4 Enkelte forslag om å effektivisere pasientskadeordningen
4.1 Kort om pasientskadeerstatningsordningen
Pasientskadeloven regulerer retten til erstatning for skader som er voldt i institusjon under spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Loven regulerer også retten til erstatning for skader som er voldt under ambulansetransport. Det samme gjelder skader voldt av helsepersonell som yter helsehjelp i henhold til offentlig autorisasjon eller lisens og i enkelte andre situasjoner. Dette følger av pasientskadeloven § 1.
Den som har lidt tap som følge av en pasientskade har bl.a. krav på erstatning når skaden skyldes svikt ved ytelsen av helsehjelp, selv om ingen kan lastes for feilen. Se nærmere om vilkårene i pasientskadeloven § 2.
Krav om erstatning for pasientskade skal som hovedregel meldes skriftlig til Norsk Pasientskadeerstatning jf. pasientskadeloven § 9. Norsk Pasientskadeerstatning utreder saken og treffer vedtak om hvorvidt pasienten har rett til erstatning og hvor stor erstatningen i så fall skal være. Vedtaket kan påklages til Pasientskadenemnda. Saken kan bringes inn for domstolen når det foreligger et endelig vedtak i Pasientskadenemnda.
4.2 Forslag om endringer i sammensetningen av Pasientskadenemnda i den enkelte sak
4.2.1 Bakgrunn
Pasientskadenemnda er en uavhengig klageinstans for vedtak som er fattet av Norsk Pasientskadeerstatning. Klagesaker forberedes av Pasientskadenemndas sekretariat. Den 1. januar 2014 hadde nemnda 2170 saker under behandling. Dette representerte en økning på 27 % sammenlignet med året før, og en økning på nesten 150 % de siste fem årene. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid de siste årene har variert mellom 12 og 14 måneder. Ved utgangen av 2014 hadde nemnda 2070 klagesaker under behandling.
4.2.2 Gjeldende rett
Regler om Pasientskadenemndas sammensetning og oppnevning er gitt i pasientskadeloven § 16 og forskrift 20. desember 2002 nr. 1625 om Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda § 13.
Etter loven er det Kongen som oppnevner nemndas leder, nestleder og medlemmer med varamedlemmer. Nemndas leder skal ha juridisk embetseksamen. Funksjonstiden for leder og medlemmer er tre år. Kongens myndighet til å oppnevne nemnda er delegert til Helse- og omsorgsdepartementet.
I den enkelte sak skal nemnda settes med fem medlemmer etter en sirkulasjonsordning som fastsettes av nemndas leder. To av de fem medlemmene skal være medisinsk sakkyndige, et av medlemmene skal være brukerrepresentant og et av medlemmene skal ha juridisk embetseksamen.
Pasientskadenemnda kan delegere vedtaksmyndighet til sekretariatet, jf. pasientskadeloven § 17 fjerde ledd.
4.2.3 Forslag i høringsnotatet
I høringen foreslo departementet at Pasientskadenemnda skulle få større frihet til å organisere virksomheten sin. Hovedregelen skulle være at Pasientskadenemnda settes med tre medlemmer ved behandlingen av den enkelte sak. Lederen av nemnda i den enkelte sak skulle ha juridisk embetseksamen. Ett medlem skulle være brukerrepresentant. Loven skulle ikke lenger stille krav om at ett medlem skal være medisinsk sakkyndig. Pasientskadenemnda skulle fortsatt kunne delegere avgjørelsesmyndighet til sekretariatet.
Videre foreslo departementet at Pasientskadenemndas leder skulle kunne bestemme at nemnda skal settes med fem medlemmer når sakens vanskelighetsgrad gjør det nødvendig. Også i slike tilfeller skulle lederen av nemnda ha juridisk embetseksamen. Ett medlem skulle være brukerrepresentant. De tre øvrige medlemmene skulle være medisinsk sakkyndige eller ha juridisk embetseksamen.
Departementet foreslo også å avvikle den lovpålagte sirkulasjonsordningen. Pasientskadenemndas leder skulle bestemme hvilke av de oppnevnte medlemmene som skal delta i behandlingen av den enkelte saken.
