Sammendrag

Landbruks- og matdepartementet oppnevnte 23. januar 2025 et utvalg for bedre sameksistens mellom reindrift og jordbruk i Nord-Østerdalen. Utvalget fikk som mandat å kartlegge situasjonen og se på mulige tiltak som kan bidra til bedre sameksistens og legge til rette for dialog og tillit mellom næringene.

I jordbruksområdene som ligger nært den sør-østlige grensen for det samiske reinbeiteområdet, altså i Os kommune i Østerdalen, har det over lengre tid vært konflikt mellom jordbruk og reindrift, og det er en opplevelse i jordbruket av at konflikten har eskalert de siste ti årene. Utvalget har konsentrert seg om det utvalget har oppfattet som kjerneområdene for utfordringene, Tufsingdalen, Narbuvoll, Narjordet og Bredalslia.

Beitetiden i Femund vest er fra 15. november til 30. april, men utfordringene i området er størst fra rundt 15. november og til det kommer snø som gjør at reindriften kan kontrollere reinen ved hjelp av snøskuter, som regel innen nyttår hver vintersesong.

Det er vurdert at Femund reinbeitedistrikt har kapasitet til 16 000 rein, mens øvre reintall er fastsatt til 9 000.

Utvalget har hatt en rekke møter og dialog med jordbruket og reindriften, og definert de to næringene som parter. Jordbruket og reindriftens egne syn er presentert i rapporten, i en tekst som er utarbeidet i samarbeid med hver av partene.

Jordbruket mener det er en utfordring at reinen går utenfor distriktsgrensen, og mener at reindriften bruker disse områdene bevisst. Jordbruket mener at myndighetenes oppfølging av rein utenfor distriktsgrensen er mangelfull, og at dette er hovedkilden til konflikt mellom jordbruket og reindriften. Jordbruket viser til skaden rein påfører innmark og at det ikke gis økonomisk kompensasjon for denne. Jordbruket ønsker ikke å gjerde inn egen innmark, fordi det ikke kan være deres ansvar å gjennomføre tiltak for å hindre rein i et område reindriften ikke har beiterettigheter.

Reindriften mener distriktsgrensen er fastsatt på et feilaktig grunnlag som ikke reflekterer historisk bruk og heller ikke følger naturlige topografiske linjer. Reindriften mener inngjerding av innmark er den beste løsningen for å hindre rein på innmark.

Utvalget mener at den grunnleggende utfordringen i området er en uenighet om hvilke rettigheter reindriften har. Reindriften mener de har rettigheter utenfor distriktsgrensen, og også innenfor distriktsgrensen i området der Høyesterett i Korssjøfjell-dommen la til grunn at reindriften ikke har rettigheter. Jordbruket mener reindriften må forholde seg til den fastsatte distriktsgrensen og de leieavtalene som er inngått i Korssjøfjell-området.

Denne uenigheten må avklares i domstolene eller ved en prosess for avklaring av rettigheter.

Utvalget mener videre at det er en rekke forhold som forsterker den grunnleggende konflikten.

Det viktigste forholdet som forsterker konflikten er rein på innmark. Reindriften og jordbruket er enige om at rein på innmark er uønsket. Det kan medføre skade og økonomisk belastning for grunneier og merarbeid for reindriften. Partene er imidlertid ikke enige om hvordan dette skal løses. Jordbruket mener at enten må reinen gjetes bedre eller det bør bygges sperregjerder i utmark som hindrer reinen i å gå utenfor distriktsgrensen. Reindriften mener det bør bygges gjerder rundt innmark som både skjermer innmarka og vil gjøre det mindre interessant for reinen å bevege seg utenfor distriktsgrensen.

Rein i utmark er pekt på som en utfordring fra jordbruket. Utvalget mener dette har en mer direkte tilknytning til uenigheten om rettigheter enn rein på innmark. Det er ikke foretatt noen kartlegging av skade som følge av reinbeiting i utmark, og det finnes ikke forskning som støtter at rein gjør nevneverdig skade i utmark. Utvalget legger likevel til grunn at beiting og gjeting i utmark, med motorisert ferdsel, kan medføre noe skade på terreng eller skogplanter. Hjernemarksmitte som beiter i utmark til småfe via rein er også en utfordring.

Myndighetenes rolle er et forsterkende forhold. Statsforvalteren i Trøndelag har myndighet til å pålegge sanksjoner etter reindriftsloven. Jordbruket mener Statsforvalteren i altfor liten grad følger opp ulovlig beiting. Utvalget har ikke tatt stilling til om Statsforvalterens håndtering av ulovlige forhold er riktig eller gal, men vurderer at det er behov for å bygge opp tilliten til myndighetene og tydeliggjøre rammene for Statsforvalterens oppfølging av rein utenfor distriktsgrensen.

