3 Gjeldende rett

3.1 Personvern – en menneskerettighet

3.1.1 Grunnloven

Grunnloven § 92 pålegger Statens myndigheter å respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i Grunnloven og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.

Grunnloven § 102 har inntatt prinsippene i EMK artikkel 8 og fastslår:

«Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller.

Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet»

3.1.2 Menneskerettsloven

Europarådets konvensjon 4. november 1950 om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter (EMK) er gjort til norsk lov ved lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven).

Etter konvensjonens artikkel 8 har enhver rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.

Departementets utgangspunkt er at utstedelse av en politiattest, fordi den kan inneholde opplysninger om straffbare forhold, anses å være et inngrep etter EMK artikkel 8.

Det betyr at et krav om politiattest må være:

1. i samsvar med loven (dvs. må lovhjemles)

2. nødvendig i et demokratisk samfunn, og

3. begrunnet i hensynet til den nasjonale sikkerhet, offentlig trygghet, eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

Kravet til lov innebærer at hjemmelen for inngrepet må være tilstrekkelig klar og presis slik at borgerne har kunnskap om hvilke inngrep de kan bli utsatt for. Nødvendighetskravet innebærer at inngrepet må være noe mer enn bare ønskelig. Hensynet til samfunnets behov for beskyttelse, og hvilke verdier en ønsker å beskytte ved inngrepet, må veies opp mot inngrepet anmerkningene innebærer for den enkelte. Det en kan oppnå ved hjelp av inngrepet må være større enn ulempene inngrepet medfører for individet som må tåle inngrepet. De hensynene som taler for et inngrep, og den belastningen som borgeren vil bli påført gjennom et inngrep, må veies mot hverandre, og vilkåret er at det må være et «rimelig forhold» mellom argumentene til støtte for tiltaket og den byrden individet vil påføres.

Departementet har foretatt slike avveininger både i vurderingen av om loven bør åpne for å kreve politiattest og i tilknytning til vurderingen av hvilke straffbare forhold politiattesten bør inneholde. Det vises til departementets vurderinger og forslag i kapittel 6.

3.2 Politiregisterloven

Utstedelse av politiattest innebærer behandling av sensitive personopplysninger, jf. personopplysningsloven § 2 nr. 8 bokstav b. Politiets og påtalemyndighetens behandling av slike opplysninger reguleres i politiregisterloven. Utlevering av opplysninger i form av politiattest er regulert i politiregisterloven kapittel 7. Etter politiregisterloven § 36 første ledd kan vandelskontroll, inkludert utstedelse av politiattest, bare foretas når det har hjemmel i lov eller forskrift. Politiregisterloven fastsetter generelle rammer for politiattestene, men gir ikke i seg selv hjemmel for å kreve slik attest.

3.2.1 Formål som kan berettige bruk av politiattest

Utgangspunktet i politiregisterloven er at det er vedkommende fagdepartement, fagmyndighet eller virksomhet som må vurdere om det er behov for å innhente politiattest fra personer som skal utføre visse aktiviteter, oppgaver eller tjenester. I de tilfeller der det ikke finnes en spesiallov for virksomheten, må politiattesten forankres i forskrift etter politiregisterloven.

Politiregisterloven § 37 regulerer hvilke formål som kan berettige bruk av politiattest for å utelukke fysiske og juridiske personer fra en stilling, virksomhet, aktivitet eller funksjon. Etter § 37 første ledd kan politiattest benyttes dersom

• «1. lovbruddet gjør en person uegnet, og manglende utelukkelse vil kunne medføre betydelige skadevirkninger,

• 2. manglende utelukkelse vil kunne virke støtende eller motvirke den alminnelige tillit,

• 3. stillingen mv. medfører ansvar for eller krever tillit hos personer som på grunn av alder, sykdom eller funksjonshemming har reduserte muligheter til å ta vare på seg selv eller sine interesser,

• 4. utelukkelse kan forhindre at personer begår overgrep mot eller har skadelig innflytelse på mindreårige, eller bidrar til å øke tilliten til at mindreårige tas hånd om av skikkede personer,

• 5. den kan bidra til å sikre at en person som skal adoptere eller over tid eller jevnlig skal ha heldøgns omsorgsansvar for mindreårige, er egnet for oppgaven, eller

• 6. det er fare for at en person på ny vil begå lovbrudd.»

