Sammendrag

Samandrag

Energiministeren oppnemnde våren 2025 ei partssamansett arbeidsgruppe for å greia ut og gje eit samlande og oppdatert tilstands- og risikobilete for tryggleik og arbeidsmiljø i petroleumsverksemda og dei nye havindustriane på norsk kontinentalsokkel som er CO₂-transport og -lagring til havs, fornybar energiproduksjon til havs (havvind) og eventuelt komande havbotnmineralverksemd. I mandatet vert det vist til den førre stortingsmeldinga om helse, miljø og tryggleik (HMS) på sokkelen, og at denne rapporten vil leggja eit viktig grunnlag for ei komande stortingsmelding.

I mandatet vert det peikt på fleire sterke drivkrefter som betyr noko for utviklinga, mellom anna den geo- og tryggingspolitiske situasjonen, klima- og miljøpolitikken med tiltak for grøn omstilling og teknologiutviklinga med auka bruk av kunstig intelligens. Arbeidsgruppa viser òg til at produksjonsprognosane for olje- og gassutvinning framover viser ein venta nedgang, og at vidareutvikling og effektivisering vil medverka til å bremsa produksjonsfallet. Regjeringa har gjeve signal om at petroleumsverksemda på norsk sokkel skal utviklast og ikkje avviklast. Dette støttar arbeidsgruppa, som samstundes peikar på at denne utviklinga må byggja på løysingar som sikrar trygg og forsvarleg drift.

Denne partssamansette arbeidsgruppa støttar vidare ambisjonen til regjeringa om at petroleumsnæringa skal vera verdsleiande på helse, miljø og tryggleik, og at dette òg skal gjelda dei nye havindustriane. Arbeidsgruppa viser til at i forkant av den førre partssamansette arbeidsgruppa og stortingsmeldinga om HMS i petroleumsverksemda, synte utviklinga av ei rekkje måleindikatorar i Risikonivå norsk petroleumsverksemd (RNNP) ein negativ trend fram mot 2017. Partane si vurdering var då at nivået på helse, arbeidsmiljø og tryggleik var høgt, samstundes som det vart peikt på tryggleiksmessige utfordringar og alvorlege situasjonar. For perioden 2018–2025 viser dei aller fleste indikatorane i RNNP ei positiv utvikling, med enkelte underliggjande variasjonar og utfordringar. Fleirtalet i arbeidsgruppa viser på denne bakgrunnen til at tryggleiksnivået i petroleumsverksemda vert rekna som stabilt og høgt. Dei underliggjande variasjonane og utfordringane i risikobiletet er nærare skildra i rapporten.

I storulykkesverksemd som i petroleumsnæringa, og ved risikofylt arbeid som kan førekomme i nye havindustriar, er det vesentleg at aktørane har kontroll med risikoforholda. Risikostyring er difor sentralt, og det vert innleiingsvis i rapporten gjeve ein nærare omtale av korleis sentrale omgrep som risikostyring, storulukke, tryggleik og sikring vert forstått.

Rapporten frå arbeidsgruppa byggjer på eit breitt kunnskapsgrunnlag, med bakgrunn i forsking og utgreiingar knytte til tryggleik og arbeidsmiljø på sokkelen og kvalitetssikra samanliknande statistikk på området. Arbeidsgruppa vil her særleg trekkja fram RNNP-prosjektet. Gjennom 25 års datainnsamling og forankring hos arbeidslivspartane i næringa, med samstemte risikoindikatorar som vert følgde over tid, er RNNP-prosjektet unikt både nasjonalt og internasjonalt. Det vert peikt på at RNNP òg kan vera til inspirasjon for nye næringar.

Nokre av arbeidsgruppa sine identifiserte risikoområde vert trekte fram her, samstundes som arbeidsgruppa viser til at det samla biletet i kvar einskild næring er viktig for ei tilstrekkeleg forståing av tryggleiksnivået. Arbeidsgruppa viser òg til betydninga av ei tydeleg ansvarsdeling og ein robust tryggleikskultur, med tillit og openheit rundt rapportering av uønskte hendingar. Vidare vert det peikt på at det er viktig å sikra tilpassa og tilstrekkeleg kapasitet og kompetanse, slik at effektiv drift kan oppnåast utan at det går utover tryggleiken.