4.2.4 Høringsinstansenes syn
16 høringsinstanser har uttalt seg om endringene i pasientskadeloven. Helse Stavanger HF, Helse Bergen HF og Helse Vest RHF støtter forslaget om tre medlemmer som hovedregel. Helse Bergen HF mener at prosessøkonomiske hensyn taler for den foreslåtte løsningen og at den er mer i samsvar med praksis innenfor andre offentlige nemnder med forvaltningsmyndighet. Helse Vest RHF mener at forslaget er i tråd med annen nemndsbehandling og at søkernes rettssikkerhet vil bli betryggende ivaretatt.
Norsk pasientskadeerstatning er også enig i at tre nemndsmedlemmer i de fleste saker vil kunne ivareta erstatningssøkernes rettssikkerhet på en god måte.
Personskadeforbundet LTN
… er av den oppfatning at det i enkelte saker kan være hensiktsmessig å redusere antall nemndsmedlemmer fra fem til tre, under forutsetning at saken er godt utredet i forkant. Vi er dog usikre på i hvilken grad en reduksjon av antall nemndsmedlemmer vil kunne effektivisere saksbehandlingen. En viktig forutsetning vil i såfall være at antall nemndsmedlemmer totalt sett ikke blir redusert i forhold til dagens ordning.
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Forbrukerrådet,rådgivende lege for Norsk Pasientforening Jo Telje og Norsk Pasientforening støtter ikke forslaget.
FFO skriver:
FFO støtter imidlertid ikke forslaget om at Pasientskadenemnda som hovedregel skal settes med tre medlemmer. Mange saker er etter vår oppfatning så kompliserte og sammensatte at det er behov for en grundig gjennomgang med fem nemndsmedlemmer tilstede. Vi mener rettssikkerhetshensyn må veie tyngre enn hensynet til effektivitet i disse sakene og at hovedregelen fortsatt bør være at Pasientskadenemnda settes med fem medlemmer (…)
Rådgivende lege for Norsk Pasientforening Jo Telje mener at forslaget om å redusere antall medlemmer i Pasientskadenemnda virker lite gjennomtenkt i forhold til de komplekse medisinske problemer som ligger til grunn for pasientens ankesak. Han mener videre at det er vanskelig å forstå at en reduksjon fra fem til tre medlemmer skulle føre til mer effektiv saksbehandling. Norsk Pasientforening slutter seg til Teljes vurderinger.
Pasientskadenemnda refererer i sin uttalelse synspunkter fra de sittende nemndsmedlemmene:
De sammenligningene som gjøres i høringsnotatet, med tingrettsbehandlingen og trygderetten og UDI er etter nemndsmedlemmenes oppfatning ikke treffende. Arbeidet i forvaltningen/nemnda og for domstolene er bygd opp svært ulikt og er så forskjellig at en sammenligning av den grunn ikke passer. I tingretten behandles en sak muntlig, ofte over flere dager, og etter lang tids forberedelse og med domsskriving i ettertid. I Trygderetten og i UNE er det tale om fast ansatte, og en annen presentasjon av sakene, med bruk av lengre tid per sak. Den nemndsstrukturen som er relevant, nemlig Finansklagenemnda med sju medlemmer, nevnes ikke.
Pasientskadenemnda støtter forslaget om at Pasientskadenemnda i den enkelte sak skal kunne settes med tre medlemmer. Nemnda skriver:
Det er behov for en slik ordning for å øke fleksibiliteten og tilpasse ressursbruken til sakene. Dette vil kunne medføre at færre saker avgjøres etter delegasjonsfullmakten og flere saker avgjøres av nemnd.
Imidlertid er Pasientskadenemnda av den oppfatning at lovteksten ikke bør utpeke 3-nemnd som en hovedregelen. Pasientskadenemnda bør stå fritt til å kunne tilpasse ressursbruken til det sakene krever for å ivareta pasientenes rettssikkerhet.
Pasientskadegruppen – sammen for et bedre NPE ser både fordeler og ulemper ved forslaget.
Pasientskadenemnda støtter forslaget om at loven ikke lenger skal kreve at nemnda i den enkelte sak skal settes med en medisinsk sakkyndig.