Videre kan politiattest brukes dersom folkerettslige forpliktelser krever dokumentasjon om hvorvidt en fysisk eller juridisk person har vært ilagt straff eller andre strafferettslige reaksjoner eller andre tiltak som følge av lovbrudd, eller er under straffeforfølgning, jf. § 37 andre ledd, jf. § 36 første ledd nr. 1.

I følge forarbeidene, jf. Ot.prp. nr. 108 (2008−2009) side 150, er formålene i politiregisterloven § 37 ment som en retningsgivende føring til andre departementer mv. når en vurderer om en på et gitt område bør foreslå en hjemmel til å utstede politiattest i den aktuelle spesiallovgivningen. Bestemmelsen er ingen skranke for lovgiver med tanke på hvilke konkrete formål og situasjoner en i fremtiden kan gi hjemmel for å utstede politiattest til:

«Ved vurderingen av om det bør gis en hjemmel til å utstede politiattest, og hvilken type attest man i så fall bør hjemle adgang til, må man her som ellers se hen til de alminnelige prinsippene om nødvendighet og relevans. Det må foretas en vurdering av om det er nødvendig med et nytt hjemmelsgrunnlag for politiattest og om et slikt grunnlag er naturlig ut fra sammenhengen i regelverket om politiattester for øvrig. Likeså må det ses hen til om det finnes andre mer hensiktsmessige virkemidler man kan bruke. Tilsvarende må det i valget mellom de ulike former for politiattest foretas en konkret vurdering av hvilke opplysninger som er nødvendig og relevante å anmerke for å ivareta det aktuelle formålet med vandelskontrollen, jf. også de prinsippene som følger av EMK artikkel 8.»

3.2.2 Ulike typer politiattester

Det finnes flere typer politiattester. På en ordinær politiattest anmerkes kun nærmere angitte straffereaksjoner etter politiregisterloven § 40, og anmerkningene har tidsbegrensing. På en uttømmende attest skal i utgangspunktet alle straffer, andre strafferettslige reaksjoner og andre tiltak som er registrert i reaksjonsregisteret som følge av lovbrudd anmerkes, og reaksjonene anmerkes uten tidsbegrensning. Det er imidlertid enkelte unntak, jf. politiregisterloven § 41 nr. 1 bokstav a til c. Forenklede forelegg anmerkes ikke, og heller ikke overføring til konfliktråd dersom vedkommende ikke har begått nye lovbrudd 2 år etter at det er inngått godkjent avtale, ungdomsplan eller plan i konfliktrådet. I tillegg anmerkes ikke reaksjon ilagt en person som var under 18 år på gjerningstidspunktet og som ikke har begått alvorlig eller gjentatte lovbrudd, og som heller ikke har begått nye lovbrudd. Sistnevnte unntak er nærmere utdypet i politiregisterforskriften § 30-3.

En uttømmende politiattest er ansett å være mer inngripende for den registrerte enn en ordinær politiattest, fordi en uttømmende attest kan gi informasjon om flere strafferettslige reaksjoner, og fordi disse anmerkes uten tidsbegrensning. Det innebærer at det vil kunne fremgå flere straffbare forhold av en uttømmende attest, enn av en ordinær attest. For eksempel vil bot for et lovbrudd med strafferamme på fengsel inntil 6 måneder ikke fremgå av en ordinær politiattest (eksempelvis mindre tyveri).

Både ordinære og uttømmende politiattester kan være begrensede og/eller utvidete. At politiattesten er begrenset innebærer at hjemmelsgrunnlaget for attesten spesifikt angir hvilke straffbare forhold som skal anmerkes på attesten. En barneomsorgsattest, jf. politiregisterloven § 39, er en begrenset politiattest. Er politiattesten utvidet, jf. politiregisterloven § 41 nr. 2, anmerkes også verserende saker. Med verserende saker menes saker hvor vedkommende er siktet eller tiltalt, og saker som ikke er rettskraftig avgjort.

Det følger av politiregisterloven § 40 at dersom det ikke særskilt fremgår av lov eller forskrift gitt i medhold av lov hva slags politiattest som skal fremlegges, skal politiet utstede ordinær politiattest.

3.2.3 Norsk politiattest

Med politiattest menes norsk politiattest med opplysninger fra politiets registre. En norsk politiattest vil i utgangspunktet bare gi informasjon om straffbare handlinger fra perioden en person har vært registrert bosatt i Norge. Det betyr at en politiattest ikke sier noe om vandelen til personer fra deres levetid i bosted utenfor Norge.

