Del 5: Vurderinger, konklusjoner og anbefalinger

9 Konklusjoner og anbefalinger

I dette kapitlet framgår konklusjoner og felles anbefalinger fra denne partssammensatte arbeidsgruppen, samt flertallets vurderinger og anbefalinger.198 Det vises til mandatet for arbeidet, jf. rapportens innledning og at arbeidsgruppen er bedt om å gjøre sine vurderinger på bakgrunn av endringer siden siste HMS-melding. Arbeidsgruppen har derfor sett hen til de anbefalinger som partene ga i Engen II-rapporten (2017) og støtter trepartssamarbeidets oppfølgende arbeider som er gjort i etterkant av siste HMS-melding, jf. kapittel 1. Arbeidsgruppen vil blant annet framheve de tiltak og utredninger som i perioden er gjennomført i regi av Sikkerhetsforum.

9.1 Sikkerhetsnivå og bruk av RNNP

Gjennom Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) er det utviklet et betydelig kvalitetssikret datagrunnlag, med omforente risikoindikatorer for petroleumsvirksomheten som følges over tid. Arbeidsgruppen framhever at RNNP gjennom datainnsamling siden 1999, og gjennom kombinasjonen av lovpålagte rapporteringskrav sammen med frivillig rapportering fra en samlet næring, utgjør et særskilt viktig verktøy for petroleumsvirksomheten. Forankringen av prosjektet hos partene i Sikkerhetsforum, sammen med det store omfanget av data, gjør også verktøyet unikt både nasjonalt og internasjonalt. Det er også enighet mellom partene om at RNNP utgjør det beste tilgjengelige grunnlaget for å kunne omforenes om trender og utvikling i risikonivå over tid, og at det er viktig at næringen også i det videre benytter, videreutvikler og bygger på kunnskapen dette gir.

Denne partssammensatte arbeidsgruppen er enig om:

• Arbeidsgruppen støtter arbeidet med RNNP, og vektlegger viktigheten av at arbeidet må fortsette og videreutvikles. Arbeidsgruppen anerkjenner samtidig at i et helhetlig risikobilde må også andre tilgjengelige kunnskapsbaserte kilder benyttes, inkludert kvalitetssikret statistikk og resultater fra myndighetenes oppfølging av næringen.
• Arbeidsgruppen støtter ambisjonen om at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet (HMS). Dette gjelder også for de nye havindustriene som er omfattet av denne rapporten. Arbeidsgruppen viser til at det vil kreve innsats fra alle aktørene, partene og myndighetene. Denne innsatsen må fortsatt bygge på prinsippene om kontinuerlig forbedring, god risikostyring, gode medvirkningsordninger og partssamarbeid samt en utvikling av næringene som samtidig ivaretar sikkerheten, effektive driftsløsninger og verdiskaping for samfunnet.

Arbeidsgruppen viser til at i kapittel 7 framgår det omforente kunnskapsgrunnlaget for tilstands- og risikobildet i petroleumsvirksomheten.

Arbeidsgruppen peker på at i forkant av forrige partssammensatte arbeidsgruppe (Engen II-rapporten, 2017) og Meld. St. 12 (2017–2018), viste utviklingen på en rekke måleindikatorer i RNNP en negativ trend fram mot 2017. Partenes vurdering var likevel at nivået i petroleumsvirksomheten på helse, arbeidsmiljø og sikkerhet var høyt (Engen II-rapporten, 2017). Samtidig ble det pekt på sikkerhetsmessige utfordringer og alvorlige situasjoner. Samme vurdering framkommer av Meld. St. 12 (2017–2018).

I perioden etter 2017 og til 2025 viser de aller fleste indikatorene i RNNP en positiv utvikling. Underliggende variasjoner og utfordringer er nærmere omtalt i kapittel 7. Resultater på sammenlignbare indikatorer fra andre sektorer nasjonalt og for petroleumsvirksomhet internasjonalt, viser også at norsk petroleumsvirksomhet kommer ut enten best eller blant de beste (jf. kapittel 7.5).

Flertallet i arbeidsgruppen 199 viser på denne bakgrunn til at sikkerhetsnivået i petroleumsvirksomheten anses som stabilt og høyt. Det er samtidig underliggende variasjoner og utfordringer i dette bildet som arbeidsgruppen har utdypet nærmere i denne rapporten.

En mindretallsmerknad fra Fagforbundet SAFE og Fellesforbundet framgår i kapittel 10, listepunkt nr.1.

9.2 Rapporteringskultur

Arbeidsgruppen vil framheve at en god rapporteringskultur er vesentlig for å kunne oppnå læring og forbedring, og at tillit og åpenhet rundt rapportering er viktige forutsetninger for en godt informert og lærende sikkerhetskultur. Lederes ansvar og arbeidstakeres medvirkning er viktige forutsetninger. En rapporteringskultur som vektlegger viktigheten av å rapportere informasjon om hendelser og avvik, vil med dette inngå i det løpende forebyggende HMS-arbeidet som ligger til grunn for å oppnå et høyt sikkerhetsnivå.

Rapportering og oppfølging av uønskede hendelser forbundet med petroleumsvirksomhet inngår som en viktig del av virksomhetenes risikovurderinger, og kunnskap om hendelser utgjør også en viktig del av sikkerhetsmyndighetenes kunnskapsgrunnlag for oppfølging av næringen.

Arbeidsgruppen viser til at ved risikofylt arbeid, storulykkevirksomhet og virksomhet som har betydning for nasjonal sikkerhet, så er rapportering om og læring etter uønskede hendelser av vesentlig betydning. I tillegg vil også læring på bakgrunn av suksessfaktorer i normal drift gi viktig kunnskap. HOP-perspektivet200 (jf. kapittel 4.2) er i denne sammenheng et eksempel som blant annet kan gi inspirasjon til arbeidet med forbedret rapporteringskultur.

Denne partssammensatte arbeidsgruppens anbefalinger er:

• Arbeidsgruppen anbefaler at arbeidet med å legge til rette for en sikkerhets- og ytringskultur som bidrar til kontinuerlig læring og forbedring i virksomhetene må videreføres og gis nødvendig oppmerksomhet, også under endrings- og effektiviseringsprosesser knyttet til den videre utviklingen av næringen.
• Selskapene har over lang tid jobbet med å få på plass rapporteringssystemer som skal bidra til læring og forebygging av uønskede hendelser. Det er likevel fortsatt en ikke ubetydelig andel som rapporterer om utfordringer i ytringsklima. Det er derfor behov for fortsatt forbedringer og oppmerksomhet på dette.
• Arbeidsgruppen viser til at det eksempelvis under Samarbeid for Sikkerhet (SfS) bør utarbeides en beste praksis knyttet til god rapporteringskultur og godt ytringsklima. Arbeidsgruppen anbefaler videre at havindustriene, tilpasset den aktuelle næring og virksomhets aktivitet og risikoforhold, i enda større grad kan implementere Human and Organisational Performance-prinsippene (HOP) – i Norge oversatt til «Sikkerhet, lederskap og læring».

En mindretallsmerknad fra arbeidstakerorganisasjonene framgår av kapittel 10, listepunkt nr. 2.