Personskadeforbundet LTN ser ikke bort fra at det i noen saker og under gitte forutsetninger ikke er nødvendig med medisinsk sakkyndig medlem. Forbundet mener at det bør skilles mellom saker om ansvarsgrunnlag og saker om utmåling. Saker som utelukkende gjelder erstatningsutmåling og der det medisinske faktum er fullt utredet og avklart, vil kunne behandles uten medisinsk sakkyndig. Ut fra rettssikkerhets-, legitimitets- og brukerhensyn er det etter forbundets syn viktigere å øke ressursene til å utrede sakene nøye av sekretariatet enn å diskutere medisinsk sakkyndig medlem i nemnda eller ikke.
Steinkjer kommune, Helse Bergen HF, Norsk Pasientforening, Norske Ortopedisters forening, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF, Helse Stavanger HF, Helse Vest RHF og Stiftelsen Bergensklinikkene mener at det fortsatt bør kreves at et medlem av nemnda er medisinsk sakkyndig.
Norges Astma- og allergiforbund mener at den medisinske kunnskapen i mange tilfeller vil være nødvendig for å kunne vurdere saken helhetlig, men at forslaget om at loven ikke skal kreve at et medlem er medisinsk sakkyndig kan være fornuftig ved rene erstatningsutmålinger. Norsk Pasientforening mener at det er betenkelig å ikke ha en fast medisinsk sakkyndig i nemnda. De slutter seg for øvrig til Jo Teljes høringssvar. Rådgivende lege for Norsk Pasientforening Jo Telje mener at forslaget gir en lite betryggende saksbehandling. Telje viser til at forslaget er særlig utfordrende når ekspertuttalelser spriker i sine konklusjoner og mener at det er sannsynlig at forslaget vil føre til at flere saker blir fremmet for domstolene.
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) skriver:
FFO støtter ikke forslaget om at det ikke lenger skal stilles krav om medisinsk sakkyndige nemndsmedlemmer. FFO mener det er svært få saker hvor det ikke er behov for medisinsk kompetanse i nemnda. I ansvarssakene er det helt avgjørende med medisinsk kompetanse, men erfaringsmessig spiller legene en viktig rolle også i utmålingssaker, blant annet når nemda skal ta stilling til men og i diskusjonen av hvordan skaden påvirker arbeidsevnen. FFO mener derfor at når nemnda settes med fem medlemmer, bør det være krav om to medisinsk sakkyndige og når nemnda settes med tre medlemmer, bør det være krav om at ett medlem skal være medisinsk sakkyndig. FFO mener det bare bør gjøres unntak fra krav om medisinsk sakkyndig i saker som kun gjelder spørsmål av ren juridisk karakter, for eksempel foreldelse.
Tilsvarende mener Forbrukerrådet at kravet om medisinsk sakkyndig medlem bare bør kunne fravikes i saker med rene juridiske spørsmål.
Helse Stavanger HF uttaler:
De endringene som foreslås betyr i realiteten at nemnda går fra i dag å settes med blant annet 2 medisinsk sakkyndige (av fem medlemmer), til ikke nødvendigvis å settes med noen medisinsk sakkyndige. Det gjelder uansett om en etter de nye reglene beslutter å sette nemnda med 3 eller 5 medlemmer. Dette er en betydelig endring som må anses å svekke rettssikkerheten sett fra skadevolder (sykehusets) side. Det er viktig å huske at helseforetaket er part i pasientskadesakene. Både i forhold til hvilke handlinger foretaket erstatningsrettslig må svare for. Men også fordi foretaket selv må dekke en egenandel maks opptil kr 100 000,- i de sakene hvor det foreligger erstatningsansvar.
Norsk sykepleierforbund er også skeptiske til forslaget. Forbundet uttaler:
Et medlem med helsefaglig utdanning, vil ha en annen kompetanse som kan bidra til en bedre vurdering av saker som er til behandling av pasientskadenemnda. Vi kan ikke se at en slik sammensetning vil være til hinder for en mer effektiv behandling av saker i nemnda, men vedtakene vil med dette også få en helsefaglig vurdering i nemndas behandling.
Norges Optikerforbund mener at det er bra at pasientenes representasjon styrkes.