For utlendinger med forholdsvis kort botid i Norge, vil en norsk politiattest derfor være av begrenset verdi. For å avhjelpe utfordringer som skriver seg fra at en politiattest som hovedregel bare gir informasjon om tiden en person har bodd i Norge, er det i politiregisterloven § 36 andre ledd åpnet for at det i lov eller forskrift i medhold av lov kan stilles krav om inntil 5 års botid i Norge, dersom det ikke kan fremlegges politiattest, og vesentlige samfunnshensyn tilsier det. Kravet til botid kan bare overstige 5 år dersom vesentlige sikkerhetsmessige hensyn tilsier det.

I de tilfeller hvor det er hjemlet krav om botid vil en politiattest utstedt i annet EØS-land enn Norge likestilles med en norsk politiattest, jf. politiregisterforskriften § 28-1 andre ledd.

Departementet foreslår ikke å hjemle krav om botid for personell i helse- og omsorgstjenesten i denne proposisjonen. Spørsmålet om botid omtales derfor ikke nærmere.

3.2.4 Konsekvenser av anmerkninger i attesten

Politiregisterloven regulerer ikke konsekvenser av anmerkninger på en politiattest. Om og eventuelt hvilke konsekvenser anmerkninger på en politiattest skal innebære må fremgå av den loven som hjemler attesten.

3.2.5 Nye opplysninger

Politiregisterloven har en egen bestemmelse om utlevering av nye eller oppdaterte opplysninger etter at politiattest er utstedt. Politiregisterloven § 43 fastslår at brukeren av tidligere utstedt politiattest kan få utlevert nye opplysninger av betydning, dersom vilkårene for utstedelse av politiattest fortsatt er til stede. Det kan ikke utleveres andre opplysninger enn de som fremgår av hjemmelsgrunnlaget for utstedelse av den opprinnelige attesten.

3.2.6 Saksbehandlingsregler for utstedelse av politiattest

Politiregisterforskriften kapittel 36 gir saksbehandlingsregler for utstedelse av politiattest.

Det følger av forskriften § 36-1 at det bare kan utstedes politiattest til den som

• «1. oppfyller vilkår som er oppstilt i lov eller forskrift gitt i medhold av lov som hjemler krav om politiattest

• 2. identifiserer seg på tilstrekkelig måte ved gyldig legitimasjon, jf. § 36-3 til § 36 -5, og

• 3. har fått tilbud om eller er innstilt til en konkret stilling, virksomhet, aktivitet eller annen funksjon, eller den som i medhold av lov eller forskrift gitt i medhold av lov avkreves fremleggelse av politiattest til et annet tidspunkt.»

Begjæring om å få utstedt politiattest skal inneholde de opplysninger som er nødvendig for å utstede politiattesten, fortrinnsvis i samsvar med blankett fastsatt av Politidirektoratet. Begjæringen skal dateres og underskrives av søkeren. Begjæringen kan fremsettes ved personlig fremmøte, ved bruk av post eller ved elektroniske kommunikasjonsmidler, jf. forskriften § 36-2.

3.3 Helselovgivningen

3.3.1 Helsepersonelloven

Helsepersonelloven 20 a første ledd fastslår at helsepersonell som skal yte helse- og omsorgstjenester til barn skal fremlegge politiattest etter politiregisterloven § 39 første ledd. Bestemmelsen har en særskilt regulering om såkalte barneomsorgsattester.

Etter at straffeloven av 2005 trådte i kraft 1. oktober 2015 angir politiregisterloven § 39 både de aktuelle straffebudene i straffeloven 1902 og de tilsvarende straffebudene i straffeloven 2005. For hver straffeovertredelse blir det henvist til to straffebud, som svarer til hverandre. Tabellen nedenfor viser hvilke straffbare forhold som skal fremgå av en barneomsorgsattest. Første kolonne angir det straffbare forhold i den nå opphevede straffeloven 1902. Andre kolonne angir bestemmelsen i gjeldende straffelov. I tredje kolonne angis type lovovertredelse:

Overtredelse av straffeloven 1902 §§ 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, § 200 annet ledd, § 201 første ledd bokstav c, §§ 201 a, 204 a og 233 og straffeloven 2005 §§ 275, 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302, 303, 304, 305, 306, 310, 311, 312 og 314 skal anmerkes i samsvar med politiregisterloven § 41 nr. 1.

Overtredelse av straffeloven 1902 §§ 162, 203, 219, 224, § 229 annet og tredje straffalternativ, §§ 231 og 268 jf. 267 og straffeloven 2005 §§ 231, 232, 257, 258, 274 282, 309, 327 og 328 skal anmerkes i samsvar med politiregisterloven § 40.