9.3 Etterlevelse

Arbeidsgruppen viser til betydningen av en tydelig ansvarsfordeling og en robust sikkerhetskultur, som viktige forutsetninger for et høyt sikkerhetsnivå i tråd med kravene til HMS i petroleumsvirksomheten. Selskapene har ansvar for at virksomheten på egne innretninger og anlegg drives forsvarlig og er i samsvar med kravene i regelverket. Rettighetshavergruppen utpeker en operatør som står for den daglige driften, og rettighetshaverne skal legge til rette for og påse at operatøren ivaretar sine plikter. Operatøren har ansvar for at virksomheten samlet foregår på en forsvarlig måte og i samsvar med regelverket. Operatøren er også pålagt en særskilt plikt til å følge opp at enhver som utfører arbeid for seg etterlever kravene som er gitt i HMS-regelverket (påseplikten).

Havindustritilsynets tilsyn er system- og risikobasert og skal komme i tillegg til og ikke som erstatning for selskapenes egen oppfølging. Ved observasjoner av gjentatte avvik på samme tema på flere innretninger i samme selskap, gjør tilsynet helhetlige vurderinger av behov for bruk av strengere reaksjons- eller virkemidler. Over tid indikerer resultatene at tilsynets systematiske kontroll har gitt effekter, blant annet ved at Havindustritilsynet i lavere grad observerer at funn i tidligere revisjoner på samme innretning/anlegg ikke er håndtert i selskapene. Dette kan tyde på høyere grad av etterlevelse i selskapene.201

Samtidig skjer det fortsatt alvorlige hendelser, og det er utfordringer knyttet til manglende etterlevelse på enkelte områder som krever forbedring.

Denne partssammensatte arbeidsgruppen viser til viktigheten av at:

• Rettighetshavere og operatørselskap må ha løpende oppmerksomhet på ansvaret for å sikre forsvarlig drift i tråd med regelverket, herunder slik at det oppnås kontinuerlig forbedring på tvers i eget selskap.
• Leverandører må ivareta sitt ansvar på en slik måte at det legges til rette for et høyt sikkerhetsnivå. Også operatører må gjennom sin påseplikt og øvrige plikter legge til rette for et høyt sikkerhetsnivå.
• Havindustritilsynet må også i det videre ha oppmerksomhet rettet mot å oppnå effekter av sin oppfølging av de ansvarlige aktørene og benytte bredden av sine virkemidler og reaksjonsmidler.

Mindretallsmerknader fra arbeidstakerorganisasjoner framgår av kapittel 10, listepunkt nr. 3.

9.4 Endringer i petroleumsnæringen og videre framtidsutsikter

Regjeringen har gitt signaler om at petroleumsvirksomheten på norsk sokkel skal utvikles og ikke avvikles. Dette støttes av denne partssammensatte arbeidsgruppen, som samtidig peker på viktigheten av at utvikling og effektivisering av virksomheten må bygge på løsninger innenfor rammen av sikker og forsvarlig drift. Arbeidsgruppen viser til at det forebyggende sikkerhetsarbeidet i næringen, med vekt på kontinuering læring og forbedring, fortsatt skal være et viktig prinsipp i utviklingen av næringen.

Petroleumsvirksomheten har i dag en rekke modne felt, og for å opprettholde arbeidsplasser og nivået på produksjon av norsk olje og gass vil det bli behov for endringer. Endringer knyttet til økt bruk av ny teknologi, utvikling av nye driftsmodeller og et antatt behov for alternative løsninger, forventes å være en del av utviklingsbildet framover. Videre forventes i økende grad utbygging av mindre marginale felt gjennom undervannsutbygging, modifisering av og tie-back til eksisterende infrastruktur og anlegg. I møte med dagens situasjon og framtidig forventet utvikling, knyttet til blant annet tiltak for å bremse produksjonsfall, har flere selskap gitt signaler om behov for å begrense kostnader og effektivisere driften.

Arbeidsgruppen påpeker at ved endringer i næringen, både organisatoriske og tekniske, inkludert endringer i kontraktsforhold, kan HMS-forhold påvirkes. Relevante HMS-tema må i den forbindelse inngå i operatørers og leverandørers helhetlige risikovurderinger. I endrings- og effektiviseringsprosesser er det viktig at aktørene både har oppmerksomhet på forbedringsmulighetene og samtidig har kontroll med risikoforholdene.

Arbeidsgruppen viser til at samlet sett utgjør dette faktorer som vil kreve innsats og tydelige prioriteringer i tiden som kommer.

Denne partssammensatte arbeidsgruppen støtter forventningen fra Meld. St. 12 (2017–2018) og viser til at:

• Det forventes at næringen er i stand til å styre og tilpasse seg endringer i petroleumsvirksomheten og samtidig tar ansvar for å videreutvikle og styrke sikkerheten og arbeidsmiljøet. Dette ansvaret innebærer også oppfølging av påseplikten, både operatørens oppfølging av leverandører nedover i kjeden og rettighetshavers oppfølging av operatøren. Denne arbeidsgruppen viser også til at på dette området bør innsatsen i næringen forsterkes i tiden som kommer.
• Endringer i petroleumsnæringen som vil påvirke HMS-forhold må også i det videre tematiseres i partsdialogen, med tilstrekkelig tidlig involvering – både på virksomhetsnivå og på trepartsarenaen.
• Som i forrige partssammensatte arbeidsgruppe peker også denne arbeidsgruppen på viktigheten av at selskapene ivaretar sitt ansvar for å sikre forsvarlig drift med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, også ved endringer.
• Arbeidsgruppen anbefaler at det bør arbeides videre med hvordan nye arbeidsmetoder, nye løsninger, ny teknologi og kunstig intelligens kan bidra til å styrke sikkerheten. Arbeidet må inkludere oppmerksomhet på hvordan tilhørende risiko kan reduseres og styres og hvordan eventuelle nye sårbarheter ved bruk av ny teknologi og nye løsninger kan håndteres.

En mindretallsmerknad fra arbeidstakerorganisasjonene framgår av kapittel 10, listepunkt nr. 4.

9.5 Vedlikeholdsstyring

God vedlikeholdsstyring er sentralt både for sikkerhet og drift av innretninger og anlegg i petroleumsvirksomheten. Vedlikeholdsstyring innebærer en kontinuerlig prosess for å planlegge, overvåke, effektivisere og følge opp forebyggende og korrigerende vedlikehold av innretninger og anlegg for å sikre høy oppetid og sikkerhet i hele innretningen/anleggets levetid.

En moden næring og et mål om fortsatt utvikling av petroleumsvirksomheten på sokkelen, gir et sammensatt tilstandsbilde for vedlikeholdsstyring. Alderen på eksisterende landanlegg og innretninger på sokkelen øker. Flere innretninger får også forlenget levetid, mens andre nærmer seg avslutning og disponering (fjerning). Ny teknologi, inkludert kunstig intelligens, tas også i bruk for å effektivisere drift og styring av vedlikehold – og nye innretninger realiseres i større grad med fjernstyring fra land, økt automatisering og redusert bemanning. Kontinentalsokkelens modenhet kombinert med signaler fra næringen om endringer, effektivisering og tydelig kostnadskontroll, medfører behov for prioritering av og tilstrekkelig kapasitet rettet mot gjennomføring av vedlikehold.