Når det gjelder forslaget om at Pasientskadenemnda fortsatt skal kunne delegere vedtaksmyndighet til sekretariatet, skriver Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO):
Vi er enige i at Pasientskadenemndas sekretariat fortsatt må ha anledning til å fatte vedtak etter delegasjon, men forutsetter at det med den foreslåtte omleggingen blir færre saker på delegasjon enn i dag.
PersonskadeforbundetLTN støtter ikke forslaget om å oppheve sirkulasjonsordningen:
Personskadeforbundet LTN tiltrer ikke forslaget om at den lovpålagte sirkulasjonsordningen av nemndsmedlemmene skal avvikles. Personskadeforbundet mener at nemndsmedlemmene skal velges etter sirkulasjonsordningen slik at det ikke blir opp til Pasientskadenemndas leder å velge ut nemndsmedlemmene i den enkelte sak slik departementet foreslår. I saker hvor det skal være medisinsk sakkyndig bør det imidlertid avvikes fra sirkulasjonsordningen ved at Pasientskadenemndas leder velger en medisinsk sakkyndig med relevant kompetanse for den enkelte saken.
Funksjonshemmedes Fellesforbund (FFO) skriver:
FFO har gjennom våre brukerrepresentanter i nemnda god erfaring med sirkulasjonsordningen og mener at den bør opprettholdes. Vi ser det likevel som fordelaktig at flest mulig saker legges fram på møter hvor det er medisinsk sakkyndig nemndsmedlem med relevant spesialområde for de aktuelle sakene som skal behandles.
4.2.5 Departementets vurderinger og forslag
Pasienter som mener at de er påført et økonomisk tap som følge av en pasientskade må få behandlet erstatningskravet sitt på en betryggende måte. Saken må også avgjøres innen rimelig tid. En mer fleksibel ordning vil legge til rette for en mer effektiv bruk av ressursene. Departementet foreslår derfor at Pasientskadenemnda skal få større frihet til å organisere virksomheten sin.
Flere av høringsinstansene som uttaler seg om spørsmålet er negative til en hovedregel om at nemnda settes med tre medlemmer i den enkelte sak. Hovedargumentet synes å være at fem medlemmer vil behandle saker grundigere enn tre medlemmer. Flere høringsinstanser gir imidlertid sin støtte til forslaget.
Departementet viser til at en mer fleksibel ordning vil legge bedre til rette for å tilpasse ressursbruken til sakene, dvs. at det kan brukes mer ressurser på de vanskeligste sakene og mindre på de enklere sakene. For departementet er det sentrale å redusere saksbehandlingstiden og å finne den beste balansen mellom effektiv saksbehandling og tilstrekkelig ivaretagelse av klagernes rettssikkerhet.
I høringsnotatet gikk departementet gjennom en del andre instanser som avgjør saker som har stor velferdsmessig betydning for borgerne. Medlemmene i Pasientskadenemnda mener at departementets sammenligning med andre klageorganer ikke treffer. Departementet er uenig i dette. Etter departementets oppfatning er det ikke avgjørende for klagers rettssikkerhet om beslutningstakerne er fast ansatt eller ikke. Det er ingen ting som tyder på at oppnevnte nemndsmedlemmer tar sakene mindre alvorlig enn fast ansatte beslutningstakene. Videre kompenseres mindre tid til forberedelse av en omfattende saksforberedelse fra sekretariatets side.
Departementet mener at tre nemndsmedlemmer i de aller fleste pasientskadesaker vil kunne ivareta søkernes rettssikkerhet på en god måte. En mer effektiv behandlingsform vil dessuten komme erstatningssøkerne til gode ved at saksbehandlingstiden går ned. Forslaget kan også bidra tilat færre saker avgjøres av sekretariatet etter delegasjon fra nemnda, slik bl.a. Funksjonshemmedes Fellesforbund er opptatt av. Departementet holder derfor fast ved forslaget i høringsnotatet om at hovedregelen skal være at Pasientskadenemnda settes med tre medlemmer ved behandlingen av den enkelte sak.
Ingen av høringsinstansene har innvendinger mot forslaget om at lederen av nemnda i den enkelte sak skal ha juridisk embetseksamen. Juridisk embetseksamen er i denne forbindelsen likestilt med den nye betegnelsen master i rettsvitenskap. Departementet foreslår at dette skal gå fram av lovteksten.