Helsepersonell som skal yte helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming skal etter helsepersonelloven § 20 a andre ledd fremlegge politiattest som viser om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for brudd på overtredelse av straffeloven av 1902 §§ 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bokstav c, 203 eller 204 a og straffeloven 2005 §§ 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302, 303, 304, 305, 306, 309, 310, 311, 312 og 314. Overtredelsene skal anmerkes i samsvar med politiregisterloven § 41 nr. 1, det vil si som hovedregel uten tidsbegrensning. Straffeloven 2005 § 306 ble ved en inkurie inntatt i helsepersonelloven § 20 a andre ledd da det ble gjort endringer i politiregisterloven mv. (politiattesthjemler – tilpasninger til ny straffeloven), jf. Prop. 94 L (2014–2015). Bestemmelsen tilsvarer § 201 a i straffeloven 1902. Henvisningen til straffeloven 2005 § 306 tas derfor i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet ut av oppregningen i helsepersonelloven § 20 a andre ledd. I tillegg presiseres «første ledd» i henvisningen til straffeloven 1902 § 201 bokstav c.

Fremleggelsen av politiattestene skal skje ved tilbud om stilling, ved inngåelse av avtale etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 femte ledd, tannhelsetjenesteloven § 4-2 første ledd og spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a sjette ledd, samt ved melding om åpning, overtagelse og inntreden i privat virksomhet.

Politiattesten skal ved fremleggelsen ikke være eldre enn tre måneder.

Personell som har merknader på politiattesten, for overtredelse av straffeloven 1902 §§ 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bokstav c, 203 eller 204 a eller straffeloven 2005 §§ 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302, 303, 304, 305, 309, 310, 311, 312, og 314 er utelukket fra å yte helse- og omsorgstjenester til barn eller personer med utviklingshemming. Hvis en politiattest viser andre anmerkninger, må det vurderes konkret i det enkelte tilfelle om personen er egnet til stillingen/arbeidet.

3.3.2 Helse- og omsorgstjenesteloven

Helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4 viser til kravet om politiattest i helsepersonelloven § 20 a. Helsepersonelloven gjelder også for personell som yter helse- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, det vil si ved alle typer tjenester som tilbys etter loven.

Forskrift 16. desember 2011 nr. 1393 om helsepersonellovens anvendelse for personell som yter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven unntar personer, som yter tjenester etter loven som ikke er å anse for helsehjelp, for dokumentasjonsplikt etter helsepersonelloven kapittel 8. Denne forskriften har ingen betydning for kravet om politiattest. Kravet om politiattest gjelder alle tjenesteytere etter helse- og omsorgstjenesteloven, som yter tjenester til barn eller personer med utviklingshemming.

3.3.3 Spesialisthelsetjenesteloven

Spesialisthelsetjenesteloven § 3-17 fastslår at helseinstitusjoner som omfattes av loven, skal innhente politiattest i samsvar med helsepersonelloven § 20 a. Spesialisthelsetjenesteloven gjelder både når slike tjenester ytes i offentlig og privat virksomhet.

3.3.4 Tannhelsetjenesteloven

Tannhelsetjenesteloven § 3-1 fastslår at fylkeskommunen skal innhente politiattest fra helsepersonell i samsvar med helsepersonelloven § 20 a.

3.3.5 Psykisk helsevernloven

Psykisk helsevernloven § 4A-7 fastslår at regional sikkerhetsavdeling skal kreve fremleggelse av ordinær politiattest som nevnt i politiregisterloven § 40 av person som utfører eller skal utføre arbeid ved avdelingen. Personer som utfører eller skal utføre arbeid ved enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå, skal i tillegg legge frem utvidet politiattest i samsvar med politiregisterloven § 41. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. Fornyet vandelskontroll kan foretas i samsvar med politiregisterloven § 43.

Psykisk helsevernloven § 4A-7 fjerde ledd fastslår at person med anmerkning på politiattesten ikke kan tilsettes ved, overføres til eller arbeide ved regionale sikkerhetsavdelinger eller enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå, dersom anmerkningen kan skape tvil om vedkommende er egnet for arbeidet. Det følger av dette at konsekvenser av anmerkninger på attesten alltid må vurderes konkret.

3.3.6 Legemiddelloven

Legemiddelloven § 30 a fastslår at farmasøytisk industri, legemiddelgrossister og apotek kan kreve fremleggelse av ordinær politiattest, jf. politiregisterloven § 40. Videre fastslås at attesten avgrenses til å omfatte overtredelser av narkotikalovgivningen.

