Prop. 93 S (2018–2019)

Samtykke til ratifikasjon av frihandelsavtale mellom Efta-statene og Ecuador av 25. juni 2018

Til innholdsfortegnelse

3 De viktigste forhandlingsresultatene

3.1 Generelt

EFTA-statene fikk gjennomslag for sentrale krav i forhandlingene og frihandelsavtalen ble ferdigstilt med et godt resultat på alle forhandlingsområder.

3.2 Avtalens fortale

I avtalens fortale stadfester partene blant annet sine forpliktelser til prinsipper om demokrati, rettsstaten, menneskerettigheter og fundamentale friheter i samsvar med FN-pakten og FNs menneskerettighetserklæring, arbeidstakerrettigheter, herunder prinsippene i relevante ILO-konvensjoner som statene er parter i, næringslivets samfunnsansvar, bærekraftig utvikling og anti-korrupsjon.

3.3 Handel med varer

Frihandelsavtalens bestemmelser knyttet til handel med varer er nedfelt i kapittel 2. Forhandlingsresultatet innebærer eliminering av toll for alle industrivarer og fisk, men for noen varer vil dette først tre i kraft etter en nedtrappingsperiode. EFTA-statene gir nulltoll på industrivarer og fisk fra avtalens ikrafttredelse, mens ecuadoriansk importtoll fjernes ved avtalens ikrafttredelse eller ved tollavvikling over en periode på opptil 17 år for de mest sensitive varene. Siden Ecuador er et utviklingsland, har EFTA-statene akseptert at Ecuador bruker tollnedtrapping for å gi nasjonal industri tid til å tilpasse seg. All sjømat vil ha nulltoll fra avtalens ikrafttredelse.

Når det gjelder jordbruksvarer er Norges sensitive jordbruksinteresser ivaretatt, samtidig som Ecuador har fått forbedret og tollfri markedsadgang for de aller fleste jordbruksvarer som de eksporterer til Norge i dag. Dette omfatter bedre markedsadgang for Ecuador for blant annet en rekke blomster, tropiske frukter og grønnsaker, samt lik behandling som den som tilstås EU for bearbeidede landbruksvarer som sjokolade og sukkervarer.

Avtalen innebærer et forbud mot eksportavgifter. For tekniske handelshindre inneholder avtalen plusselementer i forhold til Verdens handelsorganisasjon (WTO), blant annet ved at partene forplikter seg til å holde tekniske konsultasjoner dersom en part anser en annen part å handle i strid med WTO-regelverket. For veterinære og plantesanitære tiltak (SPS) fastslår avtalen blant annet at partene har plikt til å konsultere om SPS-tiltak innført av en part som en annen part mener strider mot WTOs SPS-avtale eller denne artikkelen og som innvirker på handelen mellom partene. Konsultasjonene skal gjennomføres innen 30 dager. For både SPS og TBT forplikter Ecuador seg til å forhandle med EFTA-statene om å gi dem samme behandling som de eventuelt gir EU i fremtiden.

For utjevningstiltak og antidumpingtiltak er det innført tilleggselementer til WTO-regelverket i form av notifikasjonskrav og konsultasjoner. For antidumping er det i tillegg disipliner som innebærer at antidumpingtiltak må avsluttes etter maksimalt fem år, og at det ikke kan iverksettes nye undersøkelser for dette produktet før tidligst ett år etter at enten tiltak er avsluttet eller en beslutning om å ikke iverksette tiltak er fattet. Videre inneholder avtalen bestemmelser om beskyttelsestiltak som kan tas i en overgangsperiode dersom avtalen medfører en stor økning i importen fra en avtalepart slik at innenlandsk industri blir skadelidende.

3.4 Opprinnelsesregler og handelsfasilitering

Frihandelsavtalens bestemmelser om opprinnelsesregler og tilhørende administrativt samarbeid er nedfelt i avtalens artikkel 2.4. Opprinnelsesreglene går ut på at det settes bestemte krav for at varene skal regnes for å ha opprinnelse i en av EFTA-statene eller Ecuador, slik at varer uten tilknytning til frihandelsavtalens parter ikke får fordeler av de tollreduksjoner som frihandelsavtalen gir. Opprinnelsesreglene presiserer de krav til produksjon og bruk av innsatsmaterialer fra land som ikke er en del av frihandelsområdet.

Frihandelsavtalens bestemmelser om handelsfasilitering er nedfelt i avtalens artikkel 2.13. Bestemmelsene er bygget på WTO-avtalen om handelsfasilitering med de tilpassinger som følger av partenes ønske om å gjøre flere av avtalens utviklingsklausuler bindende i handelen mellom EFTA-statene og Ecuador.

