Del 2 Økt oppmerksomhet på sikring
5 Trusselbildets betydning for petroleumsvirksomheten
Norsk kontinentalsokkel spiller i dag en sentral rolle i Europas energisikkerhet – som den viktigste leverandøren av gass til Europa. Russlands invasjon av Ukraina og den geo- og sikkerhetspolitiske situasjonen i verden i dag har skapt en ny og alvorlig sikkerhetssituasjon, som også har stor innvirkning på virksomheten på norsk sokkel. Nasjonal sikkerhetsstrategi (2025) og Totalberedskapsmeldingen (Meld. St. 9 (2024–2025)) tydeliggjør behovet for at det planlegges slik at det sivile samfunnet er forberedt på å håndtere krise og krig.
Myndighetene og næringen har over tid hatt høy oppmerksomhet på sikkerhet og sikring i norsk petroleumsvirksomhet. Etter ødeleggelsen av Nord Stream-gassrørledningene i Østersjøen i 2022 og flere hendelser med ødeleggelse av undersjøiske kommunikasjons- og kraftkabler i Østersjøen i 2024 og i 2025, har oppmerksomheten på sikringsområdet økt. Denne aktualiseringen har bidratt til iverksettelse av en rekke tiltak i norsk petroleumsvirksomhet, på tvers av aktører.
I tråd med beskrivelsen i innledningen, om avgrensningen av mandatet, går arbeidsgruppen ikke nærmere inn på vurderinger av selve trusselbildet. Men som bakgrunn for arbeidsgruppens vurderinger om betydningen av den økte oppmerksomheten på sikring for partssamarbeidet, så pekes det her på noen overordnede tiltak som kan bidra til økt forståelse hos alle parter av trusselbildet og betydningen det har.
5.1 Forståelsen av trusselbildet i petroleumsvirksomheten
Tiltak som ivaretar sikkerhet og sikring må ses i sammenheng. Sikker drift er et viktig grunnlag for å ivareta sikring. Petroleumsregelverket har siden 2003 hatt bestemmelser om beredskap mot bevisste anslag. Beredskapen skal tilpasses det til enhver tid gjeldende trusselbildet. Havindustritilsynets myndighet har siden 2013 omfattet tilsyn med sikring etter petroleumsloven, som krever at selskapene skal ha sikringstiltak og beredskapsplaner knyttet til bevisste anslag.
Noen viktige tematiske områder for arbeidet med sikring i petroleumsvirksomheten er blant annet undersjøisk infrastruktur, innsiderisiko og cybersikkerhet. Sikringstiltak må bygge på gode verdi- og sårbarhetsvurderinger, av egen virksomhet og leverandøravhengighet, og må dekke både fysiske og digitale domener, jf. omtalen i kapittel 2.4.
En tilstrekkelig grunnsikring, og oppfyllelse av kravene til sikkerhet og sikring i petroleumsregelverket, legger bærebjelken og rammene for det samlede sikkerhetsnivået i næringen. Videre gjelder det i tillegg ytterligere krav for de virksomhetene som er underlagt sikkerhetsloven. Sikkerhetsloven skal bidra til å beskytte skjermingsverdige verdier som har avgjørende betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser og grunnleggende nasjonale funksjoner. Loven stiller krav til å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet, det vil si tilsiktede handlinger som direkte eller indirekte kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser. Som vist til innledningsvis (kapittel 2) gjelder sikkerhetsloven for statlige, fylkeskommunale og kommunale organer, og leverandører av varer og tjenester i forbindelse med en sikkerhetsgradert anskaffelse. I tillegg kan et departement fatte vedtak om at loven helt eller delvis skal gjelde for private virksomheter. Equinor og Gassco er som følge av slike vedtak underlagt sikkerhetsloven.
Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet presenterer jevnlig åpne trussel- og risikovurderinger. Fra 2023 har Havindustritilsynet hatt tilsynsansvar etter sikkerhetsloven for petroleumsvirksomheten, og følger opp at næringen ivaretar krav til sikring både i petroleumsregelverket og sikkerhetsloven. Havindustritilsynet skal holde seg oppdatert på det sikkerhetspolitiske trusselbildet og bidra til koordinering og felles situasjonsforståelse i næringen.
Det kan være ulik forståelse av sikkerhetsmyndighetenes beskrevne trusselbilde. Dette gjelder både innad i enkeltselskap og i næringen. Samtidig er en felles situasjonsforståelse en viktig forutsetning for vellykket arbeid med sikring. For å kunne ivareta sikringsområdet på best mulig måte i næringen, er det derfor flere tiltak som peker seg ut for å sikre en god felles forståelse. Dette gjelder blant annet økt tverrgående samarbeid, rask informasjonsdeling mellom ansvarlige aktører, vektlegging av risikotilpasset oppfølging, god kompetanse og opplæring samt prinsippet om å dele det en kan og skjerme det en må. Herunder er blant annet faktorene knyttet til kompetanse, opplæring og kommunikasjon også vesentlige i trepartssamarbeidet.
Økt samarbeid og samhandling på tvers av sektorer og landegrenser har bidratt betydelig til styrkingen av arbeidet med sikring på norsk sokkel de siste årene. Den økte oppmerksomheten på sikringsområdet har medført økt samarbeid og samhandling langs flere akser: på tvers av nasjonale myndigheter og sektorer, økt offentlig-privat samarbeid og sivilt-militært samarbeid samt økt samarbeid mellom allierte stater. Det tverrsektorielle samarbeidet, hvor ulike sektorer besitter ulike deler av risiko- og trusselbildet, er vesentlig for å få et helhetlig og godt forstått maritimt sikkerhetsbilde. Det er de senere årene også kommet flere nye internasjonale initiativ knyttet til beskyttelse av undersjøisk infrastruktur.
Gode varslingssystemer og rask informasjonsdeling mellom ansvarlige aktører er av stor betydning for et godt forstått situasjonsbilde, og for muligheten til å utnytte de samlede virkemidlene best mulig. I petroleumsvirksomheten er det et godt fungerende varslingssystem. Ved fare- og ulykkessituasjoner, intenderte og uintenderte, skal operatør gi varsling og melding til Havindustritilsynet, jf. krav i styringsforskriften § 29. Selskapene varsler også andre myndigheter, som Hovedredningssentralen (HRS) i tilfeller ved behov for evakuering. Videre varsles politiet ved en sikringshendelse. Det er politiet som håndterer og ved behov etterforsker sikringshendelser. Politiet kan, gjennom bistandsanmodningsordningen, i tillegg be om bistand fra Forsvaret. I petroleumsnæringen er det også etablert en egen varslingsordning på bransjenivå – the Petroleum Industry Security Alert System (PISAS). Denne ordningen skal sikre at aktørene i petroleumssektoren kan komme raskt sammen dersom en sikringshendelse har skjedd eller er under utvikling.
Rask informasjonsdeling fordrer også god overvåking og muligheten for rask oppbemanning av beredskapsorganisasjoner. Store selskap har egne beredskapssentraler. Flere selskap samarbeider også gjennom Operatørenes forening for beredskap (OFFB), som leverer 2. linje beredskap og strategisk støtte til 3. linje for medlemsselskapene, som integreres i deres beredskapssystem.
Arbeidet for å oppnå felles situasjonsforståelse og koordinert håndtering av sikringshendelser innebærer også et utbredt samarbeid mellom myndigheter, både på etatsnivå og departementsnivå. Havindustritilsynet har blant annet et tett samarbeid med de nasjonale sikkerhetstjenestene, politiet, Forsvaret ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og sjøfartsmyndigheter med flere. Havindustritilsynet er også blant partnerne i Nasjonalt Cyber Sikkerhetssenter (NCSC), og ivaretar rollen som sektorvist responsmiljø (SRM) for IKT-sikkerhetshendelser i petroleumsvirksomheten.56 Selskapene arbeider også tett med NCSC. Videre samarbeider virksomhetene underlagt sikkerhetsloven med sikkerhetsmyndighetene i sitt arbeid på sikringsområdet, og har ved behov også kontakt med forsvarssektoren.
