Prop. 91 L (2021–2022)

Endringer i pasientjournalloven mv. (nasjonal digital samhandling)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Én innbygger – én journal

Én innbygger – én journal er en visjon og en utviklingsretning, og i tillegg navnet på en stortingsmelding fra 2012, se Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal og Stortingets innstilling (Innst. 224 S (2012–2013)). Én innbygger – én journal skal bidra til en helhetlig og kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste som utnytter de teknologiske mulighetene. Målet er en tjeneste som gir bedre helse, økt pasientsikkerhet og kvalitet, og bedre utnyttelse av kapasitet og ressurser.

Stortingsmeldingens overordnede mål med å realisere én innbygger – én journal er at:

  • helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger

  • innbyggere skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester

  • data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning

Digitale løsninger gjør kontakten med helse- og omsorgstjenesten enklere for innbyggerne samtidig som de vil kunne få større innflytelse over egen behandling og helse. Gode journalløsninger forenkler arbeidshverdagen for helsepersonell og tilrettelegger for bedre arbeidsprosesser og samhandling slik at pasienter blir ivaretatt på en helhetlig og god måte. God og sikker informasjonsdeling og samhandling er nødvendig for både å sikre trygg og effektiv pasientbehandling og for å involvere pasienter og pårørende. Med enkel og sikker tilgang til journalopplysninger vil også forsknings- og utviklingsmiljøene enklere kunne bidra til arbeidet med å utvikle fremtidsrettede behandlingsmetoder som kommer den enkelte pasient og felleskapet til gode.

Det var bred politisk enighet da Stortinget i 2013 sluttet seg til beskrivelsen av utfordringsbildet og de sentrale strategiske grepene i stortingsmeldingen, jf. Innst. 224 S (2012–2013). Ett av tiltakene for å nå målene var utredning av bedre og mer sammenhengende pasientjournalløsninger – én journal. Dette er fulgt opp ved at sentrale aktører i sektoren i 2014–2015 samarbeidet om en slik utredning. En forstudierapport fra Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse fra januar 2016 anbefalte at en felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten bør være målbildet og utviklingsretning og at en felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester bør være startpunktet for utviklingsretningen. Anbefalingene innebar videre at spesialisthelsetjenesten skulle videreføre sine investeringer i egne journalløsninger, men det ble forutsatt at de regionale helseforetakene skulle samarbeide seg imellom og med det nasjonale prosjektet for å sikre investeringer i spesialisthelsetjenesten i tråd med det langsiktige målbildet.

Målene i stortingsmeldingen er også konkretisert i Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. Gjennom Nasjonal helse- og sykehusplan er det satt tydelige mål for digitaliseringen, herunder videreutvikling av digital infrastruktur, økt samordning av helseregionenes ikt-utvikling og videreutvikling av de nasjonale virkemidlene for styring og samordning på e-helseområdet.

Helsepersonell skal gjennom pasientjournalen ha tilgang til alle relevante og nødvendige journalopplysninger knyttet til vedkommende pasient gjennom et helt behandlingsforløp, uavhengig av hvilket tjenestenivå eller hvor i landet pasienten eller brukeren blir syk eller får behandling, og hvor opplysningene er registrert.

Gjennom tilgang til felles nasjonale løsninger og infrastruktur hvor pasientinformasjon kan deles i sanntid skal det legges til rette for effektiv samhandling mellom privat, statlig og kommunal helse- og omsorgstjeneste. Med samhandling mener departementet all form for kontakt, samarbeid og informasjonsutveksling i en virksomhet eller mellom flere virksomheter, som inngår i eller støtter opp under oppfølging av en pasient i et behandlingsforløp. Hensikten er å sikre at helse- og omsorgstjenester kan ytes effektivt og med god kvalitet når flere aktører er involvert, ved at informasjonen følger pasientene ved kontakt med ulike aktører i tjenesten. Felles for all samhandling er at det krever en tydelig oppgavefordeling mellom aktørene, og at ansvaret for oppfølging av pasienter og brukere overføres på en måte som ivaretar pasientens behov.