Resultater fra RNNP 2025 viser en stigende tendens i etterslep av forebyggende vedlikehold de siste årene – både på sokkelen og landanleggene.

Utviklingen i total mengde identifisert korrektivt vedlikehold viser en økende tendens de senere år for faste innretninger offshore, og nivået må samlet sett beskrives som høyt. Samtidig viser tallene for det totale utestående HMS-kritiske korrektive vedlikeholdet (gått ut på frist) en nedgang fra 2024 til 2025 på faste innretninger offshore. På landanleggene finner man en gradvis nedgang i totalt utestående korrektivt vedlikehold i perioden 2021–2025, og omfanget er det lavest rapporterte for hele perioden i 2025. Se kapittel 7.1.5 for en nærmere omtale av RNNP-resultater knyttet til vedlikeholdsstyring.

Det samlede tilstandsbildet gjør at vedlikeholdsstyring må hensynta komplekse sammenhenger. Samlet sett vil det høye etterslepet knyttet til forebyggende og korrektivt vedlikehold kreve oppfølgingstiltak med tydelige målsettinger for å oppnå effekt.

Havindustritilsynet har igangsatt et arbeid med en treårig strategi for å øke oppmerksomheten på vedlikeholdsstyring. Formålet med dette arbeidet er å bidra til en mer omforent forståelse av risiko relatert til vedlikehold, samt identifisere og foreslå formålstjenlige forbedringsinitiativ på nærings- og myndighetsnivå. I dette inngår å jobbe videre med å identifisere sammenhenger og mulige årsaker mellom vedlikehold og sikkerhet. Sikkerhetsforum har etablert en referansegruppe som skal bidra i dette arbeidet. Referansegruppens formål er blant annet å skape en mer enhetlig forståelse av risiko og muligheter relatert til vedlikeholdsstyring i næringen, samt å sikre at det igangsettes relevante aksjoner/forbedringsinitiativ. Arbeidet skal etter planen pågå i perioden 2026–2028.

Denne partssammensatte arbeidsgruppen støtter og anbefaler at:

• Arbeidsgruppen støtter det igangsatte arbeidet tilknyttet Sikkerhetsforum for å identifisere mulige årsaker og sammenhenger mellom vedlikehold og sikkerhet. Arbeidsgruppen anbefaler at kunnskap, fakta og resultater fra arbeidet bør deles og drøftes for å sikre læring og forbedring både i selskapene og på næringsnivå.

En mindretallsmerknad fra arbeidstakerorganisasjonene framgår av kapittel 10, listepunkt nr. 5.

9.6 Arbeidstid

Arbeidsgruppen viser til tilstands- og risikobildet knyttet til arbeidstid i petroleumsvirksomheten, jf. kapittel 7.4.5. Regelverket, med avtaleadgangen, gir rom for fleksible arbeidstidsordninger. Det er høy organisasjonsgrad i petroleumsvirksomheten, og dagens tariffavtaler mellom partene fastsetter med dette i stor utstrekning de offshoreturnuser som er gjeldende på norsk sokkel.

Arbeidsgruppen ser at RNNP-spørreundersøkelsen for 2025 viser at 18 % oppgir at de har jobbet overtid 16 timer eller mer på siste tur. Videre oppgir 15 % å ha jobbet mer enn 16 timer i løpet av ett døgn en eller flere ganger de siste 12 månedene, noe som ikke er i tråd med regelverket. Nivået har vært relativt stabilt over tid.

Denne partssammensatte arbeidsgruppen viser til viktigheten av at:

• Arbeids- og hviletidsbestemmelsene gjennomføres innenfor rammen av gjeldende regelverk. Aktørene oppfordres til å benytte relevante funn som framkommer i RNNP-spørreundersøkelsen, blant annet om bruk av overtid, og undersøke om det i eget selskap er forhold som bør følges opp.
• Arbeidsgruppen peker på betydningen av gode forsvarlighetsvurderinger ved bruk av overtid og annet merarbeid, og at vurderingene inkluderer risiko for annen relevant samtidig arbeidsmiljøeksponering.

En mindretallsmerknad fra arbeidstakerorganisasjonene framgår av kapittel 10, listepunkt nr. 6.

9.7 Eksponeringsforhold – kunnskap, kompetanse og kartlegginger

Arbeidsgruppen viser til kapittel 7.4 om arbeidsmiljøeksponeringer og helseutfall i petroleumsvirksomheten. Arbeidsgruppen vil peke på at systematisk og forebyggende arbeidsmiljøarbeid krever god kunnskap om eksponeringsforhold. Eksponeringskartlegginger og -målinger på virksomhetsnivå er sentrale som underlag for å kunne etablere hensiktsmessige risikostyringssystemer og som beslutningsgrunnlag for å identifisere og prioritere risikoreduserende tiltak.

Kunnskap om eksponeringsnivåer er avgjørende for å kunne treffe riktige oppfølgingstiltak og ved behov velge riktig personlig verneutstyr. Data om eksponeringsnivåer skal både ligge til grunn for, og opplyses om, i selskapenes registre over arbeidstakere som er eksponert for kreftfremkallende, mutagene og reproduksjonsskadelige kjemikalier. Slik dokumentasjon er viktig både for arbeidsgivers risikostyring, og for den enkelte arbeidstakers mulighet til å dokumentere arbeidsrelatert eksponering ved senere utvikling av sykdom og mistanke om at dette kan skyldes arbeidsrelaterte forhold. Arbeidsgruppen viser til det arbeidet som er gjort i næringen, samt at det fortsatt er behov for økt kartlegging og kunnskap om fysiske og kjemiske arbeidsmiljøeksponeringer.

Det vises også til at det under Sikkerhetsforum er nedsatt en arbeidsgruppe for kjemisk eksponeringsrisiko. Arbeidsgruppen vil blant annet bestå av representanter med høy faglig og operasjonell kompetanse på området. Formålet er å identifisere forhold som fremmer eller hemmer gjennomføring av eksponeringsmålinger og etterlevelse av regelverk og standarder, samt legge til rette for erfaringsdeling. Arbeidet er planlagt gjennomført i perioden 2026–2028.

Kran- og løfteoperasjoner er sikkerhetskritiske operasjoner som over tid har medført alvorlige personskader og dødsulykker. Overvåking av kran- og løftehendelser i RNNP 2025 viser at antall hendelser fortsatt er på et høyt nivå både offshore og på landanlegg, og at det er registrert en økning fra 2024 til 2025, jf. kapittel 7.1.3. Arbeidsgruppen peker på behov for videre forebyggende arbeid med å redusere risiko på dette området.