Det skjer framleis alvorlege hendingar, som dei ansvarlege aktørane må følgja opp, læra av og møta med nødvendige forbetringstiltak. Myndigheitene sitt tilsyn må òg framover ha merksemd retta mot å oppnå effektar av oppfølginga av dei ansvarlege aktørane og bruka breidda av verkemidla og reaksjonsmidla sine. Både selskapa og tilsynsmyndigheitene gjennomfører granskingar av alvorlege hendingar. Arbeidsgruppa peikar vidare på at myndigheitsnivået også bør inngå i uavhengige undersøkingar, for auka læring på samfunnsnivå.

Ei moden petroleumsnæring står overfor samansette utfordringar. Samstundes med framleis høg aktivitet og ny feltutbygging, vert aldrande innretningar gjevne forlenga levetid. Ei rekkje brønnar skal i tida framover pluggast og forlatast. Som det samstemte risikobiletet i petroleumsverksemda viser, vert korrektivt HMS-kritisk vedlikehald av innretningar og anlegg ivareteke. Samstundes viser utviklinga i total mengde identifisert vedlikehaldsetterslep for korrektivt vedlikehald ein aukande trend på faste innretningar offshore, og nivået må samla sett beskrivast som høgt. Utviklinga viser òg ein stigande trend i etterslep for førebyggjande vedlikehald både på faste innretningar offshore og landanlegga. Arbeidsgruppa tilrår at dette må adresserast framover.

Vidare er det identifisert behov for å styrkje kunnskapen og auke oversikta over eksponeringsbiletet knytt til farlege kjemikaliar og risiko ved kombinasjon av fleire samtidige eksponeringsforhold i petroleumsverksemda. Arbeidsgruppa peikar på at dokumentasjon om eksponeringsnivå er viktig både for arbeidsgjevarane si eiga risikostyring og for den einskilde arbeidstakaren sitt høve til å dokumentera arbeidsrelatert eksponering ved seinare utvikling av sjukdom og mistanke om at dette kan skuldast arbeidsrelaterte forhold. Arbeidsgruppa peikar i denne samanhengen òg på utfordringar med underrapportering frå legar om arbeidsrelatert sjukdom, og at det er behov for at relevante myndigheiter gjennomgår meldingsrutinane for yrkessjukdom og -skade slik at statistikken kan forbetrast og tilgjengeleggjerast, og slik at verksemdene berre skal trengja å gje same informasjon til dei offentlege myndigheitene éin gong.

I møte med framtidig venta utvikling av petroleumsnæringa har fleire selskap gjeve signal om behov for å avgrensa kostnader og effektivisera drifta. Arbeidsgruppa peikar på at ved endringar i næringa, både organisatoriske og tekniske, kan HMS-forhold verta påverka. Arbeidsgruppa framhevar difor at det førebyggjande tryggleiksarbeidet, med vekt på kontinuerleg læring og forbetring, vil og må vera eit viktig prinsipp. Partane i arbeidsgruppa erkjenner at dialog om rammevilkår si betydning for HMS-forhold vil vera viktig òg framover. Graden av endringsbehov og konsekvensar vert vurdert noko ulikt av partane. Arbeidstakarorganisasjonane peikar i denne samanhengen mellom anna på eit opplevd auka press i partsrelasjonen. Partane samla viser til at to- og trepartsdialog er viktig, og at tillit i partsrelasjonen mellom anna kan vera ein vernande faktor under endringsprosessar. Det vert difor vist til at det er viktig at tilliten mellom partane vert vedlikehalden over tid.

Arbeidsgruppa støttar at dagens trepartsarenaer vert nytta for å dela kunnskap om og medverka til ei samlande forståing for sentrale problemstillingar på sikringsområdet, og tilrår at Sikkerheitsforum òg framover inkluderer dialog knytt til sikringsområdet. Arbeidsgruppa peikar på viktigheita av prinsippet om å dela det ein kan og skjerma det ein må. Det vert tilrådd at det i den vidare partsdialogen bør tydeleggjerast kva prinsippet inneber i praksis, for å leggja til rette for ei styrkt, samla forståing på sikringsområdet. Det vert òg vist til behov for vidare forsking på utviklinga og konsekvensane av sikringstiltak i petroleumsverksemda, mellom anna kva verknad dette har for medverknadsordningar og to- og trepartssamarbeidet.

