11 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til lovforslagets del I – endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven)

Til § 1-3 annet ledd

I § 1-3 annet ledd gjøres det en endring i første punktum ved at aldersgrensen for ettervern heves fra fylte 23 år til fylte 25 år. Utover dette gjøres det ingen endring i ordlyden. Det vises til nærmere omtale i kapittel 3.

Til § 2-1 nytt åttende ledd

Bestemmelsen lovfester at kommunestyret selv minst én gang i året skal gis en redegjørelse om tilstanden i barnevernstjenesten. Formålet med tilstandsrapporten er å gi kommunestyret innsikt i barneverntjenestens arbeid. Rapporten bør blant annet omfatte forhold som kapasitet og kompetanse i barneverntjenesten, ressursbruk og samarbeid med andre velferdstjenester, samt informasjon om hvordan barneverntjenesten arbeider for å ivareta barn og familiers medvirkning og familienes erfaringer i møte med barneverntjenesten. Rapportering og vurderinger av kommunens oppfyllelse av lovpålagte oppgaver etter barnevernloven ivaretas gjennom kommunens internkontrollplikt etter kommuneloven kap. 25.

Det er kommunedirektøren som har ansvaret for rapporteringskravet. Det legges likevel til grunn at kommunedirektøren for å kunne utføre redegjørelsesplikten på en forsvarlig måte aktivt må involvere barnevernstjenestens leder i arbeidet med å informere kommunestyret ut fra forholdene i den enkelte kommune. Hovedformålet med bestemmelsen er å gi kommunens øverste ledelse best mulige forutsetninger for å kunne utøve sitt overordnede ansvar for kommunens oppfyllelse av kommunens plikter og ansvar etter barnevernloven på en god og forsvarlig måte. Rapporten utarbeides med utgangspunkt i informasjonen som er tilgjengelig gjennom eksisterende digitale løsninger og statistikk på kommune- og tjenestenivå. Rapporten skal behandles av kommunestyret selv.

Til § 2-3 første ledd ny bokstav g

Bestemmelsen er ny og synliggjør oppgaven med å utvikle statistikk og analyser på barnevernområdet. Det vises til kapittel 10 for nærmere omtale.

Til § 6-7 a annet og tredje ledd

Endringene innebærer at henvisningene til barnevernloven § 6-4 er rettet opp slik at disse ikke lenger er spesifisert til å gjelde enkelte ledd.

Til ny § 6-7 b

Bestemmelsen fastsetter en plikt for barnevernstjenesten til å gi informasjon til politiet når det er truffet vedtak om skjult adresse etter barnevernlovens bestemmelser. Barnevernstjenesten må også gi informasjon til politiet dersom de flytter barnet videre til et nytt sted med skjult adresse. Dersom vedtaket om å holde barnets adresse skjult faller bort, bør politiet informeres om det også. Plikten til å gi informasjon gjelder både i tilfeller der barnevernstjenesten leder treffer midlertidig vedtak med hjemmel i § 4-6 tredje ledd jf. § 4-19, § 4-9 annet ledd jf. § 4-19 eller § 4-29 fjerde og femte ledd, og tilfeller der fylkesnemnda treffer vedtak med hjemmel i § 4-19 eller § 4-29 annet og femte ledd. Det fremgår av bestemmelsen at barnevernstjenesten skal gi informasjon til politiet så snart som mulig.

Til § 7-1

Første ledd regulerer fylkesnemndas stedlige virkeområde og erstatter dagens § 7-1 første ledd og annet ledd første punktum. Endringen innebærer at loven ikke lenger definerer virkeområdet direkte, men at departementet gis myndighet til å fastsette fylkesnemndenes stedlige virkeområde. Bestemmelsen åpner for økt fleksibilitet, blant annet ved at det kan være flere fylkesnemnder i ett fylke, og at det stedlige området til fylkesnemndene ikke nødvendigvis skal følge fylkesgrensene. Se nærmere omtale i kapittel 5.

Annet ledd regulerer adgangen til å endre virkeområdet i en avgrenset periode, og tilsvarer dagens § 7-1 annet ledd annet punktum. Nytt er at bestemmelsen tydeliggjør at saker også kan avgjøres i en annen nemnd i særlige tilfeller. Ved denne vurderingen vil velferds- eller sikkerhetsmessige hensyn tillegges vekt, for eksempel helsemessige grunner eller saker med sperret adresse. Også hensynet til en parts sikkerhet, uforholdsmessig lang reisevei for parter og vitner, eller at en part som er tvangsplassert ikke bør utsettes for lang transport eller risiko for kontakt med uheldige miljøer av behandlingsmessige hensyn, vil kunne regnes som særlige tilfeller.

Bestemmelsen vil som i gjeldende § 7-1 annet ledd annet punktum, gjelde unntaksvis og for en avgrenset periode. Bestemmelsen vil også gjelde i enkeltsaker.

I tredje ledd inntas i bestemmelsen at departementet kan gi forskrift om fylkesnemndas stedlige virkeområde.

Til § 7-4 annet ledd

Endringen innebærer at henvisningen til forvaltningsloven § 19 første ledd er rettet til bokstav d.