Tiltak for beslutningsstøtte skal inngå i journalløsningene, for å hjelpe helsepersonell til å ta riktige beslutninger. Dette vil sikre den enkelte pasienten en mer helhetlig helsetjeneste. Innbyggerne skal i større grad involveres digitalt i beslutninger om egen helse og møte en tjeneste som er tilgjengelig, helhetlig og tilrettelagt for den enkelte. Rapportering av og tilgang til helsedata til kvalitetsforbedring, nasjonale helseregistre, Helfo, NAV mv. skal skje mest mulig automatisk og inngå som en integrert del av arbeidsprosessene for helsepersonellet. Det vil gi bedre kvalitet og effektivitet, mer oppdaterte data og redusere rapporteringsbyrden.

Gode ikt-løsninger er en forutsetning for å videreutvikle vår felles helsetjeneste. I dag er helseinformasjon om hver enkelt innbygger spredt i pasientjournalsystemer hos helseforetak, avtalespesialister, fastleger, kommunal helse- og omsorgstjeneste, apotek, laboratorie- og radiologivirksomheter mv. Disse pasientjournalsystemene kommuniserer ikke godt nok med hverandre. Flere av stortingsmeldingene som er lagt frem, Meld. St. 28 (2014–2015) Legemiddelmeldingen, Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste og Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023, vektlegger behovet for sammenhengende ikt-løsninger. Også Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet peker på behovet for økt bruk av felles ikt-løsninger på tvers av aktørene og nivåene i helse- og omsorgssektoren.

Gode og helhetlige ikt-løsninger, som er etablert på grunnlag av krav om innebygd sikkerhet og personvern, skal gjøre det mulig med robuste digitale tjenester og ivareta den enkeltes personvernrettigheter på en bedre måte enn i dag. Enkle og brukervennlige innbyggertjenester skal gi den enkelte mulighet til å være aktiv i beslutninger om egen helse og kunne utøve sine pasient- og personvernrettigheter på en enkel måte. Tjenestene skal gjøre det enkelt å få informasjon, innsyn og oversikt over egne helseopplysninger og logg over hvem det er utlevert opplysninger til. Alle innbyggertjenestene skal ivareta hensynet til universell utforming. Hver enkelt innbygger skal også digitalt kunne motsette seg at helseopplysninger gis videre til annet helsepersonell.

2.2 Realisering av målet om én innbygger – én journal

Regjeringen påpeker i Hurdalsplattformen at digitalisering gir store muligheter til å utvikle helse- og omsorgstjenesten til det beste for pasienter, helsepersonell og innbyggere. For å kunne gi best mulig helsehjelp er det en forutsetning at relevante og nødvendige opplysninger om sykdomshistorie og legemiddelbruk følger pasienten gjennom hele pasientforløpet og forvaltes og lagres på en trygg måte. Digitale løsninger skal understøtte en helhetlig samhandling mellom helsepersonell og styrke pasienter og innbyggeres mulighet til å ta aktivt del i eget behandlingsopplegg. Regjeringen ønsker at bruk av innovative e-helseløsninger skal bidra både til en trygg og effektiv helse og omsorgstjeneste og til å skape et hjemmemarked for norske leverandører.

Realiseringen av Én innbygger – én journal har et langt tidsperspektiv. Helse- og omsorgssektoren vil i de kommende årene gjennomgå store endringer, både helsefaglig, og organisatorisk. Digitalisering er både en viktig drivkraft for endring og et viktig virkemiddel for å legge til rette for helhetlige behandlingsforløp. Endringene krever en fleksibel utvikling som må samordnes nasjonalt, og realiseres stegvis gjennom selvstendige prosjekter. Som det påpekes i Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet, vil en stegvis tilnærming bidra til å redusere kompleksitet og risiko, gi raskere utprøving av løsningene, og gi mulighet for justeringer underveis før videre utbredelse.

