Innledning

Regjeringens ambisjon er at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet (HMS). Dette gjelder også for de nye havindustriene under Energidepartementets ansvarsområde. Den partssammensatte arbeidsgruppen støtter ambisjonen, og viser til at det vil kreve innsats fra alle aktørene, partene og myndighetene. Denne innsatsen må fortsatt bygge på prinsippene om kontinuerlig forbedring av helse, miljø og sikkerhet (HMS), god risikostyring, gode medvirkningsordninger og partssamarbeid, samt en utvikling av næringene som samtidig ivaretar sikkerheten, effektive driftsløsninger og verdiskaping for samfunnet. Den partssammensatte arbeidsgruppen vil med denne rapporten gi en oppdatert status om risikobildet i petroleumsvirksomheten, og i de nye havindustriene, fornybar energiproduksjon til havs (havvind), CO₂-transport og -lagring til havs og havbunnsmineralvirksomhet, på bakgrunn av tilgjengelig kunnskap og arbeidsgruppens samlede kompetanse. I mandatet vises det blant annet til at dette vil legge et viktig grunnlag for en ny kommende stortingsmelding. Den partssammensatte arbeidsgruppen viser i den forbindelse til det oppdaterte risikobildet i rapporten og peker samtidig på enkelte vesentlige forhold og anbefalinger slik det framgår av sammendraget over og nærmere omtale i kapittel 9 og 10.

Arbeidsgruppens sammensetning, mandat og arbeid

Den partssammensatte arbeidsgruppen om sikkerhet og arbeidsmiljø på sokkelen ble oppnevnt av Energidepartementet i mars 2025, og avleverte sin rapport til energiministeren den 5. juni 2026.

Oppnevning og sammensetning

Arbeidsgruppen er ledet av Geir Sverre Braut, professor, lege og spesialist i samfunnsmedisin. Arbeidsgruppens medlemmer er for øvrig sammensatt av arbeidslivets parter som er representert i Havindustritilsynets Sikkerhetsforum samt en representant fra Fornybar Norge. Fra myndighetene er også to representanter fra Havindustritilsynet representert.

Partene har nominert sine representanter med vekt på faglige kvalifikasjoner samt kjønnsmessig og geografisk fordeling. På bakgrunn av partenes nominerte kandidater er det oppnevnt like mange representanter fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden (8 hver).1

Utvalget har hatt følgende sammensetning:

• Geir Sverre Braut (Time), leder av arbeidsgruppen
• Morten Kveim (Bærum), De samarbeidende organisasjoner (DSO)
• Kai Christoffersen (Arendal), EL og IT Forbundet
• Mohammad Afzal (Lindesnes), Fellesforbundet
• Dag Yngve Johnsen (Stavanger), Landsorganisasjonen i Norge (LO)
• Marte Gundersen (Stavanger), Lederne
• Berit Søgnen Sandven (Bergen), Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO)
• Irene Bergljot Åstein Dahle (Stavanger), Fagforbundet SAFE
• Håkon Aasen Bjerkeli (Stavanger), Forbundet Styrke
• Anne-Mette Aasheim (Bergen), Fornybar Norge
• Øyvind Jonassen (Tønsberg), Norges Rederiforbund
• Janike Amundsen Myre (Bergen), Norges Rederiforbund
• Sveinung B. Strandnæs (Egersund), Norsk Industri
• Berit Sørset (Oslo), Norsk Industri
• Aud Nistov (Oslo), Offshore Norge
• Asle Jøssang (Bergen), Offshore Norge
• Øystein Joranger (Stavanger), Offshore Norge
• Torleif Husebø (Stavanger), Havindustritilsynet
• Hilda Kjeldstad (Stavanger), Havindustritilsynet

Arbeidsgruppen har hatt et sekretariat som har vært ledet av Gunn-Tove Grindahl (Energidepartementet) og i tillegg følgende medlemmer: Caroline P. E. Hustad, Ola Hermansen og Miran Istvanic (Energidepartementet), Jorunn E. Tharaldsen og Sølvi Sveen (Havindustritilsynet) og Pål Graff og Martine Pedersen (Statens arbeidsmiljøinstitutt).

