Del 3 Utvalgets vurdering og forslag til tiltak

9 Eksisterende utfordringer i området

9.1 Innledning

Utvalgets mandat er å kartlegge eksisterende utfordringer i området og hva som er grunnlaget for disse. På bakgrunn av dette skal utvalget foreslå tiltak som kan bidra til bedre sameksistens. Mandatet sier ikke noe om hva utfordringene består i.

Utvalget viser til kapittel 8 om partenes syn på utfordringene. Utvalget viser også til kapittel 1.5, der det gjøres rede for hvordan utvalget har jobbet. På bakgrunn av dialogen med partene gjennom møter og befaringer, og med andre aktører i området, Os kommune, Statsforvalteren i Trøndelag og Statsforvalteren i Innlandet, har utvalget vurdert utfordringene i området. Utvalget gjør her rede for vurderingene som er gjort.

9.2 Hovedutfordring

9.2.1 Uenighet om rettighetsforhold

Utvalget har hatt som utgangspunkt at hovedutfordringen i området er rein på innmark og skader som følge av det. I løpet av utvalgets arbeid har det imidlertid blitt tydelig for utvalget at rein på innmark er et forhold som forsterker konflikt, men det er ikke den grunnleggende årsaken til konflikten.

Utvalget har identifisert at den grunnleggende årsaken til utfordringene mellom jordbruk og reindrift i det aktuelle området er uenighet om hvilke rettigheter reindriften har.

Reindriften aksepterer som utgangspunkt ikke grensen for Femund reinbeitedistrikt, som er yttergrensen for det samiske reinbeiteområdet, jf. kapittel 8.3. Reindriften mener de har rettigheter etter alders tids bruk utenfor reinbeitedistriktet, og er uenig i fastsetting av grensen for reinbeitedistriktet i kongelig resolusjon av 10. juli 1894, etter forslag fra Lappekommisjonen. Se nærmere omtale i kapittel 6.1 Reindriften mener også de har rettigheter i området i Korssjøfjellet der Høyesterett kom til at reindriften ikke hadde rettigheter. Reindriften er med andre ord uenig i både den offentligrettslige fastsettingen av distriktsgrensen og de privatrettslige rettighetene. Reindriften hevder dessuten at grensen er satt på et sted der terrenget gjør det umulig å holde reinen tilbake i den perioden reinen trekker sterkest.

Jordbrukets oppfatning er at det ikke skal være rein utenfor distriktsgrensen, og at de ikke kan pålegges sameksistens med reindriften eller tiltak utenfor det samiske reinbeiteområdet, jf. kapittel 8.2. Jordbruket avviser at reindriften har rettigheter i området utenfor distriktsgrensen.

I henhold til Høyesteretts dom i Korssjøfjell-saken, se kapittel 6.2 og 6.5, har reindriften ikke selvstendige privatrettslige beiterettigheter i den delen av Femund reinbeitedistrikt som ligger vest for Grådalsvegen (gult område, jf. kapittel 6.2). Reinbeiting i dette området skjer på grunnlag av avtaler med grunneiere. Reindriften mener likevel de har rettigheter i dette området, og er uenig i Høyesteretts dom. I området sør for fylkesgrensen (blått område, jf. kapittel 6.2) har reindriften rettigheter etter presumsjonsregelen i reindriftsloven § 2. Jordbruket mener likevel at reindriften ikke har rettigheter i blått område, ut fra det resonnementet som ble brukt av Høyesterett i Korssjøfjellsaken.

Utvalget anser disse uenighetene om rettigheter for å være den grunnleggende årsaken til konflikt. Dette gjelder både privatrettslige rettighetsforhold, som beiterettigheter, og distriktsgrensen. Uenigheten gir seg utslag i partenes holdninger til gjerder i de ulike områdene.

Dersom hovedproblemet var at reinen gikk på innmark, ville det vært mulig å finne praktiske løsninger, uavhengig av distriktsgrensen. Det kunne oppføres sperregjerder eller innmarksgjerder som partene ble enige om, slik det ble gjort med Tufsingdalsgjerdet.

Rettighetsspørsmål ligger utenfor utvalgets mandat, og det fremgår av mandatet at grensen for det samiske reinbeiteområdet skal ligge fast. Utvalgets vurdering er at det vil være vanskelig å løse utfordringene i området uten at den grunnleggende uenigheten om rettighetsforholdene avklares først.

9.3 Forhold som forsterker konflikt

9.3.1 Innledning

Utvalget har konkludert med at det er uenigheten om rettighetsforholdene som er den grunnleggende årsaken til konflikten mellom jordbruket og reindriften. Konflikten kommer til uttrykk på ulike måter, og det er ulike forhold som forsterker den underliggende konflikten. Utvalget gjør her rede for de viktigste forholdene som bidrar til å forsterke konflikten.

Som nevnt tidligere er beitetidene i Femund øst 1. september til 30. april og i Femund vest 15.  november til 30. april. Det er fra 15. november, eventuelt dagene før dersom reinen kommer for tidlig, og frem til det kommer snø, at utfordringene er størst. Når snøforholdene i området er slik at reindriften kan bruke snøskuter, vil de ha god kontroll på rein. Det vil da være mindre risiko for at reinen går på innmark, og det vil være enklere å drive reinen ut igjen dersom det skulle skje. Utvalget har fått opplyst at snøforholdene oftest er stabilt gode til å kunne ha kontroll på reinen etter nyttår hver vintersesong.

9.3.2 Rein på innmark

Utvalget oppfatter rein på innmark som den største praktiske konsekvensen av konflikten. Som nevnt i kapittel 9.2 er det imidlertid den grunnleggende uenigheten om rettigheter som gjør at man ikke finner praktiske løsninger for å hindre rein på innmark.

Jordbruket og reindriften er enige om at rein på innmark er en utfordring, og at det er et mål å holde reinen unna innmark. Partene er også enige om at det er et mål at reinen ikke flytter til vinterbeitet i det aktuelle området før det har kommet tilstrekkelig med snø til at det går an å gjete reinen.

Partene er imidlertid ikke enige om hvordan reinen skal hindres fra å gå på innmark. Standpunktene hører sammen med synet på rettigheter i området. Reindriften ønsker ikke å føre opp sperregjerder i utmark i området ved distriktsgrensen. Utvalget forstår at dette både er begrunnet i praktiske forhold og i rettigheter. Den praktiske begrunnelsen er at et sperregjerde som i hovedsak følger distriktsgrensen ikke vil være en gunstig plassering ut fra terreng, kostnader, vedlikehold, hensynet til vilt og ferdsel, og til reinens driftsforhold. Etter utvalgets oppfatning er det også et viktig moment for reindriften at et sperregjerde som følger distriktsgrensen vil hindre dem fra å bruke et område som de mener de har rett til å bruke som reinbeite.

Jordbruket ønsker ikke å føre opp gjerder rundt innmarksteiger. Den praktiske begrunnelsen for dette er at de ikke ønsker å påta seg ansvaret for vedlikehold av gjerdene, og at det ikke kan være jordbrukets ansvar å føre opp gjerder i et område reindriften ikke har rettigheter. De mener dessuten at det vil legitimere reindriftens bruk av området utenfor distriktsgrensen, slik at oppføring av innmarksgjerder kan brukes av reindriften til å hevde rettigheter.

Partene er heller ikke enige om i hvor stor grad reinen gjør skade. Utvalget har vurdert aktuell forskning på skade som følge av at rein beiter på innmark. Rein på innmark har skadepotensiale, men skadene vil variere med antallet rein, snøforhold, temperatur og andre forhold, jf. kapittel 7.4. Antallet rein kan variere fra noen få til flere hundre rein på en innmarksteig. Tråkk og graving av rein på engarealene kan under gitte forhold føre til isbrann som ødelegger gressdekket. Dette kan gi reduserte avlinger de påfølgende årene. NIBIO har publisert en rapport fra forsøk på Dønna i Nordland i 2019, 2023 og 2024. Konklusjonen i rapporten er at det ikke er signifikant avlingstap som følge av reinbeiting på grunnlag av den metoden de har brukt. Det er ikke sikkert at dette resultatet er overførbart til andre områder.

Det har vært vanskelig for jordbruket å dokumentere det konkrete økonomiske tapet rein på innmark har gitt. Til illustrasjon ble det i Tufsingdalen krevd noe over 1 million kroner i erstatning fra ti parter i saken som er vurdert av Høyesterett i Femund-dommen.57 Jordskifteretten fastsatte erstatningen til 290 000 kroner og la vekt på at skadene dels hadde årsak i klimatiske forhold og dels skyldes tråkk, nedbeiting og graving fra rein. Jordskifteoverretten fastsatte, under dissens, erstatningen til 280 000 kroner. Høyesterett opphevet som nevnt overskjønnet fordi jordskifteoverretten og lagmannsretten hadde anvendt medvirkningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven § 5-1 uriktig, idet det ikke var foretatt en helhetlig vurdering av samtlige forhold som gjorde seg gjeldende i saken, som for eksempel grunneiernes gjerdehold.

Utvalget legger til grunn at rein på innmark har skadepotensial, selv om det kan være vanskelig å dokumentere et signifikant avlingstap. Skadepotensialet vil variere med antall rein, snøforhold, temperatur og andre forhold.

I tillegg til de fysiske skadene beskriver jordbruket en psykisk belastning som følge av rein på innmark. Utvalget ser at uforutsigbarhet, frykt for skade og merarbeid er en belastning.

Også for reindriften innebærer rein på innmark et merarbeid og økt ressursbruk.

Utvalgets vurdering er at det er nødvendig å gjennomføre tiltak som kan redusere risikoen for rein på innmark, og dermed dempe konfliktnivået.

9.3.3 Rein i utmark utenfor reinbeitedistriktet

Utvalget oppfatter rein i utmark som et annet forsterkende element i konflikten. Rein i utmark har en mer direkte tilknytning til uenigheten om rettigheter fordi skadepotensialet i utmark er mindre enn det er på innmark.

Jordbruket mener at når reinen er i utmark, gir det økt sannsynlighet for at rein kommer inn på innmark. I tillegg anser jordbruket rein i utmark som et tegn på at reindriften ikke respekterer grensen for reinbeitedistriktet, og dette oppfattes som en provokasjon. For reindriften gir muligheten til å holde reinen i fjellområdet utenfor distriktsgrensen en fleksibilitet som de mener er nødvendig fordi distriktsgrensen ikke har naturlige hindre for rein. Og reindriften mener altså å ha historisk grunnlag for å beite utenfor den fastsatte distriktsgrensen.

Jordbruket peker på flere problemer med at reinen beiter i utmark utenfor reinbeitedistriktet. Reindriftens motorferdsel kan medføre skader på terrenget eller skogplanter, og ulemper for jaktutøvelse.

Utvalget legger til grunn at det ikke er foretatt noen kartlegging av omfanget av skade som følge av reinbeiting i utmark, og at det ikke finnes forskning som støtter at rein gjør nevneverdig skade i utmark. Likevel legger utvalget til grunn at rein og reingjeting i utmark, med motorisert ferdsel, kan føre til noe skade på terreng eller skogplanter. I tillegg kan det være til ulempe for jakt. Utvalget legger til grunn at det først og fremst er jakt med løshund som er problematisk. Denne typen jakt har ikke lange tradisjoner i området, og utvalget oppfatter ikke dette som en vesentlig ulempe.

Smitte fra rein til småfe er også trukket frem som en utfordring med rein i utmark. Hjernemark kan smitte fra rein til sau og geit og det har vært tilfeller av smitte og syke dyr i Tufsingdalen. Jordbruket har orientert om at enkelte har måttet avvikle geiteholdet på grunn av at dyrene har blitt syke av hjernemark. Utvalget legger til grunn at det foregår sambeite mellom rein og småfe i store deler av landet uten at det blir rapportert om større utfordringer. Risikoen for smitte er likevel reell og kan medføre problemer, slik det er beskrevet i Tufsingdalen. Utvalget mener derfor at det bør gjennomføres forebyggende tiltak i Tufsingsdalen for å redusere smitte av hjernemark.

Utvalgets vurdering for øvrig er at det ikke er nødvendig å gjennomføre tiltak for å hindre skader på utmark slik situasjonen er i dag.

9.3.4 Myndighetenes rolle

Utvalget oppfatter synet på myndighetenes håndtering av rein på innmark og av konflikt mellom jordbruk og reindrift som et forsterkende element i konflikten.

Jordbruket hevder at staten er hovedaktøren i konfliktbildet, og at det er statens manglende håndheving av reindriftsloven som er grunnen til at det er konflikt. De mener staten setter to næringer opp mot hverandre med utgangspunkt i folkeretten. Reindriften mener reindriftsforvaltningen følger opp i tråd med regelverket i saker der rein går utenfor distriktsgrensen.

Statsforvalteren i Trøndelag har myndighet til å pålegge sanksjoner etter reindriftsloven, jf. kapittel 2.1.4. Utvalget har bedt Statsforvalteren i Trøndelag om en oversikt over sanksjoner rettet mot reindriften i det aktuelle området de siste fem årene. Statsforvalteren opplyser at det har blitt sanksjonert mot reindriften de gangene det er vurdert at det er grunnlag for det. I tilfellene hvor Statsforvalteren har vurdert at forholdene var slik at reineierne burde klare å holde reinen på lovlig område, om det ble satt inn nok ressurser, har det blitt gitt pålegg om utdrivning av rein.

I november 2022 ga Statsforvalteren pålegg om utdrivning av rein fra områder i Midtre Gauldal rettet mot Gåebrien sijte. Dette ble fulgt opp med vedtak om tvangsmulkt. Gåebrien sijte påklaget vedtaket til Reindriftsstyret, og Reindriftsstyret frafalt tvangsmulkt. Reindriftsstyret mente at forholdet formelt sett var ulovlig, men at det var sterke grunner til for å frafalle tvangsmulkten. For det første mente Reindriftsstyret det var berettiget tvil om hvorvidt Gåebrien sijte hadde rett til å drive reindrift i det aktuelle området, og for det andre at distriktsgrensen var fastsatt på en reindriftsfaglig unaturlig måte, fordi den ikke følger naturlig topografiske grenser i landskapet.58 Landbruks- og matdepartementet opphevet Reindriftsstyrets vedtak 11. september 2023, og Reindriftsstyret måtte behandle Statsforvalterens vedtak på nytt. Reindriftsstyret behandlet saken på nytt og fattet på nytt vedtak om å frafalle tvangsmulkt.

I 2023 ga Statsforvalteren pålegg om utdrivning av rein fra norsk side av riksgrensen, rettet mot Ruvhten sijte på svensk side.

I 2025 ga Statsforvalteren pålegg om utdrivning av rein sør for Aursunden, rettet mot Femund reinbeitedistrikt. Det ble også gitt pålegg om utdrivning av rein fra området rundt Tufsingdalen/Svalåsen/Engerdalen, rettet mot Svahken sijte. Senere ble dette fulgt opp med vedtak om tvangsmulkt, noe som også ble stadfestet av Reindriftsstyret.

I tillegg har Statsforvalteren gitt flere varsler om pålegg, blant annet for rein som har krysset Rugldalen mot Forollhogna villreinområde. Her har reinen blitt flyttet tidsnok til at Statsforvalteren ikke fant grunnlag for å følge opp med pålegg. Statsforvalteren opplyser også at de er i løpende dialog med Femund reinbeitedistrikt når reinen har oppholdt seg ulovlig i Tufsingdal-området, for å vurdere om reindriften skal ilegges pålegg om utdriving.