3.5 Tjenester

Avtalens kapittel om handel med tjenester bygger på de samme hovedprinsipper og struktur som WTOs Generalavtale om handel med tjenester (GATS). Partene forplikter seg til å gi hverandre minst like gode vilkår som andre handelspartnere. Unntak gjelder der bedre behandling følger av andre frihandelsavtaleforpliktelser som partene har påtatt seg, eksempelvis EØS-avtalen for Norges del, og der partene har ført inn eksplisitte unntak. Partene påtar seg videre forpliktelser om likebehandling sammenlignet med egne tjenesteytere på de sektorer som de fører inn i sine respektive bindingslister.

Ecuador har i avtalen bundet flere sektorer som ikke er omfattet av deres eksisterende GATS-forpliktelser, eksempelvis internasjonal skipsfart. I tillegg har Ecuador gjort forbedringer på sektorer omfattet av GATS, blant annet for midlertidige personbevegelser, forretningstjenester, distribusjonstjenester, energirelaterte tjenester, forsikringstjenester og skipsfartsrelaterte tjenester.

Generelt innebærer avtalen like fordelaktige betingelser som EU har i sin frihandelsavtale med Ecuador. Dette var en viktig målsetting i forhandlingene, for å sikre at norske bedrifter ikke skal møte ulemper i det ecuadorianske markedet sammenlignet med konkurrenter fra EU-stater. Forhandlingsresultatet svarte i det vesentlige til de norske forventningene.

3.6 Etableringer (investeringer)

Formålet med kapittel 4 om etableringer (dvs. investeringer) er å oppnå vesentlig samme regulering for investeringer i varesektoren som for investeringer i tjenestesektoren. Kapitlet fokuserer på markedsadgang og er basert på leveringsmåte 3 i GATS. Kapitlet gjelder bare for investeringer som ikke er dekket av frihandelsavtalens kapittel 3 om handel med tjenester.

EFTA-statene og Ecuador garanterer hverandre nasjonal behandling for investeringer, med de forbehold som er tatt inn i reservasjonslistene. Ecuador har tatt forbehold blant annet knyttet til fiskeri, kultur, skatt, energi og økonomisk virksomhet som følger prinsippene i deres alternative solidaritetsmodell, inklusiv samvirkeorganiserte sektorer. Norge har enkelte bestemmelser om bostedskrav knyttet til ledelsen i aksjeselskap og allmennaksjeselskap, og om nasjonalitetskrav ved oppkjøp av fiskefartøyer mv. Det er videre gjort unntak for norske lover og tiltak som har til formål å beskytte og fremme språklig og kulturelt mangfold og politikk knyttet til kulturområdet og det audiovisuelle området, med sikte på å ivareta handlefriheten på kultur- og medieområdet. Videre er det gjort et bredt unntak for skatt og kraft- og energisektorene. Det presiseres også at reparasjon av utstyr knyttet til transportmidler er unntatt da det behandles under tjenestekapitlet.

Kapitlet inneholder en bestemmelse som forplikter partene til, innenfor rammen av sine lover og reguleringer, å gi personer fra den andre parten, og nøkkelpersonell ansatt av en person fra den andre parten samt deres ektefelle og barn, tilgang til og midlertidig opphold i sitt territorium.

Kapitlet slår også fast at partene kan opprettholde og innføre ny regulering som er i overensstemmelse med kapitlet og som er i det offentliges interesse (herunder helse, miljø, sikkerhet). En part skal ikke senke, eller tilby seg å senke, standardene i slik regulering for å tiltrekke seg investeringer.

Videre skal partene publisere eller gjøre offentlig tilgjengelig lover, forskrifter, rettsavgjørelser, forvaltningsvedtak med generell anvendelse samt gjeldende avtaler mellom partene, som berører forhold som omfattes av kapitlet. Samtidig gjøres det forbehold for fortrolig informasjon og visse andre typer opplysninger.

Det fastslås at en part i utgangspunktet ikke skal anvende restriksjoner på løpende transaksjoner og kapitalbevegelser relatert til kommersiell tilstedeværelse som reguleres av kapitlet.

3.7 Immaterialrett

Frihandelsavtalens bestemmelser om immaterialrettigheter er nedfelt i avtalens kapittel 5, og reguleres av avtalens vedlegg XVI og de konvensjoner som det er vist til i vedlegget. Bestemmelsene i vedleggets artikkel 7 sikrer ikke-diskriminerende vilkår for beskyttelse av immaterialrettigheter. Bestemmelsene i avtalens vedlegg XVI fastsetter det nærmere innholdet i beskyttelsen av de forskjellige kategoriene av immaterialrettigheter.

Forhandlingene om immaterialrettigheter hadde som mål å sikre effektivt vern av norske aktørers rettigheter til åndsverk, patenter, varemerke og design mv. Forhandlingsresultatet innebærer en bedre beskyttelse for immaterialrettigheter enn det som følger av WTO-avtalen om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (TRIPS) på flere områder, og gjenspeiler i hovedsak EFTAs modelltekst.