Det er heller ingen motstand mot forslaget om at et medlem skal være brukerrepresentant. Høringsinstansene framhever det positive ved at brukerrepresentantens stemme dermed vil veie noe tyngre enn i dag.
Flertallet av høringsinstansene, bl.a. Norsk pasientforening, Funksjonshemmedes Fellesforbund og Helse Vest RHF, er derimot skeptiske til forslaget om at det ikke lenger skal være et absolutt krav om medisinsk sakkyndige medlemmer i nemnda. I høringsnotatet var det framhevet at forslaget innebar at nemnda vil kunne settes med to jurister dersom dette er mest hensiktsmessig i den konkrete saken. Departementet ser at dette kan leses slik at medisinsk fagkompetanse ikke lenger anses som like viktig. Departementet understreker at dette har ikke vært meningen. Departementet mener at forslaget i realiteten innebærer at hovedregelen fortsatt skal være at det skal være en medisinsk sakkyndig i nemnda. Pasientskadenemnda slår også i sin uttalelse fast at nemnda normalt vil bli satt med medisinsk sakkyndig(e). Departementet er, på bakgrunn av tilbakemeldingene fra høringsinstansene, kommet til at det bør gå fram av lovteksten at nemnda som hovedregel skal settes med medisinsk sakkyndig medlem.
Flere av høringsinstansene slutter seg til at Pasientskadenemnda fortsatt skal kunne delegere vedtaksmyndighet til sekretariatet. PersonskadeforbundetLTN foreslår at det skal gå fram av lov eller forskrift når delegasjon kan skje. Departementet holder fast ved forslaget i høringsnotatet om å videreføre ordningen med at nemnda selv kan avgjøre hvilke saker som skal delegeres til sekretariatet. Dette vil gi den nødvendige fleksibilitet i nemndas arbeid og sikre en effektiv saksbehandling. Departementet foreslår at delegasjonsbestemmelsen for sammenhengens skyld flyttes til pasientskadeloven § 16.
Departementet er samtidig opptatt av å sikre en betryggende behandling av de mest kompliserte og prinsipielle sakene, noe som kan tilsi at nemnda settes med flere medlemmer. Ingen av høringsinstansene har motforestillinger mot at nemnda fortsatt skal kunne settes med fem medlemmer.
Departementet vurderte i forbindelse med utarbeidelsen av høringsnotatet om det bør gis nærmere føringer for når Pasientskadenemnda skal settes med fem medlemmer, men kom til at Pasientskadenemnda selv er nærmest til å velge ut de sakene som bør få en grundigere behandling. Pasientskadenemnda skulle derfor kunne bestemme at nemnda settes med fem medlemmer når sakens vanskelighetsgrad gjør det nødvendig. Departementet mener at en slik regulering gir visse generelle føringer på hvilke saker som kan behandles i nemnd med fem medlemmer. Samtidig gis det tilstrekkelig frihet til å organisere arbeidet i nemnda på en effektiv og forsvarlig måte. En klar forutsetning vil imidlertid være at det fleste sakene som går i nemnd behandles av tre medlemmer.
Departementet holder derfor fast ved forslaget i høringsnotatet om at Pasientskadenemndas leder kan bestemme at nemnda i den enkelte sak skal settes med fem medlemmer når sakens vanskelighetsgrad gjør det nødvendig.
Flere av høringsinstansene ønsker å videreføre dagens sirkulasjonsordning. Enkelte av høringsinstansene peker imidlertid på behovet for spesialkompetanse ved behandling av den enkelte sak. Økt spesialisering er etter departementets syn nødvendig for å effektivisere arbeidet i Pasientskadenemnda. Forslaget om å oppheve sirkulasjonsordningen vil blant annet gi anledning til å sette sammen nemnda på bakgrunn av medlemmenes særlige kompetanse innen forskjellige medisinske spesialiteter. Departementet holder derfor fast ved forslaget i høringsnotatet om at den lovpålagte sirkulasjonsordningen avvikles. Pasientskadenemndas leder skal kunne bestemme hvilke av de oppnevnte medlemmene som skal delta i behandlingen av den enkelte saken.
