Sentrale saker for staten som eier

Foto: Bård Gudim

Her omtales sentrale saker for staten som eier. Sentrale saker kan være meldinger til Stortinget, endring av statens eierandeler, kapitalinnskudd eller andre saker. Saker som omtales er fra perioden 1. januar 2025 til 31. mars 2026.

Fullmakter fra Stortinget til endring av statens eierskap

Akastor ASA

Nærings- og fiskeridepartementet har fullmakt fra Stortinget til å redusere statens eierskap helt eller delvis i Akastor ASA, jf. statsbudsjettet for 2026.

Nærings- og fiskeridepartementet har videre fullmakt fra Stortinget til å delta i en eventuell egenkapital- emisjon i Akastor ASA for å opprettholde eierandelen på 12,08 pst. dersom det vurderes verdiskapende, jf. statsbudsjettet for 2026.

Mesta AS

Nærings- og fiskeridepartementet har fullmakt fra Stortinget til å redusere statens eierskap i Mesta AS delvis, jf. statsbudsjettet for 2026. I Prop. 1 S (2024–2025) fremgår også følgende om Nærings- og fiskeridepartementets fullmakt til å redusere eierskapet i Mesta AS delvis: Staten er eier i Mesta AS fordi selskapet besitter viktig kompetanse for drift og vedlikehold av samferdselsinfrastruktur. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Regjeringen er i utgangspunktet positiv til strategiske initiativer og transaksjoner i Mesta AS som kan forventes å bidra til å nå statens mål som eier. Regjeringen er åpen for å redusere eierskapet i Mesta AS noe for å bidra til å videreutvikle verdiene i selskapet, men vurderer det ikke som aktuelt å åpne opp for at staten selger seg helt ut av selskapet.

Telenor Fiber AS

Nærings- og fiskeridepartementet har fullmakt fra Stortinget til å utøve forkjøpsrett, og dermed erverve 30 pst. av aksjene i Telenor Fiber AS dersom Telenor ASA ikke ønsker å benytte denne retten og retten overføres til Nærings- og fiskeridepartementet, ved et eventuelt fremtidig salg av minoritetsandelen i Telenor Fiber AS.

Endring av statens eierskap

Aker Solutions ASA – salg av aksjer

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet solgte 9. januar 2025 statens 30 092 943 aksjer i Aker Solutions ASA. Stortinget ga fullmakt til at Nærings- og fiskeridepartementet kunne redusere eierskapet helt eller delvis i forbindelse med statsbudsjettet for 2025. Salget ble gjennomført som en auksjonsprosess mot institusjonelle investorer og ga et samlet salgsproveny på om lag 963 mill. kroner. Det tilsvarer 32 kroner pr. aksje. Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet har med dette solgt seg helt ut av Aker Solutions ASA.

Argentum Fondsinvesteringer AS – salg av forvaltningsvirksomheten

Argentum Fondsinvesteringer AS, som er heleid av staten, solgte i desember 2025 selskapets forvaltningsvirksomheten til EGD Holding AS for 225 mill. kroner. Argentum Fondsinvesteringer AS hadde oppfylt målet med å bygge opp en sterk private equity-industri i Norge. I tillegg har selskapet bidratt til store verdier for fellesskapet. Forvaltningsvirksomheten holder til i Bergen og består av et sterkt fagmiljø som forvalter store verdier på vegne av fellesskapet. EGD Holding AS overtok eierskapet til forvaltningsvirksomheten, som vil fortsette å forvalte statens investeringsportefølje i en periode på minst 7 år.

Eksportfinans ASA – salg av statens aksjer

I tråd med fullmakt fra Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2025 (Prop. 146 S (2024–2025) – regjeringen.no) solgte Nærings- og fiskeridepartementet den 23. juni 2025 statens aksjer i Eksportfinans ASA til DNB Bank ASA for 750 mill. kroner.

Flytoget AS – endring av eierdepartement og overføring av eierskap

Flytoget AS ble formelt overført fra staten ved Samferdselsdepartementet til Vygruppen AS på ordinær generalforsamling 31. mars 2025. Flytoget AS inngår dermed ikke lenger i statens direkte eierskap. Målet med sammenslåingen er å skape et sterkt felles persontog- selskap for fremtiden, og legge til rette for en god oppstart når tilbringertjenesten til/fra Oslo Lufthavn skal integreres i det ordinære trafikktilbudet senest fra 2028. I forkant av sammenslåingen ble det på ekstraordinære generalforsamlinger i Flytoget AS og Norske tog AS den 7. februar 2025 besluttet å overføre Flytoget AS’ togmateriell til Norske tog AS i forbindelse med at Flytoget AS gikk inn i Vygruppen AS. Målet med overføringen av togmateriell er å samle eierskapet til togmateriellet i ett selskap for å legge til rette for en langsiktig og helhetlig materiellforvaltning.