Når det gjelder patenter, likestilles import med lokal fremstilling som utnyttelse av patenter. Bestemmelsen om patenter i vedleggets artikkel 5 bygger på Den europeiske patentkonvensjonen (EPC).

Like viktig som en god beskyttelse for immaterialrett, er det å sikre effektiv håndheving av rettighetene. Avtalen inneholder derfor flere bestemmelser om håndheving, blant annet bestemmelser i vedleggets artikkel 14 om grensekontroll for å holde tilbake fra import eller eksport varer som innebærer et inngrep i en immaterialrettighet.

3.8 Offentlige anskaffelser

Frihandelsavtalens bestemmelser om offentlige anskaffelser er inntatt i avtalens kapittel 6 og vedlegg XVII. Kapitlet er basert på den reviderte WTO-avtalen om offentlige innkjøp som trådte i kraft 6. april 2014. EFTA-statene er tilsluttet denne avtalen, mens Ecuador ikke er part. Dette innebærer at Ecuador ikke hadde noen bindende forpliktelser på offentlige anskaffelser overfor EFTA-statene før denne frihandelsavtalen.

Avtalen innebærer at EFTA-statene gir Ecuador tilsvarende vilkår som EFTA-statene har i WTO-avtalen om offentlige innkjøp, mens Ecuador gir et tilnærmet parallelt forpliktelsesnivå til EFTA-statene, både med hensyn til hvilke oppdragsgivere som er omfattet, terskelverdier og unntak. Ecuador har i en overgangsperiode på fem år noe høyere terskelverdier enn EFTA-statene. Avtalen gir garantier om åpenhet og reell konkurranse for offentlige anbudskonkurranser.

3.9 Konkurranse

Frihandelsavtalens bestemmelser om konkurranse er nedfelt i avtalens kapittel 7. I tråd med vanlig EFTA-modell inneholder kapitlet beskrivelse av hva slags adferd som regnes for å være konkurransebegrensende, i tillegg til samarbeids- og konsultasjonsmekanismer. Avtalen gir adgang til at partene skal kunne kreve konsultasjoner i Den blandede komité.

3.10 Handel og bærekraftig utvikling

Kapittel 8 omhandler handel og bærekraftig utvikling. I tillegg til bestemmelsene som tidligere har vært inkludert i dette kapitlet i EFTAs handelsavtaler, har kapittelet i avtalen med Ecuador bestemmelser om handel og naturmangfold, handel og bærekraftig fiskeri og handel og klimaendringer. Kapitlet bidrar til en bevisstgjøring og aksept for at handel skal foregå på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling.

I tråd med EFTAs modellkapittel, inneholder kapitlet blant annet bestemmelser om bærekraftig forvaltning av skog, håndheving av miljø- og arbeidstakerlovgivning og internasjonale arbeidsstandarder og -avtaler. Videre bekrefter partene sine forpliktelser under miljøavtaler og i ILOs erklæringer og kjernekonvensjoner. Kapitlet inneholder informasjon om kontaktpunkter og har en egen konsultasjonsmekanisme. Det gis også anledning til at relevante spørsmål som ikke blir løst gjennom disse prosedyrene kan tas videre til konsultasjoner og megling under avtalens ordinære tvisteløsningsmekanisme.

3.11 Samarbeid

Avtalens bestemmelser om samarbeid finnes i kapittel 9.

3.12 Institusjonelle bestemmelser

Avtalens institusjonelle bestemmelser er nedfelt i avtalens kapittel 10. Det opprettes en blandet komité som blant annet skal administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen.

Den blandende komité skal bestå av representanter fra hver av EFTA-statene og fra Ecuador. Komiteen skal normalt møtes hvert annet år.

En av komiteens viktigste funksjoner er å treffe beslutninger om eventuelle endringer i avtalens vedlegg, jf. artikkel 12.2. Slike endringer vil normalt være av teknisk art, for eksempel som følge av endringer i det WTO-regelverket som avtalen bygger på.

Komiteen skal også undersøke muligheten for ytterligere reduksjon av handelsbarrierer og andre handelsrestriktive tiltak mellom partene.

Den blandede komité er konsultasjonsorgan i handelstvister under avtalen. Hittil har det ikke vært handelstvister under en EFTA-frihandelsavtale.

3.13 Tvisteløsning

Avtalen inneholder bestemmelser om løsning av tvister om partenes rettigheter og forpliktelser etter avtalen. Disse er nedfelt i avtalens kapittel 11. Etter at tvistepartene har avholdt konsultasjoner er det åpnet for adgang til voldgift. Dersom den tapende part ikke gjennomfører voldgiftspanelets avgjørelse innen en nærmere angitt tidsfrist, er det gitt adgang til mottiltak.

3.14 Avsluttende bestemmelser

Avtalens avsluttende bestemmelser i kapittel 12 regulerer endringer i avtalen, tiltredelser til avtalen, oppsigelse og opphør, avtalens ikrafttredelse samt depositar for avtalen.

Til forsiden