Statsforvalteren har ikke funnet grunnlag for å benytte sanksjonsmuligheten i forskrift om tilskudd til reinbeitedistrikter og reinlag § 1-6, om å avkorte tilskuddet til Femund reinbeitedistrikt dersom lover og forskrifter for reindriftsnæringen ikke overholdes. Statsforvalteren legger til grunn at det først er aktuelt å bruke avkortingsbestemmelsen når Statsforvalteren har gitt pålegg eller tvangsmulkt for manglende overholdelse av reindriftslovens bestemmelser.

Statsforvalteren i Trøndelag har mottatt flere brev fra Landbruks- og matdepartementet59 som påpeker viktigheten av at Statsforvalteren som lokal reindriftsmyndighet har stor oppmerksomhet på å følge opp brudd på reindriftsloven og benytter de sanksjonsmulighetene som ligger i loven.

Det er i denne sammenheng relevant å nevne at Stortinget, i forbindelse med behandlingen av revisjon av reindriftsloven i 2025, fattet et anmodningsvedtak til regjeringen. Stortinget ba da regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lov- og forskriftsendringer som medfører at det er Landbruksdirektoratet eller statsforvalteren, og ikke Reindriftsstyret, som har kompetanse til å fatte vedtak om pålegg etter reindriftsloven § 75 og ilegge tvangsmulkt etter reindriftsloven § 76 i konfliktsaker mellom reindrift og landbruk som gjelder ulovlig beiting, herunder på innmark. Dette inkluderer nødvendige lov- og forskriftsendringer som medfører at det er Landbruks- og matdepartementet som er klageinstans for Landbruksdirektoratets vedtak i slike saker. Saken følges opp av Landbruks- og matdepartementet.

Statsforvalteren i Trøndelag er førstelinjemyndighet for reindrift, og Os kommune er førstelinjemyndighet for jordbruket. Det er en oppfatning i jordbruket om at Statsforvalteren er på «reindriftens side». Reindriften har gitt uttrykk for at reindrift må anses som en del av kommunens ansvarsområde ettersom reinbeitedistriktet ligger innenfor Os kommune.

Utvalget ser at Statsforvalteren og kommunens ulike roller er en kompliserende faktor i konflikten. For det første har Statsforvalteren på mange fagområder, for eksempel i landbruksforvaltningen, en overordnet rolle overfor kommunen. Selv om kommunen har et selvstyre innenfor lovens rammer, kan det oppfattes som at Statsforvalteren hierarkisk står over kommunen. For det andre er reindriftsutøverne i liten grad bostedsregistrerte i Os kommune. Både fordi de dermed ikke skatter til kommunen og fordi de personlige båndene til kommunen er svakere, kan kommunens ansvar og oppfølging for og oppfølging av reindriften bli svekket.

Statsforvalterens rolle på reindriftsområdet er ulik den rollen statsforvalteren har på jordbruksområdet. For jordbruket er statsforvalteren klageinstans og kontrollorgan for kommunen, mens for reindriften er statsforvalteren tilskuddsforvalter og ansvarlig for veiledning, i tillegg til å være kontrollmyndighet.

Utvalget registrerer at Os kommune og reindriftsavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag ikke har noe formalisert samarbeid i saker hvor jordbruk og reindrift er involvert.

Utvalget vurderer det slik at det er behov for tiltak som kan legge til rette for å bedre tilliten til myndighetene, ved å tydeliggjøre rammene for Statsforvalterens oppfølging av rein utenfor distriktsgrensen.

9.3.5 Mangelfull kommunikasjon mellom partene og ulik situasjonsbeskrivelse

Utvalget oppfatter det slik at manglende tillit og manglende kontakt mellom jordbruket og reindriften bidrar til å vanskeliggjøre samarbeid, og med det forsterke konflikten.

Manglende kommunikasjon gir opphav til ulik beskrivelse av situasjonen og med det oppfatninger om den andre partens handlinger eller mangel på handlinger, uten forståelse for de forutsetningene som ligger til grunn.

Gjennomgangen av tidligere forsøk på løsninger i kapittel 3, viser at etablering av kontaktpersoner og dialogmøter har vært aktuelle tiltak. Dialogmøter i regi av Statsforvalteren i Innlandet er gjennomført frem til januar 2024. Det er ikke klart for utvalget hvorvidt disse dialogmøtene har hatt den ønskede effekten. Både jordbruket og reindriften har vært inne på at hvor god kommunikasjonen er, varierer blant annet med hvem som er kontaktpersoner, og kjemien mellom representanter for jordbruket og for reindriften. Det kan også være kulturforskjeller i måten å kommunisere og håndtere konflikter.

Utvalget har gjennom sitt arbeid erfart at det er krevende for de to partene å ha dialog. Når utvalget har holdt felles møter, har det vært vanskelig å få til gode diskusjoner mellom partene. Det har vært tydelig at interessen for, og kjennskapen til den andre næringen er begrenset.

Utvalget oppfatter at det er varierende hvordan kommunikasjonen mellom partene er. Det er avgjørende at partene har god kommunikasjon for å kunne løse praktiske utfordringer. Det er ulikt syn på hvor mange rein som kommer inn på innmark, hvilken skade de gjør, og hvilke tiltak reindriften gjør for å forhindre det.

Utvalget mener det er nødvendig å gjennomføre tiltak som legger til rette for samarbeid mellom partene og som kan bidra til felles oppfatning av situasjonen og kunnskap om næringene.

9.3.6 Klimaendringer og arealbruksendringer

Utvalget oppfatter det slik at både jordbruket og reindriften opplever endringer i driftsforhold som følge av klimaendringene, og at utbygging påvirker bruken av arealene. Konsekvenser av klimaendringer og endret arealbruk er omtalt i kapittel 7. Utvalget har ikke grunnlag for å vurdere hvor stort utslag disse andre forholdene gir i konfliktbildet.

Klimaendringene gir lengre vekstsesong. Barmark og grønne vekster større deler av året gjør at innmark blir mer interessant for reinen. Nydyrking kan også bli mer aktuelt for jordbruket. Klimaendringene gir også endringer i snøforhold. I noen av områdene reinen flytter fra på høsten, kommer det store mengder snø før det kommer snø i Femund reinbeitedistrikt. Det kan gjøre at reinen trekker sørover tidligere, til mer snøfattige områder. Samtidig legger snøen seg senere i området utvalget har sett på, og dette påvirker muligheten for å gjete rein med snøskuter. Dernest blir det flere mildværsperioder som danner is og vanskeliggjør beitingen for reinen. Vanskelig tilgjengelige beiter kan gjøre at rein oftere trekker mot innmark for å finne fôr.

Utvalget har ikke fått et klart bilde av hvordan utfordringene med rein på innmark har variert mellom år, eller om situasjonen har utviklet seg til det verre de seneste årene. Reindriften har pekt på at endringer i driftsforhold også vil påvirke trekket mot Tufsingdalen.

En annen faktor er rein fra andre reinbeitedistrikter som vil påvirke presset på reinen i Femund fordi det totale antallet rein i Femund øker. I tillegg vil det tidvis komme rein over grensen fra Sverige.

Det er bygd ut vannkraft i Gåebrien sijte og Saanti sijte, men det er ikke bygd nytt de siste 20 årene. Den største endringen er det økte omfanget av fritidsboliger i mange av områdene de to sijtene bruker. Dette gjelder særlig Røros, Tydal, Stugudalen og Brekken. Fritidsboliger gir også økt ferdsel i tillegg til annet friluftsliv.

Utvalget vurderer det slik at klimaendringer og endringer i arealbruk kan bidra til endret trekkmønster for rein og bidra til at reinen trekker sørover på andre tidspunkter enn tidligere. Utvalget vurderer det derfor som relevant å se nærmere på tiltak som kan bidra til å redusere trekket sørover.

10 Forhold som kan bidra til bedre sameksistens

10.1 Innledning

I dette kapitlet beskrives utvalgets forslag til tiltak som kan bidra til bedre sameksistens.

De fleste tiltakene er lagt frem for, og i noen tilfeller diskutert med, de to partene. Der partene har gitt uttrykk for synspunkter på tiltaket, har utvalget omtalt det. Denne omtalen er sjekket ut med partene.

Utvalget har opplevd diskusjonene med partene underveis i arbeidet som konstruktive. I starten av prosessen og utover høsten 2025 opplevde utvalget en reell vilje fra partene til å diskutere og komme frem til pragmatiske løsninger. Utvalget har ført disse diskusjonene med utgangspunkt i at rein på innmark er hovedutfordringen.

Utvalgets erkjennelse av at den grunnleggende utfordringen er uenighet om rettigheter, har ikke ligget til grunn for diskusjonene med partene, i og med at denne har blitt mer og mer tydelig underveis i arbeidet. Uenigheten om rettigheter har imidlertid, slik utvalget etter hvert har oppfattet det, ligget til grunn for partenes syn på de tiltakene som er foreslått, særlig gjerdeløsningene. Utvalget kommer nærmere inn på dette nedenfor.

Etter hvert som det vinteren 2026 ble klart at det ikke var mulig for partene å slutte seg til en felles intensjonsavtale, har utvalget registrert at partene har gått tilbake til sine primærstandpunkter i rettighetskonflikten.

Utvalgets oppfatning er at reindriften og jordbruket har ett felles utgangspunkt: Rein fra Gåebrien og Saanti sijte skal ikke flytte til vinterbeitet i den vestlige delen av Femund reinbeitedistrikt før tidligst 15. november. Dersom det ikke har kommet snø, og derfor ikke er gode nok driftsforhold, skal reindriften forsøke å holde reinen på sommerbeitet også etter dette tidspunktet. Utvalget mener dette bør være et utgangspunkt for videre samarbeid.

I det følgende foreslår utvalget tiltak som kan bidra til å løse eller dempe den grunnleggende uenigheten om rettighetsforhold, og det som utvalget har identifisert som forsterkende årsaker til konflikt.

Tiltakene er vurdert etter de seks spørsmålene i utredningsinstruksen:

1. Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?
2. Hvilke tiltak er relevante?
3. Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?
4. Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?
5. Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?
6. Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?

Tiltakene er omtalt i prioritert rekkefølge. Se nærmere omtale av prioriteringen i kapittel 10.5.

10.2 Rettighetsforholdene

Utvalget har som omtalt i kapittel 9.2, konkludert med at hovedutfordringen er en grunnleggende uenighet om rettigheter. Denne konklusjonen har som konsekvens at det blir vanskeligere å finne praktiske løsninger på de forholdene som forsterker konflikten, jf. kapittel 9.3. Utvalget oppfatter det slik at disse forholdene ikke vil kunne løses før man får en felles forståelse av rettighetsforholdene.

Utvalget har ikke mandat til å vurdere rettighetsforholdene eller foreslå endringer i rettighetsforholdene. Det er lagt til grunn at grensen for det samiske reinbeiteområdet ligger fast.

Utvalget vil likevel peke på at det er avgjørende å få løst den grunnleggende uenigheten om rettighetsforholdene. Som nevnt i kapittel 9.2 er det uenighet både om privatrettslige rettigheter og om distriktsgrensen.

Når det gjelder de privatrettslige rettighetene, som beiterettigheter, kan den av partene som hevder rettigheter, bringe saken inn for domstolene. Alternativt kan staten gjennomføre en rettighetskartlegging, som foreslått av Samerettsutvalget 2 og Sannhets- og forsoningskommisjonen.

10.3 Tiltak

Tiltak 1: Konkretisere mulighetene for håndheving av reindriftsloven

Hvilke utfordringer skal tiltaket løse?

Jordbruket er kritiske til Statsforvalteren i Trøndelags oppfølging av rein utenfor distriktsgrensen og rein på innmark, og mener at sanksjonsmulighetene i reindriftsloven ikke brukes i tilstrekkelig grad. Jordbruket har ikke tillit til at staten håndhever grensene for det samiske reinbeiteområdet.

Landbruks- og matdepartementet har i flere brev til Statsforvalteren i Trøndelag60 understreket behovet for en effektiv håndhevelse av reindriftsloven. Dette underbygger at det er behov for å tydeliggjøre hvordan sanksjonsbestemmelsene skal forstås.

Beskrivelse og gjennomføring av tiltaket

Et tiltak kan være at det utarbeides et rundskriv som konkretiserer hvordan sanksjonsbestemmelsene i reindriftsloven skal tolkes og forstås. Et rundskriv kan bidra til større transparens rundt hvilke vurderinger forvaltningen skal gjøre i den enkelte sak, og i hvilke tilfeller det er aktuelt å sanksjonere etter reindriftsloven. Det konkrete innholdet i et slikt rundskriv må Landbruks- og matdepartementet vurdere.

Det bør også gjøres en gjennomgang av praksis for avkorting av tilskudd til reinbeitedistrikter og reinlag, og gis en presisering i rundskriv.

Konsekvenser av tiltaket

Tiltaket kan bidra til større grad av klarhet om hvilke muligheter statsforvalteren har til å benytte sanksjoner. Sammen med tiltak 4, som kan legge til rette for større åpenhet om Statsforvalterens vurderinger, kan dette være et første steg for å bygge opp tilliten mellom jordbruket og Statsforvalteren.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Tiltaket vil kreve administrative ressurser i Landbruks- og matdepartementet, og ev. i Landbruksdirektoratet.

Forutsetninger for å gjennomføre tiltaket

Det er en forutsetning at Landbruks- og matdepartementet prioriterer arbeidet.

Tidsperspektiv

Tiltaket kan gjennomføres på kort sikt.

Synspunkter fra partene

Utvalget oppfatter at begge parter godtar tiltaket. Jordbruket mener likevel at tiltaket burde være unødvendig fordi regelverket er klart nok, og at reindriftsforvaltningen i større grad må håndheve brudd på reindriftsloven. Likevel har jordbruket trukket frem behovet for avklaringer når det gjelder sanksjonsmuligheter, og har stilt spørsmål til Statsforvalteren som de mener det ikke har kommet svar på, se omtalen i kapittel 8.2.4.

Reindriften mener også at tiltaket burde vært unødvendig fordi regelverket blir håndhevet av reindriftsforvaltningen i tråd med regelverket.

Likevel oppfatter utvalget at begge parter godtar et tiltak som kan sørge for klargjøring av regelverket i et rundskriv.

Utvalgets syn

Utvalget anbefaler tiltaket sterkt. Med så stor mistillit som jordbruket viser mot Statsforvalteren i Trøndelag, og så stort sprik i oppfatningen mellom partene om hva som ligger i regelverket, vil en klargjøring være kjærkommen både for reindriftsforvaltningen og partene.

Tiltak 2: Midlertidig tilskuddsordning for konfliktforebyggende tiltak i Nord-Østerdalen

Hvilke utfordringer skal tiltaket løse?

Utvalget har foreslått flere tiltak som vil medføre kostnader for jordbruket og reindriften. Det er derfor behov for insentiv til å gjennomføre noen av de tiltakene utvalget mener kan bidra til å dempe konflikten i området ved å dekke deler av kostnadene.

Beskrivelse og gjennomføring av tiltaket

Det etableres en midlertidig tilskuddsordning som er geografisk avgrenset til det aktuelle området.

Tilskuddet utformes som en søknadsbasert ordning, der det kan innvilges tilskudd for dokumenterte utgifter til spesifikke formål. Tilskuddsordningen kan administreres av Statsforvalteren i Trøndelag og utformes etter modell av ordningen Konfliktforebyggende tiltak.

Tilskuddsberettigede formål bør være:

1. Konfliktforebyggende gjerder
2. Utvalget viser til tiltak 6 og 11 der det foreslås ulike gjerdeløsninger i konfliktområdet og nord og øst for konfliktområdet. Disse gjerdeløsningene kan redusere risikoen for rein på innmark, og kan finansieres over denne ordningen. Utvalget anbefaler at det kan gis tilskudd for inntil 100 prosent av kostnadene for gjerder, inkludert egen arbeidsinnsats.
3. Både jordbruket og reindriften kan søke om tilskudd, avhengig av hvilken gjerdeløsning som er aktuell. For sperregjerder i konfliktområdet legges det til grunn at partene må samarbeide om trasé og søke om tilskudd sammen. For sperregjerder nord og øst for konfliktområdet legges det til grunn at Femund reinbeitedistrikt kan søke på egen hånd. For innmarksgjerder legges det til grunn at jordbruket kan søke på egen hånd.
4. Sensor eller kamera ved passeringspunkter i gjerder
5. Utvalget har forstått det slik at det er en utfordring at passeringspunkter i gjerder blir stående åpne, noe som gjør at sperregjerder ikke er funksjonelle. For eksempel er dette tilfellet med Vauldalsgjerdet, jf. tiltak 6, som er et viktig gjerde for å bremse trekket sørover. Sensorene eller kameraene vil varsle dersom porter blir stående åpne. Slik varsling kan redusere risikoen for at porter blir stående åpne på de tidspunktene reinen kan trekke mot gjerdet.
6. Eieren av gjerdet, vanligvis Femund reinbeitedistrikt for denne typen gjerder, kan søke om tilskudd til å dekke kostnadene ved sensor eller kameraer.
7. Tilskudd til ekstra gjeting
8. Utfordringen med at rein trekker på innmarka er i hovedsak i perioden 15. november til 31. desember. Denne perioden er arbeidskrevende for reindriften, og det foregår aktivitet i flere av årstidsbeitene samtidig. Dernest kan vær- og føreforhold vanskeliggjøre gjetingen. Reindriften påpeker også at terrengformasjoner langs den sørvestlige grensen for det samiske reinbeiteområdet og reinens trekkmønster gjør det utfordrende å holde rein innenfor grensene for reinbeitedistriktet.
9. Utvalget foreslår at det åpnes for å gi tilskudd til å leie inn ekstra gjetere for å avlaste reindriften i perioder der driftsforholdene er særlig utfordrende og risikoen for at rein trekker inn på innmark er særlig stor.
10. Femund reinbeitedistrikt kan søke om tilskudd til å leie inn ekstra gjetere.
11. Tilskudd til nødvendig sertifisering for bruk av drone og tilskudd til delfinansiering av droner
12. Reindriften er i stor grad avhengig av ATV og snøskuter for å gjete og samle rein. Enkelte ganger er det også nødvendig å benytte helikopter. Motorferdsel i utmark kan skape utfordringer som kjøreskader i naturen, støy, forstyrrelse av dyre- og fugleliv, samt konflikter med annen arealbruk slik som for eksempel jaktutøvelse. Droner kan i noen tilfeller brukes som et godt og effektivt alternativ til motorferdsel, med mindre skadevirkninger på omgivelsene enn snøskuter eller ATV. Droner blir i noen grad brukt i dag i det aktuelle området. Bruk av droner kan bidra til bedre dyrevelferd, bedre HMS for reindriftsutøverne, og på sikt lavere kostnader. Bruk av droner kan også bidra til å redusere motorferdsel.
13. Jordbruket har tatt opp at droner noen ganger kan brukes på måter som oppfattes som invaderende.
14. Bruk av droner er stadig mer utbredt i reindriftsnæringen, og kan være effektivt i forbindelse med leting, tilsyn og gjeting eller flytting av dyr. Et tiltak kan være å oppmuntre til å øke kompetansen og bruken av droner.
15. Utvalget foreslår at det kan gis tilskudd til deltakelse til kurs og sertifisering for flyging av drone, kurs i gjeting med bruk av drone mv. Formålet er å oppmuntre til mer bruk og å bedre kompetansen i alle sijteandeler om bruk av droner til gjeting eller andre gjøremål, for å forebygge konflikter ved bruk av droner.
16. Utvalget foreslår også at det kan søkes om tilskudd til delfinansiering av droner i Femund reinbeitedistrikt. Formålet med dette er å redusere barmarkskjøring og bruken av snøskuter i den grad det er mulig. Flere av sijteandelene har riktignok gått til innkjøp av slikt driftsmiddel per i dag, men i og med at ikke alle har, og at drone er utsatt for hyppige driftsuhell, er det en fordel å kunne disponere flere droner slik at man har driftsmiddelet tilgjengelig når det er nødvendig.
17. Femund reinbeitedistrikt kan søke om tilskudd.
18. Tilskudd til transport av rein tilbake til sommerbeitene ved særlig utfordrende driftsforhold
19. Som nevnt i kapittel 4.3 har Saanti sijte de siste årene, samlet og kjørt rein som har kommet tidlig til vinterbeitene, med trailer tilbake til sommerbeitene. Dette er et viktig tiltak for å hindre rein i å trekke inn på innmark. Utvalget foreslår at det kan søkes om tilskudd til slik transport ved særlig utfordrende driftsforhold.
20. Tilskudd til forebyggende tiltak mot overføring av hjernemarksmitte
21. Utvalget viser til tiltak 4 om forebyggende tiltak mot spredning av hjernemarksmitte. Eier av landbrukseiendom med geitebesetninger kan søke om tilskudd til å dekke merkostnader ved forebyggende tiltak mot overføring av hjernemarksmitte.

Konsekvenser av tiltaket

Tiltaket forventes å bidra til å redusere utfordringen med rein på innmark, lette arbeidsbelastningen for reindriften i en intensiv arbeidsperiode, redusere behovet for motorisert ferdsel og forebygge risiko for overføring av hjernemarksmitte.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det må utformes et regelverk for tilskuddsordningen og det må settes av midler for å finansiere ordningen. Hvor mye det må settes av er avhengig av interessen til partene. Utvalget foreslår at det settes av 15 millioner kroner.

Forutsetninger for å gjennomføre tiltaket

Det er en forutsetning for å gjennomføre tiltaket at Landbruks- og matdepartementet setter av midler til en midlertidig tilskuddsordning, og at reindriften og/eller jordbruket søker om tilskudd.

Tidsperspektiv

Tiltaket kan innføres raskt, som en midlertidig ordning med varighet i fem år. Ordningen bør evalueres etter fem år.

Synspunkter fra partene

Utvalget har oppfattet at jordbruket er positive til tilskudd til forsterket gjeting. Reindriften er delt. Gåebrien sijte mener at de allerede gjeter med de ressursene de kan, og at det verken finnes flere tilgjengelige gjetere eller er gjeteressursene det står på. Saanti sijte mener at dette kan være et tiltak som støtter opp under det arbeidet som gjøres.

Utvalget oppfatter at begge parter er positive til tilskudd til kurs og sertifisering til bruk av droner, og til innkjøp av droner.

Utvalgets syn

Utvalget anbefaler en slik tilskuddsordning for å stimulere til ulike måter å forebygge at reinen gjør skade på innmark.

Tiltak 3: Samarbeid mellom Os kommune og Statsforvalteren i Trøndelag

Hvilke utfordringer skal tiltaket løse?

Os kommune og landbruks- og reindriftsavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag har i dag ikke noe formalisert samarbeid i saker hvor jordbruk og reindrift er involvert. Kommunen har førstelinjemyndighet for jordbruket og Statsforvalteren for reindriften. Manglende samarbeid mellom de to myndighetene er en utfordring for håndtering av konflikter mellom jordbruket og reindriften.

Beskrivelse og gjennomføring av tiltaket

Tiltaket er at Os kommune og Statsforvalteren i Trøndelag holder årlige kontaktmøter i etterkant av vinterbeitesesongen. I disse møtene evalueres oppfølgingen av eventuelle tilfeller av rein på innmark og myndighetenes oppfatning av dialogen mellom reindriften og jordbruket.

Virkninger av tiltaket

Tiltaket kan bidra til bedre informasjonsflyt mellom kommunen og Statsforvalteren, og en felles forståelse av forholdene.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det vil kreve noe, men begrensede ressurser i Os kommune og hos Statsforvalteren å gjennomføre årlige møter.

Forutsetninger for å gjennomføre tiltaket

Tiltaket forutsetter at kommunen og Statsforvalteren ønsker å møtes og gjennomfører møtene.

Tidsperspektiv

Tiltaket kan gjennomføres fra vinteren 2027.

Synspunkter fra partene

Tiltaket har ikke vært lagt frem for partene, og heller ikke for kommunen og Statsforvalteren.

Utvalgets syn

Utvalget mener dette er et viktig og enkelt tiltak for å styrke samarbeidet mellom kommunen og Statsforvalteren.

Tiltak 4: Forebyggende tiltak mot spredning av hjernemarksmitte

Hvilke utfordringer skal tiltaket løse?

Hjernemarkparasitten er utbredt på rein, men rapporter om sykdom er relativt sjeldne. Forekomst av smitte i beiteområder og potensiell smitte til småfe varierer avhengig av larveutskillelse hos reinen, forekomst av snegler og sommertemperatur. Generelt er det en risiko for smitte til småfe når de beiter i samme område som rein, selv om de ikke beiter der samtidig. Hjernemarklarver kan overleve vinteren i avføring fra rein eller i snegler. Geit som smittes med hjernemark, utvikler oftere sykdom enn sau.61

Værdata og temperatur er sentrale for smitterisikoen, ettersom larveutviklingen i snegler skjer raskere ved temperaturer over 20 °C, der utviklingen kan fullføres på rundt to uker, og langsommere ved temperaturer under 15 °C, der den kan ta to til tre måneder. Varm og fuktige sommer og høst øker smitterisikoen. I slike år kan det være aktuelt å gjøre tiltak.

Beskrivelse og gjennomføring av tiltaket

I høyrisikoområder kan slått til tørrhøy være aktuelt da snegler ikke tåler uttørking, mens bruk til rundball ikke anbefales fordi snegler muligens kan overleve og utgjøre en potensiell smittekilde.

Strategisk ormekurbehandling kan gis til geit før parasitten når hjerne og ryggmarg, altså før kliniske symptomer oppstår. Valg av preparat bør alltid skje i samråd med veterinær. Optimalt behandlingstidspunkt vil være avhengig av lokale klimaforhold, men høyest smittepress forventes fra august og utover høsten inntil sneglene går i dvale når det blir for kaldt (frostnetter). Dersom kliniske symptomer utvikles, kan behandling av syke dyr vurderes i samråd med veterinær.

Konsekvenser av tiltaket

Tiltaket vil kunne redusere risikoen for smittespredning mellom rein og småfe.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Tiltaket vil kreve ressurser fra veterinærer, og ev. helsetjenesten for rein. Det kan søkes om tilskudd til tiltaket fra den midlertidige tilskuddsordningen for området, jf. tiltak 2.

Forutsetninger for å gjennomføre tiltaket

Det er avgjørende å øke kunnskapen hos småfebønder om hjernemark, smitteveier, symptomer og forebygging, og alle som arbeider med dyrene bør kjenne til smitterisiko og kliniske tegn. Det er viktig med dialog mellom de to næringene, for å bygge opp kunnskap om parasitten gir bedre forståelse og grunnlag for å tenke forebygging.

Tidsperspektiv

Tiltaket må gjennomføres løpende.

Synspunkter fra partene

Forebyggende tiltak er ikke drøftet med partene.

Utvalgets syn

Utvalget anbefaler tiltaket for geitebesetninger, i form av at eieren bør kunne søke om tilskudd til merkostnader for aktuelle tiltak.

Tiltak 5: Samarbeidsgruppe for jordbruk og reindrift

Hvilke utfordringer skal tiltaket løse?

Jordbruket og reindriften har manglende kunnskap om hverandres næringer og behov for utviklingsmuligheter. Kommunikasjonen mellom de to næringene kan være krevende. Bedre kunnskap og arenaer for jevnlig kommunikasjon vil kunne gjøre det enklere å løse vanskelige situasjoner.

Beskrivelse og gjennomføring av tiltaket

Det etableres en fast gruppe som møtes for å utveksle kunnskap og erfaringer, og drøfte aktuelle problemstillinger. Formålet med dette er å legge til rette for at jordbruket og reindriften samarbeider. Prinsipielt bør gruppen ledes lokalt, og da mener utvalget det er naturlig at Os kommune leder en slik gruppe. Statsforvalteren i Innlandet er sekretariat for oppfølgingsgruppen, og Statsforvalteren i Trøndelag bør også være med. Andre aktører kan involveres ved behov.

Gruppen bør møtes to ganger i året, i forkant og etterkant av vinterbeitingen i området, og drøfte samhandlingen og oppfølgingen av de tiltakene som gjøres fra partene selv og fra reindriftsforvaltningen.

Gruppen bør ha følgende oppgaver:

• Diskutere behov for tiltak og justering av tiltak
• Bygge opp kompetanse om de to næringene
• Legge til rette for meningsutveksling og muligheter for løsning av konkrete saker

Virkninger av tiltaket

Samarbeidsgruppen vil bidra til bedre kommunikasjon mellom de to næringene, og gi en arena for drøfting av utfordringer. Det vil også gi en mulighet for drøfting av tiltak som kan bedre sameksistensen mellom jordbruket og reindriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det må settes av ressurser til samarbeidsgruppens arbeid. Samarbeidsgruppens arbeid vil kreve ressurser i Os kommune og hos Statsforvalteren i Innlandet. Landbruks- og matdepartementet bør sette av midler til å dekke samarbeidsgruppens kostnader. For reindriften og jordbruket vil det kreve ressurser å delta i samarbeidsgruppen.

Forutsetninger for å gjennomføre tiltaket

Det er en forutsetning at partene ønsker å bidra i samarbeidsgruppen og at partene er konstruktive deltagere.

Tidsperspektiv

Samarbeidsgruppen kan etableres raskt.

Synspunkter fra partene

Utvalget oppfatter at begge parter mener kommunikasjon er viktig, og at kommunikasjonen fungerer godt mellom enkeltpersoner. Likevel er det skepsis mot deltakelse i formaliserte samarbeidsgrupper med bakgrunn i lite opplevd nytte, mest uttrykt fra jordbruket. Jordbruket mener at god sameksistens oppnås når lover og grenser overholdes, og jordbruket ikke lenger blir belastet med mange tusen dyr hvert år. Det burde ikke være nødvendig å formalisere kommunikasjon mellom to næringer, og jordbruket har ikke god erfaring med dette. Dette vil være bortkastet tid, særlig så lenge forvaltningen ikke strammes opp.

Reindriften understreker at selv om de ser at kommunikasjon med talspersoner fra jordbruket ikke fører til noe, har de aldri sagt nei til å delta i møter eller prosjekter som omhandler de temaene som er oppe i Tufsingdalen.

Utvalgets syn

Utvalget mener dette er et viktig tiltak for å bedre kommunikasjonen mellom reindriften og jordbruket. Utvalget mener man bør bygge videre på det felles målet om å holde reinen borte fra innmark. Dette tiltaket er imidlertid helt avhengig av at partene selv ønsker å delta og drøfte felles tiltak.

Tiltak 6: Gjerder nord og øst for konfliktområdet

Tiltak 6.1: Sperregjerde eller gjeterhytte i Stugudalen/Skardsfjellet

Hvilke utfordringer skal tiltaket løse?

I områder nord for konfliktområdet, som Stugudalen i Tydal kommune, har det vært omfattende utbygging av fritidsboliger. Dette har innskrenket reindriftens beiteområder og kan ha bidratt til at reinen trekker sørover tidligere enn hva den gjorde før.

Beskrivelse av tiltaket

Reindriften har spilt inn at oppføring av et sperregjerde eller en gjeterhytte i området vil kunne bidra til å bremse trekket sørover, før driftsforholdene er gode nok til at reindriften effektivt kan gjete flokken.

Det er flere alternativer til hvordan dette tiltaket kan gjennomføres.

Det ene alternativet er at det oppføres en gjeterhytte i området Stugudalen/Skardsfjellet for å legge til rette for at det er gjetere til stede for å hindre reinen i å trekke sørover. Dette er Saanti sijtes foretrukne alternativ.

Et annet alternativ er at det oppføres et sperregjerde i utmark mellom Stugusjøen og riksgrensen, en strekning på i underkant av ti kilometer. Dette er Gåebrien sijtes foretrukne alternativ.

Et tredje alternativ er at det kan oppføres et sperregjerde mellom Nesjøen og riksgrensen. Statsforvalteren i Trøndelag har spilt inn at dette alternativet kan være bedre egnet enn et gjerde mellom Stugusjøen og riksgrensen. Gjerdet vil kunne følge eksisterende anleggsvei og være på ca. 3,5 km i luftlinje. Regulering av Nesjøen vil være en utfordring. Sperregjerdet vil kunne redusere distriktets beiteområde.

Virkninger av tiltaket

Et gjerde kan forhindre at rein trekker sørover mot Femund før driftsforholdene er gode nok til at reindriften kan drive effektiv gjeting. Et lengre gjerde i utmark vil kunne få negative konsekvenser for ferdsel i utmark, for miljø- og dyreliv og for jaktutøvelse.

Deler av området er verneområde. Et langt sperregjerde i utmark her vil være et stort inngrep både innenfor og utenfor verneområdet. Det vil være utfordrende å finne en god trasé som gjør sperregjerdet funksjonelt både på grunn av terrengforhold og mengden turister og hytter i området.

Det kan bli stor lokal motstand mot et langt utmarksgjerde mellom Stugusjøen og svenskegrensa.

En gjeterhytte vil være et mindre inngrep. Gjeterhytte legger til rette for tilstedeværelse fra reindriften. Oppføring av gjeterhytte forutsetter effektiv gjeting for at tiltaket skal ha virkning.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Utarbeidelse av søknad, plan for arbeidet og oppføringen av gjerdet vil være ressurskrevende for reindriften. Det kan søkes om tilskudd til tiltaket fra den midlertidige tilskuddsordningen for området, jf. tiltak 2.

Forutsetninger for å gjennomføre tiltaket

Det er en forutsetning av reindriften søker om oppføring av gjerdet eller gjeterhytten, og at søknaden godkjennes av Landbruks- og matdepartementet, jf. reindriftsloven § 24.

Tidsperspektiv

Søknadsprosessen tar erfaringsmessig tid, og det er ikke sannsynlig at et gjerde eller en gjeterhytte vil kunne påbegynnes før barmarksesongen 2028.

Synspunkter fra partene

Utvalget oppfatter at jordbruket ikke har synspunkter på tiltaket. Jordbruket synes dette burde være tatt hånd om som en del av den daglige driften til reindriften, og finansiert av reindriftens egne midler. Reindriften mener bygging av sperregjerde i Stugudalen er et helt nødvendig tiltak på grunn av hvordan situasjonen har utviklet seg ved at reinen har begynt å trekke stadig tidligere og i større mengde enn tidligere. Gjerdet kan stå åpent i store deler av driftsåret slik at reinen kan trekke mer eller mindre uhindret med unntak av i oktober-november. Bygging av gjeterhytte vil bare være et supplerende tiltak.

Utvalgets syn

Utvalget har ikke forutsetninger for å mene noe sterkt om hvilket av de tre alternativene som er best, men anbefaler at det gjøres tiltak i området, da det vil kunne bidra til å minske trykket mot Vauldalsgjerdet lengre sør.

Utvalget vil understreke at selv om sperregjerder i utmark fungerer fint for å stoppe rein, så kan slike gjerdeløsninger ofte ha betydelige konsekvenser for miljø og samfunn, sammenlignet med gjerder rundt innmark. Det kan også være negative konsekvenser for blant annet dyreliv, jaktutøvelse og ferdsel i utmark. Oppføring av slike sperregjerder vil derfor kunne møte motstand fra grunneiere og andre berørte parter.

Lengre sperregjerder i utmark vil normalt også ha mange passeringspunkter som kan bli stående åpne, noe som vil gjøre gjerdet mindre funksjonelt. Det er dessuten mer krevende å føre tilsyn med gjerdet og holde det tilstrekkelig vedlikeholdt. Det kan også være vanskelig å drive ut reinen hvis den først har kommet på feil side.

Utvalget mener det er viktig å finne funksjonelle løsninger som reduserer trekket sørover, men som ikke samtidig påfører andre parter store ulemper.

Tiltak 6.2: Sperregjerde ved Vessingsjøen i Tydalen

Hvilke utfordringer skal tiltaket løse?

Det er oppført et sammenhengende sperregjerde fra Tydal til Vessingsjøen, som skal hindre trekket sørover. Det er imidlertid en liten strekning hvor det ikke er et permanent gjerde, der reinen kan komme inn på en odde nord i Vessingsjøen. Herfra kan den svømme over slik at reinen kommer sør for sperregjerdet.

I forbindelse med utbedring av Nesjødammen satte Statkraft opp et gjerde på ca. 340 meter over odden i nordenden av Vessingsjøen. Gjerdet har hindret rein i å trekke ut på odden og svømme over, og deretter trekke sørover. Vannet er regulert, og vannstanden varierer.

Grunneieren ønsker ikke et permanent gjerde der, derfor er dette gjerdet i ferd med å bli revet. Reindriften har imidlertid fått aksept fra grunneier til å sette opp et midlertidig gjerde i samme område. Dette skal være virksomt på høsten og tas ned når høsttrekket nordfra er over. Det må søkes om oppføring av reindriftsgjerder dersom det skal stå utover en sesong, se kapittel 2.1.2.

Beskrivelse av tiltaket

Reindriften har spilt inn behov for et permanent gjerde på denne strekningen som et tiltak som kan hindre trekket. Det kan oppføres et permanent gjerde på odden.

Virkninger av tiltaket

Et gjerde kan hindre rein fra å trekke ut på odden og svømme over Vessingsjøen, slik at den havner sør for sperregjerdet.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Utarbeidelse av søknad, plan for arbeidet og oppføringen av gjerdet vil kreve ressurser fra reindriften. Det kan søkes om tilskudd til tiltaket fra den midlertidige tilskuddsordningen for området.

Forutsetninger for å gjennomføre tiltaket

Det er en forutsetning at reindriften søker om oppføring av gjerdet, og at søknaden godkjennes av Landbruks- og matdepartementet, jf. reindriftsloven § 24.

Tidsperspektiv

Søknadsprosessen tar erfaringsmessig tid, og det er ikke sannsynlig at et gjerde vil kunne påbegynnes før barmarksesongen 2028.

Synspunkter fra partene

For Saanti sijte er dette et viktig tiltak for å hindre at reinen trekker sørover for tidlig.

Utvalgets syn

Utvalget ser få ulemper med tiltaket og anbefaler det. Utvalget ser at det kan være utfordrende å få tillatelse til å føre opp et gjerde som grunneieren ikke ønsker. Utvalget gjør oppmerksom på at det i slike tilfeller kan gis tillatelse til oppføring mot vederlag fastsatt av jordskifteretten for skade og ulempe, jf. reindriftsloven § 24 andre ledd siste setning.

Tiltak 6.3: Justering av traséen for Vauldalsgjerdet

Hvilke utfordringer skal tiltaket løse?

Vauldalsgjerdet er et ca. 16 km langt sperregjerde som går mellom Glomma og riksgrensen til Sverige. Gjerdet ligger nord for fylkesvei 31 og skal hindre for tidlig trekk av rein sørover mot vinterbeitene i Femund. Reindriften omtaler gjerdet som et av de viktigste tiltakene for å stoppe for tidlig trekk av rein. Det er gjort endringer i traseen etter bygging, og deler av gjerdet mangler derfor godkjenning. Reindriften har sendt søknad om endring av traseen, og søknaden er til behandling hos myndighetene.

Beskrivelse av tiltaket

Søknaden om endringer i traseen må behandles. Saken ble oversendt til Landbruks- og matdepartementet i 2023. Departementet har bedt Landbruksdirektoratet vurdere om det er nye elementer i saken og venter på tilbakemelding. Hovedutfordringen i saken er en avklaring med fylkeskommunen om traséen. Det er tidligere gitt dispensasjon fra veglovens bestemmelser om byggeavstand. I høringen i 2021 kom flere grunneiere med svar, hvor de mener at søknad om endret trasé burde avvises og at gjerdet burde følge traseen som ble vedtatt i 2016. Grunneierne anførte at ny trasé ville medføre ulempe og for øvrig at reindriften ikke har beiterett der.

Virkninger av tiltaket

Vauldalsgjerdet vil med den justerte traseen være mer funksjonelt for reindriften, og gjøre gjerdet mer effektivt. Dette kan bidra til å bremse trekket sørover, før driftsforholdene er gode nok til at reindriften kan drive effektiv gjeting.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Reindriften har allerede sendt søknad og plan for arbeidet. Arbeidet med å endre traséen vil kreve ressurser for reindriften. Det kan søkes om tilskudd til tiltaket fra den midlertidige tilskuddsordningen for området.

Forutsetninger for å gjennomføre tiltaket

Det er en forutsetning at fylkeskommunen avklarer sine forbehold, og at Landbruks- og matdepartementet godkjenner søknaden om omlegging av gjerdetraséen, jf. reindriftsloven § 24.

Tidsperspektiv

Søknad om endring av traséen for Vauldalsgjerdet ligger til godkjenning hos Landbruks- og matdepartementet, men det gjenstår avklaringer med fylkeskommunen. Forutsatt at søknaden godkjennes, vil derfor tiltaket kunne gjennomføres i løpet av barmarksesongen 2027.

Synspunkter fra partene

Reindriften ser dette som et særskilt viktig tiltak. Jordbruket understreker at de ikke kan mene noe om traseer i et annet område enn sitt eget. Dette må tas med berørte parter.

Utvalgets syn

Reindriften har selv omtalt Vauldalsgjerdet som det viktigste tiltaket for å stoppe et for tidlig trekk av rein sørover mot distriktsgrensen. Utvalget understreker derfor viktigheten av at forvaltningen får behandlet søknaden om endring av deler av gjerdetraseen.

Det er også en utfordring at porter i gjerdet blir stående åpne, slik at gjerdet ikke er effektivt for å hindre rein. Utvalget foreslår derfor at det kan settes kameraer eller sensorer ved portene, slik at det blir enklere å få stengt portene raskt. Det er foreslått at det kan gis tilskudd til oppføring av kameraer eller sensorer. Dette er nærmere beskrevet i tiltak 2.

Tiltak 6.4: Vedlikehold og eventuell justering av traséen for gjerdet mellom Feragen og Femunden

Hvilke utfordringer skal tiltaket løse?

I 1976 ble det oppført et sperregjerde mellom innsjøene Feragen og Femunden. Gjerdet er ca. 8 kilometer langt, og er per i dag i dårlig stand. Eierforholdet har tidligere vært uavklart, men det er nå avklart at det er reindriften som eier gjerdet. Noen av strekningene er fortsatt funksjonelle, men totalt sett er det så mange deler av gjerder som ikke lenger er funksjonelle, at det ikke lenger kan ansees som et effektivt sperregjerde mot rein. Det kan også være behov for endringer i traseen for gjerdet, for å gjøre det mer effektivt for å hindre trekket sørover.

Beskrivelse av tiltaket

Reindriften har spilt inn endringer i traseen og vedlikehold som et tiltak. Gjerdestrekningene som i dag ligger ødelagt, kan gjenoppføres. Det kan gjennomføres generelt vedlikehold av hele gjerdet, og det kan gjøres justeringer av traséen for å gjøre gjerdet mer funksjonelt for reindriften. Reindriften må gjøre en vurdering av om traséen for gjerdet er hensiktsmessig, og søke om eventuelle endringer. Hvis endringene godkjennes, er det reindriften som setter gjerdet i stand. Det kan settes av midler til vedlikehold og oppføring av gjerde i ny trasé.

Statsforvalteren i Trøndelag vurderer at gjerdet i stor grad vil kunne vedlikeholdes med eksisterende materiell, til tross for at gjerdet ligger nede. Arbeidet kan gjennomføres i løpet av én barmarksesong.

Virkninger av tiltaket

Et gjerde på denne strekningen, eventuelt med en noe endret trasé, vil kunne bidra til å bremse trekket mot distriktsgrensen før driftsforholdene er gode nok til at reindriften kan drive effektiv gjeting. En mulig negativ effekt med gjerdet for reindriften, er at reinen vil kunne bli presset sørover, mot Svahken sijte, dersom den ikke får passere forbi Feragen-vassdraget her.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Statsforvalteren i Trøndelag har anslått at kostnaden ved istandsetting og justering av gjerdet vil være 2,5 mill. kroner. Utarbeidelse av søknad, plan for arbeidet og oppføringen av gjerdet vil være ressurskrevende for reindriften. Det kan søkes om tilskudd til tiltaket fra den midlertidige tilskuddsordningen for området.

Forutsetninger for å gjennomføre tiltaket

Det er en forutsetning for gjennomføring at reindriften søker om endringer i traseen, og at disse endringene godkjennes av Landbruks- og matdepartementet, jf. reindriftsloven § 24. Reindriften må gjennomføre vedlikeholdet.

Tidsperspektiv

Vedlikehold av det eksisterende gjerdet vil kunne påbegynnes umiddelbart, men det må søkes om en omlegging av traséen. Søknadsprosessen tar erfaringsmessig tid, og det er ikke sannsynlig at arbeidet med omlegging av traséen vil kunne påbegynnes før barmarksesongen 2028.

Synspunkter fra partene

For reindriften er det delte meninger om hvor effektivt tiltaket vil være. Tiltaket vil være med på å øke presset mot vestre sone i Femund reinbeitedistrikt ved at det blir press på å slippe reinen tidligere gjennom Vauldalsgjerdet. Reindriften har også erfaring med at dette gjerdet ikke har noen misjon etter at elgjakten starter, på grunn av at porter blir stående åpne og at reinen runder gjerdet etter noen døgn med frost.

Utvalget oppfatter at jordbruket ikke har synspunkter om tiltaket ut over at dette burde være tatt hånd om som en del av den daglige driften til reindriften, og finansiert av reindriftens egne midler.

Utvalgets syn

Utvalget mener det må bli opp til reindriften å vurdere om dette er et hensiktsmessig tiltak, og eventuelt søke om nødvendige tillatelser og tilskudd.