Mandat

I arbeidsgruppens mandat fra Energidepartementet framgår følgende om bakgrunn og formål for arbeidsgruppens utredning:

Bakgrunn

«Regjeringens ambisjon er at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet (HMS). Dette gjelder også for de nye havindustriene under Energidepartementets ansvarsområde; fornybar energiproduksjon til havs, CO₂- transport og -lagring og havbunnsmineralvirksomhet. Det er i utgangspunktet et høyt sikkerhetsnivå i norsk petroleumsvirksomhet. Regjeringen har i inneværende periode også gjennomført flere tiltak for en ytterligere styrking av sikkerheten på norsk kontinentalsokkel.

Petroleumsvirksomheten er den sentrale industrivirksomheten på sokkelen. Utfordringsbildet de siste årene er preget av store endringer med bakgrunn i ulike påvirkningsfaktorer som blant annet koronapandemien, den geo- og sikkerhetspolitiske situasjonen med økende vekt på sikring, klima- og miljøpolitikk med tiltak for grønn omstilling, høy petroleumsaktivitet på norsk sokkel og teknologiutvikling med økt bruk av maskinlæring og kunstig intelligens. Arbeidsmiljø, sikkerhet, beredskap og sikring vil på ulike måter påvirkes av disse faktorene.

Det kontinuerlige forbedringsarbeidet som er gjort over tid, i tråd med HMS-regelverket, ligger til grunn for dagens sikkerhetsnivå på norsk sokkel. I tillegg kommer de særlige krav og tiltak for virksomheter som nå er blitt underlagt sikkerhetsloven. Et godt forebyggende arbeid med sikkerhet er et viktig utgangspunkt for å kunne følge opp arbeidet med sikring. Arbeidet med sikkerhet og sikring må derfor ses i sammenheng. Det er også viktig at myndighetene kan dele risiko- og trusselinformasjon med aktørene i næringen. Behovet for å kunne dele sikkerhetsgradert informasjon med enkeltaktører, vil kunne føre til en skjevfordeling av informasjon, som igjen må håndteres på en best mulig måte i partssamarbeidet.

Nye havindustrinæringer er også i utvikling på sokkelen. Dette blant annet på bakgrunn av klima- og miljøpolitikken, behovet for mer fornybar energi og tiltak for å redusere CO₂-utslipp. Når nye næringer utvikles er det viktig å kartlegge hvilke risikoer som følger med aktivitetene. Oppdaterte risikobilder for de enkelte næringene vil gi et viktig beslutningsgrunnlag for aktørene, partene og myndighetene. Det vil også gi et utgangspunkt for å kunne følge utviklingen over tid for læring og forbedring.

Forvaltningsansvaret for HMS på sokkelen ble i 2023 overført fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Energidepartementet. Overføringen er blant annet begrunnet i behovet for å forsterke en helhetlig og samordnet forvaltning av petroleumsvirksomheten. Det overførte ansvaret omfatter også arbeidsmiljø og sikkerhet i de nye havindustrinæringene. Overføringen innebar ikke endringer i Havindustritilsynets delegerte myndighet.

Energidepartementet setter ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal gi en oppdatert og mest mulig omforent status for sikkerhet og arbeidsmiljø i havindustrinæringene på norsk sokkel. Partssamarbeidet står sterkt i norsk petroleumsvirksomhet, og har over årene bidratt til et omforent risikobilde. En felles forståelse er viktig å forenes om når endringer skjer. Dette er vesentlig for å oppnå en helhetlig, samordnet og effektiv forvaltning. Beslutningsgrunnlag hos både myndighetene og i næringen kan da bidra til understøttende og forsterkende tiltak også i årene framover.

I 2018 ble Meld. St. 12 (2017–2018) om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten behandlet av Stortinget. I forkant av meldingen oppnevnte Arbeids- og sosialdepartementet en partssammensatt arbeidsgruppe, som avleverte sin rapport, Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, i 2017. På samme måte vil også rapporten fra den nye arbeidsgruppen legge et viktig grunnlag for en ny kommende stortingsmelding.

Formål og tema for arbeidsgruppens arbeid:

Den partssammensatte arbeidsgruppens formål er å bidra til en omforent beskrivelse av status og utfordringer i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel og tilknyttede landanlegg, på bakgrunn av de siste års endringer. Arbeidsgruppen skal også vurdere om den nye sikkerhetssituasjonen på sokkelen med økt fokus på sikring, påvirker eller utfordrer partssamarbeidet. Videre er formålet å bidra til en oppdatert og felles forståelse mellom partene av hva som er de vesentligste arbeidsmiljø- og sikkerhetsutfordringene knyttet til hver av de nye havindustrinæringene under Energidepartementets ansvarsområder.

