Prop. 91 L (2021–2022)

Endringer i pasientjournalloven mv. (nasjonal digital samhandling)

Til innholdsfortegnelse

1 Hovedinnholdet i proposisjonen

Departementets forslag i denne proposisjonen består av tre separate deler. For det første foreslår departementet endringer i pasientjournalloven § 10 om nasjonal digital datainfrastruktur, for det andre endringer i pasientjournalloven § 11 og folketrygdloven § 21-11 a om automatiserte avgjørelser og for det tredje endringer i pasientjournalloven §11 om utvikling og test av behandlingsrettede helseregistre.

Alle pasienter og brukere er forskjellige og har ulike ønsker og behov. Helse- og omsorgstjenesten må kunne håndtere ulikhetene, samtidig som kvaliteten i helsehjelpen og den enkeltes personvern ivaretas. Dette kjennetegner vår felles helsetjeneste.

Helse- og omsorgstjenestene blir stadig mer spesialiserte, og det normale er å motta tjenester ved ulike virksomheter i samme behandlingsforløp. Dette krever at relevante og nødvendige opplysninger om pasientene og brukerne er tilgjengelige for helsepersonellet, uavhengig av hvor i landet pasienten behandles, og om det utføres i regi av et helseforetak, av fastlegen eller av den øvrige kommunale og private helse- og omsorgstjenesten. Videre skal innbyggerne ha tilgang på enkel og sikker digital hjemmeoppfølging, innsyn i egen pasientjournal og eget behandlingsopplegg og mulighet for digital dialog med helse- og omsorgstjenesten. Samtidig må relevante data være tilgjengelige for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning.

Dette forutsetter en nasjonal digital datainfrastruktur. En nasjonal digital datainfrastruktur vil samlet utgjøre en nasjonal løsning som etter departementets syn krever lovendring. Departementet foreslår derfor endringer i pasientjournalloven § 10, slik at det kan gis forskrifter om behandling av personopplysninger i nasjonal datainfrastruktur. Slike forskrifter kan regulere samhandling mellom de ulike aktørene og komponentene i infrastrukturen og ansvarsforholdene i samhandlingen.

I Hurdalsplattformen presiserer regjeringen at digitale løsninger skal understøtte en helhetlig samhandling mellom helsepersonell og styrke pasienter og innbyggeres mulighet til å ta aktivt del i eget behandlingsopplegg. Departementets lovforslag legger til rette for en utvikling hvor de enkelte elementene i større grad knytter sammen de ulike journalsystemene i en nasjonal helhet, som samlet sett vil utgjøre en form for enhet (logisk register). Denne infrastrukturen foreslår departementet at reguleres i forskrifter etter pasientjournalloven § 10.

Ivaretagelse av taushetsplikten forutsetter at det etableres god informasjonssikkerhet, gode systemer for tilgangskontroll og gode løsninger for skjerming av journalopplysninger (sperring) og pasientinvolvering. Den enkelte pasienten skal fremdeles, i dialog med behandlende helsepersonell eller gjennom en nasjonal innbyggerportal, kunne sperre eller begrense helsepersonellets tilgang til helseopplysninger i journalen.

Forslaget til endringer i § 10 er nærmere omtalt i kapittel 5.

Departementet foreslår samtidig lovendringer som sikrer hjemmel for å automatisere individuelle administrative avgjørelser, se kapittel 6. Etter EUs personvernforordning er det forbudt med avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling, med mindre den registrerte samtykker eller det følger av nasjonal lovgivning. Innen Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde er automatiserte avgjørelser blant annet relevant for refusjon av pasientreiser mv. hvor det administrativt håndteres store mengder refusjonskrav og innhenting av samtykke ikke er hensiktsmessig. Departementet foreslår at adgangen til å fatte automatiserte avgjørelser lovhjemles ved et tillegg i pasientjournalloven § 11 og folketrygdloven § 21-11 a.

I tillegg foreslår departementet at det i pasientjournalloven § 11 presiseres at helse- og omsorgstjenesten kan behandle journalopplysninger for å utvikle og teste behandlingsrettede helseregistre (pasientjournaler mv). Vilkåret er at det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke pseudonyme, anonyme eller fiktive opplysninger. Se kapittel 7.

Departementets forslag er som nevnt en oppfølging av Hurdalsplattformen, hvor det påpekes at aktørenes roller og ansvar for digitalisering i helse- og omsorgssektoren skal tydeliggjøres og nasjonal koordinering skal sikres, slik at vi bruker de samlede ressursene på en god måte. Det er et viktig premiss ved alle de foreslåtte tiltakene at de ikke skal svekke den enkeltes personvern. Departementet mener at forslagene samlet sett vil legge til rette for bedre ivaretakelse av personvernet enn dagens løsning. Det er den dataansvarlige som skal gjennomføre konkrete vurderinger av personvernkonsekvenser i samsvar med personvernforordningen artikkel 35 (DPIA), før den nasjonale datainfrastrukturen knytter de ulike løsningene sammen.

Til dokumentets forside