Arbeidsgruppa støttar òg at dagens sentrale partsarenaer inkluderer dialog knytt til dei nye havindustriane. Det vert peikt på at tilstands- og risikobilete for petroleumsverksemda som vert lagt fram i denne rapporten er langt meir nyansert enn tilstands- og risikobiletet for dei nye havindustriane. Dei nye havindustriane er framleis i emning, og kunnskapsgrunnlaget er mindre omfattande. Arbeidsgruppa viser difor til at tilstands- og risikobiletet for dei nye havindustriane er prega av uvisse. Det vert tilrådd å vidareutvikla og styrkja kunnskapsgrunnlaget om tryggleik og arbeidsmiljø i takt med utviklinga av næringsverksemda, og at det vert gjort ei vidare vurdering av relevante risikoindikatorar som kan følgjast over tid også i dei nye næringane.

Arbeidsgruppa har lagt vekt på ei best mogleg sameint og kunnskapsbasert statusoppdatering innanfor den tidsramma gruppa har hatt til rådvelde, og med utgangspunkt i den samla erfaringa og kompetansen som medlemmene i gruppa har. På denne bakgrunnen viser arbeidsgruppa til at utgreiingsoppdraget ut frå mandatet får svaret sitt med denne rapporten. Det vert vist til kapitla 9 og 10 der dei samla tilrådingane og merknadane frå arbeidsgruppa går fram.

Čoahkkáigeassu

Giđđat 2025 nammadii energiijaministtar osolašovttastuvvon bargojoavkku guorahallat ja addit ovttamielalaš ja ođasmahttojuvvon dille- ja riskagova sihkkarvuođas ja bargobirrasis petroleumdoaimmas ja ođđa mearraindustriijain Norgga nannánjuolggis – CO2-fievrrideapmi ja vurken mearas, ođasmuvvi energiijabuvttadeapmi mearas (áhpebiegga) ja vejolaš boahttevaš mearrabodnemineráladoaibma. Dat boahtá ovdan maŋemus stuorradiggedieđáhusa mandáhtas dearvvašvuođa, birrasa ja sihkkarvuođa birra (DBS) nannánjuolggis, ja ahte dát raporta šaddá vuođđun ođđa stuorradiggedieđáhussii mii boahtá.

Mandáhtas čujuhuvvo máŋgga garra váikkuhangaskaomiide mat mearkkašit ollu ovdáneapmái, nugo earret eará geo- ja sihkkarvuođapolitihkalaš dilli, dálkkádat- ja biraspolitihkka ruoná nuppástuhttindoaimmaiguin, ja teknologiijaovdánahttin, eanet goanstajierbmegeavahemiin. Bargojoavku čujuha maiddái ahte oljo- ja gássabohkama buvttadanprognosat čájehit vurdojuvvon njiedjama ovddasguvlui, ja ahte viidásetovddideapmi ja beavttálmahttin lea dehálaš goahcan dihte buvttadannjiedjama. Ráđđehus lea dovddahan ahte petroleumdoaibma Norgga nannánjuolggis galgá ovdánahttot, ii ge heaittihuvvot. Dán doarju bargojoavku, mii seammás čujuha dasa ahte dán ovdáneami vuođđun fertejit leat čovdosat mat leat sihkkarat ja dohkálaččat doaimma rámmaid siskkobealde.

