2 Bakgrunn
2.1 Innledning
Spørsmål om det skal stilles krav om politiattest for personell som yter kommunale helse- og omsorgstjenester, særlig til eldre, har løpende vært til vurdering i departementet. Dagens krav om politiattest gjelder bare for personell som skal yte tjenester til barn eller personer med utviklingshemming.
I Ot.prp. nr. 86 (2005−2006) kom departementet til at det ikke burde innføres et alminnelig krav om politiattest for helsepersonell uavhengig av hvilke pasientgrupper de yter helsehjelp til. Forarbeidene til helse- og omsorgstjenesteloven, Prop. 91 L (2010–2011), viser til denne vurderingen. I forbindelse med Stortingets behandling av sistnevnte proposisjon, uttalte komiteen at også alvorlig syke, eldre, demente, psykisk syke og andre pasientgrupper kan ha problemer med å ivareta egne interesser og beskytte seg selv mot overgrep, så vel fysiske, psykiske som økonomiske (Innst. 424 L (2010–2011).
Komiteens flertall ba om at spørsmålet om å innføre krav om politiattest for ansettelse i jobb med denne gruppen ble vurdert.
2.2 Høring
Høringsnotat om krav om politiattest for personell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten var på høring i perioden 10. september til 10. desember 2015.
Det ble foreslått at landets kommuner skal få adgang til å stille krav om politiattest i egen kommune for alt personell som skal yte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, uavhengig av hvilke pasient- eller brukergrupper de skal yte tjenester til. Dagens krav om politiattest gjelder bare for personell som skal yte tjenester til barn og personer med utviklingshemming.
Departementet ba om høringsinstansenes synspunkter på om det skal være obligatorisk eller valgfritt for kommunen å kreve politiattest av personell som skal yte tjenester til andre personer enn barn og personer med utviklingshemming.
Det ble foreslått at politiattesten skulle anmerke samme straffbare forhold som anmerkes på en barneomsorgsattest, i tillegg til enkelte straffbare forhold som gjelder voldslovbrudd og inngrep i den personlige frihet. Departementet etterspurte høringsinstansenes vurdering av om ulike former for vinningskriminalitet og bedrageri også burde fremgå av politiattesten.
Høringsforslaget omfattet ikke spesialisthelsetjenesten.
Høringsnotatet ble lagt ut på departementets nettside og sendt til følgende instanser:
Departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Arbeidstilsynet
Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet
Barneombudet
Datatilsynet
Helse- og sosialombudet i Oslo
Helsedirektoratet
Kripos
KS
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Norges forskningsråd
Sametinget
Statistisk sentralbyrå (SSB)
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)
Statens helsetilsyn
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Statens seniorråd
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Landets fylkesmenn
Landets helseforetak
Landets høyskoler (m/helsefaglig utdannelse)
Landets kommuner
Landets pasient- og brukerombud
Landets regionale helseforetak
Landets universiteter
Norsk Institutt for by- og regionforskning (NIBR)
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)
Universitets- og høyskolerådet
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen SPEKTER
Dedicare (Har skiftet navn til Human Care)
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Den norske Helsingforskomiteen
Den norske legeforening
Fafo
Fagforbundet
Fellesorganisasjonen
FO
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Hovedorganisasjonen Virke
Human Rights Service (HRS)
Innovasjon Norge
Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)
Institutt for samfunnsforskning
Kirkens bymisjon
Landslaget for offentlige pensjonister
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Likestillingssenteret
Medborgernes Menneskerettighets Kommisjon
Mental Helse Norge
Nasjonalforeningen for folkehelsen
NGO – forum for menneskerettigheter v/Den norske Helsingforskomiteen
Norges Handikapforbund
Norges Juristforbund
Norsk Ergoterapeutforbund
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Norsk Fysioterapeutforbund
Norsk Helse- og velferdsforum
Norsk Pasientforening
Norsk Psykiatrisk Forening
Norsk Psykologforening
Norsk senter for menneskerettigheter
Norsk Sykepleierforbund
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Norske Kvinners Sanitetsforening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Organisasjonen mot Offentlig Diskriminering (OMOD)
PARAT
PARAT-Helse
Pensjonistforbundet
Personskadeforbundet LTN
Ressurssenteret for omstilling i kommunene (RO)
Rådet for psykisk helse
Seniorsaken i Norge
Senter for seniorpolitikk
Stiftelsen Menneskerettighetshuset
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Departementet har mottatt svar fra 68 høringsinstanser. Ni (9) av disse uttalte at de ikke har merknader eller ikke ønsker å uttale seg i saken. Fra de som uttalte seg var det bred tilslutning til forslaget. Flere høringsinstanser argumenterte for at forslaget burde utvides ytterligere. To høringsinstanser, Fagforbundet og Advokatforeningen, uttalte at de ikke støttet forslaget. Følgende høringsinstanser har avgitt merknader:
Justis- og beredskapsdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Helsedirektoratet
Helsetilsynet
KS
Kripos
Politidirektoratet
Statistisk sentralbyrå (SSB)
Fylkesmannen i Oppland
Vestfold fylkeskommune
Pasient- og brukerombudene i Norge
Askøy kommune
Bergen kommune
Bodø kommune
Drammen kommune
Eid kommune
Eidsvoll kommune
Fredrikstad kommune
Grimstad kommune
Hole kommune
Horten kommune
Hå kommune
Jevnaker kommune
Lunner kommune
Marker kommune
Naustdal kommune
Oslo kommune
Oppegård kommune
Porsgrunn kommune
Ringerike kommune
Rælingen kommune
Stavanger kommune
Stord kommune
Sør-Aurdal kommune
Sørum kommune
Time kommune
Trondheim kommune
Tønsberg kommune
Ullensaker kommune
Ål kommune
Advokatforeningen
Den norske legeforening
Fagforbundet
Fellesorganisasjonen
Feministisk Initiativ Bergen og Hordaland
Forsvarets seniorforbund
Hovedorganisasjonen Virke
Høgskolen i Oslo og Akershus
Høgskulen i Sogn og Fjordane
Høgskolen i Østfold
Lovisenberg Diakonale høgskole
Norges arktiske universitet, Tromsø
Norsk ergoterapiforbund
Norsk psykologforening
Pårørendeaksjonen
Seniorenes fellesorganisasjon
Seniorsaken
Uloba
Universitetet i Oslo