Arbeidsgruppen viser blant annet til at per i dag er skole-/utdanningstilbudet innen kran- og løfteoperasjonsfaget mangelfullt. Det vises til at erfaring tilsier at god kvalitet i opplæringen bidrar til bedre risikoforståelse, riktigere operative beslutninger og færre uønskede hendelser. En tryggere arbeidshverdag og tydelige kompetansekrav vil også gjøre faget mer attraktivt, kunne bidra til økt rekruttering og gi bedre tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Kompetanse innen kran- og løfteoperasjonsfaget er relevant i flere bransjer: industrivirksomhet, herunder i petroleums- og energibransjen samt bygg og anlegg, maritim næring, produksjon, transport og logistikk.

Denne partssammensatte arbeidsgruppen støtter og anbefaler at:

• Det bør legges til rette for at myndighetene og partene kan arbeide videre for å styrke kunnskapen og øke oversikten over eksponeringsbildet knyttet til farlige kjemikalier i petroleumsvirksomheten.
• Det bør gjøres et videre arbeid med å få på plass formålstjenlige og pålitelige indikatorer for fysisk/kjemisk arbeidsmiljø i RNNP.
• Partene støtter Sikkerhetsforums nedsatte arbeidsgruppe for kjemisk eksponeringsrisiko. Denne partssammensatte arbeidsgruppen anbefaler at resultater fra arbeidet i Sikkerhetsforum bør deles og drøftes for å sikre læring og forbedring både i selskapene og på næringsnivå.
• Et fåtall av aktørene i petroleumsvirksomhet benytter den nasjonale databasen for registrering av eksponeringsmålinger, EXPO. Arbeidsgruppen anbefaler at flere målinger bør registreres i EXPO for å få et bedre datagrunnlag for å vurdere kjemisk eksponering i petroleumsnæringen.
• Arbeidsgruppen anbefaler økt forskning og styrking av kunnskapsgrunnlaget knyttet til kjemiske eksponeringer og kombinasjoner av eksponeringer.
• Arbeidsgruppen peker på erfaringer med at leger ikke alltid melder arbeidsrelatert sykdom til Havindustritilsynet. Gruppen oppfordrer Havindustritilsynet til økt oppmerksomhet og innsats for å finne årsaker til underrapportering og for å bidra til økt grad av rapportering.
• Det vises videre til et behov for at relevante myndigheter gjennomgår rutiner for arbeidsgivers melding om yrkessykdom og -skade til NAV.
• Systemer for rapportering må være hensiktsmessige, og slik at bedrifter kun skal trenge å oppgi samme informasjon til offentlige myndigheter én gang.
• Videre etterlyser arbeidsgruppen offentlig tilgjengelig statistikk om godkjent yrkessykdom fra NAV.
• Arbeidsgruppen støtter det felles initiativet fra partene som peker på behovet for å utvikle et godt og relevant utdanningstilbud innen kran- og løfteoperasjoner. Relevante myndigheter oppfordres til å forbedre dagens landsdekkende skoletilbud innen kran- og løfteoperasjonsfaget. Det foreslås at kran- og løfteoperasjonsfaget etableres som landslinje i videregående opplæring i minimum tre fylker. All nødvendig opplæring og sertifisering for relevante krantyper integreres i opplæringen, slik at fagarbeidere i kran- og løfteoperasjoner får en helhetlig, dokumentert og tilstrekkelig kompetanse for å utøve yrket på en best mulig sikkerhetsmessig og forsvarlig måte.

En mindretallsmerknad fra arbeidstakerorganisasjonene framgår av kapittel 10, listepunkt nr. 7.

9.8 Partssamarbeid

Arbeidsgruppen viser til at dagens organisering, i tråd med den norske modellen, legger til rette for et velfungerende partsamarbeid. Partssamarbeidet i havindustriene er nærmere omtalt i kapittel 4.

Det vises videre til viktigheten av at tilliten mellom partene vedlikeholdes over tid. Arbeidsgruppen vil i denne sammenheng støtte opp om og peke på viktige innsikter fra Sikkerhetsforums rapport Ansvar, roller og samarbeidsmodeller for to- og trepartssamarbeidet202, hvor sentrale fremmere og hemmere for et godt partssamarbeid i petroleumsvirksomheten ble identifisert.

Arbeidsgruppen peker også på viktigheten av at alle sentrale parter er representert på relevante arenaer. Dette bør også gis oppmerksomhet i de nye havindustriene etter hvert som næringsvirksomheten vokser fram.

Arbeidsgruppen viser til at tillit i partsrelasjonen vil kunne være en beskyttelsesfaktor under endringsprosesser. Oppmerksomhet om dette vil derfor være viktig i tiden framover både knyttet til forventede endringer i petroleumsvirksomhet, jf. kapittel 9.4, og til utviklingen av nye havindustrier på sokkelen.

Arbeidsgruppen vil i tillegg peke på at god opplæring, herunder om gjeldende regelverk, er et viktig grunnlag for en økt felles forståelse. Dette gjelder både i to- og trepartssamarbeidet.

Arbeidsgruppen viser til at virksomheter underlagt sikkerhetsloven, på bakgrunn av vurderinger knyttet til nasjonal sikkerhet, er pålagt å følge kravene i sikkerhetsloven. Det er samtidig viktig at alle skal ha tilstrekkelig kunnskap til å håndtere sin rolle og sitt ansvar, og slik at det kan oppnås et best mulig felles forstått situasjonsbilde. Prinsippet om å dele det en kan og skjerme det en må, er i denne sammenheng sentralt. I kapittel 5 er det gitt en nærmere omtale av viktige faktorer knyttet til den økte oppmerksomheten på sikring, inkludert betydningen dette har for partssamarbeidet.

Denne partssammensatte arbeidsgruppen anbefaler og støtter at:

• Arbeidsgruppen vektlegger viktigheten av og støtter dagens struktur for trepartssamarbeid. Arbeidsgruppen viser til betydningen av initiativ for økt felles forståelse både på to- og trepartsarenaer. Arbeidsgruppen støtter Regelverksforums initiativ om å revitalisere HMS-regelverksopplæringen, som et viktig grunnlag for en økt felles forståelse for rammene for virksomheten.
• Arbeidsgruppen anbefaler at det ses på status for Sikkerhetsforums rapport (2019) om partssamarbeid, og at arbeidet deles til videre benyttelse på to- og trepartsarenaer.
• Arbeidsgruppen støtter at dagens trepartsarenaer benyttes for å dele kunnskap, informasjon og felles forståelse for sentrale problemstillinger på sikringsområdet.
• Arbeidsgruppen anbefaler at Sikkerhetsforum også framover inkluderer dialog knyttet til sikringsområdet. Omfanget på sikringsdiskusjonene må tilpasses og gis tilstrekkelig oppmerksomhet. Samtidig må dette gjennomføres slik at det ikke går på bekostning av nødvendig partsdialog på HMS-området.
• Arbeidsgruppen viser til behovet for økt kompetanse på sikringsområdet, og påpeker at dette også gjelder for to- og trepartssamarbeidet. Arbeidsgruppen anbefaler at partene vektlegger dette i relevante fora for informasjonsdeling. Arbeidsgruppen anbefaler at prinsippet om å dele det en kan og skjerme det en må, vektlegges og tydeliggjøres i partsdialogen, for en økt felles forståelse av hva prinsippet nærmere innebærer.
• Arbeidsgruppen viser til behovet for, og anbefaler en styrking av forskning på utvikling og konsekvenser av sikringstiltak i petroleumsnæringen, herunder om betydningen dette har for medvirkningsordninger og to- og trepartssamarbeidet.
• Arbeidsgruppen støtter at dagens sentrale trepartsarenaer inkluderer dialog knyttet til de nye havindustriene.