Osolašovttastuvvon bargojoavku doarju ráđđehusa ambišuvnna ahte petroleumealáhus galgá leat máilmmi njunnošis dearvvašvuođa, birrasa ja sihkkarvuođa dáfus, ja ahte dat guoská maiddái ođđa mearraindustriijaide. Bargojoavku čujuha dasa ahte ovdal ovddit osolašgaskasaš bargojoavkku ja stuorradiggedieđáhusa DBS birra petroleumdoaimmas, čájehedje ollu Norgga petroleumdoaimma riskadási (NPRD) mihtidanindikáhtorat negatiiva treandda jagi 2017 guvlui. Osolašbealit árvvoštalle dalle ahte dearvvašvuođa, birrasa ja sihkkarvuođa dássi lei allat, seammás čujuhedje sihkarvuođa hástalusaide ja duođalaš diliide. Eanas NPRD indikáhtorat čájehit positiivvalaš ovdáneami áigodagas 2018-2025, soames vuollásaš variašuvnnaiguin ja hástalusaiguin. Bargojoavkku eanetlohku čujuha dán vuođul ahte petroleumdoaimma sihkarvuođadássi adno dássedin ja allagin. Raporttas čilgejuvvojit riskagova vuollásaš variašuvnnat ja hástalusat dárkileappot.

Doaimmain, main leat ollu lihkohisvuođat, nu go petroleumdoaimmas, ja váralaš bargguid oktavuođas, mat sáhttet dáhpáhuvvat ođđa mearraindustriijain, lea deaŧalaš ahte doaimmaheddjiin lea kontrolla riskadiliin. Riskastivren lea danne guovddážis, ja álggos čilgejuvvo raporttas movt guovddášdoahpagat nugo riskastivren, stuora lihkohisvuođat, sihkarvuohta ja sihkkarastin ipmirduvvojit.

Bargojoavkku raporta lea vuođđuduvvon máhttovuđđui, man duogážin leat dutkamat ja guorahallamat mat gusket sihkkarvuhtii ja bargobirrasii nannánjuolggis, ja kvalitehtasihkkarastojuvvon buohtastahtti statistihkat dán suorggis. Bargojoavku háliida dán oktavuođas deattuhit RPND-prošeavtta. 25 jagi dáhtačohkkemiin ja čatnasemiin ealáhusa bargodillebeliide, oktan sohppojuvvon riskaindikáhtoriiguin mat čuvvojuvvojit áiggi badjel, de orru RPND-prošeakta leamen earenomáš sihke nationála ja riikkaidgaskasaš oktavuođas. Čujuhuvvo ahte RPND sáhttá leat inspirašuvdnan maiddái ođđa ealáhusaide.

Muhtin ráje dain riskkain maid bargojoavku lea identifiseren, gessojuvvojit ovdan dás, seammás bargojoavku čujuha ahte ovttaskas ealáhusa ollislaš govva lea deaŧalaš go galgá ipmirdit sihkarvuođadási dohkálaččat. Bargojoavku čujuha maiddái čielga ovddasvástádusjuohkima ja nanu sihkarvuođakultuvrra mearkkašupmái, mas lea luohttámuš ja rabasvuohta sávakeahtes dáhpáhusaid raporterema ektui. Viidáseappot čujuhuvvo dasa man deaŧalaš heivehuvvon kapasitehta ja gelbbolašvuohta lea, nu ahte sáhttá olahit beaktilis doaimma almmá čuozakeahttá sihkkarvuhtii.

Dáhpáhuvvet ain duođalaš dáhpáhusat, maid vásttolaš aktevrrat fertejit čuovvolit, main fertejit oahppat ja maidda fertejit álggahit dárbbašlaš buoridandoaimmaid. Eiseválddiid bearráigeahčču ferte maid dás duohko deattuhit dan ahte galggašedje olahit váikkuhusaid go čuovvolit vásttolaš aktevrraid, ja geavahit iežaset váikkuhangaskaomiid ja reakšuvdnagaskaomiid viidodaga. Sihke fitnodagat ja bearráigeahččaneiseválddit guorahallet duođalaš dáhpáhusaid. Bargojoavku čujuha viidáseappot ahte maiddái eiseváldedássi berre leat mielde sorjjasmeahttun iskkademiin, vai lassána oahppan servodatdásis.