På denne bakgrunn bes arbeidsgruppen utrede og vurdere følgende tema:

1. Tilstands- og risikobildet i petroleumsvirksomheten, med vekt på utviklingstrekk de siste 5–6 år og eventuelle behov for endringer i risikofaktorer som følges over tid.
2. Betydningen for partssamarbeidet av økt fokus på sikring i petroleumsvirksomheten.
3. Tilstands- og risikobildene i hver av de nye havindustrinæringene under Energidepartementets ansvarsområder, med vekt på identifisering av de vesentligste risikofaktorer som bør følges over tid.»

Fortolkning av mandatet

Den partssammensatte arbeidsgruppen om sikkerhet og arbeidsmiljø på sokkelen vil gi et oppdatert tilstands- og risikobilde på sektornivå for henholdsvis petroleumsvirksomheten, fornybar energiproduksjon til havs, CO₂-transport og -lagring til havs og havbunnsmineralvirksomhet. For fornybar energiproduksjon til havs etter havenergilova og havbunnsmineralvirksomhet etter havbunnsmineralloven er det til nå ikke etablert kommersiell aktivitet på norsk sokkel, og vurderingene baseres på mulig kommende virksomhet. Arbeidsgruppen legger til grunn at landanleggene, som er omfattet av petroleumsloven, omfattes av mandatet. Det legges videre til grunn en avgrensning som tilsvarer Energidepartementets ansvar knyttet til Havindustritilsynets ansvarsområder for HMS i petroleumsvirksomheten samt arbeidsmiljø og sikkerhet i de nye havindustriene. Når det gjelder spørsmålet knyttet til sikring, vurderer arbeidsgruppen at det vil ligge utenfor gruppens mandat å gi et oppdatert trusselbilde knyttet til den nye sikkerhetspolitiske situasjonen. Etterretnings-, overvåknings- og sikkerhets (EOS)-tjenestene ved Politiets sikkerhetstjeneste, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet, har til oppgave å analysere det til enhver tid gjeldende trusselbildet Norge står i, og publiserer blant annet årlige ugraderte trussel og risikovurderinger. Arbeidsgruppens mandat vil derimot innebære at det gis en vurdering av betydningen den økte oppmerksomheten på sikring har for partssamarbeidet. Dette ses i lys av de konsekvenser dagens risiko- og trusselbilde har for alle virksomhetene i næringen, knyttet til de forebyggende tiltak som gjennomføres for å øke motstandskraften og etterleve kravene til sikring i petroleumsloven. Videre ses tematikken i sammenheng med at det i tillegg gjelder særlige krav og oppfølgingstiltak i virksomhetene underlagt sikkerhetsloven.

Arbeidsgruppen vil peke på at tilstands- og risikobildet for petroleumsvirksomheten er langt mer nyansert enn tilstands- og risikobildet for de nye havindustriene. Dette følger naturlig av at Norge har hatt petroleumsvirksomhet i normal drift tilbake til 70-tallet og at næringen målt både i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi i dag er Norges største næring. Utviklingen av risikonivået i petroleumsvirksomheten har over tid blitt overvåket gjennom prosjektet Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP). De nye havindustriene er fortsatt i emning, og tilstandsbildet bygger derfor på tilgjengelig og mulig sammenlignbar kunnskap, nasjonalt og internasjonalt. Kunnskapsgrunnlaget for de nye næringene er av mindre omfang enn for petroleumsvirksomheten. Arbeidsgruppen har vektlagt en best mulig kunnskapsbasert statusoppdatering innenfor den tidsrammen som gruppen har hatt til rådighet og på bakgrunn av relevant tilgjengelig data. Arbeidsgruppen peker samtidig på at tilstandsbildet for de nye havindustriene er beheftet med større usikkerhet og at det her er et tydelig behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget.

Arbeidsform

Arbeidsgruppen har gjennomført 8 dagsmøter og 4 to-dagers møter, henholdsvis avholdt i Oslo, Bergen og Stavanger. Arbeidsgruppen har vært på to befaringer, henholdsvis på Northern Lights i Øygarden og Equinors kontrollrom for Hywind Tampen i Bergen. Følgende overordnede tema, med underliggende problemstillinger, har vært diskutert i møtene:

• Aktørbildet i petroleumsvirksomheten og de nye havindustriene
• Begrepsavklaring: risiko, storulykke samt sikkerhet og sikring
• Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP)
• Kjemikalieeksponering i petroleumsvirksomheten
• Helseutfall av arbeidsmiljøeksponeringer i petroleumsvirksomheten
• Partssamarbeidet, utvikling og betydningen av økt fokus på sikring
• Rammevilkår i petroleumsvirksomheten
• Risikobildet i hver av de nye havindustriene

Det har videre vært holdt følgende innlegg og presentasjoner for arbeidsgruppen:

• Aktørbildet i petroleumsvirksomheten og de nye havindustriene, ved Torleif Husebø (Havindustritilsynet)
• Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP), ved Torleif Husebø (Havindustritilsynet) og Astrid Schuchert (Havindustritilsynet)
• Kjemikalieeksponering, andre arbeidsmiljøeksponeringer og helseutfall, ved Pål Graff (STAMI), Karl-Christian Nordby (STAMI), Martine Pedersen (STAMI), Morten Lunde (Havindustritilsynet) og Roar Høydal (Havindustritilsynet)
• Begrepsavklaringer, ved Torleif Husebø (Havindustritilsynet), Caroline P-E. Hustad og Gunn-Tove Grindahl (Energidepartementet)
• Utvikling av partssamarbeidet, ved Øystein Joranger (Offshore Norge) og Håkon Aasen Bjerkeli (Forbundet Styrke)
• Fra sikkerhetspolitikk til samhandlingspraksis: Hvordan påvirker endringer i trusselbildet trepartssamarbeidet i petroleumsvirksomheten? Presentasjon av masteroppgave ved Øyvind Midttun
• Presentasjon av rapporten Endrede rammebetingelser og konsekvenser for arbeidsmiljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (Safetec m. fl., 2023, på oppdrag fra Havindustritilsynet), ved Rolf J. Bye (Safetec)
• Equinors spørreundersøkelse og analyse og hvordan det arbeides med å redusere hendelser, ved Gunnar Egge, Ole-Brigt Flesland, Per Haaland og Åshild Bakke Flolid (Equinor)
• Presentasjon av Sikkerhet, lederskap og læring (HOP), ved Kristian Gould (Equinor)
• Presentasjon om drift av Northern Lights, ved Geir Grøttveit (Equinor)
• Fornybar Norges arbeid med sikkerhet og arbeidsmiljø, ved Anne-Mette Aasheim (Fornybar Norge)
• Equinors drift av havvind-prosjekter, ved Arild Lithun og Anniken Aamodt Widerøe (Equinor)
• Overordnede rammer i havenergilova og system og status for utlysning, tildeling og konsesjon for havvind, ved Ola Hermansen (Energidepartementet)
• Erfaringer knyttet til Ventyrs arbeid med havvindprosjekter, inkludert om arbeid med risikoforhold knyttet til sikkerhet og arbeidsmiljø, ved Ward Vogels (Jera NEXBP)
• Erfaringer knyttet til havbunnsmineralvirksomhet, inkludert om risikoforhold knyttet til sikkerhet og arbeidsmiljø, ved Hans Petter Klohs og Anette Broch Mathisen Tvedt (Adepth)
• Sokkeldirektoratets arbeid med havbunnsmineralvirksomhet, ved Hilde Braut (Sokkeldirektoratet)
• Presentasjon av forskning og kunnskap knyttet til havvind, nasjonalt og internasjonalt, inkludert om sikkerhet og arbeidsmiljø, Atle Blomgren og Kari Kjestveit (NORCE)
• Arbeidet med forskrifter om sikkerhet og arbeidsmiljø i de nye havindustriene, ved Hilda Kjeldstad (Havindustritilsynet)
• Presentasjon om risikoforhold i de nye havindustriene, ved Torleif Husebø (Havindustritilsynet)
• Presentasjon om utviklingen knyttet til tilvirkningskontrakter og hva som bidrar til sikkerhet, ved Knut Kaasen (Nordisk Institutt for Sjørett, Det juridiske fakultet ved UiO)
• Presentasjon av Statens Havarikommisjons arbeid med uavhengige undersøkelser og om ad-hoc ordningen for petroleumsvirksomheten, ved William Bertheussen og Ingvild Ytrehus (Statens Havarikommisjon)
• Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) – oppdaterte data for 2025, ved Torleif Husebø (Havindustritilsynet) og Astrid Schuchert (Havindustritilsynet)