Risikotilpassede tiltak, beredskapsplaner og god reparasjonskapasitet følges opp av selskapene i petroleumsvirksomheten, jf. kravene i petroleumsregelverket og sikkerhetsloven. Oppfølging og forebygging skal tilpasses det til enhver tid gjeldende risikobildet. Selskapene i petroleumsvirksomheten samarbeider om reparasjonsberedskap gjennom ordningen med Pipeline Repair System and Subsea Intervention Pool (PRSI-Pool). Gjennom selskapenes egne tiltak og gjennom den medlemsbaserte PRSI ordningen er det i norsk petroleumsvirksomhet en god reparasjonsberedskaps-kapasitet. Samtidig er det komplekst å foreta større reparasjoner i petroleumsvirksomheten, ikke minst på havbunnen, og reparasjon ved større skader vil kunne ta tid.
Kompetanse og gode opplæringsmuligheter er en viktig forutsetning for en god håndtering og forebygging av sikringshendelser. Behovet for opplæring og deling av informasjon er også en viktig erfaring i partssamarbeidet. Fra 2022 har Havindustritilsynet gjennomført årlige fagdager om sikring, med deltakelse fra myndigheter, næringen og relevante forsknings- og fagmiljøer. Det publiseres fagartikler og informasjonsfilmer på Havtil.no om sikringstema, inkludert artikler om hvordan selskapene kan fortolke og bruke nasjonale trusselvurderinger i sine egne trussel- og risikovurderinger. Sikkerhetsforum er den sentrale trepartsarenaen for dialog også på sikringsområdet, og tema knyttet til sikring er fast på dagsorden i møtene. Også partene i næringen har i noen grad delt informasjon i lukkede fagseminarer.
Prinsippet om å dele det en kan og skjerme det en må har særlig de siste par årene vært pekt på som et viktig prinsipp. Med økende erfaring, kompetanse og dialog om temaet i partssamarbeidet, er det i dag enighet om at dette prinsippet bør legges til grunn. Det vil i det videre være behov for å fortsatt tydeliggjøre hva prinsippet mer konkret vil innebære i partsdialogen, slik at det kan legges til rette for økt felles forståelse. På denne bakgrunn må det fortsatt legges stor vekt på åpenhet og informasjonsdeling mellom aktørene i petroleumsvirksomheten.
5.2 Betydningen for partssamarbeidet av økt fokus på sikring
Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen har medført varige endringer innen samfunnssikkerhet og beredskap i Norge. Myndighetene har blant annet vektlagt behovet for at det må planlegges slik at det sivile samfunnet er forberedt på å håndtere krise og krig. Endringene har påvirket en rekke sektorer, inkludert petroleumssektoren. Sikkerhetstjenestenes trusselvurderinger viser til en alvorlig situasjon, som krever økt oppmerksomhet og håndtering.
Utviklingen har også betydning for partssamarbeidet i petroleumsnæringen. Partsamarbeidet har vært preget av åpenhet og en sterk kultur for deling av informasjon, blant annet om beste praksis i forebyggende sikkerhetsarbeid. Dette har vært, og er fortsatt, ansett som betydningsfullt i en storulykkesammenheng.
Samtidig vil deler av arbeidet knyttet til øvre del av krisespekteret kreve skjerming av informasjon som, om den kom på avveie, ville utgjøre en sikkerhetsrisiko. Sikkerhetsklarering av personell som skal håndtere slik informasjon, og adgangsklarering av personell som skal ha tilgang til skjermingsverdige objekter og infrastruktur, er to av virkemidlene som sikkerhetsloven gir i denne sammenheng.