Láddan petroleumealáhus vásiha máŋggabealat hástalusaid. Seammás go ain lea alla aktivitehta ja ođđa fealttat huksejuvvojit, de addojuvvo boares rusttegiidda guhkiduvvon doaibmanáigi ja ollu gáivot galget boahtteáiggis heaittihuvvot ja guđđojuvvot. Nugo petroleumdoaimma sohppojuvvon riskagovva čájeha, de fuolahuvvo installašuvnnaid ja rusttegiid divodeaddji máŧasdoallan mii lea krittihkalaš DBS dáfus. Seammás čájeha divodeaddji máŧasdoallama ollislaš hivvodat lassáneaddji tendeanssa maŋemus jagiid go guoská offshore fásta installašuvnnaide, ja dási ferte obbalaččat čilget alladin. Ovdáneapmi čájeha maiddái lassáneaddji tendeanssa eastadeaddji máŧasdoallamis mii lea bázahallan sihke sihke nannánjuolggis ja nannámis. Bargojoavku ávžžuha dán adresseret boahtteáiggis.

Viidásit leat oaidnán dárbbu háhkat eanet dieđuid ja obbalašgova várálaš kemikálaid eksponerema birra, ja makkár riskkat leat go oljodoaimma oktavuođas leat máŋga eksponerema oktanaga. Bargojoavku čujuha dasa ahte dokumentašuvdna eksponerendásiid birra lea dehálaš sihke bargoaddi riskastivremii ja ovttaskas bargi vejolašvuhtii duođaštit bargodilálašvuhtii guoski eksponerema jus maŋitáiggis buohcagoahtá ja várohuvvo ahte sivvan dasa leat bargodilálašvuođat. Bargojoavku čujuha dán oktavuođas maiddái hástalusaide go doaktárat eai raportere doarvái bures bargui guoski buozanvuođaid, ja ahte lea dárbu ahte guoskevaš eiseválddit geahčadit bargodávddaid ja -vahágiid dieđihanrutiinnaid vai fitnodagat eai dárbbaš earágo oktii dieđihit seamma dieđuid almmolaš eiseválddiide.

Go deaivida petroleumindustriija vurdojuvvon ovdánemiin boahtteáiggis, de leat máŋga fitnodaga dovddahan ahte lea dárbu geahpedit goluid ja beavttálmahttit doaimma. Bargojoavku čujuha ahte go ealáhus rievdá, sihke organiserema ja teknihka dáfus, de sáhttet leat váikkuhusat DBS-diliide. Danne deattuha bargojoavku ahte eastadeaddji sihkkarvuođabargu, earenoamážit joatkevaš oahppan ja buorideapmi, lea ja ferte ain leat dehálaš prinsihppa. Bargojoavkku osolašbealit dovddastit ahte ságastallan rámmaeavttuid mearkkašumi birra DBS-diliide lea deaŧalaš maiddái boahtteáiggis. Bealit árvvoštallet nuppástuhttindárbbu ja váikkuhusaid veaháš goabbat ládje. Bargiidorganisašuvnnat čujuhit dán oktavuođas earret eará garraset dillái oassebealleoktavuođas. Bealit čujuhit man deaŧalaš gulahallan guovtti ja golmma osolašbeali gaskkas lea, ja ahte luohttámuš oassebeallesoktavuođas earret eará sáhttá leat suodjaleaddji bealli rievdadanproseassain. Danne čujuhuvvo ahte lea deaŧalaš bisuhit luohttámuša beliid gaskkas áiggi vuollái.

Bargojoavku doarju dan ahte dálá golmmabeliidarenat geavahuvvojit juogadit máhtu ja váikkuhit oktasaš áddejupmái guovddáš áššečuolmmain sihkkarastinsuorggis, ja rávve ahte Sikkerhetsforum (Sihkkarvuođaforum) maiddái boahtteáiggis váldá mielde gulahallama mii guoská sihkkarvuođasuorgái. Bargojoavku čujuha ahte prinsihppa juogadit dan maid sáhttá ja suddjet dan maid ferte leat dehálaš. Ávžžuhuvvo ahte viidáset osolaččaid gaskasaš gulahallamis berre čielggaduvvot dárkileappot maid prinsihppa mearkkaša, láhčin dihte nannoset oktasaš áddejumi sihkkarvuođas. Čujuhuvvo maiddái dárbui dutkat viidáseappot petroleumdoaimma sihkkarastindoaimmaid ovdánahttima ja váikkuhusaid, maiddái makkár mearkkašupmi dain lea mielváikkuhanortnegiidda ja guovtti ja golmma osolačča gaskasaš ovttasbargui.