Som oppfølging av Stortingets behandling av Én innbygger – én journal, har sektoren under ledelse av Helsedirektoratet, og fra 2016 Direktoratet for e-helse, utredet hvordan målet kan realiseres. En rekke alternativer er vurdert, inkludert separate regionale løsninger, felles løsning for spesialisthelsetjenesten, felles kommunal løsning og en felles nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten.

Utviklingen mot en løsning som oppfyller målene i Én innbygger – én journal skal realiseres gjennom flere parallelle spor: felles journalløsning i Midt-Norge, mer samordnet utvikling av pasientjournalløsningene i de tre øvrige regionale helseforetakene og felles journalløsning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten utenfor helseregion Midt-Norge.

I tillegg til de nevnte pasientjournaltiltakene pågår et arbeid med felles journalløsning for apotek (Eik) og det er etablert nye journalløsninger i flere av de privatdrevne laboratoriene. Disse er ikke en del av det offentliges pasientjournalsatsing, men de er viktige brikker i en helhetlig helse- og omsorgstjeneste.

Det er viktig for regjeringen og nedfelt i Hurdalsplattformen å sikre innføring av pasientjournalsystemer som gir sømløse overganger mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, der de nødvendige pasientsikkerhetshensyn er ivaretatt. Samtidig skal det støttes opp under kommunesektorens arbeid med bedre journalløsninger. De nasjonale e-helseløsningene skal videreutvikles, og i dette arbeidet skal kommunesektorens behov og prioriteringer ivaretas.

Nasjonale samhandlingsløsninger skal utgjøre et nav, et nettverk av digital teknologi og ulike aktører som binder de ulike journalløsningene og andre relevante journalsystemer sammen. Dette skal sikre samhandling og deling av relevant og nødvendig pasientinformasjon for å yte, administrere eller kvalitetssikre helsehjelp til enkeltpersoner. Dette gjelder også journalinformasjon fra apotek og de privatdrevne laboratoriene mv. Behovet for samhandling mellom innbyggerne, helsepersonell i spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten i kommunene og andre kommunale og statlige tjenester er omfattende. Samhandlingsløsningene vil i første omgang bygge videre på eksisterende e-helseløsninger, slik som helsenettet, kjernejournal, helsenorge.no og e-resept, supplert med tilleggsfunksjonalitet. Departementet vil definere tydelige krav og standarder som vil være obligatoriske. Internasjonale standarder vil brukes der dette er hensiktsmessig, og det vil være et generelt krav å vurdere bruk av åpne standarder.

Alle skal kunne oppsøke helsetjenesten i tillit til at helsepersonellet overholder taushetsplikten, at opplysningene ikke kommer på avveie eller deles unødig. Hver enkelt pasient skal i så stor grad som mulig ha selvbestemmelse og kontroll med opplysninger om seg selv. Den enkelte innbygger skal på enkel måte kunne bestemme over sperring og deling av journalopplysninger. Alle løsningene skal være etablert med grunnleggende innebygget sikkerhet og personvern. Gode digitale innbyggertjenester skal gjøre det enkelt for pasienten å få informasjon, innsyn og oversikt over egne helseopplysninger og logg over hvem som har sett på helseopplysningene, se punkt 5.4.8 og 5.4.9.

2.3 Meld. St. 18 (2018–2019) Helsenæringen – Sammen om verdiskaping og bedre tjenester

I november 2019 ble Innst. 48 S (2019–2020) avgitt. Innstillingen er Stortingets oppfølging av Meld. St. 18 (2018–2019) Helsenæringen – Sammen om verdiskaping og bedre tjenester. Hovedmålet med Helsenæringsmeldingen var å bidra til økt konkurransekraft i den norske helsenæringen og samtidig bidra til en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, i form av mer effektiv forebygging, behandling og omsorg. Regjeringen påpeker i Hurdalsplattformen at den ønsker at bruk av innovative e-helseløsninger skal bidra både til en trygg og effektiv helse- og omsorgstjeneste og til å skape et hjemmemarked for norske leverandører.