4.3 Heve den nedre grensen for hvilke erstatningskrav som skal behandles etter pasientskadeloven
4.3.1 Gjeldende rett
Alle som mener at de er påført et økonomisk tap som følge av en pasientskade kan fremme krav om erstatning. Som hovedregel fremmes kravene til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) til behandling under pasientskadeloven.
Det går fram av pasientskadeloven § 4 første ledd at erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art og tap under 5 000 kroner ikke erstattes etter pasientskadeloven. Kravene skal derfor ikke behandles av NPE. Slike krav kan i stedet rettes til den som har forvoldt skaden.
Krav som kan fremmes etter pasientskadeloven, kan ikke fremmes mot staten, regionale helseforetak, helseforetak, fylkeskommuner og kommuner, jf. § 4 tredje ledd.
4.3.2 Forslag i høringsnotatet
Departementet foreslo at den nedre grensen for behandling av krav etter pasientskadeloven skulle endres til 10 000 kroner.
4.3.3 Høringsinstansenes synspunkter
Forslaget om at den nedre grensen heves til 10 000 kroner støttes av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Personskadeforbundet, Norske Ortopedisters forening, Pasientskadegruppen- sammen for et bedre NPE og Norsk Pasientskadeerstatning (NPE).NPE mener imidlertid at hevingen vil ha liten effektiviseringsgevinst. Pasientskadenemnda har ikke innvendinger mot å øke grensen til minst 10 000 kroner. Nemnda forutsetter at behandlingsstedene er kjent med sitt ansvar for å behandle saker under beløpsgrensen. Steinkjer kommune mener at den nedre grensen bør heves til 15 000 kroner.
Fagforbundet støtter ikke forslaget om å heve den nedre beløpsgrensen:
Forslaget om å heve den nedre grensen for erstatningskrav svekker pasientrettighetene. En beløpsgrense på kr 10 000 vil for mange utgjøre en betydelig kostnad. Det er urimelig at det nærmest skal være påregnelig med utgifter i denne størrelsesorden for skader etter behandling i helsevesenet. Den økonomiske terskelen for å fremme erstatningskrav bør være lav, og med tanke på at det i 2014 kun var 78 slike saker er effektiviseringsgevinsten begrenset. Norsk Pasientskadeerstatning er en uavhengig og spesialisert instans. Flest mulige bør få behandlet sine krav her, fremfor at krav må rettes til skadevolder.
Helse Vest RHF, Helse Stavanger HF og Helse Fonna HF ønsker ikke at flere krav skal behandles av den påståtte skadevolderen og støtter derfor ikke forslaget om å øke beløpsgrensen.
4.3.4 Departementets vurderinger og forslag
Grensen på 5000 kroner har vært uendret siden den midlertidige pasienterstatningsordningen ble etablert i 1988. Det er nå gått 27 år siden dagens grense ble fastsatt. Departementet mener derfor det må være forsvarlig å øke den nedre grensen for behandling av krav etter pasientskadeloven.
Krav som ikke behandles etter pasientskadeloven, kan eventuelt rettes mot den påståtte skadevolderen. Det må imidlertid antas at større erstatningskrav vil bli mer effektivt behandlet i en spesialisert instans som Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), enn hos skadevolder. Ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv bør den nedre grensen derfor ikke settes for høyt.
En nedre grense på 10 000 kroner vil medføre at antall saker som faller inn under Norsk Pasientskadeerstatnings ansvarsområde blir redusert. I 2014 var det 78 saker med erstatning på under 10 000 kroner, eller knapt 5 % av sakene med erstatningsoppgjør. Noen av disse sakene vil trolig likevel bli fremmet, men saksbehandlingen vil bli atskillig enklere. Det bidrar til en viss effektivisering. Flertallet av høringsinstansene som uttaler seg om spørsmålet er positive til forslaget.
En nedre grense på 15 000 kroner vil innebære at om lag 9,5 % av sakene faller utenfor ordningen. Selv om det bidrar merkbart i et effektiviseringsperspektiv, vil en grense på 15 000 oppleves som høy for store grupper i befolkningen. En høy grense vil også føre til at flere erstatningssøknader vil bli rettet direkte mot skadevolder.
Departementet holder derfor fast ved forslaget om at den nedre grensen endres til 10 000 kroner. Departementet foreslår at endringen skal få virkning for krav som fremmes etter at lovendringen er trådt i kraft.