Bargojoavku doarju maiddái dan ahte dálá guovddáš osolašarenat fátmmastit gulahallama mii guoská ođđa mearraindustriijaide. Čujuhuvvo ahte raportta dille- ja riskagovva petroleumdoaimmas lea ollu eanet máŋggabealat go dille- ja riskagovva ođđa mearraealáhusain. Ođđa mearraealáhusat leat easkka álggahuvvome, ja máhttovuođđu lea unni. Danne čujuha bargojoavku dasa ahte ođđa mearraindustriija dille- ja riskagovva lea eahpesihkar. Ávžžuhuvvo viidáseappot ovddidit ja nannet máhttovuođu sihkarvuođa ja bargobirrasa birra dađistaga go ealáhusdoaibma ovdána, ja ahte relevánta riskaindikáhtorat árvvoštallojuvvojit viidáseappot maid sáhttá čuovvut áiggi badjel.

Bargojoavku lea deattuhan nu ovttamielalaš ja máhttovuđot stáhtusraporterema go vejolaš dan áiggi siskkobealde mii joavkkus lea leamaš, ja dan obbalaš vásáhusaid ja máhtu vuođul mii joavkku miellahtuin lea. Dán vuođul čujuha bargojoavku ahte lea vástidan guorahallanbarggu mandáhtii dáinna raporttain, ja čujuha kapihttaliidda 9 ja 10 mas bargojoavkku obbalaš ávžžuhusat ja mearkkašumit bohtet ovdan.

Summary

In spring 2025, the Minister of Energy appointed a tripartite working group to investigate and provide an agreed upon and updated risk picture for safety and the working environment in petroleum activities and new ocean industries on the Norwegian continental shelf – offshore CO₂ transport and storage, offshore renewable energy production (offshore wind), and possible future seabed mineral activities. The mandate refers to the most recent parliamentary white paper on health, environment and safety (HSE) on the continental shelf, and notes that this report will provide an important basis for a forthcoming new white paper.

The mandate indicates several key drivers expected to shape future social and industrial development. These include the geopolitical and security situation, climate and environmental policy and measures for the green transition, technological development, and in particular increased use of artificial intelligence. The working group also notes that oil and gas production forecasts indicate an expected decline. At the same time, continued development and efficiency improvements will help slow the decline. The Government has emphasised that the petroleum activity on the Norwegian continental shelf is to be further developed, not phased out. The working group supports this, and points to the importance of such development being based on solutions within the framework of safe operations.

This tripartite working group supports the Government’s ambition for the petroleum industry to be world-leading in health, environment and safety, and that this also should apply to the new ocean industries. The working group notes that, prior to the previous tripartite working group and parliamentary white paper on HSE in petroleum activities, several indicators in «Risk Level in the Norwegian Petroleum Activity» (RNNP) showed a negative trend up to 2017. At that time, the parties’ assessment was that the level of health, working environment and safety was high, while also pointing to safety challenges. From 2018 to 2025, most RNNP indicators show a positive trend, with some underlying variations and challenges. Based on this, the majority of the working group considers the safety level in Norwegian petroleum activities to be stable and high. The underlying variations and challenges in the risk picture are described in more detail in this report.

In major accident hazard industries such as the petroleum industry, and in hazardous work that may occur in new ocean industries, it is essential that the actors have control over risk conditions. Risk management is therefore central, and the report begins with a more detailed description of how key concepts such as risk management, major accident, safety and security are understood. The report is based on a broad knowledge base, drawing on research and studies related to safety and the working environment on the continental shelf, as well as quality-assured comparative statistics in the field. In this context, the working group highlights the RNNP project. With 25 years of data collection, close involvement with the social partners in the industry, and agreed risk indicators followed over time, the RNNP project appears unique both nationally and internationally. The working group points out that RNNP can serve as a useful source of inspiration for new industries.

