Spørsmål: Hva er en stykkpris?

Svar: En stykkpris er en form for standardisert betaling for et advokat-/rettshjelperoppdrag som betales av det offentlige. Stykkprisen tar gjerne utgangspunkt i en fast komponent, som for eksempel antall timer i rettsmøte. Stykkprisen vil da omfatte forarbeid og etterarbeid i tilknytning til oppdraget.

Spørsmål: Har prosessen rundt stykkprisforskriften vært forsvarlig?

Svar: Våren 2004 fikk tingrettsdommer John T. Henriksen, som har 30 års erfaring som forsvarer og fem års praksis som dommer, i oppdrag å ”gjennomgå dagens regler for stykkprisbetaling for å vurdere om satsene treffer riktig. Videre om det er grunnlag for å innføre stykkpris i flere sakstyper.” Det ble bl.a. foretatt en undersøkelse i Oslo tingrett, og en grundig utredning ble overlevert departementet desember 2004. Departementet har en rekke ganger tidligere revidert stykkprisordningen. Dette er imidlertid første gang ordningen blitt grundig utredet av en ekstern aktør.

Dommer Henriksens utredning ble sendt på høring 26. januar 2005 med høringsfrist 26. april 2005. Departementet mottok høringsuttalelser fra en rekke høringsinstanser, herunder domstoler, departementer, politiet, Advokatforeningen og Forsvarergruppen av 1977. Advokatforeningen og Forsvarergruppen ble også gitt anledning til å fremme sine synspunkter i et drøftingsmøte med departementets daværende politiske ledelse 16. juni 2005.

Departementet har i sin oppfølging av rapporten tatt i betraktning innspill fra samtlige høringsinstanser, herunder lagt stor vekt på uttalelser fra Advokatforeningen, som ble imøtekommet på mange punkter. Advokatforeningen ble videre orientert om hvilke endringer som var endelige samme dag St.prp. nr. 1 ble lagt fram for Stortinget.

Ny stykkprisforskrift ble endelig vedtatt av departementet 12.12.06, og trådte i kraft 01.01.06.

Påstand: Det nye regelverket svekker rettssikkerheten fordi den enkelte ikke får den bistanden vedkommende har behov for.

Svar: Et av siktemålene med innføring av nye stykkpriser var å lage et forenklende system som ivaretar den enkeltes rettssikkerhet på en god måte. Departementet vil etter en tid foreta en evaluering av det nye regelverket. I denne evalueringen vil rettssikkerhetsaspektet bli vurdert nøye, noe også Stortinget har vært opptatt av.

Den nye stykkprisforskriften fastsetter en gjennomsnittsbetaling for ulike oppdrag, og har bakgrunn i en uavhengig utredning foretatt av en dommer i Oslo tingrett med 30 års forutgående erfaring som advokat. I systemet med en gjennomsnittspris ligger det at advokatene noen ganger tjener mer enn om de hadde fått betalt etter medgått tid, mens advokatene andre ganger arbeider mer enn det antall timer som betales etter stykkprisen. Der advokatens faktiske arbeid overstiger stykkprisen med en viss størrelse, vil det være anledning til å oppnå betaling etter medgått tid, jf. forskriftens §§ 6 og 11.

Påstand: De nye stykkprisreglene innebærer et radikalt kutt i den bistand en siktet eller tiltalt har krav på etter straffeprosessloven.

Svar: Advokatutgiftene som føres under statsbudsjettets kapittel 466 ”Særskilte straffesaksutgifter mv” har økt betraktelig de siste årene. I 1999 var utgiftene på kr. 258,3 millioner mens de i 2005 var på kr. 641,1 millioner. En vesentlig del av utgiftsøkningen skyldes økning i advokatenes timepris, innføring av moms på advokattjenester, en økning i antall behandlede straffesaker i domstolene samt mer omfattende saker. De nye stykkprisreglene medfører totalt sett kun mindre innstramninger og skal ikke svekke siktedes og tiltaltes rettigheter.

Spørsmål: Er det meningen at advokater skal jobbe gratis der hvor en fengslingsforlengelse foregår ved kontorforretning?

Svar: Stykkprisforskriften § 9 annet ledd gir kun et tillegg for fengslingsforlengelse hvor advokaten bistår i rettsmøte. Hvor en fengslingsforlengelse foregår ved kontorforretning gis det ikke tillegg etter § 9 annet ledd. Bistand i forbindelse med kontorforretninger er jevnt over ansett som såpass lite arbeidskrevende at stykkprisen på 0,15 ganger salærsatsen pr. dag anses å fange opp dette arbeidet. I snitt sitter en varetektsfengslet person 65 dager i varetekt. Med en stykkpris på 0,15 ganger salærsatsen pr. dag medfører dette at en advokat mottar kr. 7 849 kr. i en alminnelig fengslingssak (foruten særskilt godtgjørelse for rettsmøter, politiavhør og fengselsbesøk), hvilket er ansett å dekke arbeid med kontorforretninger. I tilfeller hvor kontorforretningen har krevd noe arbeid utenom det vanlige fra advokatens side, vil dette tas i betraktning av retten hvor advokaten fremsetter begjæring om skjønnsmessig salærfastsettelse etter forskriftens § 11. En årsak til at kontorforretningen har vært arbeidskrevende utenom det vanlige kan være hvor en domstol legger et visst press på advokaten for å innhente samtykke fra klienten.