Regjeringspartiene hadde flere viktige merknader til Meld. St. 18, men det var enighet om at helse- og omsorgstjenesten kan ha mye å tjene på et bedre samarbeid med næringslivet og dra nytte av innovasjonskraften, kompetansen og ressursene som finnes i norske bedrifter. I arbeidet med å nå de helsepolitiske målene om å skape pasientens helse- og omsorgstjeneste og å bidra til god helse for alle, kan dermed også det næringspolitiske målet om økt verdiskaping i norsk økonomi nås.

Hovedutfordringene for videre vekst og utvikling i helsenæringen ligger i etterspørselssiden i det norske markedet. Dersom de største hindrene og barrierene i dette markedet blir håndtert, vil dette styrke helsenæringens konkurransekraft. Den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal være en krevende, men konstruktiv samarbeidspartner og kunde.

Utfordringene helsenæringen står overfor er blant annet knyttet til kulturen for samarbeid mellom næringsliv, universitets- og høyskolesektoren og helse- og omsorgssektoren. Uklarhet om hvor langt det offentliges ansvar går i å utvikle og sørge for nye løsninger, særlig på e-helseområdet, og den offentlige helse- og omsorgstjenestens håndtering av offentlige anskaffelser er til tider krevende. Delene av næringslivet som utvikler e-helseløsninger og medisinsk utstyr ser behov for bedre tilgang til testfasiliteter. Tilgangen til helse- og registerdata er utfordrende for mange i helsenæringen. Det er videre et potensial for økt kommersialisering av forskning og ideer fra helse- og omsorgssektoren. Arbeidet med kommersialisering og å skaffe tilstrekkelig finansiering oppleves som vanskelig for mange bedrifter innenfor helsenæringen i Norge. Erfaringer og innspill fra næringen viser at et velfungerende norsk marked er viktig for at norske bedrifter skal lykkes i globale markeder.

For å følge opp stortingsmeldingen er det blant annet stilt krav til spesialisthelsetjenesten og helseforvaltningen om at de skal ha gode prinsipper og rutiner for samarbeid med næringslivet. Videre at markedet skal benyttes til å utvikle nye løsninger og involveres i planer og veivalg. I meldingen drøftes videre det offentliges og privates rolle i å utvikle nye tjenester, særlig innenfor ikt. Videre beskrives rammene for næringslivssamarbeid samt ulike former for samarbeidsarenaer.

2.4 Høringen

2.4.1 Generelt

Høringsnotat med forslag til endringer i pasientjournalloven mv. ble sendt på høring 5. juli, med frist for tilbakemelding 15. oktober. Totalt 67 instanser har avgitt svar på høringsnotatet. Av disse hadde 10 ingen merknader.

Departementet foreslo endringer i pasientjournalloven § 10 som legger til rette for å gi forskrifter om nasjonal datainfrastruktur. Forslaget legger det rettslige grunnlaget for målet Én innbygger – én journal. Departementet foreslo samtidig endringer i pasientjournalloven § 11 og folketrygdloven § 21-11a for å sikre hjemmel for å automatisere individuelle administrative vedtak. I tillegg foreslo departementet at det i pasientjournalloven § 11 presiseres at helse- og omsorgstjenesten kan behandle journalopplysninger for å utvikle og teste behandlingsrettede helseregistre, dersom det vil være umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger.

