Prop. 93 LS (2020–2021)

Endringer i folketrygdloven (ny ordning med forskutteringsplikt for arbeidsgiver ved kompensasjon til arbeidstakere som er rammet av innreiserestriksjoner) og endringer i statsbudsjettet 2021 under Arbeids- og sosialdepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien: kompensasjon til arbeidstakere som er rammet av innreiserestriksjoner og opprettelse av ordning for forhåndsgodkjenning av lokaler for karanteneinnkvartering i regi av arbeidsgiver eller oppdragsgiver)

Til innholdsfortegnelse

2 Hjemmel til å pålegge arbeidsgiver forskutteringsplikt – ny kompensasjonsordning i form av sykepenger til arbeidstakere som er rammet av innreiserestriksjoner

2.1 Innledning

Regjeringen vil innføre en ny ordning som gir delvis kompensasjon til arbeidstakere som ikke kan møte på jobb i Norge på grunn av innreiserestriksjoner. Ytelsen vil bli utbetalt som sykepenger og følge sykepengereglene så langt de passer, men med en kompensasjonsgrad på 70 prosent. For å sikre en rask igangsetting av ordningen og lette den administrative gjennomføringen, er det hensiktsmessig at arbeidsgiver forskutterer ytelsen til arbeidstakeren og krever refusjon fra Arbeids- og velferdsetaten. Departementet foreslår derfor at det gis en hjemmel i folketrygdloven § 25-16 til å fastsette slik forskutteringsplikt for arbeidsgiver i forskrift.

2.2 Bakgrunn

For å begrense risikoen for spredning av den betydelig mer smittsomme varianten av koronaviruset, ble utlendingers adgang til innreise til Norge betydelig innstrammet fra 29. januar 2021. I praksis fikk kun utlendinger som er bosatt i Norge anledning til innreise. Fra 1. mars ble det med strenge krav til testing åpnet opp for innreise for utlendinger bosatt i Sverige eller Finland som dagpendler til arbeid i Norge.

Enkelte har blitt permittert og fått dagpenger, men vurderingen av permitteringsgrunnlaget ligger hos partene i arbeidslivet og den enkelte arbeidsgiveren. Mange utenlandske arbeidstakere står derfor uten inntekt som følge av innreiserestriksjonene. Med økende smittetall i Norge må man kunne regne med strenge restriksjoner for innreise i lengre tid. Regjeringen vil derfor innføre en ny ordning som kompenserer for tapt inntekt for utenlandske arbeidstakere som er en del av det norske velferdssystemet gjennom EØS-avtalen eller andre bilaterale trygdeavtaler som omfatter sykepenger. Se nærmere punkt 4 og forslag om å øke overslagsbevilgningen til sykepenger.

Ved lov 20. mars 2020 nr. 7, jf. Prop. 53 LS (2019–2020) ble det innført en hjemmel i folketrygdloven til å gi midlertidige særregler til folketrygdloven i forskrift.

I ovennevnte proposisjon punkt 6 fremgår det blant annet:

«Regjeringen mener at dagens regelverk i stor grad dekker behov for inntektskompensasjon ved fravær fra arbeid som oppstår som følge av utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. Dette gjelder f.eks. rett til sykepenger pga. smittefare og omsorgspenger ved stengte skoler og barnehager pga. smittefare. Regjeringen mener likevel at en tydelig hjemmel vil gi en klarere forankring, og åpne for flere tiltak. En forskriftshjemmel er dessuten viktig for å ta høyde for fremtidige scenarier.»
«Det kan fremover være behov for på kort varsel å iverksette tiltak som kan forhindre smitte i befolkningen. Det må sikres nødvendig hjemmelsgrunnlag for å kunne gjøre midlertidige tilpasninger i folketrygdloven for å legge til rette for slike tiltak. I enkelte tilfeller kan tiltakene medføre at noen blir særlig økonomisk skadelidende. Myndighetene bør da ha mulighet til å innføre midlertidige kompenserende tiltak.»

Forskriftshjemmelen som ble innført i folketrygdloven § 25-16, innebærer at Kongen i statsråd kan gi bestemmelser som utvider trygdens ansvar for å utbetale ytelser etter folketrygdloven. Midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien ble fastsatt 20. mars 2020 (FOR-2020-03-20-368) og har senere blitt forlenget og justert i takt med skiftende behov under pandemien. En kompensasjon til arbeidstakere i form av sykepenger kan reguleres i forskriften, men forskriftshjemmelen i folketrygdloven § 25-16 gir ikke grunnlag for å pålegge arbeidsgiver å forskuttere ytelsen.

