Prop. 96 LS (2022–2023)

Endringer i energiloven (energitilstand i bygninger) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 135/2022 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2010/31/EU om bygningers energiytelse

Til innholdsfortegnelse

5 Merknader til lovforslaget

Til energiloven § 8-1

Første ledd angir kravene til hva en energiattest for en bygning skal inneholde. Bestemmelsen viderefører gjeldende § 8-1 første ledd annet punktum. I første ledd endres begrepet «energisparetiltak» til det bredere begrepet «energitiltak».

Videre foreslås en lovteknisk forenkling ved at krysshenvisningen mellom gjeldende § 8-1 første ledd første punktum og §§ 8-2 til 8-4 strykes. Det foreslås at plikten til å innhente og legge frem energiattest ved salg, utleie eller oppføring av ny bygning fremgår direkte § 8-2 første og annet ledd. For bygninger som brukes av offentlige myndigheter foreslås det at plikten til å innhente og gjøre et sammendrag av innholdet i en energiattest synlig for brukere fremgår av ny § 8-3.

I tredje ledd foreslås det presisert at departementet også kan gi forskrifter om bruk av energiattest i markedsføring. Dette er særlig aktuelt med tanke på forskriftsbestemmelser om bruk av energiattest i markedsføring ved salg og utleie. I forskrift kan det eventuelt bestemmes at det skal være tilstrekkelig at informasjon som fremgår av deler av energiattesten skal brukes i markedsføring. Dette er i tråd med krav i bygningsenergidirektiv II art. 12 nr. 4.

I fjerde ledd foreslås det spesifisert at kvalifikasjonskravene skal gjelde for den som utfører energiattestering.

I femte ledd oppdateres henvisningen til bestemmelsene om innhenting og plassering av energiattest. Det foreslås en forskriftshjemmel for å kunne definere hvilke bygninger som anses å være ofte besøkt av allmennheten, jf. §§ 8-2 og 8-3. Videre er det foreslått at departementet kan gi forskrift om hvem som anses å være ansvarlig for å oppfylle pliktene til energimerking i §§ 8-2 til 8-3. Formålet er å gjennomføre kravene i bygningsenergidirektiv II.

Til energiloven § 8-2

Bestemmelsen viderefører gjeldende krav til innhenting og fremleggelse av energiattest ved salg, utleie og oppføring av bygning. I første og annet ledd foreslås en videreføring av gjeldende energilov §§ 8-2 og 8-3. Det gjøres en redaksjonell endring ved at de to paragrafene samles i én ny paragraf.

Plikten til å «innhente» energiattest oppfylles gjennom prosedyren for energimerking i henhold til ordningen som i dag er tilgjengelig hos Enova.

Pliktene etter § 8-2 er vedvarende. Om en eier ikke har etterkommet plikten til å ha energiattest og fremlegge den før avtale om salg eller utleie blir inngått eller ha energiattest ved ferdigstilling av ny bygning, er ikke dette til hinder for at departementet på et senere tidspunkt kan gi pålegg om å innhente eller fremlegge energiattest, jf. energiloven § 10-1. Eierens plikter gjelder uavhengig av om forrige eier har etterkommet kravene.

Kravet om at energiattesten skal fremlegges for kjøper eller leietaker «før avtale» om salg eller utleie blir inngått innebærer også et krav om at energiattesten skal fremlegges overfor potensielle kjøpere eller leietakere ved salg eller utleie. Dette reflekterer kravene i bygningsenergidirektiv II artikkel 12 nr. 2.

I annet ledd foreslås det en språklig justering i lovteksten knyttet til nye bygninger, sml. gjeldende § 8-3. Ved oppføring av ny bygning, eller hovedombygging av eksisterende bygning, videreføres eierens plikt til å innhente en energiattest. Dette gjelder også der bygningen oppføres eller ombygges for eierens eget bruk. Ved salg eller utleie av ny bygning (eller ombygget bygning) følger plikten til å innhente og legge fram energiattest for kjøper eller leietaker av første ledd.

I tredje ledd foreslås et nytt krav som gjelder bygninger som har et samlet bruksareal på mer enn 500 kvadratmeter og ofte besøkes av allmennheten. I tråd med bygningsenergidirektiv II skal det i slike bygninger være et synlig plassert sammendrag av energiattest. Dette er et tilleggskrav som kun gjelder bygninger som allerede er omfattet av første og annet ledd.

Blant bygningskategoriene som i utgangspunktet vil anses for å være ofte besøkt av allmennheten finner man barnehager, skolebygninger, universitet/høyskole, sykehus, sykehjem, hotellbygninger, idrettsbygninger, kulturbygninger, forretningsbygning med salg over disk og kontorbygninger som ofte besøkes av allmennheten slik som rådhus, NAV-kontorer og politihus. Listen er ikke uttømmende. Videre kan listen konkretiseres ytterligere i forskrift med hjemmel i ny § 8-1 femte ledd.

Til energiloven § 8-3

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 8-4, men med en innskrenking av plikten knyttet til energimerking av «yrkesbygninger» og en utvidelse av plikten for bygninger som brukes av offentlige myndigheter. Bestemmelsen gjelder for bygninger der et visst minsteareal brukes av offentlige myndigheter. Arealgrensen senkes på grunn av strengere krav i bygningsenergidirektiv II.

Første ledd bokstav a omfatter bygninger der et samlet bruksareal på mer enn 250 kvadratmeter brukes av offentlige myndigheter og bygningen ofte besøkes av allmennheten. Eier må sørge for at disse bygningene har gyldig energiattest, og at et sammendrag av energiattesten er synlig plassert for brukere av bygningen. Bygningene er omfattet dersom mer enn 250 kvadratmeter av bygningens bruksareal brukes av offentlige myndigheter. Grensen på 250 kvadratmeter gjelder ikke bygningen som sådan, men knytter seg til den del av bygningen som brukes av offentlige myndigheter. Med brukes av offentlige myndigheter forstås i utgangspunktet der bruksarealet eies eller leies av offentlige myndigheter. Dette kan konkretiseres i forskrift med hjemmel i § 8-3 annet ledd.

Med offentlige myndigheter forstås i utgangspunktet ethvert organ for stat eller kommune, jf. også definisjonen i forvaltningsloven § 1. Begrepet inkluderer staten, fylkeskommunene og kommunene med underordnede etater og organer. Et tilleggsvilkår er at bygningen må være ofte besøkt av allmennheten. Eksempler på slike bygninger er rådhus, NAV-kontorer og politihus. Hvilke bygninger som anses å være ofte besøkt av allmennheten kan konkretiseres ytterligere i forskrift med hjemmel i ny § 8-1 femte ledd.

Første ledd bokstav b omfatter bygninger der et samlet bruksareal på mer enn 250 kvadratmeter brukes av sentralforvaltningen. Eier må sørge for at disse bygningene har gyldig energiattest og et sammendrag av energiattesten synlig plassert for brukere av bygningen, uavhengig av om bygningen ofte besøkes av allmennheten. Bygninger brukt av sentralforvaltningen regnes under energimerkeordningen til å omfatte alle bygninger der over 250 kvadratmeter av bygningens oppvarmede bruksareal brukes av sentralforvaltningen. Sentralforvaltningen forstås her til å omfatte departementer, direktorater og statlige tilsynsorganer. Med brukes av offentlige myndigheter forstås i utgangspunktet der bruksarealet eies eller leies av offentlige myndigheter. Dette kan konkretiseres i forskrift med hjemmel i § 8-3 annet ledd.

I annet ledd foreslås en hjemmel for å kunne gi forskrift om innholdet i plikten etter første ledd. Dette vil gi hjemmel for å kunne definere offentlige myndigheter og statlige organer nærmere. Også domstoler vil være omfattet av § 8-3, selv om de utfører virksomhet som ikke er omfattet av forvaltningsloven, jf. forvaltningsloven § 4. Videre vil det gi hjemmel for å kunne presisere hva som skal forstås med at bygningen brukes av offentlige myndigheter.

Til energiloven § 8-4

I første ledd fremgår eierens plikt til energivurdering. Bestemmelsen viderefører § 8-5 om energivurdering av tekniske anlegg, med en endret ordning for energivurdering som er omtalt i punkt 3.3.4. I forslaget til ny ordlyd fremgår det at plikten til energivurdering knytter seg til varme- eller klimaanlegg i en bygning. Bestemmelsen gjelder som hovedregel alle bygninger med varme- og klimaanlegg over en viss effekt som vil fastsettes i forskrift. Departementet kan gi forskrift om hvilke bygninger og anlegg som er omfattet av plikten, jf. annet ledd.

Energivurderingen skal legge grunnlag for energieffektiv drift av anlegget og kan gjennomføres på ulike måter. Dokumenterbare systemer, rutiner og jevnlige kontroller av anlegget som legger grunnlaget for energieffektiv drift, er alle former for energivurdering. I tillegg kreves en dokumentert vurdering av dimensjonering av anlegget som må oppdateres ved relevante endringer på bygningen eller anlegget.

Etter annet ledd kan departementet gi forskrift om energivurdering av varme- og klimaanlegg. Nærmere regler om hvilke bygninger og anlegg som omfattes skal fortsatt kunne fastsettes av departementet i forskrift. Departementet fastsetter også nærmere dokumentasjonskrav og liknende i forskrift. Det spesifiseres at forskriftshjemmelen om kvalifikasjonskravene gjelder for den som utfører energivurdering.