De fleste høringsinstansene som avga uttalelse, støtter forslaget og påpeker at lovforslaget er et viktig steg på veien mot målbildet om helhetlig digital samhandling. Mange peker på en forbedring av informasjonsutveksling mellom tjenestetilbydere, både innad i og mellom organisasjoner, som en absolutt forutsetning for å kunne tilby helhetlige og bedre koordinerte tjenester av høy kvalitet til pasienter og brukere. Noen instanser påpeker at forslaget ikke vil dekke videre steg og nyutvikling som vil være nødvendig for å realisere dette målbildet. Det påpekes imidlertid i flere av svarene at de ser fordelene ved å legge til rette for en nasjonal datainfrastruktur som skal gi bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten, den kommunale helse- og omsorgstjenesten og andre helseaktører, og gi innbyggerne mulighet til å være aktive i prosesser og beslutninger om egen helse. Samtidig påpeker noen aktører at lovforslaget om nasjonal digital infrastruktur er lite konkret og at konsekvensene av forslaget kan fremstå som uklare.

2.4.2 Høringsinstansene

  • Departementene

  • Arbeid- og velferdsdirektoratet

  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

  • Bioteknologirådet

  • Datatilsynet

  • De regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK)

  • De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål

  • Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM)

  • Den rettsmedisinske kommisjon

  • Digitaliseringsdirektoratet

  • Direktoratet for e-helse

  • Diskrimineringsnemnda

  • Folkehelseinstituttet

  • Forbrukertilsynet

  • Forbrukerrådet

  • Helsedirektoratet

  • Helsepersonellnemnda

  • Helseøkonomiforvaltningen (HELFO)

  • Høgskoler med helsefaglig utdanning

  • Institutt for helse og samfunn HELSAM

  • Kreftregisteret

  • Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage)

  • Norges forskningsråd

  • Norsk pasientskadeerstatning (NPE)

  • Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI)

  • Pasient- og brukerombudene

  • Personvernnemnda

  • Regelrådet

  • Regionsentrene for barn og unges psykiske helse

  • Regjeringsadvokaten

  • Rådet for et aldersvennlig Norge

  • Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo

  • Senter for omsorgsforskning

  • Statens helsetilsyn

  • Statens legemiddelverk

  • Statens råd for likestilling av funksjonshemmede

  • Statistisk sentralbyrå (SSB)

  • Statsforvalterne

  • Sysselmesteren på Svalbard

  • Universitetene

  • Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

  • Riksrevisjonen

  • Sametinget

  • Sivilombudet

  • De fylkeskommunale eldrerådene

  • Fylkesrådene for funksjonshemmede

  • Kommuner

  • Sosial- og eldreombudet i Oslo

  • De regionale helseforetakene

  • De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

  • Helseforetakene

  • Kommunalbanken

  • Norsk helsenett SF

  • Actis

  • ACOS AS

  • ADHD Norge

  • Afasiforbundet i Norge

  • Akademikerne

  • A-larm bruker- og pårørendeorganisasjon for åpenhet om rus og behandling

  • Aleris Helse AS

  • Alliance Boots Norge AS

  • Alliance Healthcare Norge AS

  • Allmennlegeforeningen

  • Amnesty International Norge

  • Anonyme alkoholikere

  • Apotek 1 Gruppen AS

  • Apotekforeningen

  • Apotekgruppen

  • Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Aurora – støtteforening for mennesker med psykiske helseproblemer

  • Autismeforeningen i Norge

  • Barn av rusmisbrukere – BAR

  • Barnekreftforeningen

  • BarnsBeste

  • Bedriftsforbundet

  • Bikuben – regionalt brukerstyrt senter

  • Bipolarforeningen

  • Blå Kors Norge

  • Borgestadklinikken

  • Buddhistforbundet

  • CGM (Compugroup Medical Norway AS)

  • Dedicare

  • Delta

  • Den Norske Advokatforening

  • Den Norske Dommerforening

  • Den Norske Jordmorforening

  • Den norske legeforening

  • Den norske tannlegeforening

  • Diabetesforbundet

  • DIPS ASA

  • DNT – edru livsstil

  • Erfaringssentrum

  • Europharma AS

  • Fagforbundet

  • Fagrådet innen rusfeltet i Norge

  • Familieklubbene i Norge

  • Fana medisinske senter

  • Farma Holding

  • Fellesorganisasjonen (FO)

  • Finans Norge

  • Forbundet mot rusgift

  • Foreningen for blødere i Norge

  • Foreningen for hjertesyke barn

  • Foreningen for human narkotikapolitikk

  • Foreningen for Muskelsyke

  • Foreningen for kroniske smertepasienter

  • Foreningen Norges Døvblinde (FNDB)

  • Foreningen tryggere ruspolitikk

  • Foreningen vi som har et barn for lite

  • Forskerforbundet

  • Forskningsstiftelsen FAFO

  • Frambu

  • Frelsesarmeen

  • Frivillighet Norge

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

  • Fürst medisinske laboratorium AS

  • Gatejuristen

  • Helsetjenestens Lederforbund

  • Helseutvalget

  • HIV-Norge

  • Hjernerådet

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • Hvite Ørn – interesse- og brukerorganisasjon for psykisk helse

  • Hørselshemmedes Landsforbund

  • IKT Norge

  • Infodoc

  • Informasjonssenteret Hieronimus

  • Innvandrernes Landsorganisasjon, INLO

  • Institutt for aktiv psykoterapi (IAP)

  • Institutt for barne- og ungdomspsykoterapi

  • Institutt for gruppeanalyse og gruppepsykoterapi

  • Institutt for mentalisering

  • Institutt for psykoterapi

  • Institutt for samfunnsforskning

  • IOGT Norge

  • IRIS

  • Ja, det nytter

  • Junior- og barneorganisasjonen JUBA

  • JURK

  • Juss-Buss

  • Jussformidlingen

  • Jusshjelpa

  • Juvente

  • Kirkens bymisjon

  • Kliniske ernæringsfysiologiske forening

  • Kommunal landspensjonskasse

  • Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT)

  • Kreftforeningen

  • KS – Kommunesektorens organisasjon Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende (LUPE)

  • Ivareta – Pårørende berørt av rus

  • Landsforeningen 1001 dager – mental helse under graviditet og etter fødsel

  • Landsforeningen Alopecia Areata

  • Landsforeningen for etterlatte ved selvmord – LEVE

  • Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)

  • Landsforeningen for Huntingtons sykdom

  • Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte

  • Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse

  • Landsforeningen for slagrammede

  • Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer

  • Landsforeningen we shall overcome

  • Landsgruppen av psykiatriske sykepleiere

  • Landsgruppen av helsesøstre, NSF

  • Landslaget for rusfri oppvekst

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Legeforeningens forskningsinstitutt

  • Legemiddelgrossistforeningen

  • Legemiddelindustrien

  • Legemiddelparallellimportørforeningen

  • Legestudentenes rusopplysning

  • LFSS – Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord

  • Likestillingssenteret

  • LISA-gruppene

  • MA – Rusfri Trafikk

  • Marborg

  • Matmerk

  • Mental Helse Norge

  • Mental Helse Ungdom

  • MIRA-senteret

  • Moreno-instituttet – Norsk psykodramainstitutt

  • Munn- og halskreftforeningen

  • MS-forbundet

  • NA – Anonyme Narkomane

  • Nasjonalforeningen for folkehelsen

  • Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

  • Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser

  • Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming – NAKU

  • Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin – NAKOS

  • Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse – NAKMI

  • Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid – NAPHA

  • Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling

  • Nasjonalt senter for e-helseforskning

  • Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse

  • NORCE Norwegian Research Center AS

  • Norges Astma- og Allergiforbund

  • Norges Blindeforbund

  • Norges Døveforbund

  • Norges Farmaceutiske Forening

  • Norges Fibromyalgi Forbund

  • Norges Handikapforbund

  • Norges kristelige legeforening

  • Norges ingeniør og teknologiorganisasjon/Bioingeniørfaglig institutt (NITO/BFI)