En mindretallsmerknad fra arbeidstakerorganisasjonene framgår av kapittel 10, listepunkt nr. 8.

9.9 Gransking og uavhengig undersøkelse

Det vises til kapittel 3.1.7 om ulike ordninger for gransking og uavhengig undersøkelse av ulykker og uønskede hendelser i petroleumsvirksomheten og tidligere meldinger og utredninger hvor spørsmålet har vært vurdert. Arbeidsgruppen viser til at dagens ulike ordninger med granskinger og uavhengige undersøkelser har ulike formål. Selskapenes granskinger skal bidra til intern forbedring og læring i selskapet. Havindustritilsynets granskinger skal bidra til å bringe virksomheten i samsvar med gjeldende HMS-regelverk, og å bidra til økt læring og forbedring på tvers av sektoren. De mer dyptgående undersøkelser av hendelsesforløp, årsakssammenhenger og faktiske og potensielle konsekvenser som tilsynet gjør i granskinger er også et vesentlige bidrag til økt forståelse av risiko knyttet til alvorlige hendelser, og utgjør en viktig del av Havindustritilsynet kunnskapsgrunnlag for vurderinger av risikoforhold i næringen.

Ordningen med en ad-hoc uavhengig undersøkelseskommisjon, oppnevnt av departementet og hvor Statens havarikommisjon ivaretar sekretariatsfunksjonen, skal bidra til forbedring og læring på samfunnsnivå. Dette innebærer en viktig tilleggsdimensjon ved at også myndighetenes rolle undersøkes av et uavhengig organ. Med dette vil i tillegg til forhold på selskapsnivå, også tilsynspraksis og myndighetenes forvaltning både på etats- og departementsnivå kunne inngå i undersøkelsen.

En eventuell ny utvidelse av Statens havarikommisjons ansvarsområder til også å gjelde undersøkelser innen petroleumsvirksomhet, som en fast ordning, vil ytterligere forsterke momentet om uavhengighet.

Arbeidsgruppen viser til at det er en utfordring at dagens ordning med ad-hoc uavhengige undersøkelser i petroleumsvirksomheten fram til nå ikke har vært i bruk. Statens havarikommisjon har derfor ikke kunnet opparbeide seg erfaring med ulykker og uønskede hendelser i petroleumsvirksomheten. Det er heller ikke tydelig når ordningen er ment å tas i bruk. For å sikre at ad-hoc ordningen tas i bruk, er det behov for en tydelig klargjøring av når ordningen skal benyttes. For både en ad-hoc og en fast ordning, vil det videre være behov for tydelige avklaringer om grenseflater mellom Havindustritilsynet og Statens havarikommisjon. Ved valg av ordning bør også tidsaspektet ved Statens havarikommisjons undersøkelser, og tiden det tar før læringspunkter av hendelsen er endelig kjent, tas med i vurderingen.

Halve arbeidsgruppen 203 anbefaler at:

Dagens ordning med selskapenes granskinger, tilsynsmyndighetens granskinger og muligheten til også å iverksette ad-hoc uavhengige undersøkelser gir en dekkende og fleksibel ordning. Dagens innretning gir mulighet til gransking og undersøkelser på alle nivåer, inkludert undersøkelse også av myndighetenes rolle. Dette anses som viktig, for økt læring og forbedring på samfunnsnivå. En forutsetning for dette er imidlertid at ordningen med ad-hoc uavhengige undersøkelser tas i bruk. Det anbefales derfor at myndighetene tydeliggjør systematikken for når ad-hoc uavhengige undersøkelser skal benyttes i petroleumsvirksomheten, at det følges opp at ordningen tas i bruk og at ordningen blir gjenstand for en evaluering etter noe tids bruk.

Halve arbeidsgruppen 204 anbefaler at:

Energidepartementet foretar en utredning hvor de ulike hensyn nærmere undersøkes, og at en slik utredning danner grunnlag for et kvalitetssikret beslutningsgrunnlag i saken.

En mindretallsmerknad fra Norges Rederiforbund og De samarbeidende organisasjonene (DSO) framgår av kapittel 10, listepunkt nr. 9.

9.10 Risikobildet i nye havindustrier

Arbeidsgruppen viser til kapittel 8 hvor det omforente tilstands- og risikobildet for de nye havindustriene framgår. Arbeidsgruppen vil peke på at kunnskapsgrunnlaget og risikobildet for nye havindustrier er av betydelig mindre omfang enn for petroleumsvirksomheten, og at risikobildet er beheftet med større grad av usikkerhet. Dette følger naturlig av at næringene fortsatt er i emning, og at det vil ta flere år før kommersiell drift205 er startet opp og i tilstrekkelig stor skala.

Tilstands- og risikobildet bygger på tilgjengelig og mulig sammenlignbar kunnskap, nasjonalt og internasjonalt. Arbeidsgruppen viser også til at utviklingen av risikonivået i petroleumsvirksomheten over tid har blitt overvåket gjennom prosjektet Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP). RNNP har blitt utviklet over tid, og er forankret i trepartssamarbeidet for en godt omforent forståelse av risikonivået i næringen. Arbeidsgruppen viser til at RNNP kan være til inspirasjon også for de nye havindustriene. Det pekes samtidig på viktigheten av en kunnskapsbasert tilnærming, og at det er et betydelig behov for å styrke forskning og kunnskapsbygging knyttet til sikkerhet og arbeidsmiljø i de nye havindustriene.

Denne partssammensatte arbeidsgruppen anbefaler at:

• Kunnskapsgrunnlaget knyttet til sikkerhet og arbeidsmiljø i de nye havindustriene bør fortsatt bygge på internasjonal forskning og statistikk, og bør videreutvikles og styrkes, herunder gjennom forskning og en trinnvis oppbygging av nasjonal statistikk, på bransje- og myndighetsnivå. Inspirasjon og lærdom kan blant annet hentes fra RNNP, og tilpasses den aktuelle næring og virksomhets aktivitet og risikoforhold, i takt med utviklingen av de nye havindustriene.
• Det bør gjøres en videre vurdering av indikatorer som bør følges over tid for hver av de nye havindustriene.

10 Mindretallets vurderinger

I dette kapitlet framkommer vurderinger og merknader fra arbeidsgruppens mindretall, inkludert enkelte særmerknader.

Vurderingene bygger på det omforente og samlede tilstands- og risikobildet jf. kapitlene 7 og 8, og beskrivelse av partssamarbeidet jf. kapitlene 4 og 5. Mindretallet framhever at de støtter konklusjonene og anbefalingen i kapittel 9, men ønsker samtidig å gi sine tilleggsmerknader om enkelte forhold som disse organisasjonene vurderer som vesentlige.