2.3 Nærmere om den nye kompensasjonsordningen

En sykepengebasert modell innebærer at arbeidstaker som er rammet av innreiseforbud, får rett til sykepenger som bygger på det øvrige regelverket for sykepenger så langt det passer. Det betyr blant annet at det gjøres unntak for sykdomskravet, aktivitets- og oppfølgingskrav mv. Kompensasjonsgraden vil være 70 prosent av sykepengegrunnlaget beregnet etter folketrygdloven § 8-28. Det skal være et vilkår at det ikke mottas andre offentlige ytelser som skal dekke inntektstapet. Mottak av sykepenger etter de midlertidige bestemmelsene skal, på samme måte som ved mottak av vanlige sykepenger, likestilles med yrkesaktivitet, gi rett til opptjening av og inngå i beregningsgrunnlaget for andre ytelser etter folketrygdloven. Ytelsen vil ikke telle med i maksimalt antall sykepengedager etter folketrygdloven § 8-12.

Arbeids- og velferdsetaten må i stor grad stole på opplysninger fra arbeidsgiver i saksbehandlingen, men kontroll av enkelte opplysninger kan kjøres mot registerdata. Det vil bli gjennomført kontroller i ettertid for å avdekke misbruk av ordningen. Arbeidsgiver vil bli informert om dette. Departementet vil sammen med etaten vurdere ytterligere tiltak for å redusere risikoen for misbruk. Videre vil det bli gitt regler om å nekte ytelse til personer som har reist (enten nå eller ved fremtidige endringer i innreisereglene) til utlandet i strid med nasjonale myndigheters reiseråd.

Sykepenger utbetales ikke under ferie. Arbeidstakere som har tatt ut ferie vil få rett til ytelsen, dersom de blir enige med arbeidsgiveren om å omgjøre ferien. De vil imidlertid ikke ha krav på å få ferien omgjort. Arbeidsgivere som har utbetalt lønn vil også kunne få refusjon tilsvarende 70 prosent av sykepengegrunnlaget.

Ordningen vil kun gjelde for arbeidstakere, ikke for frilansere og selvstendig næringsdrivende. De sistnevnte gruppene har mulighet til å søke om kompensasjonsytelse etter midlertidig lov 5. mars 2021 nr. 5 om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19.

Den nye kompensasjonsordningen knyttes til de strenge innreiserestriksjonene og vil bli avviklet så snart det igjen åpnes for innreise for arbeidstakere fra andre EØS-land.

2.4 Høring

Med økende smittetall i Norge må man regne med strenge innreiserestriksjoner i noe tid. Derfor er det viktig at en ordning som sikrer kompensasjon til berørte arbeidstakerne som ikke får lønn, kommer raskt på plass. På denne bakgrunn foreslås det at lovhjemmelen og forskrifter vedtas uten høring, da gjennomføring av en høring vil kunne vanskeliggjøre innføring av tiltaket så raskt som ønskelig, jf. utredningsinstruksen punkt 3-3 andre ledd andre kulepunkt.

2.5 Departementets forslag

På bakgrunn av det ovenstående foreslås det en ny bokstav e i folketrygdlovens § 25-16 andre ledd. Den nye bestemmelsen gir hjemmel til å innføre en plikt for arbeidsgiver til å forskuttere sykepenger til arbeidstakere som rammes av innreiserestriksjoner, for så å få refusjon fra trygden.

2.6 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks og gis virkning fra 29. januar 2021. Virkningstidspunktet tilbake i tid innebærer at endringen gis tilbakevirkende kraft overfor arbeidsgiver, som må forskuttere 70 prosent av lønn for perioden tilbake til 29. januar.

Departementet har vurdert om dette vil være i strid med forbudet i Grunnloven § 97 om å gi lover tilbakevirkende kraft. I henhold til etablert rettspraksis er det avgjørende om inngrepet det legges opp til vil være «sterkt urimelig eller urettferdig», se bl.a. HR-2016-389-A og Rt. 1996-1415. Departementet viser blant annet til at endringen som her foreslås, innebærer en forskuttering av et relativt beskjedent beløp (70 prosent av sykepengegrunnlaget), og at det vil bli gitt full kompensasjon fra trygden slik at likviditeten gjenopprettes innen kort tid. Den økonomiske byrden for arbeidsgiveren vil slå inn i perioden mellom forskuttering og refusjon. Videre må tiltaket ses i lys av den alvorlige situasjonen samfunnet befinner seg i, hensynet til et effektivt smittevern og hensynet til en arbeidstakergruppe som er rammet av innreiseforbudet og befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon. På denne bakgrunn legges det til grunn at endringen er innenfor lovgivers handlefrihet og ikke kommer i konflikt med grunnlovsvernet.