  • Norges Juristforbund

  • Norges kommunerevisorforbund

  • Norges kvinne- og familieforbund

  • Norges Parkinsonforbund

  • Norges Tannteknikerforbund

  • Norlandia

  • Normal Norge

  • Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening

  • Norsk Biotekforum

  • Norsk Cøliakiforening

  • Norsk Epilepsiforbund

  • Norsk Ergoterapeutforbund

  • Norsk Farmasøytisk Selskap

  • Norsk Forbund for Osteopatisk Medisin

  • Norsk Forbund for psykoterapi

  • Norsk Forbund for Svaksynte

  • Norsk Forbund for Utviklingshemmede

  • Norsk Forening for barn og unges psykiske helse (N-BUP)

  • Norsk Forening for cystisk fibrose

  • Norsk Forening for Ernæringsfysiologer

  • Norsk forening for infeksjonsmedisin

  • Norsk forening for kognitiv terapi

  • Norsk Forening for nevrofibromatose

  • Norsk forening for palliativ medisin

  • Norsk Forening for Psykisk Helsearbeid

  • Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin (NFRAM)

  • Norsk forening for slagrammede

  • Norsk Forening for Tuberøs Sklerose

  • Norsk Forum for terapeutiske samfunn

  • Norsk Fysioterapeutforbund

  • Norsk Gestaltterapeut forening

  • Norsk gynekologisk forening

  • Norsk Helsesekretærforbund

  • Norsk Immunsviktforening

  • Norsk Intravenøs Forening

  • Norsk karakteranalytisk institutt

  • Norsk Kiropraktorforening

  • Norsk legemiddelhåndbok

  • Norsk Logopedlag

  • Norsk Manuellterapeutforening

  • Norsk Medisinaldepot AS

  • Norsk OCD forening, ANANKE

  • Norsk Ortopedisk Forening

  • Norsk Osteopatforbund

  • Norsk Osteoporoseforening

  • Norsk Pasientforening

  • Norsk Presseforbund

  • Norsk Psoriasis Forbund

  • Norsk Psykiatrisk Forening

  • Norsk Psykoanalytisk Forening

  • Norsk Psykologforening

  • Norsk Radiografforbund

  • Norsk Revmatikerforbund

  • Norsk selskap for ernæring

  • Norsk senter for stamcelleforskning

  • Norsk sykehus- og helsetjenesteforening (NSH)

  • Norsk sykepleierforbund

  • Norsk Tannhelsesekretærers Forbund

  • Norsk Tannpleierforening

  • Norsk Tjenestemannslag (NTL)

  • Norsk Tourette Forening

  • Norske Fotterapeuters Forbund

  • Norske Homeopaters Landsforbund

  • Norske Kvinners Sanitetsforening

  • Norske Ortoptister forening

  • Norske Sykehusfarmasøyters Forening

  • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

  • Organisasjonen Voksne for Barn

  • Oslo amatørbryggerlaug

  • Omsorgsjuss

  • Parat Helse

  • Pensjonistforbundet

  • Personskadeforbundet

  • Praksiseierforeningen

  • Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund

  • Prima Omsorg

  • Private sykehus

  • Program for helseøkonomi i Bergen

  • proLAR

  • Psykiatrialliansen BIL

  • Pårørendealliansen

  • Pårørendesenteret

  • Rettspolitisk forening

  • ROM – Råd og muligheter

  • ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser

  • Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO)

  • Ryggforeningen i Norge

  • Ryggmargsbrokk og hydrocephalusforeningen

  • Røde Kors

  • Rådet for psykisk helse

  • Sagatun brukerstyrt senter

  • Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)

  • Selvhjelpsstiftelsen

  • Senior Norge

  • Seniorstøtten

  • Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE)

  • Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser (SEPREP)

  • Senter for seniorpolitikk

  • SINTEF Helse

  • Sintef Unimed, Helsetjenesteforskning i Trondheim

  • Skeiv ungdom

  • Spillavhengighet Norge

  • Spiseforstyrrelsesforeningen

  • Stabburshella bruker- og pårørendeforum og værested

  • Statstjenestemannsforbundet

  • Stiftelsen Albatrossen ettervernsenter

  • Stiftelsen Angstringen Norge (ARN)