Tiltak 6.5: Sperregjerde som følger distriktsgrensen mellom Femund reinbeitedistrikt og Svahken reinbeitedistrikt

Hvilke utfordringer skal tiltaket løse?

Det er en utfordring at rein fra Svahken sijte passerer Røa og trekker nordover inn i Femund reinbeitedistrikt om sommeren. Dersom denne reinen beiter i Femund vest kan det bidra til å øke mengden rein som trekker utenfor distriktsgrensen. Det kan derfor være behov for å redusere trekket av rein nordover fra Svahken sijte, for å redusere det totale antallet rein i Femund.

Beskrivelse av tiltaket

For å hindre rein fra Svahken sijte i å trekke inn i Femund reinbeitedistrikt, har reindriften spilt inn at det kan oppføres et sperregjerde fra Røosen til Øvre Roasten.

Den aktuelle traseen ligger i Femundsmarka nasjonalpark. Det må derfor søkes etter forskrift om verneplan for Femundsmarka nasjonalpark etter forskrift 9. juli 1971 nr. 6 om verneplan for Femundsmarka, vedlegg 1, vern av Femundsmarka nasjonalpark, Røros og Engerdal kommuner, Sør-Trøndelag og Hedmark. Det følger av vernebestemmelsene at området er vernet mot inngrep av enhver art, under dette er gjerder og anlegg nevnt. Det må søkes om unntak, jf. § 4. Det kan gis unntak når formålet med vernet krever det, for arbeid av vesentlig samfunnsmessig betydning, eller i andre særlige tilfeller når dette ikke strider mot formålet med vernet. Det er nasjonalparkstyret som behandler søknaden.

Virkninger av tiltaket

Oppføring av et gjerde på distriktsgrensen mellom Femund reinbeitedistrikt og Svahken sijte kan redusere risikoen for at rein fra Svahken sijte trekker nordover inn i Femund. Det vil kunne redusere antallet rein i konfliktområdet, og det vil kunne lette arbeidsbelastningen til Femund reinbeitedistrikt. Dersom sammenblanding mellom reinflokkene forhindres, kan det også gi mer ro i reinflokken, noe som kan bremse trekket.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Utarbeidelse av søknad, plan for arbeidet og oppføringen av gjerdet vil kreve ressurser fra reindriften. Det kan søkes om tilskudd til tiltaket fra den midlertidige tilskuddsordningen for området.

Forutsetninger for å gjennomføre tiltaket

Det er en forutsetning for gjennomføring at reindriften søker om oppføring av gjerdet, og at søknaden godkjennes av Landbruks- og matdepartementet, jf. reindriftsloven § 24. I tillegg må grunneierne samtykke eller det må gis tillatelse til oppføring mot vederlag fastsatt av jordskifteretten for skade og ulempe, jf. reindriftsloven § 24 andre ledd siste setning.

Det kan være vanskelig å få nødvendig tillatelse til å føre opp gjerde i Femundsmarka nasjonalpark.

Tidsperspektiv

Søknadsprosessen tar erfaringsmessig tid, og et tiltak i nasjonalpark vil kunne ta enda mer tid. Det er ikke sannsynlig at et gjerde vil kunne påbegynnes før tidligst barmarksesongen 2028.

Synspunkter fra partene

Tiltaket er viktig for reindriften, særlig for Gåebrien sijte. Jordbruket synes dette burde være tatt hånd om som en del av den daglige driften til reindriften, og finansiert av reindriftens egne midler.

Utvalgets syn

Utvalget ser at dette kan være et tiltak som demper presset mot Tufsingdalen, og som ut fra det perspektivet kan være fornuftig. Samtidig vil det kunne få negative konsekvenser for ferdsel i utmark, for miljø- og dyreliv og for jaktutøvelse. Utvalget mener det må bli opp til reindriften å vurdere om dette er et hensiktsmessig tiltak og eventuelt søke om nødvendige tillatelser til å gjennomføre tiltaket. Utvalget ser at det kan være en utfordring å få tillatelse til å føre opp et sperregjerde i nasjonalparken.

Tiltak 7: Etablere et system for loggføring av rein på innmark i Nord-Østerdalen og av forvaltningens vurderinger

Hvilke utfordringer skal tiltaket løse?

Jordbruket fører i dag en logg over tilfeller av rein på innmark. Reindriften fører også egne oversikter. Det er imidlertid ikke en felles forståelse av hvor mange tilfeller av rein på innmark det er, og hvor mange rein det gjelder.

Jordbruket er kritiske til Statsforvalteren i Trøndelags oppfølging av rein på innmark. Det er derfor behov for åpenhet om hvilke vurderinger Statsforvalteren gjør, både når de velger å ikke fatte vedtak om sanksjoner, og når de fatter slike vedtak.

Beskrivelse og gjennomføring av tiltaket

Det etableres et system for loggføring av tilfeller av rein på innmark. Formålet med systemet er å få dokumentert informasjon om rein på innmark, som alle parter har tilgang til.

Det må som utgangspunkt være eier eller bruker av landbrukseiendom som melder inn en sak i systemet. Systemet bør være åpent for innsyn for alle som registrerer seg med sikker elektronisk identitet. Varslene bør minimum dokumenteres med angivelse av antall rein, dato, bilde og kartfesting. Systemet kan for eksempel bygges opp på samme måte som Landbruksdirektoratets app for beredskapsutvalgene i reindriftens vurderinger av beiteforhold.

Systemet bør etableres hos Statsforvalteren i Trøndelag, som er førstelinjemyndighet for reindrift.

Når jordbruket varsler om rein på innmark, vil både reindriften og Statsforvalteren ha mulighet for å motta varselet. Bilder som dokumenterer varselet, må kunne legges inn. Statsforvalteren må kvittere ut et varsel i samme system, med en enkel opplysning om hvilken oppfølging som er gjort.

I den grad Statsforvalteren gjør skriftlige vedtak eller vurderinger, bør disse kunne legges inn i systemet slik at det er full åpenhet om disse.

Utvalget foreslår følgende modell for systemet:

Etableringsfase

Statsforvalteren i Trøndelag utvikler systemet, i samarbeid med Landbruksdirektoratet.

Femund reinbeitedistrikt registrerer alle sijteandelsledere i distriktet i systemet, og alle laster ned app-en.

Eiere av landbrukseiendom i Tufsingdalen-Narbuvoll-Narjordet-Bredalslia registreres i systemet som varslere, og laster ned app-en. Ved jordleie gis jordleiere også tilgang til å varsle.

Driftsfase

Eier av landbrukseiendom/jordleier varsler om rein på innmark ved innlogging i appen med BankID eller annen verifiserbar elektronisk identitet.

Varselet går til reineier. Reineier gjennomfører tiltak for å hente reinen ut fra innmark. Reineier kan selv velge å varsle eller respondere på varsel, dersom det er ønskelig. Ved selv å varsle eller respondere, kan reindriften dempe irritasjon fra grunneieren.

Varselet går til Statsforvalteren i Trøndelag. Statsforvalteren kontakter reindriften for å sjekke om eller hvilke tiltak som er gjort for å drive reinen ut igjen. Dersom reindriften bekrefter at reinen er drevet ut, registrerer Statsforvalteren saken som avsluttet.

Dersom jordbruket er uenige i at saken kan avsluttes, fordi det fortsatt er rein på innmark, kan jordbruket varsle på nytt. Statsforvalteren må da kvittere ut saken på ny for å avslutte den.

Dersom reindriften ikke har gjennomført tiltak for å drive reinen ut, vurderer Statsforvalteren pålegg. Statsforvalterens vurdering skal registreres i systemet, og skal kunne leses av alle. Dersom Statsforvalteren vurderer at det ikke er grunnlag for pålegg, skal det registreres i systemet.

Et varsel skal være en åpen sak frem til reinen er drevet ut av innmark.

Systemet må utvikles i samråd med partene, slik at det blir til nytte for alle parter og forvaltningen.

Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltaket?

Statsforvalterens saksbehandling når det gjelder rein på innmark vil i større grad bli offentlig. Informasjon om at det er rein på innmark og hvilke vurderinger Statsforvalteren gjør, er opplysninger som kan være offentlig tilgjengelig.

Virkninger av tiltaket

Tiltaket vil kunne gi bedre oversikt over varsler om rein på innmark og oppfølgingen av disse, og være et felles kunnskapsgrunnlag. Lik informasjon kan legge til rette for bedre kommunikasjon mellom partene.

For jordbruket vil det gi en enklere mulighet til å varsle om rein på innmark, og en forbedring i muligheten til å følge saken videre. Jordbruket vil også få mer informasjon om hvilke vurderinger Statsforvalteren har gjort i konkrete tilfeller.

For reindriften vil systemet gi verifisert informasjon om omfanget av rein på innmark.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Et system for loggføring vil kreve at Landbruks- og matdepartementet setter av midler til etablering av systemet, og at det settes av administrative ressurser hos Statsforvalteren til oppfølging. Systemet vil likevel kunne effektivisere Statsforvalterens saksbehandling og kommunikasjonen i saker om rein på innmark og motvirke «støy» som gir merarbeid. Dersom et slikt system blir effektivt, kan det være aktuelt å etablere tilsvarende system i andre områder. Dersom Landbruksdirektoratets app for beredskapsutvalgene brukes som grunnlag for utvikling av systemet, vil kostnadene reduseres.

Forutsetninger for en vellykket gjennomføring av tiltaket

Det er en forutsetning at både jordbruket, reindriften og forvaltningen bruker varslingssystemet aktivt.

Tidsperspektiv

Systemet vil kunne etableres og være på plass i løpet av 2027.

Synspunkter fra partene

Utvalget har oppfattet at jordbruket kan stille seg bak et slikt system dersom all rein utenfor distriktsgrensen, også i utmark, kan meldes inn og følges opp av reindriftsforvaltningen. Hvis det bare begrenses til rein på innmark, ser ikke jordbruket noe nytte av systemet. Jordbruket har ikke tro på at dette blir effektivt, det blir bare mer jobb for alle. Et slikt system krever at reindriften forpliktes til å rapportere og kvittere. Uten det, er det helt verdiløst. Jordbruket har i dag gode rutiner for logging av rein utenfor distrikt.

Utvalget har oppfattet at reindriften mener det ikke er behov for dette systemet, og at dagens varsling direkte fra reineier til jordbruker fungerer. Reindriften har ikke tro på at dette vil fungere og på langt nær være konfliktforebyggende, og mener at det er en motpart som ikke vil være konstruktiv. Reindriften vil føre logger for det arbeidet som utføres i området slik at de har noe å vise til når motparten kommer med angrep på reindriften.

Utvalgets syn

Utvalget mener det er behov for en objektiv oversikt over rein på innmark som forvaltes av det offentlige fordi det er ulike oppfatninger om hvor mye rein som er på innmark.

Utvalget legger til grunn at dette tiltaket vil ha positive virkninger for alle parter.

Utvalget ser på dette som et viktig tiltak for å få en omforent forståelse for hvor stort problemet med rein på innmark er. I tillegg vil større åpenhet rundt Statsforvalterens vurderinger av pålegg kunne skape en større forståelse for de konklusjoner som trekkes, også i kombinasjon med et rundskriv som klargjør praktiseringen av regelverket. Utvalget viser dessuten til at jordbruket har etterlyst svar fra Statsforvalteren på spørsmål omkring praktiseringen av pålegg, slik det går frem under kapittel 8.2.4, og transparens rundt de konkrete vurderingene kan være en måte å svare dette ut på. Dette vil igjen kunne øke tilliten til reindriftsforvaltningen.

Utvalget ser det ikke som formålstjenlig eller praktisk mulig med et system som omfatter all rein utenfor distriktsgrensen. Formålet med systemet er først og fremst å være et verktøy i oppfølgingen av det største skadepotensialet reinen utgjør, avlingsskader på innmark.

Tiltak 8: Åpne for dispensasjon for beiting utenfor det samiske reinbeiteområdet i kortere perioder

Hvilke utfordringer skal tiltaket løse?

Utvalget har fått innspill om at grunneierne ikke ville være uvillige til å inngå avtaler om beite utenfor det samiske reinbeiteområdet, dersom det var særskilte behov for det. Det ble fremhevet som en ideell situasjon at reindriften tok kontakt, forklarte at de hadde behov for å bruke et område utenfor distriktsgrensen i kort tid, og at det kunne inngås avtale om dette mellom reineier og grunneier. Se også jordbrukets syn, kapittel 8.2.5.

I begynnelsen av vintersesongen, før det har kommet nok snø, kan det være perioder med vanskelige driftsforhold der det er enklere å samle reinen i et område rett utenfor distriktsgrensen. Det kan også være perioder med vanskelige beiteforhold, der beitene er utilgjengelige på grunn av is eller mye snø.

Etter gjeldende rett er det ikke anledning til å inngå slike avtaler med grunneiere om bruk av beiteområder utenfor det samiske reinbeiteområdet, fordi reindrift utenfor det samiske reinbeiteområdet ikke kan drives uten særskilt tillatelse, jf. reindriftsloven § 8. Dersom det skal legges til rette for reinbeite utenfor det samiske reinbeiteområdet må det søkes om konsesjon etter reindriftsloven. Saksbehandlingen av søknad om konsesjon kan ta tid, og dette gir ikke den nødvendige fleksibiliteten for å benytte områder i kortere perioder.

Beskrivelse og gjennomføring av tiltaket

For å kunne inngå avtaler om leie av beiteareal utenfor det samiske reinbeiteområdet, må det gjøres en endring i reindriftsloven som åpner for dispensasjon fra § 8. Dispensasjonen må være begrunnet i vanskelige driftsforhold som gjør det vanskelig å gjete reinen, eller perioder med utilgjengelige beiter. Dispensasjonen må gjelde for en kort periode, og være avhengig av avtale med en eller flere grunneiere. Avtale må inngås mellom grunneier og reineier, og det vil være opp til avtalepartene å fastsette eventuell beiteleie.

Konsekvenser av tiltaket

Tiltaket vil gi reindriften mer fleksibilitet i bruken av beiteområdene. Reindriften mener at distriktsgrensen er lite hensiktsmessig og at det er krevende å holde reinen innenfor. Reindriften får med dette mulighet til å gå i dialog med grunneiere om bruken av utmark utenfor distriktsgrensen. For grunneierne vil det gi større forutsigbarhet om reindriftens bruk av beiteområder, og muligheten til å inngå avtaler om kompensasjon for reindriftens bruk av området.

Forutsetninger for å gjennomføre tiltaket

Det må legges frem et forslag om endring av reindriftsloven, og Stortinget må slutte seg til denne.

Tidsperspektiv

En lovendring kan tidligst ferdigstilles i januar 2028.

Synspunkter fra partene

Tiltaket ble så vidt diskutert i et av møtene mellom utvalget og partene. Jordbruket mener endring av reindriftsloven ikke er et aktuelt tiltak. De mener dette er omtalt i fjelloven, og ønsker ikke lemping i lovverket.

Gåebrien sijte støtter dette forslaget. Det kan ha noe for seg som situasjonen er både i den samiske reindriften samt for reinlagene.

Utvalgets syn

Utvalget legger til grunn at dette kan være aktuelt i gitte situasjoner, og anbefaler tiltaket.

Utvalget oppfatter at tiltaket vil legge til rette for jordbrukets ønske om å kunne inngå leieavtaler i kortere perioder. Utvalget forstår jordbrukets syn som at det er tilstrekkelig hjemmel i fjelloven til en slik praksis. Utvalget er i så fall ikke enig i dette, og mener at det er nødvendig med endring av reindriftsloven for å tillate beiting utenfor distriktsgrensen i kortere perioder.

Tiltak 9: Undersøkelse av skadepotensial ved rein på innmark i det aktuelle området.

Hvilke utfordringer skal tiltaket løse?

Rein på innmark har skadepotensial, men skadene vil variere med antallet rein, snøforhold, temperatur og andre forhold, jf. kapittel 7.4. Som nevnt har det vært gjennomført noen prosjekter for å se på skadepotensial, men dette vil variere mellom områder.

Beskrivelse og gjennomføring av tiltaket

Det gjennomføres et prosjekt for å se nærmere på skadepotensialet for rein på innmark i Nord-Østerdalen. Prosjektet bør gjennomføres på forsøksfelt med kontrollruter på innmark i området. Landbruks- og matdepartementet bør lyse ut et oppdrag.

Konsekvenser av tiltaket

Tiltaket vil bidra til bedre objektive data om skadepotensial med rein på innmark. Dette kan igjen være med å dempe konflikten mellom reindrift og jordbruk i området.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det må settes av tilstrekkelig midler til gjennomføring av tiltaket.

Forutsetninger for å gjennomføre tiltaket

Det er en forutsetning for å gjennomføre tiltaket at Landbruks- og matdepartementet setter av midler til prosjektet. Det er også en forutsetning at jordbruket og reindriften ønsker å bidra i prosjektet.

Tidsperspektiv

Tiltaket kan igangsettes raskt, men det må forventes at det går flere år før det foreligger resultater fra prosjektet.

Synspunkter fra partene

Tiltaket er ikke lagt frem for partene.

Utvalgets syn

Utvalget anbefaler at skadepotensialet med rein på innmark blir nærmere undersøkt. Å få en objektiv kartlegging kan dempe konfliktnivået i området. Dessuten kan en slik undersøkelse være til nytte også for andre områder, i og med at det finnes lite tilsvarende forskning fra før.

Tiltak 10: Åpne for felling av enkeltdyr som gjentatte ganger trekker inn på innmark, og at disse kan leveres til slakteri/ viltbehandlingsanlegg

Hvilke utfordringer skal tiltaket løse?

I noen tilfeller kommer den samme reinen gjentatte ganger inn på innmark, og leder annen rein inn på innmark. Dersom det er enkeltdyr som er utfordringen, kan det i noen tilfeller være en løsning for reineieren å felle denne reinen. Etter dagens regelverk kan felt rein leveres til slakteri eller viltbehandlingsanlegg etter animaliehygieneforordningen vedlegg III avsnitt III, dersom veterinær har foretatt kontroll av reinen før felling.62 Dette vil ikke være praktisk gjennomførbart i en situasjon der man raskt skal ta ut rein.

Etter gjeldende regelverk er derfor reineierens mulighet i praksis å felle reinen og sende den til slakteri, eller å slakte den selv innenfor kvoten på ti dyr som kan slaktes uten krav til kontroll før slakting.

Dersom reineieren skal kunne felle reinen, må det gjøres endringer i regelverket. Dersom reineieren feller reinen, vil det være ønskelig å få levert reinen på viltbehandlingsanlegg, slik det gjøres med annet hjortevilt.63 Dersom dette skal kunne gjøres, må regelverket endres.

Beskrivelse og gjennomføring av tiltaket

Tiltaket er regelverksendringer som kan gjøre det mulig for reineier å felle rein på innmark, og deretter levere reinen på viltbehandlingsanlegg.

Lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) § 12 om avliving slår fast at dyr som eies eller på annen måte holdes i menneskelig varetekt skal bedøves før avliving, med mindre avlivningsmetoden gir umiddelbart bevissthetstap. Dersom det skal brukes skytevåpen, skal som hovedregel avliving skje med skudd mot hodet, jf. forskrift 13. januar 2013 nr. 60 om avliving av dyr § 14 første og andre ledd. For hjort kan avliving skje med skudd mot hodet fra kort hold. Dersom det må gjennomføres nødavliving av dyr, kan det benyttes skytevåpen fra langt hold med skudd mot hjerte/lunge-region, jf. § 14 tredje ledd. I dyrevelferdsloven § 20 åpnes det for at det kan gis forskrifter om jakt på dyr som eies. Dette er gjort ved forskrift 31. januar 2020 nr. 100 om jakt på reinsdyr som eies, men denne forskriften gjelder bare for rein i virksomheter som har konsesjon til reindrift utenfor det samiske reinbeiteområdet og som har fritak fra merkeplikten etter reindriftsloven. Dette gjelder kun for Rendalen renselskap og Hardanger og Voss reinsdyrlag.

Forskrift om jakt på reinsdyr som eies må endres, slik at virkeområdet utvides til å gjelde samisk reindrift i tilfeller der rein gjentatte ganger går på innmark.

Forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften) stiller krav til kontroll av slakt på slakteri, men åpner for at inntil ti rein kan omsettes uten at kravene i forskriften er oppfylt. Dersom man skal kunne ta ut rein utover denne kvoten, må det gis ytterligere unntak for rein som felles fordi de gjentatte ganger har kommet på innmark. Alternativt kan kvoten økes.

Animaliehygieneforskriften gjennomfører animaliehygieneforordningen i norsk rett, og det er ikke mulig å åpne for et slikt unntak etter gjeldende forordning. Et unntak må eventuelt spilles inn av Norge i en fremtidig revisjon av animaliehygieneforordningen.

Konsekvenser av tiltaket

Endringer i regelverket vil gjøre det mulig for reindriften å felle enkeltdyr som gjentatte ganger trekker inn på innmark, og samtidig kan det på sikt hindre at flere dyr trekker inn på innmark. Dette vil kunne gjøre det lettere å konsentrere arbeidet med gjeting av flokken.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Tiltaket vil kreve endring av EU-regelverk. Det må settes av ressurser i Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Mattilsynet til arbeidet, og det er sannsynlig at andre departementer må involveres i arbeid med endring i aktuelt EØS-regelverk. Endringene vil ikke ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser.

Forutsetninger for å gjennomføre tiltaket

Det er lite realistisk å få til endringer i EU-regelverket før det settes i gang en større revisjon. Dersom animaliehygieneforordningen skal revideres, kan Norge foreslå endringer som muliggjør levering av rein felt på innmark til viltbehandlingsanlegg. Dette forutsetter at det settes i gang en slik prosess.

Tidsperspektiv

Tiltaket vil ta tid å gjennomføre, fordi det krever endring i EU-regelverk.

Synspunkter fra partene

Utvalget oppfatter at reindriften mener dette er et høyt prioritert tiltak. For jordbruket er det ikke et høyt prioritert tiltak, men det er et tiltak som bør gjennomføres for å gjøre det lettere å felle dyr.

Utvalgets syn

Utvalget anbefaler tiltaket og mener det kan forebygge at rein kommer inn på innmark.

Tiltak 11: Gjerder i konfliktområdet

Tiltak 11.1 Oppføring av gjerder som kan skjerme innmark

Hvilke utfordringer skal tiltaket løse?

Det vil alltid være en risiko for at rein kommer inn på innmark som ikke er gjerdet inn, også i områder som grenser til det samiske reinbeiteområdet. Dette må sees i sammenheng med at distriktsgrensen ikke har noen naturlige hinder for at rein krysser den.

Beskrivelse av tiltaket

Å føre opp gjerder som skjermer innmark, kan være et tiltak. For å redusere risikoen for rein på innmark, kan det oppføres gjerder rundt eller i nær tilknytning til innmark. NIBIO har tidligere pekt på at det kan være gunstig å gjerde inn flere innmarksteiger samlet,64 men det er også mulig å oppføre gjerder rundt enkeltteiger. Dessuten kan en kombinasjon mellom disse to alternativene fungere, avhengig av lokale forhold. Gjerdene bør være minimum 130 cm høye og ha en topptråd.65

Det kan etableres en midlertidig tilskuddsordning for området, slik at det kan søkes om tilskudd til innmarksgjerder. Dette er beskrevet nærmere i tiltak 2.

Virkninger av tiltaket

Oppføring av gjerder rundt eller i nær tilknytning til innmark vil redusere og oftest eliminere risikoen for rein på innmark. Gjerdene vil på en effektiv måte kunne skjerme den enkelte innmarksteigen mot potensielle skader, og kan på sikt bidra til å dempe trekket over distriktsgrensen, fordi reinen over tid mister interesse for å oppholde seg i området.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Utarbeidelse av søknad, plan for arbeidet, oppføring og vedlikehold av gjerdet vil være ressurskrevende for eieren. Dersom Statsforvalteren i Trøndelag skal forvalte tilskuddsordningen, vil det medføre merarbeid for dem, men effekten av tiltaket vil frigjøre kapasitet ved at det blir færre tilfeller av rein på innmark å følge opp. Oppføring og vedlikehold vil medføre arbeid for eieren av gjerdet.

Forutsetninger for å gjennomføre tiltaket

Tiltaket forutsetter at grunneierne ønsker å føre opp gjerder rundt eller i tilknytning til innmarksteiger.

Tidsperspektiv

Befaring av trasé, utarbeidelse av søknad og ev. inngåelse av avtale med grunneier kan skje i løpet av 2026. Den midlertidige tilskuddsordningen vil trolig kunne iverksettes innen første halvår 2027. Oppføring av gjerder med tilskudd vil da tidligst kunne skje i barmarksesongen 2027.

Synspunkter fra partene

Reindriften mener innmarksgjerder er det absolutt viktigste tiltaket. Reindriften sier innmark fungerer som en magnet på reinen, men at dersom innmarka gjerdes inn, så vil det bidra til å svekke reinens trang til å søke mot området utenfor distriktsgrensen. Ifølge reindriften vil denne trangen på sikt kunne forsvinne helt. Det er mange eksempler på det, både i dette området og på andre plasser hvor det har vært utfordringer med rein på innmark. Om man får stengt noe innmark vil man også frigjøre ressurser til å øke gjetingen andre steder.

Jordbruket ønsker ikke inngjerding av innmark utenfor reinbeitedistriktet fordi det kan oppfattes som en legitimering av at reinen går der den ikke har lov til å være. Jordbruket ønsker heller ikke å påta seg vedlikeholdsansvar og mener det ikke er riktig at de skal ta kostnad og arbeid med å oppføre gjerder utenfor reinbeitedistriktet når det er reindriftens ansvar å sørge for at reinen ikke er der. At det finnes tilskudd å få til dette, endrer ikke jordbrukets synspunkter. Det er uansett de som ville blitt sittende med arbeid og ansvar. Jordbruket mener det er uhørt av reindriften og forvaltningen å mase sånn om innmarksgjerder utenfor reindriftens beiteområder, all den tid de har kommunisert tydelig i mange år at dette er uaktuelt.

Utvalgets syn

Etter utvalgets syn er inngjerding av innmark det enkelttiltaket som sannsynligvis vil ha størst effekt i å holde rein utenfor innmark, samtidig som det har minst ulemper for andre interesser. Plassering i tilknytning til innmark og tilhørende infrastruktur vil gjøre det lettere å holde tilsyn med gjerdene, og å vedlikeholde dem. Gjerdene gjør små inngrep i naturen og har små negative konsekvenser for naturmangfold, miljø, ferdsel, jakt og andre samfunnsinteresser. Dersom rein har kommet seg på innsiden av gjerdet, vil det i utgangspunktet være lettere å få den ut igjen i forhold til hva det er ved lengre sperregjerder.

Samtidig vil gjerdene medføre ulemper i form av arbeidsbelastning for eieren ved oppføring og vedlikehold, og kostnader ved dette. Ved inngjerding av enkeltteiger vil det potensielt kunne bli mange kilometer med gjerder i området, sammenlignet med et sammenhengende sperregjerde i utmark. Utvalget mener derfor sammenhengende gjerder som skjermer innmark vil være å foretrekke, der det er mulig. Utvalget ser det som sannsynlig at dersom innmarka i området blir skjermet, vil det også dempe trekket av rein over distriktsgrensen. Samtidig kan det bety at det aller meste av innmarka må gjerdes inn, ellers er det fare for at reinen vil trekke videre mot neste teig som ikke er inngjerdet.

Samlet blir det mye gjerde som må settes opp før dette kan bli et effektivt tiltak. Det kan imidlertid avhjelpe situasjonen at de mest problematiske innmarksteigene gjerdes inn og med det minsker både trykket mot området og bidrar til at reindriften kan bruke sine gjeteressurser mer effektivt.

Jordbruket har uttrykt at å føre opp gjerder utenfor det samiske reinbeiteområdet kan oppfattes som en anerkjennelse av at reindriften har rettigheter i dette området. Utvalget understreker at oppføring av gjerder rundt eller i nær tilknytning til innmark ikke i seg selv kan brukes som argument for at reindriften har rettigheter utenfor det samiske reinbeiteområdet. Gjerder kan være en praktisk løsning for å hindre rein på innmark, ettersom det ikke finnes naturlige stengsler for rein i tilknytning til distriktsgrensen.

Utvalget vil nevne at mange innmarksteiger fra før har gjerder som skjermer mot sau, og at det prinsipielt er liten forskjell på gjerder som hindrer sau og noe høyere gjerder som hindrer rein og storfe. Gjerdestolpene må nok imidlertid skiftes ut, så det kreves sannsynligvis at det settes opp helt nye gjerder dersom disse skal hindre rein. De eksisterende gjerdene antas dessuten å være eldre, ettersom dagens måte å gjerde på, helst innebærer bruk av strømgjerder. Å sette opp gjerder som skjermer mot rein, vil derfor medføre merarbeid og en økonomisk kostnad for eieren også der det finnes sauegjerder fra før.

Utvalget oppfordrer partene til å gå sammen for å diskutere i hvilke områder et gjerde kan ha størst effekt for å redusere risikoen for rein på innmark.

Særlig for sammenhengende gjerder som skjermer innmark, kan det tenkes løsninger som innebærer at reindriften og jordbruket har ansvar for hver sine strekninger, slik det er avtalt for gjerdet i Tufsingdalen. For enkeltteiger må grunneieren selv vurdere om og hvordan et gjerde skal føres opp.

Utvalget viser i denne sammenhengen til at manglende eller utilstrekkelig gjerdehold fra grunneieren også utenfor distriktsgrensen kan være et moment som kan medføre bortfall eller nedsatt erstatning i en eventuell erstatningssak for avlingsskade, slik Femund-dommen66 antyder uten å ta stilling. Etter skadeserstatningsloven § 5-1 har den skadelidte en generell plikt til å fjerne eller minske risikoen for skade. Bestemmelsen gjelder også ved erstatningsutmåling etter reindriftsloven, jf. reindriftsloven § 67 femte ledd.

Utvalget mener det kunne være en god løsning at det etableres en midlertidig lokal tilskuddsordning for Nord-Østerdalen, der jordbruket og reindriften i samarbeid kan søke om full dekning av kostnader til oppføring av konfliktforebyggende gjerder i konfliktområdet utenfor det samiske reinbeiteområdet, se tiltak 2.

Utvalget har merket seg den sterke motviljen fra jordbruket mot gjerder som skjermer innmark utenfor distriktsgrensen, og dessuten at lignende stimuleringsordninger har vært forsøkt før uten resultat. Utvalget vil derfor understreke at det er opp til hver enkelt grunneier å benytte seg av den foreslåtte tilskuddsordningen eller å søke samarbeid med reindriften om slike gjerder.