Denne situasjonen bidrar til informasjonsasymmetri mellom aktørene i petroleumsvirksomheten. Noen få har, på bakgrunn av sin rolle og sitt ansvar, mer detaljert informasjon enn andre om forhold som er av betydning for den nasjonale sikkerheten. Dette er en ønsket og styrt utvikling, på bakgrunn av dagens alvorlige sikkerhetspolitiske situasjon. Det er samtidig viktig at alle skal ha tilstrekkelig kunnskap til å håndtere sin rolle og sitt ansvar, slik at en kan oppnå et best mulig felles forstått situasjonsbilde. Dette gjelder for virksomheten generelt, herunder også for partssamarbeidet. Eksempelvis er leverandørindustrien til petroleumssektoren, med noen unntak innen kraft og tele, i liten grad underlagt sikkerhetsloven. Dette påvirker både graden av modenhet med hensyn til sikring i virksomhetene og vurderinger av felles situasjonsforståelse. Kunnskapsbygging og styrket rolleforståelse vil være viktige faktorer i den videre utviklingen framover.
Trepartsarenaen Sikkerhetsforum har, siden opprettelsen i år 2000, hatt hovedvekt på tema innen sikkerhet, arbeidsmiljø og partssamarbeid. Fra 2022 er også cyber- og IKT-sikkerhet og sikringstema flere ganger satt på agendaen som hovedsaker. Det var et bevisst valg at sikring ble satt på dagsorden i nettopp Sikkerhetsforum, som er en hovedarena i petroleumssektorens trepartsdialog. Dette ble oppfattet av partene som en naturlig utvikling og organisering. På bakgrunn av Sikkerhetsforums egenevaluering sommeren 2025 er mandatet for forumet oppdatert, slik at sikringstema inngår fast og jevnlig på dagsorden.
Det økte fokuset på sikring gir også et økt behov for kompetanse og opplæring. Gjennom rådgivning, publisering av informasjon på havtil.no og gjennom seminarer med bidrag fra myndigheter, private virksomheter og forskningsinstitusjoner bidrar Havindustritilsynet til økt forståelse for hva trusselbildet er, og hvordan selskapene kan fortolke og bruke nasjonale trusselvurderinger i sine egne trussel- og risikovurderinger. Offshore Norge, Equinor og Gassco har i samarbeid, i 2024 og 2025, invitert til lukkede fagseminarer, hvor partene på både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden samt myndighetene og andre aktører med fagkompetanse innen sikringsområdet har bidratt til informasjonsdeling og økt felles forståelse av den nye sikkerhetssituasjonen.
Kompetanseheving og informasjonsdeling
Prinsippet om å dele det en kan og skjerme det en må, er som nevnt et viktig prinsipp. Erfaringen i partssamarbeidet er, særlig sett fra arbeidstakersiden, at man i starten opplevde et overdrevent fokus på behovet for skjerming av informasjon og en sikkerhetisering.57 Dette kan bunne både i en ny og uvant situasjon hvor en ble møtt med mindre informasjonsdeling der partssamarbeidet før har bygget på stor åpenhet. Samtidig kan det i startfasen ved en ny situasjon også handle om mulig innledende forsiktighet blant myndigheter og selskap underlagt sikkerhetsloven. Med økt erfaring, kompetanse og dialog om temaet i partssamarbeidet, vil prinsippet om å dele det en kan og skjerme det en må kunne utvikles og tilpasses. Fortsatt dialog om tematikken i partssamarbeidet er med dette viktig, herunder kan det tydeliggjøres hvordan prinsippet kan håndteres best mulig i partsdialogen framover.
Forskning i norsk sammenheng på dette området finnes foreløpig i lite omfang. INTERSECT58 er et eksempel på et pågående større prosjekt, finansiert av Norges forskningsråd, med formål om å utforske hvordan det institusjonelle miljøet rundt petroleumsinfrastrukturen samarbeider, og kan samarbeide, om «security»/sikring. Prosjektet inkluderer også en undersøkelse av betydningen sikring har for partssamarbeidet. Det er fortsatt behov for videre forskning på dette området.