  • Stiftelsen Det er mitt valg

  • Stiftelsen Fransiskushjelpen

  • Stiftelsen Golden Colombia

  • Stiftelsen Institutt for spiseforstyrrelser

  • Stiftelsen iOmsorg

  • Stiftelsen Kraft

  • Stiftelsen Menneskerettighetshuset

  • Stiftelsen Norsk Luftambulanse

  • Stiftelsen Organdonasjon

  • Stiftelsen Phoenix Haga

  • Stiftelsen Pinsevennenes evangeliesentre

  • Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

  • Stiftelsen Pårørendesenteret

  • Stiftelsen Verdighetssenteret – omsorg for gamle

  • Stoffskifteforbundet

  • Tekna

  • Teknologirådet

  • Trust Arktikugol

  • Turner Syndrom foreningen i Norge

  • Tyrili Utvikling og prosjekt – stiftelse

  • Ungdom mot narkotika – UMN

  • Ung i Trafikk

  • Unio

  • Universitets- og høyskolerådet

  • Utdanningsforbundet

  • Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester

  • Velferdsforskningsinstituttet NOVA

  • Vestlandske Blindeforbund

  • Visma

  • Volvat Medisinske Senter AS

  • Vårres regionalt brukerstyrt senter Midt-Norge

  • Yngre legers forening

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

2.4.3 2.4.3 Høringsuttalelsene

Departementet har mottatt i alt 67 høringsuttalelser. 10 av disse hadde ingen merknader.

Følgende instanser hadde merknader:

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Datatilsynet

  • Direktoratet for e-helse

  • Diskrimineringsnemnda

  • Folkehelseinstituttet

  • Helsedirektoratet

  • Kreftregisteret

  • Politidirektoratet

  • Senter for e-helse, Universitetet i Agder

  • Statens helsetilsyn

  • Kongsvinger kommune

  • Kristiansand kommune

  • Oslo kommune

  • Ringebu kommune

  • Sandnes kommune

  • Stavanger kommune

  • Stord kommune

  • Vadsø kommune

  • Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF

  • Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus

  • Helse Nord RHF

  • Helse Sør-Øst RHF

  • Helseplattformen AS

  • Helse Vest RHF

  • Helse Vest IKT

  • Helse Stavanger HF

  • Oslo universitetssykehus HF

  • Oslo Universitetssykehus, Nevrologisk avdeling

  • Pasientreiser HF

  • Sunnaas sykehus HF

  • Sykehuset Innlandet HF

  • Vestre Viken HF

  • Apotekforeningen

  • den Norske Advokatforening

  • Den norske legeforening

  • Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

  • HivNorge

  • Ivareta – pårørende berørt av rus

  • KS – Kommunesektorens organisasjon

  • Legemiddelindustrien (LMI)

  • Nasjonal kompetansetjeneste TSB

  • Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser

  • Nasjonalt Senter for e-helseforskning

  • Norges Blindeforbund

  • Norsk Psykoanalytisk Institutt

  • Norsk psykologforening

  • Norsk Sykepleierforbund

  • Norsk Tannpleierforening

  • Pensjonistforbundet

  • Karrestad Legesenter

  • Legemiddelindustrien (LMI)

  • TietoEVRY

  • Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Innlandet (Oppland)

  • Visiba Care AS

  • WSO – Landsforeningen We Shall Overcome

Følgende instanser avga høringsuttalelser uten merknader:

  • Forsvarsdepartementet

  • Klima- og miljødepartementet

  • Landbruks- og matdepartementet

  • Samferdselsdepartementet

  • Statistisk sentralbyrå

Finnmarkssykehuset HF

  • Arbeiderbevegelsens Rus- og Sosialpolitiske Forbund

  • Norsk Osteopatforbund

  • Norske Ortoptisters

  • Forening Pilar Kompetansetjeneste for psykisk helse og barnevern (Tidligere RBUP Øst og Sør)

Til dokumentets forside