Tiltak 11.2 Oppføring av et sperregjerde langs Grådalsvegen

Hvilke utfordringer skal tiltaket løse?

Det vil alltid være en risiko for at rein kommer inn på innmark som ikke er gjerdet inn, også i områder som grenser til det samiske reinbeiteområdet. Dette må sees i sammenheng med at distriktsgrensen ikke har noen naturlige hinder som forhindrer rein fra å krysse den. Å føre opp gjerder som skjermer innmarka, kan redusere denne risikoen. Gjerder som skjermer innmark kan også settes opp lenger unna innmarka, som sperregjerder i utmark.

Jordbruket ga tidlig i prosessen uttrykk for at hvis det skulle føres opp et sperregjerde, så burde det gå langs distriktsgrensen. Dette har imidlertid i liten grad vært diskutert mellom partene i løpet av utvalgets arbeid.

Som et alternativ til et sperregjerde langs distriktsgrensen, foreslo jordbruket at det kunne oppføres et sperregjerde langs Grådalsvegen.

Beskrivelse av tiltaket

Det kan oppføres et sperregjerde som går fra Tufsingdalen i sør til Rambergsjøen i nord, langs Grådalsvegen. Lengden på traseen er i underkant av 20 kilometer. Et gjerde langs vei vil lette oppføring, tilsyn og vedlikehold av gjerdet.

Gjerdet kan være et hjelpemiddel for reindriften i perioden før driftsforholdene gjør det mulig å effektivt gjete og kontrollere reinen. Når snøen har lagt seg og driftsforholdene tillater det, kan nettingen rulles opp for å åpne gjerdet ved naturlige trekkveier for rein, slik at den kan trekke uforhindret gjennom området. Hvis det legger seg mye snø i området, kan det gjøre at det blir vanskelig å få åpnet gjerdet. Det må være en forutsetning at det er reindriften som vurderer når driftsforholdene er gode nok til at gjerdet kan åpnes.

Gjerdet skal ikke forhindre reindriften fra å bruke områdene vest for gjerdet som er innenfor reinbeitedistriktet. Gjerdet er kun ment som et hjelpemiddel for reindriften.

Det kan vurderes om det langs deler av strekningen skal brukes midlertidige gjerder som kan åpnes den delen av året hvor det ikke er behov for gjerdet. Dette er for at gjerdet ikke skal være unødvendig til hinder for vilt, friluftsliv mv.

Virkninger av tiltaket

Gjerdet kan forhindre at rein trekker mot distriktsgrensen før driftsforholdene er gode nok til at reindriften kan drive effektiv gjeting. Samtidig kan et gjerde langs Grådalsvegen også bidra til å øke farten på trekket sørover, særlig mot søndre del av Tufsingdalen/Nålodden.

Et langt gjerde i utmark vil kunne få negative konsekvenser for ferdsel i utmark, for miljø- og dyreliv og for jaktutøvelse.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Utarbeidelse av søknad, plan for arbeidet og oppføringen av gjerdet vil være ressurskrevende for reindriften.

Forutsetninger for å gjennomføre tiltaket

Det er en forutsetning for gjennomføring at reindriften søker om oppføring av gjerdet, og at søknaden godkjennes av Landbruks- og matdepartementet, jf. reindriftsloven § 24. I tillegg må grunneierne samtykke eller det må gis tillatelse til oppføring mot vederlag fastsatt av jordskifteretten for skade og ulempe, jf. reindriftsloven § 24 andre ledd siste setning. Det er en forutsetning at det etableres en midlertidig tilskuddsordning, jf. tiltak 2.

Tidsperspektiv

Søknadsprosessen tar erfaringsmessig tid, og det er ikke sannsynlig at et gjerde vil kunne påbegynnes før barmarksesongen 2028.

Synspunkter fra partene

Gjerdet er spilt inn av jordbruket, men jordbruket mener tiltaket er verdiløst så lenge forvaltningen ikke strammes opp.

Reindriften aksepterer ikke tiltaket fordi det avgrenser området som er tilgjengelig for reindriften og legitimerer distriktsgrensen som reindriften er uenig i. Det vil medføre en klar driftsulempe å drive reinen gjennom gjerdet eller tilbake. Reindriften ønsker ikke å påta seg ansvar og vedlikehold for slike gjerder, og mener det er til hinder for vilt og allmenn ferdsel.

Om et slikt gjerde blir etablert, vil flokken øke trekkfarten sørover langs gjerdet og man vil få nye uønskede trekkmønstre som vil bli vel så utfordrende som trekket nord for Holla. Et slikt gjerde vil heller ikke bli tett, da det stadig vil være inaktivt ved at elgen legger det ned. Om gjerdet ikke blir åpnet før det kommer snø, vil det også representere en stor driftsulempe gjennom hele vinterbeiteperioden om det ikke kan rulles opp der det er naturlig at reinen trekker.

Utvalgets syn

Utvalgets oppfatning er at partene er innforstått med at det vil være lite hensiktsmessig å oppføre et gjerde langs distriktsgrensen. Distriktsgrensen går på fjellet, og det vil være vanskelig å finne en god trasé som fungerer om vinteren. Det vil også være vanskelig å utføre vedlikehold av et gjerde langs distriktsgrensen.

Utvalget ser at et gjerde langs Grådalsvegen kan være et tiltak for å holde reinen tilbake i perioder hvor driftsforholdene ikke er gode nok til at reindriften effektivt kan gjete reinen. Plasseringen langs vei vil være relativt gunstig med tanke på oppføring og vedlikehold. Utvalget har likevel ikke hatt mulighet til å vurdere hvor effektivt et slikt gjerde kan være. Gjerdet vil kunne medføre driftsulemper for reindriften og være til hinder for jakt, dyreliv og ferdsel. Et sperregjerde på rundt 20 kilometer vil også være et stort inngrep i naturen. På den annen side vil selv et gjerde på 20 kilometer antas å være kortere enn den samlede strekningen med gjerder som kan skjerme innmark i området.

Utvalget har merket seg motviljen fra reindriften og vil derfor understreke at det er opp til Femund reinbeitedistrikt om de vil benytte seg av den foreslåtte tilskuddsordningen eller søke samarbeid med jordbruket om et slikt gjerde, eventuelt i kombinasjon med gjerder som skjermer innmark. Utvalget gjør oppmerksom på at mesteparten av Grådalsvegen ligger innenfor Røros kommune, og at utvalget ikke har hatt kontakt med disse grunneierne.

10.4 Tiltak utvalget har drøftet med partene, men som utvalget har valgt å ikke gå videre med

Utvalget har også vurdert andre tiltak som har kommet opp i møter med partene. Utvalget vurderer at disse tiltakene ikke vil ha nevneverdig effekt for å dempe konflikten, og har derfor ikke gått videre med disse. Under gis en kort omtale av tiltakene.

10.4.1 Virtuelle gjerdeløsninger

Det har blitt utviklet virtuelle gjerdeløsninger for beitedyr som baseres på «geofence» (blant annet Nofence). Disse består av enheter plassert i halsklave på beitedyrene som gir varselsignal, og etter hvert strømstøt dersom beitedyrene nærmer seg og passerer en definert grense (gps-posisjon). Systemet brukes på geit, storfe og sau, men er foreløpig ikke tilpasset eller godkjent for bruk på rein. Det er gjort et pilotforsøk med Nofence-klaven på rein, der det ble konkludert med at det ikke fungerte på rein.67 Utvalget vurderer at det ikke finnes tilgjengelige virtuelle gjerdeløsninger for rein, og vil derfor ikke foreslå dette som et tiltak.

10.4.2 Lydbokser ved åpninger i gjerder

I forsøk med bruk av skremmelyder på fôringsplasser for elg og hjort, ble det dokumentert at det var mulig å få viltet til å trekke bort fra fôringsplassen når det ble avspilt utvalgte skremmelyder.68 Over tid ble det imidlertid observert at viltet delvis ble tilvent skremmelydene.

Tilsvarende skremmesystem ble prøvd mot rein ved ferister i Røros-området i 2023.69 Bruk av skremmelyd fungerte i dette forsøket godt for rein. Dersom skremmesystemet plasseres på grensen til innmark, er det sannsynlig at tiltrekningen til innmark gjør at reinen venner seg til skremmelyden. Dersom skremmesystemet plasseres i gjerdeåpninger som ligger et stykke unna innmarka, kan bruk av slike skremmelyder fungere. Det er likevel usikkert hvor god effekt dette vil ha, og utvalget vil derfor ikke foreslå dette som et tiltak.

10.4.3 Rovviltlukt

Det har vært gjort forsøk med bruk av rovviltlukt for å skremme reinen vekk, blant annet for å hindre påkjørsler ved jernbane. Det er imidlertid påvist liten effekt i slike forsøk.70 Et annet moment er at reinen potensielt kan bli mindre årvåken for rovvilt. Dermed kan risikoen øke for at rein tas av rovvilt. Utvalget vurderer derfor ikke dette som et aktuelt tiltak.

10.4.4 Helikopter

Jordbruket har foreslått bruk av helikopter som et effektivt tiltak for å drive rein ut fra innmark. Det er pekt på at dette er vanlig i Sverige. Reindriften var kritiske til forslaget, blant annet fordi bruk av helikopter kan gå utover dyrevelferden. Det er også et ressurskrevende tiltak, og det kan gå utover andre interesser i området slik som annet dyreliv og friluftsliv. Utvalget vil derfor ikke anbefale tiltaket.

10.4.5 Endre tidspunkt for oppstart av elgjakten

Utvalget fikk underveis i arbeidet et innspill om å endre tidspunktet for oppstart av elgjakten i området. Med tidligere oppstart ville jakten i praksis være ferdig tidligere, og før reindriften kommer inn i området. Utvalget vurderer dette som et kontroversielt forslag med hensyn til andre interesser, og effekten av en slik endring er usikker. Utvalget oppfatter at den tradisjonelle jaktutøvelsen i området ikke i særlig grad påvirkes av rein, fordi den normalt avsluttes før reinen trekker inn i området fra 15. november. Utvalget vil derfor ikke anbefale tiltaket.

10.4.6 Grensegjerdet mellom Norge og Sverige – oppføring av gjerde på manglende strekninger

På grensen mellom Norge og Sverige er det oppført gjerder for å hindre at rein krysser grensen. Nord for Hyddsjøen er det ikke oppført gjerde, noe som gjør at svensk rein kan krysse grensen over til Norge. Dette kan føre til sammenblanding mellom norsk og svensk rein, og det kan føre til at det er flere rein i Femund i den perioden det er flest tilfeller av rein på innmark. Det kan derfor vurderes om det bør oppføres et gjerde på strekningen nord for Hyddsjøen. Reindriften har imidlertid ikke fremhevet dette som et viktig tiltak for dem, og utvalget ser derfor ikke grunn til å anbefale tiltaket.

10.5 Oppsummering av utvalgets anbefalinger

Utvalget gir her en oppsummering av utvalgets anbefalinger i prioritert rekkefølge, med en kort begrunnelse for hvordan tiltakene er prioritert. Utvalget har i prioriteringen lagt vekt på realismen i å få gjennomført tiltakene. Realismen er vurdert på grunnlag av partenes syn på tiltaket og hvorvidt det vil være mulig å gjennomføre. Utvalget understreker at prioriteringen ikke reflekterer utvalgets syn på effekten av tiltakene. Utvalgets syn på effekten av tiltaket er beskrevet under det enkelte tiltaket.