Utvalget mener videre at mangelfull kommunikasjon mellom partene og ulik situasjonsbeskrivelse er et forsterkende forhold. Utvalget har gjennom sitt arbeid erfart at det er vanskelig for partene å ha dialog. Det er varierende hvordan kommunikasjonen mellom partene er, og det kan være krevende å forstå den andre partens handlinger eller mangel på handlinger.

Klimaendringer og arealbruksendringer gir endringer i driftsforhold og flyttemønster, og kan bidra til at reinen trekker tidligere sørover mot det aktuelle området.

Utvalget har hatt møter med andre aktører for å belyse situasjonen og utfordringene.

Utvalget har hatt som mål å få til en intensjonsavtale mellom de to partene, men det var ikke mulig å få til en enighet. Reindriften ville ikke akseptere en intensjonsavtale dersom det ikke ble stilt krav til inngjerding av innmark, som etter deres syn vil bidra til å redusere trekket av rein inn i området. Jordbruket ville ikke akseptere en intensjonsavtale som legger opp til inngjerding av innmark utenfor distriktsgrensen fordi de mener at oppsetting og vedlikehold av gjerder utenfor distriktsgrensen vil innebære å bli pålagt en byrde knyttet til et problem de selv ikke har ansvaret for. I tillegg mener jordbruket at en slik løsning vil legitimere reindriftens bruk av områder utenfor distriktsgrensen.

Utvalget registrerer at det foreligger lite vilje til å løse opp i situasjonen. Utvalget mener den grunnleggende uenigheten om rettigheter må løses før de eksisterende utfordringene kan løses.

Utvalget foreslår likevel tiltak som kan bidra til å redusere konfliktnivået på kort sikt:

1. Utvalget foreslår at mulighetene for håndheving av reindriftsloven konkretiseres ved et rundskriv fra Landbruks- og matdepartementet.
2. Utvalget foreslår at det etableres en midlertidig tilskuddsordning geografisk avgrenset til Nord-Østerdalen. Tilskudd kan gis til konfliktforebyggende gjerder, sensorer eller kamera ved passeringspunkter i gjerder, ekstra gjeting eller transport av rein til sommerbeiter dersom driftsforholdene er særlig utfordrende, sertifisering for bruk av drone og delfinansiering av droner og til forebyggende tiltak mot hjernemarksmitte.
3. Utvalget foreslår at det etableres et fast samarbeid mellom Os kommune og Statsforvalteren i Trøndelag, for å bedre dialogen mellom førstelinjemyndigheten for jordbruk og for reindrift.
4. Utvalget mener det bør gjennomføres forebyggende tiltak mot spredning av hjernemarksmitte, for å redusere risikoen for sykdom hos småfe.
5. Utvalget foreslår at det etableres en samarbeidsgruppe for jordbruk og reindrift, som kan diskutere mulige tiltak og bygge opp kompetanse om de to næringene. Formålet med samarbeidsgruppen er å bedre kommunikasjonen og kunnskapen om de to næringene.
6. Utvalget anbefaler at reindriften vurderer å oppføre gjerder nord og øst for konfliktområdet, og har omtalt flere aktuelle gjerdestrekninger som er spilt inn av reindriften.
7. Utvalget foreslår at det etableres et system for loggføring av rein på innmark, og at forvaltningens vurderinger av pålegg om utdriving eller ikke, synliggjøres i dette systemet. Dette vil bidra til et felles kunnskapsgrunnlag og mer åpenhet om vurderingene Statsforvalteren gjør.
8. Utvalget foreslår å endre reindriftsloven for å åpne for dispensasjon for beiting utenfor det samiske reinbeiteområdet i kortere perioder. Dette skal åpne for at grunneiere og reindriften kan inngå avtaler om beiteleie i perioder med krevende driftsforhold.
9. Utvalget foreslår å gjennomføre en undersøkelse av skadepotensial for rein på innmark i det aktuelle området. Skadepotensialet vil variere mellom områder, og det er ikke gjort undersøkelser i dette området som utvalget er kjent med. Tiltaket kan bidra til et bedre felles kunnskapsgrunnlag.
10. Utvalget foreslår å endre lovverket ved å åpne for felling av enkeltdyr som gjentatte ganger trekker inn på innmark og at disse kan leveres til slakteri/viltbehandlingsanlegg. Dette kan være et verktøy for reindriften for å redusere risikoen for at de samme dyrene leder annen rein inn på innmark.
11. Utvalget peker på at det kan oppføres gjerder som skjermer innmark i konfliktområdet, og at dette er tiltaket som kan ha størst effekt i å holde rein utenfor innmark. Utvalget omtaler to løsninger som er diskutert med partene, men anbefaler ikke en konkret løsning.

Utvalget har prioritert tiltakene i rekkefølgen over på grunnlag av realismen i tiltaket. Vurderingen av realismen er gjort på grunnlag av partenes syn på tiltaket og hvorvidt det vil være mulig å gjennomføre. Prioriteringen reflekterer ikke utvalgets syn på effekten av tiltakene.