3.4 Politiattest på enkelte områder utenfor helse- og omsorgstjenesten

Det er de senere årene vedtatt endringer i regler om politiattest i flere lover. Krav om fremleggelse av politiattest, som nevnt i politiregisterloven § 39 (barneomsorgsattest) finnes nå blant annet i barnehageloven, opplæringslova og barnevernloven og i politiregisterforskriften. Nedenfor redegjøres for noen sentrale bestemmelser om fremleggelse av politiattest i sektorer utenfor helse- og omsorgstjenesten.

3.4.1 Barnehageloven

Barnehageloven § 19 lyder:

«Den som skal ansettes fast eller midlertidig i barnehage skal legge frem politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd.

Barnehageeier og kommunen som barnehagemyndighet kan kreve politiattest som nevnt i første ledd for andre personer som regelmessig oppholder seg i barnehagen eller har vesentlig innflytelse på barnehagens drift.

Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige er utelukket fra fast eller midlertidig ansettelse i barnehager. I andre tilfeller må konsekvensene av merknader på politiattesten vurderes i det enkelte tilfellet.

Departementet gir nærmere forskrifter om gjennomføring av denne paragrafen.»

Forskrift om politiattest i henhold til barnehageloven er fastsatt 11. november 2015. Det fremgår av forskriften § 2 at kravet om å legge frem politiattest etter barnehageloven § 19 første ledd gjelder før personen begynner å arbeide i barnehage. Videre fremgår at i vurderingen av om det skal innhentes politiattest for personer som nevnt i barnehageloven § 19 andre ledd, skal barnehageeier og kommunen som barnehagemyndighet legge vekt på om oppholdet eller innflytelsen gir vedkommende mulighet til å være i direkte kontakt med barna.

Vedrørende yrkesforbud og egnethet fastslår forskriften § 5:

«Personer som ikke legger frem politiattest eller legger frem politiattest som viser dom for overtredelse av straffeloven § 299, § 301, § 302, § 303, § 304, § 305, § 306, § 310 eller § 311, eller lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov § 195, § 196, § 200 andre ledd, § 201 bokstav c, § 201a eller § 204a, er utelukket fra fast eller midlertidig ansettelse i barnehage.

Hvis en politiattest viser andre anmerkninger, må barnehageeier vurdere om anmerkningen gjør personen uegnet til å arbeide i barnehagen.»

3.4.2 Opplæringsloven

Opplæringsloven § 10-9 lyder:

«Den som skal tilsetjast fast eller mellombels i grunnskolen eller i vidaregåande skole, i musikk- og kulturskolen etter § 13-6, i skolefritidsordninga etter § 13-7 eller for å gi leksehjelp etter § 13-7 a, må leggje fram politiattest med tilsvarande innhald som er nemnd i politiregisterlova § 39 første ledd. Kravet gjeld også for personar som skal tilsetjast fast eller mellombels i skoleliknande aktivitetstilbod. Skoleliknande aktivitetstilbod vil seie aktivitetstilbod i regi av skoleeigaren med tilknyting til skolen, og som har karakter av opplæring.

Skoleeigaren kan også krevje politiattest som nemnd i politiregisterlova § 39 første ledd av andre personar som regelmessig oppheld seg i grunnskolen, i vidaregåande skole eller i tilbod som nemnd i første ledd.

Personar som er dømde for seksuelle overgrep mot mindreårige, kan ikkje tilsetjast fast eller mellombels i grunnskolen eller i musikk- og kulturskolen, i skolefritidsordninga, for å gi leksehjelp eller i skoleliknande aktivitetstilbod som nemnd i første ledd. I andre tilfelle må konsekvensane av merknader på politiattesten vurderast konkret.

Departementet gir nærmare forskrifter.»

3.4.3 Barnevernloven

Barnevernloven § 6-10 lyder:

«Den som skal ansettes i barneverntjenesten, jf. § 2-1, skal legge fram politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd. Tilsvarende gjelder for støttekontakter og andre som utfører oppgaver for barneverntjenesten som ledd i hjelpetiltak etter § 4-4. Det skal også legges fram politiattest for tillitspersoner etter § 4-1 annet ledd og personer som skal utøve tilsyn med barn i fosterhjem etter § 4-22.