Some of the risk areas identified by the working group are highlighted here. At the same time, the working group points out that the overall picture in each industry is important for an adequate understanding of the safety level. The working group also points to the importance of clear allocation of responsibilities, as well as a robust safety culture. This includes trust and openness when it comes to the reporting of incidents and near misses. Furthermore, the importance of sufficient capacity and competence is emphasised, so that efficient operations can be achieved without compromising safety.

Serious incidents still occur, which the responsible actors must follow up, learn from, and respond to by implementing necessary improvement measures. The authorities’ supervision must also continue to focus on maximising the effectiveness of their follow-up of responsible actors and on utilising the full range of their instruments and sanctions. Both the companies and the supervisory authorities carry out investigations of serious incidents. In addition, the working group points out that the authorities themselves should also be subject to independent investigations, to strengthen the learning at the societal level.

A mature petroleum industry faces complex challenges. Alongside continued high activity and new field developments, ageing installations are being granted extended lifetimes, and a number of wells will be plugged and abandoned in the coming years. The risk picture described in this report shows that HSE-critical corrective maintenance of petroleum installations and facilities is being addressed. At the same time, the total volume of identified corrective maintenance on fixed offshore installations has increased in recent years, and the overall level must be described as high. There is also a growing backlog of preventive maintenance, of both offshore installations and onshore facilities. The working group recommends that this matter must be addressed going forward.

A need to strengthen the knowledge base and broaden the overview of exposure related to hazardous chemicals in petroleum activities has also been identified. Furthermore, an increased knowledge of the risk associated with different combinations of simultaneous working environmental exposure is required. The working group points out that documentation of exposure levels is important, both for the employer’s risk management and for the worker’s ability to document work-related exposure in the event of later disease development suspected to be caused by work-related factors. In this context, the working group also highlights challenges concerning the underreporting of doctors’ notifications of work-related disease, and that there is a need for relevant authorities to review reporting routines for occupational disease and injury so that companies only would need to provide the same information to public authorities once.

Due to the expected future developments in the petroleum sector, several companies have signalled a need to limit costs and streamline operations. The working group notes that changes in the industry, both organisational and technical, can affect HSE conditions. It is therefore emphasised that preventive safety work, with continuous learning and improvement, will and must continue to be an important principle. The working group therefore acknowledge that tripartite dialogue about the significance of HSE framework conditions will remain important going forward. The parties assess the consequences of the risk picture and need for change somewhat differently. In this context, employee organisations point, among other things, to a perceived increased pressure in the relationship between the parties. The parties jointly emphasise the importance of bipartite and tripartite dialogue, and that trust between the parties can be a protective factor during change processes in the industry. Consequently, it is important that the trust between the parties is nourished and maintained over time.

The working group supports the current use of tripartite arenas to share knowledge about security topics affecting the industry. This can contribute to a more common understanding of the key issues. The Norwegian Ocean Industry Authorities’ Safety Forum («Sikkerhetsforum») is recommended to continue to include tripartite dialogue related to the security domain going forward. The working group points to the importance of the principle «share what you can and protect what you must» but recommends that this principle is clarified in more detail with regard to bipartite and tripartite dialogue. The working group has also identified a need for further research on the development and consequences of security measures in petroleum activities, including their significance for participation in bipartite and tripartite cooperation.

The working group also supports that today’s central tripartite arenas include dialogue related to the working environment and safety in the new ocean industries. This report’s risk picture for petroleum activities is far more nuanced than the risk picture for the new ocean industries. The new ocean industries are still emerging, and the knowledge base is smaller in scope. The working group therefore emphasises that the risk picture for the new ocean industries is subject to uncertainty and recommends strengthening the research on safety and the working environment in the new ocean industries. It is also pointed out that further assessment should be made to identify relevant risk indicators that can be followed over time as the new ocean industries develop.

The working group has tried to achieve the best possible agreed upon and knowledge-based status update within the timeframe available to the group, based on the combined experience and competence of its members. With this report, the working group concludes that the investigative assignment, in line with the mandate, has been answered, and refers to chapters 9 and 10 where the working group’s overall recommendations and comments are set out.