1. Sikkerhetsnivået i petroleumsvirksomheten

Det vises til kapittel 7 om tilstands- og risikobildet i petroleumsvirksomheten, og kapittel 9.1 om sikkerhetsnivå og bruk av RNNP.

Fagforbundet SAFE og Fellesforbundet viser til at:

RNNP er et viktig verktøy for å overvåke HMS-utviklingen i næringen, men henvisning til RNNP alene er ikke nok til å kunne konkludere (på et overordnet nivå) med at sikkerhetsnivået er «høyt» eller «lavt». Resultater fra RNNP må også ses i forhold til andre informasjonskilder og andre «svake signaler».

Risiko kan defineres som «konsekvensene av virksomheten med tilhørende usikkerhet». SAFE og Fellesforbundet mener det er for stor usikkerhet nå til å kunne konkludere med at sikkerhetsnivået er «høyt». De mener blant annet det er stor usikkerhet knyttet til mulige konsekvenser av følgende forhold som er påpekt i denne rapporten:

• endrede rammebetingelser som blant annet har ført til økt tidspress/stress og press på kompetanse
• mangler ved selskapenes vedlikeholdsstyring og stor økning i utestående vedlikehold
• for lav bemanning/høy overtidsbruk
• manglende/mangelfull kartlegging av eksponering for kjemikalier
• mangelfull styring av psykososial risiko
• digitalisering, fjernstyring og økt bruk av KI

De mener også det er stor usikkerhet knyttet til mulige konsekvenser av samvariasjonen mellom disse forholdene.

Konsekvensene av en storulykke er også mer alvorlige enn tidligere, som følge av den geopolitiske situasjonen.

1. Rapporteringskultur

Det vises til arbeidsgruppens felles vurderinger og anbefalinger i kapittel 9.2. Resultater fra RNNP viser en overordnet forbedring etter 2017 for HMS-indikatorene, jf. kapitlene 7.2.4 og 7.2.5. Samtidig viser resultatene fra spørreundersøkelsen for 2025 at omtrent en fjerdedel av ansatte på landanlegg og rett under en tredjedel offshore rapporterer om utfordringer knyttet til ytringsklima.

Arbeidstakerorganisasjonene viser i tillegg til at det i den siste tiden har vært enkelte eksempler på varsel til myndighetene og enkelte saker gjengitt i media som angår påstander om gjengjeldelse i forbindelse med rapportering av hendelser eller uønskede tilstander.

Alle arbeidstakerorganisasjonene samlet peker også på funn i rapport fra Safetec m.fl. (2023) om rammebetingelser (jf. omtale i kapittel 7.3.1) blant annet knyttet til kontraktsforhold, bruk av bonusordninger knyttet til KPI-er og tydelige forskjeller mellom selskap når det gjelder oppfølging av kontrakter, som oppgis å være bidragsytere til mangelfull rapportering av uønskede hendelser. Arbeidstakerorganisasjonene mener at disse utfordringene gir grunn til bekymring, og at det fortsatt må gjøres forbedringstiltak knyttet til dette.

1. Etterlevelse

Når det gjelder etterlevelse i petroleumsnæringen, så ønsker arbeidstakerorganisasjonene å gi en tilleggsbemerkning ut over det som framkommer i kapittel 9.3:

Arbeidstakerorganisasjonene samlet 206 viser til at Havindustritilsynet finner gjentagende tilsynsobservasjoner hos samme aktør på flere områder. Dette gjelder blant annet bemanning/arbeidstid, kartlegging av kjemisk eksponering og vedlikeholdsstyring. Arbeidstakerorganisasjonene mener dette tyder på at selv om det ble gjennomført tiltak med hensyn til oppfølging av avvik på innretnings- og anleggsnivå, så er det fortsatt utfordringer når det gjelder etterlevelse og læring på tvers i flere selskap.

Arbeidstakerorganisasjonene peker videre på at regelverksopplæringen som var forankret i partssamarbeidet (RVK) har ligget nede i flere år. I en kartlegging som ble gjennomført i regi av Regelverksforum kom det fram at det er svært varierende, og mange steder mangelfull regelverksopplæring, særlig hos leverandørene. Resultatene støttes også av funn i tilsyn. Mangelfull regelverkskompetanse kan ha bidratt til redusert etterlevelse.

Arbeidstakerorganisasjonene peker også på at etterlevelse av et funksjonsbasert regelverk er avhengig av god kunnskap om, og god kvalitet på standarder, som angir måter å oppfylle funksjonsbaserte krav.

Alle arbeidstakerorganisasjonene mener for øvrig at NORSOK-standardene bør være fritt tilgjengelige for alle.

Fagforbundet SAFE og Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO) viser til at det at NORSOK har vært bak betalingsmur kan ha bidratt til redusert regelverkskompetanse og forståelse for det funksjonsbaserte regelverket med redusert etterlevelse som konsekvens. Disse organisasjonene mener at finansieringsmodellen for standarder kan endres slik at de store selskapene dekker hovedkostnadene for standardene. Fri tilgang må blant annet inkludere arbeidstakere, tillitsvalgte og mindre virksomheter.

1. Endringer i petroleumsnæringen og videre framtidsutsikter

Det vises til omtalen i kapittel 9.4. Nedenfor framgår i tillegg mindretallsmerknader fra partene i arbeidsgruppen:

Arbeidstakerorganisasjonene samlet viser til Meld. St. 12 (2017–2018) der det står:

Det forventes at næringen er i stand til å styre og tilpasse seg endringer i petroleumsvirksomheten og samtidig tar ansvar for å videreutvikle og styrke sikkerheten og arbeidsmiljøet. Dette ansvaret innebærer også oppfølging av påseplikten, både operatørens oppfølging av leverandører nedover i kjeden og rettighetshavers oppfølging av operatøren. På dette området bør innsatsen i næringen forsterkes i tiden som kommer.

Alle arbeidstakerorganisasjonene har i over 10 år advart mot konsekvenser av endrede driftsmodeller og kontraktsforhold, og viser til at det også i dag er bekymring knyttet til denne tematikken, herunder:

• For lav bevissthet om betydningen av markedsmakt i anbudsprosesser og utvikling av kontraktsbetingelser – for stramme kontrakter,
• økt press på bemanning i alle ledd,
• økt press på psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer knyttet til blant annet stress, rollekonflikter, total belastning osv. blant annet som følge av KPI-er og endrede kompensasjonsformat,
• svekket redundans i beredskap,
• høy overtidsbruk og brudd på arbeidstidsbestemmelser, samt uheldig praksis på grunn av manglende harmonisering av regelverk for personell som arbeider vekselvis land/hav,
• press på kompetanse, inklusive innretningsspesifikk kompetanse, som følge av blant annet krav til krysstrening offshore og innleie/aktivitetsstyrt bemanning,
• og gjentakende diskusjoner i to- og trepartssamarbeidet om rammebetingelser og kontraktsforhold, som oppleves å gi press på partsrelasjonen.