1. Konkretisere muligheten for håndheving av reindriftsloven
2. Utvalget mener det er avgjørende å få klargjort hvordan regelverket er å forstå. Det er ulike oppfatninger om dette, og jordbruket mener reindriftsforvaltningens håndheving av reindriftsloven er den største kilden til konflikt. Reindriften mener dette er unødvendig, men har ikke innvendinger mot at det gjøres.
3. Dette er et tiltak som er realistisk å få gjennomført på kort sikt, og utvalget prioriterer derfor tiltaket høyest.
4. Tilskudd til konfliktforebyggende tiltak i Nord-Østerdalen
5. Utvalget foreslår å etablere en midlertidig tilskuddsordning for å gi insentiver til å gjennomføre tiltak. Både jordbruket og reindriften har tatt opp behovet for økonomiske insentiver til ulike formål.
6. Utvalget mener det er riktig å etablere en midlertidig tilskuddsordning som kan legge til rette for at partene får gjennomført de tiltakene de mener kan virke konfliktforebyggende. Utvalget mener dette er et realistisk tiltak og prioriterer det høyt.
7. Samarbeid mellom Os kommune og Statsforvalteren i Trøndelag
8. Utvalget mener det er viktig å styrke samarbeidet mellom Os kommune og Statsforvalteren i Trøndelag, som førstelinjemyndighet for de respektive næringene. Et slikt samarbeid finnes ikke i dag, og utvalget mener dette vil være et grunnlag for gjennomføringen av øvrige tiltak og for kommunikasjonen mellom jordbruk og reindrift.
9. Utvalget mener samarbeid mellom myndighetene er et realistisk tiltak og prioriterer derfor dette høyt.
10. Forebyggende tiltak mot spredning av hjernemarksmitte
11. Utvalget mener det bør gjennomføres forebyggende tiltak mot spredning av hjernemarksmitte dersom risikofaktorer er til stede. Dette blir opp til eieren av den aktuelle geitebesetningen å gjennomføre, og utvalget har foreslått at det kan søkes tilskudd for å dekke merkostnader.
12. Utvalget mener dette er et viktig tiltak for å redusere konfliktnivået. Tiltaket er relativt realistisk å gjennomføre, men effekten er usikker.
13. Samarbeidsgruppe for jordbruk og reindrift
14. Utvalget mener dette er et viktig tiltak for å bedre kommunikasjonen mellom partene. Kommunikasjon er grunnleggende for å få til bedre sameksistens, og utvalget prioriterer derfor tiltaket høyt. Tiltaket er imidlertid avhengig av at jordbruket og reindriften ønsker å delta i samarbeidsgruppen.
15. Med den tydelige motstanden jordbruket signaliserer, virker en formalisert samarbeidsgruppe lite realistisk i nærmeste fremtid, og utvalget prioriterer derfor tiltaket noe lavere enn det ellers kunne vært. Men dette kan endre seg, og utvalget mener at partene på sikt kan ha stor nytte av formalisert kommunikasjon.
16. Gjerder nord og øst for konfliktområdet
17. Utvalget mener det kan være aktuelt å oppføre gjerder nord og øst for konfliktområdet som kan bidra til å bremse trekket mot konfliktområdet. Utvalget har foreslått flere gjerdestrekninger, etter innspill fra reindriften.
18. Utvalget har vurdert avklaring av søknad om endring av trase for Vauldalsgjerdet som det viktigste tiltaket for å redusere trekket sørover. Utvalget mener dette er realistisk å få gjennomført.
19. For øvrig er det vanskelig for utvalget å vurdere effekten av og realismen i de aktuelle gjerdeløsningene, og det må være opp til reindriften å prioritere hvilke gjerder som har størst effekt og som er mulig å gjennomføre. Reindriften vil kunne søke om tilskudd til oppføring av disse gjerdene. Fordi effekten og realismen i gjennomføring av tiltakene vil variere avhengig av hvilke gjerder det er snakk om, prioriterer utvalget dette midt på treet.
20. Utvalget vil påpeke at dersom alle gjerdestrekningene som er foreslått i rapporten skulle bli oppført, vil det innebære mange mil med utmarksgjerder. Alle vil ha som formål å hindre at rein kommer til østre del av Os kommune før driftsforholdene er gode nok til at reindriften kan gjete reinen effektivt. Samlet sett kan disse sperregjerdene utvilsomt bidra til at færre rein oppholder seg i områder hvor reindriften ikke har beiterett, noe som kan dempe konflikten.
21. Utvalget ser det likevel ikke som sannsynlig at disse tiltakene alene vil hindre all rein fra å trekke utenfor distriktsgrensen, og det må uansett foretas en prioritering av hvilke sperregjerder som er viktigst. Utvalget mener derfor nytten og effekten av de enkelte aktuelle sperregjerdene må vurderes grundig opp mot kostnadene og de negative konsekvensene gjerdene vil medføre.
22. Etablere et system for loggføring av rein på innmark i Nord-Østerdalen og av forvaltningens vurderinger
23. Utvalget mener det er behov for en objektiv oversikt over rein på innmark som forvaltes av det offentlige, og et enda større behov for et system for transparens rundt reindriftsforvaltningens oppfølging av rein på innmark. Tiltaket er realistisk å få gjennomført, og utvalget prioriterer derfor dette tiltaket, selv om verken reindriften eller jordbruket ser den store nytten av et slikt system.
24. Utvalget mener et system som gir et felles kunnskapsgrunnlag og åpenhet om beslutninger vil ha positive virkninger for alle parter. Utvalget mener dette tiltaket er realistisk å få gjennomført og prioriterer det derfor midt på treet.
25. Åpne for dispensasjon etter reindriftsloven for beiting utenfor det samiske reinbeiteområdet i kortere perioder ved dårlige driftsforhold
26. Utvalget mener dette tiltaket kan gi muligheter for bedre samarbeid mellom jordbruk og reindrift gjennom avtaler om beiteleie i perioder med krevende driftsforhold. Enkeltutøvere innenfor jordbruket og reindriften har gitt uttrykk for ønske om en slik ordning. Dette tiltaket kan legge til rette for at enkelte grunneiere og enkelte sijter finner praktiske løsninger sammen.
27. Tiltaket er realistisk å gjennomføre, og utvalget ser derfor på dette som et interessant tiltak på sikt. På grunn av uenigheten om rettigheter er det usikkert om det vil være aktuelt å inngå slike avtaler nå, og utvalget har derfor prioritert tiltaket lavere.
28. Undersøkelse av skadepotensial for rein på innmark i det aktuelle området
29. Utvalget mener at en objektiv kartlegging kan bidra til å redusere konfliktnivået. Tiltaket er realistisk å gjennomføre. Samtidig er andre tiltak viktigere, og utvalget har derfor prioritert tiltaket lavt.
30. Åpne for felling av enkeltdyr som gjentatte ganger trekker inn på innmark, og at disse kan leveres til slakteri/viltbehandlingsanlegg
31. Utvalget mener dette er et viktig tiltak. Det er imidlertid krevende å gjennomføre fordi det krever endringer i EØS-regelverk. Tiltaket er ikke realistisk nå, og utvalget har derfor ikke prioritert dette tiltaket høyt.
32. Gjerder i konfliktområdet
33. Inngjerding av innmark er et av enkelttiltakene som kan ha størst effekt i å holde rein utenfor innmark, samtidig som det har minst ulemper for andre interesser. Jordbruket ønsker imidlertid ikke å oppføre innmarksgjerder. Et sperregjerde gjennom Grådalen kunne vært et alternativ, men med usikre effekter og konsekvenser, og reindriften aksepterer ikke tiltaket.
34. Utvalget mener gjerder i konfliktområdet ville vært det viktigste tiltaket for å hindre rein på innmark, men anerkjenner samtidig motstanden fra partene, og understreker at det er opp til disse å føre opp gjerder. Fordi partene er negative, prioriterer utvalget det lavest.

11 Referanser

Lover og forskrifter

• Lov 5. mai 1961 om grannegjerde (grannegjerdelova)
• Lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning (skadeserstatningsloven)
• Lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova)
• Lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven)
• Lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven)
• Lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven)
• Lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift (reindriftsloven)
• Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
• Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
• Lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova)
• Forskrift 2. mai 1997 nr. 423 om nydyrking
• Forskrift 21. september 1976 nr. 1 om reinbeitetid, Femund reinbeitedistrikt, Sør-Trøndelag og Hedmark.
• Forskrift 19. juni 2008 nr. 707 om tilskudd til konfliktforebyggende tiltak i forholdet mellom reindrift og annen berørt part
• Forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak (byggesaksforskriften)
• Forskrift 11. juli 2011 nr. 1082 om fastsettelse av tvangsmulkt etter reindriftsloven
• Forskrift 21. juni 2017 nr. 854 om konsekvensutredninger
• Forskrift 21. desember 2022 nr. 2468 om tilskudd til reinbeitedistrikter og reinlag

Dokumenter til Stortinget

• Ot. Prp. nr. 45 (1976–1977) Om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag
• NOU 2007:13 A Den nye sameretten
• NOU 2001: 35 Forslag til endringer i reindriftsloven.
• Ot.prp. nr. 25 (2006–2007) Om lov om reindrift
• Prop 108 S (2013–2014) Reindriftsavtalen 2014/2015 og endringer i statsbudsjettet 2014 m.m.
• Prop 92 S (2017–2018) Endringer i statsbudsjettet 2018 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2018/2019)
• Prop. 94 S (2017–2018) Endringer i statsbudsjettet under Landbruks- og matdepartementet ( jordbruksoppgjøret 2018 m.m )
• Prop. 117 S (2018-2019) Endringer i statsbudsjettet 2019 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2019/2020) m.m.
• Prop. 63 L (2024–2025) Endringer i reindriftsloven og jordskifteloven. (distriktsstyring, reintallsreduksjon, erstatning og tilgjengeliggjøring av jordskiftelova på interne forhold i reindriften)

Rettsavgjørelser og tolkningsuttalelser

• Rt. 1897 s. 759 (Beiterett Aursunden).
• RG. 1981 s. 592 (Gjerdeskjønn).
• Rt. 1988 s. 1217 (Korssjøfjell-dommen).
• HR-1997-61-A (Aursunden-dommen).
• HR-2001-4-B (Selbu-dommen).
• HR-2018-872-A (Femunden-dommen).
• HR-2023-2402-A (Motorferdsel i utmark).
• Tolkningsuttalelse om oppføring av reingjerder, og forholdet mellom reindriftsloven og plan- og bygningsloven, Justisdepartementets lovavdeling (2011).

Lovkommentarer

• Bjerva Øystein Jakob, Holth, Fredrik, Reiten, Magne, Sky, Per Kåre og Aasen Ingrid (2024) Jordskiftelova: Kommentarutgave. Juridika
• Bull, Kirsti Strøm (2022) Reindriftsloven: Kommentarutgave. Juridika.
• Gauslaa, Jon (2026). Sameloven: Lovkommentar. Karnov

Artikler og rapporter

• Carlsen, Thomas; Hansen, Inger; Høberg, Jørn; Kristiansen, Lars Henrik (2007) Revira viltstopp. Utprøving av avskrekkingsmiddel mot hjortevilt. Bioforsk rapport vol 2 nr 140.
• Eilertsen, Svein Morten; Winsvold Aina; Almås, Petter; Næstad, Frode (2021) Utprøving av skremmelyder mot hjortevilt ved fôringsplass, med langsiktig mål om å redusere omfanget av viltpåkjørsler langs jernbane. NIBIO rapport. Vol 7. Nr. 182.
• Eilertsen, Svein Morten (2024) Utprøving av skremmelyder mot reinsdyr ved ferister langs fylkesveien i Rørosområdet. NIBIO rapport 108 (10).   
• Hansen, Inger; Winje, Erlend; Smuk, Stig Rune; Bjørn, Tor Arne (2023) Vurdering av gjerdeløsninger for rein. NIBIO rapport Vol 9. Nr. 10.
• Hansen, Inger; Thorvaldsen, Pål (2025) Reinbeiting på dyrka mark. NIBIO rapport. Vol 11. Nr. 61.
• Hansen, Inger; Eilertsen, Svein Morten; Aarseth, Jo Jorem; Haugen, Fin-Arne; Mathiesen, Henrik Forsberg, Nystuen, Ingvild (2025) Notat til utvalget for bedre sameksistens for reindrift og jordbruk i Nord-Østerdal.
• Jørgensen, Grethe; Eilertsen, Svein Morten (2014) Testing virtual fences for reindeer. Bioforsk TEMA.
• Kommunal- og distriktsdepartementet (2026) Konsultasjonsplikt i samiske saker
• Landbruksdirektoratet (2025) Ressursregnskapet for reindriftsnæringen 2024-2025.
• Sannhet og forsoningskommisjonen (2023) Sannhet og forsoning. Rapport til Stortinget.
• Statsforvalteren i Innlandet (2022) Sluttrapport fra prosjekt framtidsrettet rein-og-jordbruksdrift i områder med arealkonflikter i Hedmark og Trøndelag. 1.1 2019-1.7.2021.
• Tømmervik, Hans et. al (2021) Satellittkartlegging av vinterbeiteområder i Femund reinbeitedistrikt, Sålekinna-Håmmålsfjellet og Korssjøen og Feragen-vest. Norsk institutt for naturforskning. Rapport 1946.

Annet

• Brev fra Landbruks- og matdepartementet til Statens reindriftsforvaltning 24. juni 2014.
• Brev fra Landbruks- og matdepartementet til Femund reinbeitedistrikt 25. august 2014.
• Distriktsplan for Femund sijte
• Styringsgruppen for prosjektet framtidsrettet rein- og jordbruksdrift i områder med arealkonflikter i Hedmark og Trøndelag (2022) Uttalelse
• Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet (2023) Reindriftas motorferdsel på barmark i verneområder.
• Artikkel i Arbeidets Rett 22.06.2021. Reindrift, Landbruk | Gardbruker i Os frasier seg plassen i dialogprosjekt mellom reindrift og landbruk

Vedlegg 1

Utkast til intensjonsavtale lagt frem for partene 24. mars 2026

1. Innledning
2. Utvalget for bedre sameksistens mellom jordbruk og reindrift har gjennomført møter og befaringer med jordbruket og reindriften hver for seg og sammen. Gjennom disse møtene har utvalget lagt frem forslag til tiltak som kan bidra til bedre sameksistens mellom jordbruk og reindrift. Tiltakene ligger til grunn for denne intensjonsavtalen.
3. Formål
4. Intensjonsavtalen skal legge til rette for sameksistens mellom jordbruk og reindrift i Nord-Østerdalen (eller nærmere angitt geografisk område).
5. Forutsetninger
6. Avtalen medfører ikke bindinger for den enkelte grunneier eller reineier.
7. Parter
8. Intensjonsavtalen er inngått mellom jordbrukets arbeidsutvalg og Femund reinbeitedistrikt.
9. Enighet mellom partene
10. Enigheten mellom partene i denne avtalen kan ikke brukes som grunnlag for tolkning av rettighetsforhold eller argument for endring av rettighetsforhold.
11. Dersom partene er uenige i hva som er gjeldende rettighetsforhold skal partene søke å avklare dette i rettssystemet eller andre prosesser.
12. Partene er enige om at det ikke er ønskelig at reinen flytter sørover mot Femund reinbeitedistrikt før det er gode nok driftsforhold.
13. Partene er enige om at det er et mål at reinen ikke trekker mot og inn på innmark.
14. Oppfølging av avtalen
15. Det etableres en oppfølgingsgruppe for avtalen, bestående av partene. Os kommune leder oppfølgingsgruppen og Landbruksdirektoratet er sekretariat. Statsforvalteren i Trøndelag er observatør.
16. Oppfølgingsgruppen skal ha følgende oppgaver:
17. Sikre løpende kontakt mellom jordbruket og reindriften
18. Legge til rette for kunnskapsoppbygging om de to næringene
19. Evaluere gjennomføringen av tiltakene innen 2031
20. Avtalens varighet
21. Avtalen gjelder i fem år fra den er undertegnet. Oppfølgingsgruppen skal evaluere avtalen etter fem år, og avtalen revideres på grunnlag av evalueringen.
22. Tiltak for bedre sameksistens
23. Partene er enige om xx tiltak som kan bidra til bedre sameksistens mellom jordbruk og reindrift. Partene oppfordrer myndighetene til å gjennomføre tiltakene i avtalen, og forplikter seg til å legge til rette for gjennomføring av tiltakene i avtalen. Tiltakene er nærmere beskrevet i rapporten «Sameksistens mellom jordbruk og reindrift i Nord-Østerdalen».

Tiltak 1

Partene ber om at Landbruks- og matdepartementet etablerer et system for loggføring av rein på innmark i Nord-Østerdalen, for å få et objektivt kunnskapsgrunnlag og for å synliggjøre hvilke vurderinger reindriftsforvaltningen gjør av det som blir meldt.

Tiltak 2

Partene ber om at Landbruks- og matdepartementet gir tilskudd til forsterket gjeting av rein dersom driftsforholdene er dårlige, for å hindre at reinen trekker mot innmarka i perioden 15. november til 31. desember.

Tiltak 3

Reindriften vedlikeholder eksisterende sperregjerde mellom Feragen og Femund forutsatt at Landbruks- og matdepartementet tildeler midler til formålet. Formålet med tiltaket er å redusere trekket mot Tufsingdalen. Det kan være aktuelt å søke om noe omlegging av traseen.

Tiltak 4

Reindriften søker om oppføring av sperregjerde mellom Femund og Svahken for å hindre trekk fra Svahken inn i Femund.

Tiltak 5

Reindriften søker om oppføring av sperregjerde eller gjeterhytte i Stugudalen/Skardsfjellet for kunne å forsinke trekket mot Tufsingdalen.

Tiltak 6

Partene ber Landbruks- og matdepartementet arbeide for å endre regelverket slik at enkeltdyr som gjentatte ganger trekker inn på innmark, kan felles og leveres til slakteri med viltmottak.

Tiltak 7

Partene ber Landbruks- og matdepartementet om å sette i gang et arbeid med et rundskriv for å konkretisere sanksjonsreglene etter reindriftsloven

Tiltak 8

Partene oppfordrer Landbruks- og matdepartementet til å ferdigbehandle søknad om endringer i traseen i Vauldalsgjerdet.

Tiltak 9

Partene er enige om at motorferdsel i utmark skal ta hensyn til annen virksomhet og søke å gjøre minst mulig skade.

Tiltak 10

Partene er enige om å utarbeide kjøreregler for bruk av droner som tar hensyn til tredjeparter. Partene oppfordrer Landbruks- og matdepartementet til å vurdere tilskudd til kurs/sertifisering for reindriften, eller tilskudd til delfinansiering av droneinnkjøp.

Tiltak 11

Partene er enige om at jakt med hund skal utøves med hensyn til reindriften og at reindriften skal ta hensyn til jaktutøvelse så langt det er mulig.

Dato

Sign

Vedlegg 2

Utvalgets møter med partene og andre aktører

Vedlegg 3

Protokoll fra forhandlingene om reinbeiteavtaler i og omkring Korssjøfjellet

Vedlegg 4

Reinbeiteavtale i og omkring Korssjøfjellet