Den som skal ansettes i en institusjon som er omfattet av § 5-1, eller i et statlig senter for foreldre og barn, i en privat eller kommunal institusjon eller senter for foreldre og barn som er godkjent etter § 5-8, eller et omsorgssenter for mindreårige etter kapittel 5A, skal legge fram politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd. Tilsvarende gjelder andre som utfører oppgaver for institusjonen, senteret for foreldre og barn eller omsorgssenteret for mindreårige, og som har direkte kontakt med barn og unge eller foreldre som oppholder seg der.

Den eller de som skal godkjennes som fosterforeldre, jf. § 4-22, skal legge fram uttømmende og utvidet politiattest i samsvar med politiregisterloven § 41. Tilsvarende gjelder private som tar imot barn som avlastningstiltak. Det kan kreves avgrenset politiattest etter politiregisterloven § 39 første ledd også fra andre som bor i fosterhjemmet eller avlastningshjemmet.

Person med anmerkning knyttet til lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov §§ 162, 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, § 200 annet ledd, § 201 første ledd bokstav c, §§ 201 a, 203, 204 a, 219, 224, § 229 annet og tredje straffalternativ, §§ 231, 233 og 268 jf. 267 eller straffeloven §§ 231, 232, 257, 258, 274, 275, 282, 283, 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302, 303, 304, 305, 306, 309, 310, 311, 312, 314, 327 og 328 skal ikke få adgang til å ha oppgaver overfor mindreårige. Person med anmerkning knyttet til øvrige straffebud skal ikke få adgang til å ha oppgaver som nevnt etter tredje ledd, dersom anmerkning kan skape tvil om vedkommende er egnet for oppgaven.

Fornyet vandelskontroll kan foretas i samsvar med politiregisterloven § 43.

Departementet kan gi utfyllende forskrifter til bestemmelsen.»

3.4.4 Politiregisterforskriften

Politiregisterforskriften kapittel 34 regulerer krav om fremleggelse av politiattest på områder som ikke er lovregulert. Barneomsorgsattest etter politiregisterloven § 39 første ledd kan blant annet kreves av:

• person som skal utføre oppgaver for frivillig organisasjon der oppgaven innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming,

• person som skal utføre oppgaver for incestsentre der oppgaven innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige,

• personer som skal arbeide eller ha oppgaver i fritidsklubber eller i barne- og ungdomsleirer og hvor oppgavene innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming,

• personer som i samarbeid med det offentlige skal arbeide eller ha oppgaver knyttet til trening for barn utenfor frivillige organisasjoner, og hvor oppgavene innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming,

• personer som skal arbeide som lærere eller veiledere i leksehjelps- og mentorordninger og som ikke faller inn under leksehjelpsordningen i opplæringslova, og

• personer som skal utføre oppgaver i kulturinstitusjoner der oppgaven innebærer et tillitsforhold eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming. For å kunne gjennomføre vandelskontrollen må kulturinstitusjonen ha et styrende organ og vedtekter eller lignende som beskriver institusjonens virksomhet

Uttømmende og utvidet politiattest er blant annet hjemlet i forskriften § 34-5 første ledd. Bestemmelsen fastslår:

«Skoler, organisasjoner eller andre institusjoner som administrerer utvekslingsprogram for mindreårige studenter skal kreve fremleggelse av uttømmende og utvidet politiattest i samsvar med politiregisterloven § 41 av den eller dem i vertsfamilien som skal ha omsorgen for den mindreårige utvekslingsstudenten. Det kan også kreves fremleggelse av barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd av andre som bor hos vertsfamilien.»

3.4.5 Universitets- og høyskoleloven

Universitets- og høyskoleloven fastslår i § 4– 9(1) til (4) fastslår:

«I studier der studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisstudier, kan det kreves at studentene legger frem politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd, ved opptak til eller underveis i studiet.

Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisstudier eller klinisk undervisning.

Den som er dømt for forhold som innebærer at hun eller han må anses som uskikket til å delta i arbeid med pasienter, brukere, barnehagebarn, elever eller andre, kan utestenges fra praksisstudier eller klinisk undervisning hvor slik deltakelse må anses som uforsvarlig på grunn av den kontakt studenten får med disse i denne forbindelse.

Den som er siktet eller tiltalt for straffbart forhold som omtalt i politiregisterloven § 39 første ledd eller i politiattester i medhold av annet ledd, kan utestenges fra praksisstudier eller klinisk undervisning til rettskraftig dom foreligger eller saken er henlagt, hvis dette er nødvendig av hensyn til sikkerhet eller behandlingsmiljø for pasienter, brukere, barn, elever eller andre som studenten vil komme i kontakt med i denne forbindelse.»