Utviklingstrekkene som arbeidstakerorganisasjonene har advart mot bekreftes i Safetecs rapport (2023) Endrede rammebetingelser og konsekvenser for arbeidsmiljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Arbeidstakerorganisasjonene påpeker at alvorligheten av økt press på psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer forsterkes av at flere tilsyn har vist svakheter med hvordan selskapene styrer psykososial risiko.

Arbeidstakerorganisasjonene mener det er behov for å styrke operatørs ansvar ut fra regelverket for HMS-konsekvenser av rammebetingelser de legger i kontrakt. I dag tolker Havindustritilsynet arbeidsmiljøloven slik at operatøren ikke har plikt til å sørge for at egne kontraktsbetingelser, herunder kompensasjonsformater, er egnet til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø hos entreprenørs ansatte, men at plikten til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ligger hos arbeidsgiver. Arbeidstakerorganisasjonene mener at det ikke er tilstrekkelig at operatør har et frivillig ansvar for å vurdere indirekte HMS-konsekvenser av kontraktsbetingelser. Safetecs rapport (2023) viste hvordan krav i kontrakter, kombinert med en kravorientert kontraktsoppfølging, bidro til stress, press på fremdrift og press på kompetanse hos leverandørene. Arbeidstakerorganisasjonene mener disse forholdene kan føre til økt storulykkerisiko, som følge av økt risiko for feilhandlinger. Behovet for å kunne stille krav til at operatøren vurderer om deres kontrakter og kontraktsoppfølging øker risiko, forsterkes ifølge arbeidstakerorganisasjonene av den geopolitiske situasjonen.

Arbeidstakerorganisasjonene påpeker også at det i kapittel 1.2 vises til Engen II-rapporten og Meld. St. 12 (2017–2018), hvor det ble gitt en rekke konkrete anbefalinger. I omtalen av den videre utviklingen i petroleumsnæringen viste stortingsmeldingen til en pågående prosess om bruken av flerbruksfartøy og regulering av disse. På bakgrunn av utredninger som involverte flere departement, ble det den gang vist til at «Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte når disse prosessene er sluttført.» (Meld. St. 12 (2017–2018) kapittel 4.4.)

Bruk av flerbruksfartøy er ikke mindre aktuell i dag, med økt press på effektivisering og kostnadskutt i hele næringen, press på regelverket for økt bruk av SOV- og W2W-fartøy, samt videreutvikling av segmenter som havvind og etter hvert leting og utvinning av havbunnsmineraler.

Arbeidstakerorganisasjonene er ikke kjent med at det er konkludert som angitt i forrige stortingsmelding og anmoder om at dette arbeidet behandles videre.

1. Vedlikeholdsstyring

Det vises til omtalen i kapitlene 7.1.5 og 9.5. Nedenfor framgår i tillegg en mindretallsmerknad fra arbeidstakerorganisasjonene i arbeidsgruppen:

Arbeidstakerorganisasjonene samlet viser til at det i Engen II-rapporten (2017) ble uttrykt bekymring for mangelfull vedlikeholdsstyring fra arbeidstakerorganisasjonene. Arbeidstakerorganisasjonene mener at situasjonen de advarte mot i 2016, har vist seg å bli en realitet. Informasjon fra tilsyn, granskinger og RNNP viser et bekymringsfullt bilde. Arbeidstakerorganisasjonene mener at bemanningsreduksjoner og kampanjestyring av vedlikeholdsarbeid, sammen med mangelfulle risikovurderinger, er viktige bidragsytere til at vedlikehold har blitt utsatt.

1. Arbeidstid

Det vises til det omforente tilstands- og risikobildet knyttet til arbeidstid i petroleumsvirksomheten, jf. kapittel 7.4.5, og til arbeidsgruppens anbefalinger i kapittel 9.6.

Arbeidstakerorganisasjonene vil i tillegg vise til at bildet kompliseres av at en del arbeidstakere jobber vekselvis på land og offshore, og enkelte jobber for flere arbeidsgivere.

Arbeidstakerorganisasjonene samlet viser til rapportering fra sine medlemmer om høy arbeidsbelastning og utstrakt bruk av overtid for enkelte arbeidstakergrupper i tillegg til personell i ledende stillinger og hovedverneombud. Det kommer også fram i RNNP at det over tid ikke har vært tilstrekkelig forbedring.

1. Eksponeringsforhold – kunnskap og kartlegginger

Det vises til kapittel 7.4 om arbeidsmiljøeksponeringer og helseutfall i petroleumsvirksomheten, og arbeidsgruppens felles anbefalinger i kapittel 9.7.

Arbeidstakerorganisasjonene samlet peker særlig på at det over lengre tid har vært registrert gjentakende funn i tilsyn knyttet til manglende eksponeringskartlegginger. Det er uakseptabelt at næringen over tid ikke har hatt kontroll på kjemikalieeksponering. De peker på at det er deres medlemmer som blir syke.

Arbeidstakerorganisasjonene peker på erfaringer med at enkelte leger i bedriftshelsetjenester tilknyttet virksomhetene ikke melder inn tilfeller av arbeidsrelatert sykdom, til dels på grunn av manglende kunnskap om eksponeringsforhold i næringen.

Arbeidstakerorganisasjonene peker videre på at underrapportering, kombinert med mangelfull kartlegging av eksponering, får store konsekvenser for enkeltpersoner som blir syke. Det vil være vanskelig å dokumentere at sykdommer er arbeidsrelaterte, når eksponering ikke er kartlagt. Når mulig arbeidsrelatert sykdom heller ikke meldes til myndighetene, så mister en muligheten til for eksempel å fange opp dersom det er opphopning av noen diagnoser på enkelte innretninger eller anlegg.

1. Partssamarbeid

Det vises til kapittel 4 om partssamarbeidet i havindustriene og kapittel 5 om betydningen av den økte oppmerksomheten på sikring i petroleumsvirksomheten, inkludert betydningen for partssamarbeidet. Det vises videre til arbeidsgruppens felles anbefalinger i kapittel 9.8.

Arbeidstakerorganisasjonene vil i tillegg peke på at:

Arbeidstakerorganisasjonene samlet opplever at samarbeidsklimaet i trepartsfora er blitt skjørere. De trekker fram at kostnadsfokuset i næringen har blitt for stort. Dette har bidratt til at det tillitsbaserte regimet med vekt på funksjonsbaserte regler nå i større grad er under press. Under er det pekt på noen forhold som ifølge arbeidstakerorganisasjonene har bidratt til denne utviklingen:

Arbeidstakerorganisasjonene mener at tilsynsmyndighetenes vedtak og risikovurderinger utfordres i større grad enn tidligere, og at grensene for handlingsrommet i tilsynsregimet i større grad prøves ut. Det er også gjentagende tilsynsobservasjoner uten at det skjer tilstrekkelig endring og uten at Havindustritilsynet har tatt sterkere reaksjonsmidler enn pålegg i bruk.

Arbeidstakerorganisasjonene trekker også fram at viktige trepartsfora som Samarbeid for sikkerhet (SfS) og Regelverkskompetanse (RVK), som har vært konfliktdempende og tillitsskapende, har vært svekket og dels fraværende i lang tid.

