1 Proposisjonens hovedinnhold

Olje- og energidepartementet foreslår i denne proposisjonen endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) for å gjennomføre krav i europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/31/EU av 19. mai 2010 om bygningers energiytelse (bygningsenergidirektiv II) i norsk rett.

Departementet foreslår samtidig at Stortinget samtykker til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 135/2022 av 29. april 2022 om å innlemme bygningsenergidirektiv II i EØS-avtalen. Beslutningen er gjort med forbehold om Stortingets samtykke, jf. Grunnloven § 26 annet ledd. Det er nødvendig med endringer i energiloven for å gjennomføre EØS-komiteens beslutning.

Departementet foreslår endringer i energiloven kapittel 8, som inneholder bestemmelser om energitilstand i bygninger.

Det foreslås justeringer i energimerkeordningen for bygninger i energiloven, jf. gjeldende §§ 8-1 til 8-4. Departementet foreslår endringer i bestemmelsene om hvilke bygninger som er omfattet av krav om å gjøre et sammendrag av energiattesten synlig for brukerne. I dag er yrkesbygninger og offentlige bygninger med et samlet bruksareal på mer enn 1000 kvadratmeter omfattet av denne plikten. Departementet foreslår at plikten skal omfatte bygninger hvor eieren har innhentet energiattest, bygningen er over en viss størrelsesgrense og hvor den ofte besøkes av allmennheten. Plikten vil også omfatte bygninger over en viss størrelsesgrense som brukes av det offentlige og bygninger som brukes av sentralforvaltningen.

Det foreslås videre at departementet kan gi forskrift om bruk av energiattest i markedsføring, om kvalifikasjonskrav for den som utfører energiattestering, om hvilke bygninger som anses å være ofte brukt av allmennheten og om plikten til å plassere et sammendrag av energiattesten synlig. Det foreslås også at departementet i forskrift kan presisere hvem som anses å oppfylle pliktene knyttet til energimerking. Det foreslås noen lovtekniske forenklinger for å gjøre bestemmelsene mer oversiktlige.

Videre foreslår departementet justeringer i kravene til energivurdering av tekniske anlegg i energiloven, jf. gjeldende § 8-5. Departementet foreslår at det åpnes for flere fremgangsmåter for gjennomføring av energivurdering, slik som bruk av dokumenterbare systemer, rutiner og jevnlige kontroller av anlegget, som legger grunnlag for energieffektiv drift.

Departementet foreslår dessuten en justering av hvilke anlegg som er omfattet av plikten til energivurdering etter gjeldende § 8-5. Plikten som i dag gjelder klimaanlegg, kjeler som oppvarmes med fossilt brensel og varmeanlegg med kjel som er eldre enn 15 år, foreslås utvidet til å gjelde som hovedregel alle bygninger med varme- og klimaanlegg over en viss effekt. Effektgrensen vil bli fastsatt i forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg.

Departementet kan etter gjeldende § 8-5 tredje ledd gi forskrift om energivurdering av tekniske anlegg, kvalifikasjonskrav og måleutstyr, samt om hvilke klimaanlegg som omfattes. Det foreslås at forskriftshjemmelen endres til å gjelde energivurdering av varme- og klimaanlegg, og til å omfatte kvalifikasjonskrav for den som utfører energivurderingen, dokumentasjonskrav og liknende samt hvilke bygninger og anlegg som omfattes.

For å gjennomføre direktivet i norsk rett vil det også være nødvendig å gjøre endringer i energimerkeforskriften for bygninger. Etter departementets vurdering er øvrige krav i direktivet i tråd med eksisterende regelverk, og skaper derfor ikke behov for ytterligere lov- eller forskriftsendringer.

EØS-komitébeslutningen i offisiell oversettelse og direktivet i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen.