Prop. 96 LS (2022–2023)

Endringer i energiloven (energitilstand i bygninger) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 135/2022 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2010/31/EU om bygningers energiytelse

Til innholdsfortegnelse

1 EØS-komiteens beslutning nr. 135/2022 av 29. april 2022 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi)

EØS-KOMITEEN HAR –

under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, heretter kalt EØS-avtalen, særlig artikkel 98,

og ut fra følgende betraktninger:

  • 1) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/31/EU av 19. mai 2010 om bygningers energiytelse1 («bygningsenergidirektivet») skal innlemmes i EØS-avtalen.

  • 2) På grunn av særtrekkene ved Islands relativt nye og ensartede bygningsmasse er det avtalt et midlertidig og betinget unntak fra anvendelse av direktiv 2010/31/EU om bygningers energiytelse. Dette unntaket bør gjelde for direktiv 2010/31/EU slik det var i kraft fram til det ble endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/844 av 30. mai 2018. Unntaket bør være strengt begrenset i tid og bør bare gjelde fram til det er oppnådd enighet om innlemmelsen i EØS-avtalen av direktiv 2010/31/EU som endret ved direktiv (EU) 2018/844.

  • 3) I betraktning av den svært beskjedene størrelsen på bygningsmassen i Liechtenstein og Liechtensteins klimatiske og bygningsmessige typologi er Liechtenstein gitt unntak fra forpliktelsen i artikkel 5 i bygningsenergidirektivet til å foreta sine egne beregninger med henblikk på å fastsette kostnadsoptimale nivåer for minstekrav til energiytelse for bygninger.

  • 4) I henhold til vilkårene i tilpasning c) kan Norge og Liechtenstein fastsette regler om minstekrav til energiytelse der det brukes en annen systemavgrensning enn primærenergibruk, som er den som kreves etter bygningsenergidirektivet, forutsatt at vilkårene fastsatt i tilpasning c) er oppfylt.

  • 5) Tilpasning d) sikrer at det selvbetjente systemet for energisertifisering i Norge gir tilsvarende resultater som sertifikater utstedt av eksperter, som kreves i artikkel 17 i bygningsenergidirektivet.

  • 6) EØS-avtalens vedlegg IV bør derfor endres –

TRUFFET DENNE BESLUTNING:

Artikkel 1

I EØS-avtalens vedlegg IV skal teksten i nr. 17 (europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/91/EF) lyde:

«32010 L 0031: Europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/31/EU av 19. mai 2010 om bygningers energiytelse (EUT L 153 av 18.6.2010, s. 13).
Direktivets bestemmelser skal for denne avtales formål gjelde med følgende tilpasninger:
  • a) Direktivet får ikke anvendelse for Island.

  • b) I artikkel 5 nr. 2 tilføyes følgende:

    ‘Med henblikk på fastsettelse av kostnadsoptimale nivåer for minstekrav til energiytelse kan Liechtenstein bruke beregningene til en annen avtalepart med sammenlignbare parametrer.’

  • c) For formålet med bygningsenergidirektivets artikkel 9 nr. 3 bokstav a) og vedlegg I kan Liechtenstein og Norge basere sine krav til energibruk på netto energi, forutsatt at følgende vilkår og garantier er oppfylt:

    • i) Minstekravene til energiytelse er fastsatt i tråd med kravene i artikkel 5 i bygningsenergidirektivet, ut fra de grunnleggende prinsippene i rammen for metodikk som er etablert for beregning av kostnadsoptimale nivåer for minstekrav til energiytelse.2

    • ii) En numerisk indikator for primærenergibruk som tilsvarer kravene til energiytelse fastsatt i byggeforskriften, er kunngjort.

    • iii) Kommisjonen forbeholder seg retten til å revurdere denne spesifikke tilpasningen i forbindelse med de framtidige forhandlingene om bygningsenergidirektivet som endret ved direktiv (EU) 2018/844.

  • d) I artikkel 17 tilføyes følgende:

    ‘EFTA-statene kan etablere et forenklet selvbetjent system for energisertifisering av bygninger som brukes til boligformål, som kan brukes som et alternativ til bruk av eksperter dersom følgende vilkår er oppfylt:

    • i) Det finnes grundig kunnskap og data av god kvalitet tilgjengelig om alle bygninger som brukes til boligformål, herunder bygninger av alle typer og i alle alderskategorier, og om egenskapene ved klimaskjermen og de tekniske bygningssystemene som er i bruk for hver enkelt bygningstype, som gjør det mulig å beregne enkeltbygningers og bygningsenheters energiytelse med en høy grad av sikkerhet på grunnlag av informasjon gitt av brukerne.

    • ii) Detaljerte opplysninger om kostnadsoptimale eller kostnadseffektive forbedringer for hver bygningstype er tilgjengelig.

    • iii) Det er på plass tiltak som gir brukerne veiledning i forbindelse med bruk av systemet for utstedelse av energisertifikater. Slike tiltak kan omfatte en hjelpetelefon eller rådgivningstjeneste som gjør det mulig for brukere å komme i kontakt med uavhengige eksperter og systemeksperter.

    • iv) Det selvbetjente systemet for energisertifisering omfatter kvalitetskontroll- og verifiseringsrutiner som sjekker dataene brukerne legger inn, og kontrollerer gjennomsiktigheten av disse, for å sikre at risikoen for manipulering av resultater er ubetydelig.

    • v) Uavhengige kontrollsystemer er på plass for å sikre at den selvbetjente energisertifiseringen gir tilsvarende resultater med hensyn til kvalitet og pålitelighet som sertifikater utstedt av eksperter.

    • vi) Det selvbetjente systemet gir anbefalinger om kostnadsoptimale eller kostnadseffektive forbedringer som er spesifikke for brukernes bygninger og bygningsenheter.’»

Artikkel 2

Teksten til direktiv 2010/31/EU på islandsk og norsk, som vil bli kunngjort i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende, skal gis gyldighet.

Artikkel 3

Denne beslutning trer i kraft 30. april 2022, forutsatt at alle meddelelser etter EØS-avtalens artikkel 103 nr. 1 er inngitt3.

Artikkel 4

Denne beslutning skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

Utferdiget i Brussel 29. april 2022.

For EØS-komiteen

Nicolas von Lingen

Formann

Fotnoter

1.

EUT L 153 av 18.6.2010, s. 13.

2.

Delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 244/2012 av 16. januar 2012 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/31/EU om bygningers energiytelse ved fastsettelse av en ramme for sammenligningsmetodikk for beregning av kostnadsoptimale nivåer for minstekrav til bygningers og bygningsdelers energiytelse.

3.

Forfatningsrettslige krav angitt.