Til § 7-4 nytt tredje ledd

Bestemmelsen innebærer at det kan gjøres begrensninger i partenes rett til innsyn i opplysninger om identiteten til anonyme vitner, når vitnet føres anonymt for å beskytte barnets skjulte adresse. Det kan også nektes innsyn i andre opplysninger i saksdokumentene som kan bidra til å avsløre adressen. Det samme gjelder i saker hvor det er fremmet krav om at barnet skal bo på skjult adresse.

Til § 7-25

Bestemmelsen innebærer at hjemmelen til å igangsette forsøk med samtaleprosess i dagens § 7-25 erstattes med en fast ordning. Samtaleprosess kan resultere i enighet om frivillige tiltak slik at kommunen trekker begjæringen om tvangstiltak, eller partene nedlegger felles forslag til vedtak og samtykke til at saken avgjøres av nemndleder alene og uten forhandlingsmøte (forenklet behandling). Dersom saken ikke avsluttes etter samtaleprosess, behandles saken som ordinær sak etter barnevernloven.

Første ledd første punktum innebærer at fylkesnemndas leder må vurdere konkret om det skal tilbys samtaleprosess i den enkelte sak. Nemndlederen kan tilby partene å delta i en samtaleprosess som alternativ til ordinær behandling dersom saken er egnet for det. Hvorvidt saken er egnet vil bero på en helhetsvurdering av omstendighetene i den enkelte sak og hensynet til barnets beste. Flere momenter vil være relevante i helhetsvurderingen, herunder forhold ved barnet, sakens inngripende karakter og partenes forutsetninger og holdninger til samtaleprosess. Nemndleder kan tilby samtaleprosess på ethvert trinn av saken. Nemndleder har imidlertid ikke en plikt til å tilby samtaleprosess.

Første ledd annet punktum angir formålet med samtaleprosess. Bestemmelsen understreker at hensynet til barnets beste er avgjørende og skal være styrende både for prosessformen og for eventuelle løsninger. I tillegg understrekes at det har selvstendig verdi å bedre kommunikasjonen mellom partene, uavhengig av om saken finner sin løsning i samtaleprosessen.

Annet ledd første punktum fastslår at det er krav om at både privat og offentlig part må samtykke for at det kan igangsettes samtaleprosess. Det skal foreligge et reelt samtykke, noe som innebærer at privat part skal ha bli gitt god informasjon om hva samtaleprosess er, og konsekvensene ved ulike utfall av prosessen. Både privat og offentlig part kan trekke sitt samtykke på ethvert trinn av saken. Dersom det prøves samtaleprosess først, og en part under samtaleprosessen vil ha saken behandlet etter ordinær prosess, vil parten ha full anledning til det.

Annet ledd annet punktum fastslår at privat part skal være representert av advokat. Advokaten skal bistå med å ivareta den private parts interesser. Dette er en viktig rettssikkerhetsgaranti for den den private part.

I annet ledd tredje punktum fremgår det at nemndlederen kan oppnevne en sakkyndig for å bistå i samtaleprosessen. Den sakkyndige skal bistå nemndleder i samtalemøtet, og kan gis i oppgave å observere og veilede partene ved utprøving av midlertidige ordninger. Den sakkyndige tilfører nemnda barnefaglig kompetanse i disse prosessene, og vil ha en viktig funksjon i ordningen.

Tredje ledd første punktum fastslår at nemndleder skal påse at hensynet til barnets beste og private parters rettssikkerhet ivaretas. Dette er et overordnet ansvar som gjelder underveis i hele prosessen. Nemndlederen skal være en fasilitator for partene under samtaleprosessen og skal opptre objektivt og nøytralt. Nemndleder har et særskilt ansvar for at prosessen ivaretar hensynet til barnet på en betryggende måte.

Tredje ledd annet punktum slår fast at nemndleder kan gi partene anledning til å prøve ut en midlertidig ordning for en nærmere fastsatt tid. Dette innebærer at begjæringen fra kommunen stilles i bero mens den midlertidige ordningen prøves ut.

Tredje ledd tredje punktum fastslår at nemndleder på ethvert trinn av saken kan avbryte samtaleprosessen og henvise saken til ordinær behandling. Nemndleder skal avbryte samtaleprosessen dersom prosessformen ikke fungerer etter hensikten.

Fjerde ledd fastslår at departementet kan gi forskrift om gjennomføring av samtaleprosess, herunder om unntak fra fristkravene i barnevernloven kapittel 4 og kapittel 7. Fristkravene nevnes særskilt for å tilrettelegge for at det kan tilbys samtaleprosess også i klagesaker over akuttvedtak, og i hovedsak som oppfølging av et akuttvedtak. For øvrig kan det i forskrift gis bestemmelser om samtalemøter, deltakelse av parter, advokater, habilitet, nemndledere og sakkyndige, barns medvirkning, forening av saker, midlertidig ordninger og godtgjøring.

Til lovforslaget del II Ikrafttredelse

Endringer i barnevernloven § 1-3 om utvidet aldersgrense for rett til hjelpetiltak fra barnevernet, gjelder for ungdom som fyller 23 år fra og med ikrafttredelsestidspunktet.