Arbeidstakerorganisasjonene viser også til at saker har blitt behandlet på topartsarenaer i operatørselskap, og ikke i tilstrekkelig grad, eller tidlig nok, har blitt løftet inn på trepartsarenaer. Vi ser også eksempler på at arbeidsgiverorganisasjonene omgår trepartsarenaer, og henvender seg direkte til departementet. Dette blir oppfattet som en svekkelse av de etablerte samarbeidsarenaene, og fører videre til at viktige grupper (som for eksempel leverandøransatte og sjøfart), som berøres av endringene/sakene, ikke får mulighet til å medvirke. Slike doble prosesser svekker trepartssamarbeidet og den norske modellen.

Arbeidstakerorganisasjonene viser til tilbakemelding fra medlemmer om at det er utilstrekkelig kunnskap både om risiko og regelverkskrav knyttet til digitalisering/fjernstyring. Det rapporteres også om begrenset medvirkning i slike digitaliseringsprosesser. Arbeidstakerorganisasjonene viser til Sikkerhetsforums rapport (2022) Digitalisering, HMS og partssamarbeid.207

Det er viktig at digitaliseringsprosjekt anerkjennes som organisasjonsutviklingsprosjekt og følger arbeidslivets etablerte spilleregler for endringsprosesser, omstilling og partssamarbeid. Arbeidstakerorganisasjonene retter samme bekymring mot økende bruk av KI.

Arbeidstakerorganisasjonene trekker fram at redusert kapasitet/robusthet i næringen har ført til at det er mindre tid for tillitsvalgte til å ivareta sin rolle.

Arbeidstakerorganisasjonene peker på at åpenheten tradisjonelt har bidratt positivt i norsk arbeidsliv, inkludert i petroleumsvirksomheten, med hensyn til å sikre felles forståelse for betydningen av tiltak og endringer, og konsekvenser av manglende etterlevelse. Det er derfor også en bekymring knyttet til om etterlevelse av tiltak vil bli svekket med mindre åpenhet.

Arbeidstakersiden viser til at redusert åpenhet som følge av økt fokus på sikring kan føre til ytterligere press på tillitsforholdet, herunder dersom begrunnelser for at informasjon unntas offentligheten ikke er tilstrekkelig tydelig og/eller forstått.

Arbeidstakerorganisasjonene visert til at arbeidsgruppens anvisning til faktorer som krever innsats og tydelige prioriteringer, sammen med de forventinger som ligger i Meld. St. 12 (2017–2018), og ambisjonen om å være verdensledende på HMS, må ses i sammenheng med reguleringsregimet som partene er enige om.

Alle arbeidstakerorganisasjonene mener det er en rekke forhold som kan tyde på framtidig svekkelse av det vi forstår som den norske modellen og videre dens betydning for reguleringsregimet vi hegner om i havindustrien. Flere forhold er omtalt i kapittel 9 og ellers i dette kapitlet (kapittel 10) om sikkerhetsnivå, endringer i industrien og partsarbeid.

Havindustritilsynet har uttalt at trepartssamarbeidet er en hjørnestein i reguleringsregimet og en forutsetning for den norske modellen. Men modellen henger også tett sammen med høy organisasjonsgrad som en forutsetning for balansen i tillitsforholdet og det som også omtales som handlingsrommet. I februar 2024 ble sokkelens lengste streik avsluttet, etter nesten ett år. Dette hører til avtaleområdet, men kan ikke ses isolert fra sikkerhetsarbeidet og reguleringsregimet.

Det funksjonelle regelverket skal ivareta sikkerhet og helse i havindustrien. Det er problematisk for HMS generelt og skader tillitsforholdet spesielt når en omforent arbeidsgiverside velger å være passive og avventende i stedet for aktivt å forsvare den norske modellen. Tilliten ble med dette svekket langt utover det som foregikk internt i selskapet isolert sett. Hadde det rettslige utfallet vært annerledes, ville det åpnet for en utstrakt testing av regelverket og en utvanning av den norske modellen, med potensielt svært alvorlige konsekvenser for helse- og sikkerhetsarbeidet. Selv om det kanskje ikke var intensjonen.

Arbeidstakersiden er meget bekymret for om dette er signaler om en helt annen tilnærming til både toparts- og trepartssamarbeidet enn hva vi har vært kjent med til nå, og hva som kan forventes i framtiden selv når det også kan ha betydning for en helhetlig risikostyring og de store linjene i utviklingen.

1. Gransking og uavhengige undersøkelser

Det vises til kapittel 3.1.7 om ordninger for gransking og uavhengig undersøkelse av ulykker og uønskede hendelser i petroleumsvirksomheten, og kapittel 9.9 om gransking og uavhengig undersøkelse.

Et mindretall ved Norges Rederiforbund og De samarbeidende organisasjoner viser til og anbefaler at:

Norges Rederiforbund (NR) og De samarbeidende organisasjoner (DSO) sin begrunnelse for å foreslå å utrede å flytte granskning til Statens havarikommisjon er:

Dagens ordninger med selskapenes granskinger, tilsynsmyndighetens granskinger og muligheten til også å iverksette uavhengige undersøkelser gir ikke et overordnet uavhengig blikk på de totale rammene for en hendelse. Avtalen mellom departementet og Statens havarikommisjon fra 2010 har aldri vært tatt i bruk, til tross for flere alvorlige hendelser med tap av liv og/eller potensial for storulykke. Dette alene tyder på at ordningen ikke har virket etter hensikten. Havindustritilsynet både utformer regelverk, gir tillatelser og fører tilsyn med innretningene til havs og med landanleggene. Det gjør at deres uavhengighet kan bli utfordret. Petroleumsindustrien er den industrien med de største økonomiske interessene både på selskapsnivå og på samfunnsnivå. Samtidig er det en industri med storulykkepotensial. Det gjør at samfunnet må kunne stole på at de konklusjonene som kommer fram i undersøkelsene tar med seg alle forhold. Det gjelder også forhold som kan berøre Havindustritilsynet, eller andre etaters forutgående behandling av saker som berører en eventuell hendelse. En undersøkelse utført i tråd med Statens havarikommisjons mandat vil også ha et større fokus på læring. Selskapene vil fortsatt ha ansvar for å gjennomføre egne granskinger, og Havindustritilsynet vil ha ansvaret for å gjennomføre tilsyn etter ulykker og hendelser, og eventuell kontakt med politi og påtalemyndighet ved mistanke om lovbrudd. Havindustritilsynet vil ikke miste kompetanse sammenlignet med dagens ordning, men får en mer rendyrket tilsynsrolle. Statens havarikommisjon vil derimot med en fast ordning få mulighet til å opparbeide bransjekunnskap, og kan tilknytte seg annen kompetanse ved behov.

NR og DSO sitt primære standpunkt er at det opprettes en fast ordning med uavhengig undersøkelseskommisjon i petroleumsvirksomheten, lagt til Statens havarikommisjon. Dette vil sikre at uavhengige undersøkelser tas i bruk, og at myndighetenes rolle inngår i en undersøkelse gjennomført av et uavhengig organ. En slik fast ordning forventes å gi en viktig merverdi gjennom forbedringer og læring på samfunnsnivå.