Spørsmål: Ved besøk hos en klient i fengselet, hvordan skal en advokat kunne reise til og fra fengselet, slippe inn gjennom kontroll ol. i fengselet og i tillegg kunne bistå klienten min på et forsvarlig måte – alt i løpet av 1 time?

Svar: Etter stykkprisforskriften § 9 fjerde ledd gis det inntil en gang salærsatsen for møte med siktede i fengselet pr. fjortende dag og to timer dersom siktede er underlagt brev- og besøksforbud. Dette er ansett som et gjennomsnitt av hva det er behov for i normale fengslingssaker. Godtgjøringen på en eller to ganger salærsatsen er imidlertid kun ment å omfatte den tid advokaten tilbringer med siktede i fengselet. Reise til og fra fengselet, den tiden advokaten bruker på å komme inn til siktede mv. honoreres etter reglene om reisefravær i salærforskriften § 8, og er ikke endret fra tidligere. Der hvor det har vært nødvendig å besøke siktede i fengselet i større grad enn det som betales etter stykkprisforskriften § 9 vil advokaten kunne begjære skjønnsmessig salærfastsettelse etter forskriften § 11 for det totale fengslingsoppdraget.

Spørsmål: Får ikke advokater lenger betalt for pauser under rettsmøter?

Svar: Pauser inntil et kvarter inngår i stykkprisgrunnlaget og er således del av den tiden som brukes som utgangspunkt for å beregne tillegg for forarbeid m.v. Dette medfører at domstol og advokat altså ikke skal ta i betraktning slike mindre avbrekk i forhandlingene. Dersom imidlertid pausene varer mer enn et kvarter, vil denne tiden gå til fratrekk i stykkprisgrunnlaget og honoreres som fraværsgodtgjørelse dersom pausen overskrider en halvtime. Dette medfører at pauser mellom 16 og 30 minutter ikke honoreres. Dette er imidlertid en pausevarighet som normalt er mindre praktisk. Varer derimot pausen mer enn en halvtime og inntil en time, typisk lunsjpauser, gis det betaling for en time etter salærforskriften § 8. Dersom det er flere større pauser i løpet av et rettsmøte, avrundes reisefraværet oppover til nærmeste halvtime, jf. salærforskriften § 2 annet ledd. Når det gjelder pauser som er så lange at det må forventes at advokaten drar tilbake til kontoret og tar fatt på annet inntektsgivende arbeid, honoreres disse ikke av det offentlige. Slik var det også før 1. januar 2006, jf. kommentaren til stykkprisforskriften av 18. september 2001 § 5.

Påstand: Den nye stykkprisen i barnevernssaker for fylkesnemnda er altfor lav, og tar ikke høyde for at disse sakene ofte er meget arbeidskrevende. Unntaksregelen i forskriften § 6 annet ledd fremstår som meget snever og det vil derfor ikke være kurant å få betalt etter medgått tid.

Svar: Vi er kjent med at en rekke av sakene for fylkesnemndene er meget arbeidskrevende. En rekke av disse sakene krever så store forberedelser for advokaten at stykkprisen i forskriften § 6 første ledd nr. 2 ikke vil være tilstrekkelig. Regelen om skjønnsmessig salærfastsettelse i § 6 annet ledd er derfor spesielt tiltenkt slike arbeidskrevende saker, og det vil da regelmessig foreligge slike ”særlige omstendigheter” som berettiger betaling etter medgått tid. I de øvrige sakene med et mer normalt tidsforbruk mener departementet at stykkprisen har en klar berettigelse ved at det i utstrakt grad vil spare fylkesnemndene for en betydelig mengde salærarbeid.

Påstand: Stykkprisforskriften bidrar til å svekke voldsofres situasjon!

Svar: Regjeringen er opptatt av å styrke voldtektsofres og voldsofres situasjon. Vi venter på ”Fornærmedeutvalgets” innstilling, og vil i den forbindelse ta stilling til ulike tiltak som kan bidra til å styrke stillingen til ofre for kriminelle handlinger og volds- og voldtektsofre og spesielt ofre for vold i nære relasjoner. Bl.a. vil vi da se på om retten til bistandsadvokat skal inntre på et tidligere tidspunkt enn i dag. I dag har en bistandsadvokat en annen rolle under en hovedforhandling enn en forsvarer har. Bistandsadvokaten skal primært ha fokus på erstatningsspørsmålet, mens en forsvarer både skal fokusere på det strafferettslige og imøtegå et eventuelt erstatningskrav. Til en rekke av de timene en bistandsadvokat sitter i et rettsmøte vil det dermed ikke være knyttet noe utenrettslig arbeid, eller i hvert fall mindre enn for forsvarerens vedkommende. Derfor er satsen satt lavere for bistandsadvokater enn for forsvarere. Vi vil følge dette nøye og vurdere endringer dersom praksis viser at det er behov for det.

Les mer:

• Endring i reglene for beregning av advokatsalær – ny stykkprisforskrift
• Nytt rettshjelpsregelverk og ny offentlig salærsats