Kapitalinnskudd fra staten

Norfund (særlovselskap)

Norfund fikk i 2025 overført 1 678 mill. kroner til utviklingsmandatet (Prop. 1 S (2024–2025)). Bevilgningen ble fordelt med 438,3 mill. kroner som risikokapital og 1 239,9 mill. kroner i grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland. Norfund fikk i 2022 et nytt mandat med forvaltningsansvar for Klimainvesteringsfondet. Fondet skal bidra til å redusere eller unngå klimagassutslipp ved å finansiere utbygging av fornybar energi i utviklingsland som har store utslipp fra fossil kraftproduksjon, særlig kullkraft. I statsbudsjettet for 2025 (Prop. 1 S (2024–2025) og Inst. 75 S (2025–2026)) ble det bevilget totalt 3 mrd. kroner til mandatet, 2 250 mill. kroner som kapitalinnskudd og 750 mill. kroner som risikokapital. I tillegg til bevilgningen over statsbudsjettet overfører Norfund om lag 1 mrd. kroner årlig til fondet fra sin overskuddskapital i perioden 2022–2026. Norfund fikk i 2024 ansvaret for å forvalte investeringsfondet for Ukraina. Ukraina-fondet skal medvirke til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet og jobbskaping i Ukraina. I 2025 ble det bevilget totalt 250 mill. kroner til mandatet (Prop 146 S (2024–2025)), fordelt på 125 mill. kroner i kapitalinnskudd og 125 mill. kroner i risikokapital.

Investinor AS

Investinor AS fikk i 2020 et mandat som innebærer at Investinor AS kan investere i fond og syndikerte strukturer og matche private investorer, jf. Prop. 1 S (2019–2020) og Innst. 8 S (2019–2020). I nysalderingen til statsbudsjettet for 2025 (Prop. 24 S (2025– 2026)) ble det bevilget 35,5 mill. kroner til mandatet, som ble tilført Investinor AS i desember 2025. Pr. 31. mars 2026 er det bevilget totalt 1 898,1 mill. kroner til mandatet.

Norske tog AS

Norske tog AS fikk i februar 2026 et egenkapitaltilskudd på 454,5 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2025–2026), kapittel 1358, post 71 og 96. Egenkapitaltilskuddet gikk til å dekke selskapets egenkapitalbehov i 2026, i forbindelse med anskaffelse og forvaltning av nytt togmateriell.

Mantena AS

Stortinget ga iht. til regjeringens forslag, jf. Prop. 104 S (2023–2024), tilslutning til å bevilge 250 mill. kroner i ny egenkapital til Mantena AS. Kapitalinnskuddet ble gjort i to transjer, med tilførsel av 198 mill. kroner i juni 2024, og resterende 52 mill. kroner i januar 2025. Mantena AS har de siste årene iverksatt flere tiltak for lønnsomhetsforbedringer, herunder blant annet nedbemanning, reforhandling av kontrakter og kostnadsreduksjoner. Tiltakene har hatt effekt, men det var behov for likviditetstilførsel i kombinasjon med videre omstillingsbehov.

Andre saker

Kongsberg Gruppen ASA – fisjon av maritim virksomhet

Kongsberg Gruppen ASA annonserte 30. oktober 2025 at styret ønsket å skille ut og børsnotere den maritime virksomheten som et eget selskap gjennom en fisjon. Videre ble det opplyst at Kongsberg Defence & Aerospace og Kongsberg Discovery ville bli samlet i ett selskap. Staten, ved Nærings- og fiskeridepartementet, ga i forkant av annonseringen sin foreløpige støtte til styrets forslag. Endelig stilling til forslaget ble tatt på ekstraordinær generalforsamling 22. januar 2026, hvor staten stemte for fisjonsplanen. Kongsberg Maritime ASA ble notert på Oslo Børs 23. april 2026. Staten og øvrige aksjeeiere i Kongsberg Gruppen ASA mottok fisjonsvederlag i form av aksjer i det nye selskapet i samme forhold som aksjene i Kongsberg Gruppen ASA var fordelt forut for fisjonstidspunktet. Fisjonen endret derfor ikke statens eierandel.

Norske tog AS – ny finansieringsmodell

Jf. revidert nasjonalbudsjett for 2025, jf. Prop. 146 S (2024–2025), har regjeringen lagt om finansieringsmodellen til Norske tog AS, fra at selskapet tar opp lån i det private lånemarkedet til at staten skal tilby slik lånefinansiering. Samferdselsdepartementet og Norske tog AS undertegnet 23. juni 2025 avtaler som regulerer den statlige låneordningen og avtalen trådte i kraft 1. juli 2025. Lånene gis på markedsmessige vilkår. Det er lagt til grunn at den nye finansieringsmodellen ikke innebærer endringer i den etablerte modellen for togoperatørenes leiepris.

Som ledd i ny finansieringsmodell gikk staten ut med et tilbud til eksisterende eiere 10. september 2025 om å kjøpe tilbake utestående obligasjoner. Statens tilbud var basert på et likebehandlingsprinsipp for obligasjonseierne. Den 17. september 2025 ble resultatet av tilbakekjøpet kunngjort, og Samferdselsdepartementet besluttet å godkjenne tilbakekjøp av alle obligasjonslån som ble tilbudt solgt, med en samlet pålydende verdi av 5 363 mill. kroner. Den resterende delen av Norske tog AS’ obligasjonsgjeld ble ikke påvirket av tilbakekjøpet.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS – miljøovervåkingsprogram

I statsbudsjettet for 2025 ble det bevilget 0,5 mill. kroner i tilskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS til overvåkingsprogrammet etter oppryddingsprosjektet i Svea og Lunckefjell, jf. Prop. 1 S (2024–2025) og Innst. 8 S (2024–2025). I tillegg samtykket Stortinget til en tilsagnsfullmakt om at Nærings- og fiskeridepartementet kan pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret 2025 for inntil 9,5 mill. kroner til gjennomføring av overvåkingsprogrammet i Svea og Lunckefjell. Oppryddingsprosjektet ble formelt avsluttet høsten 2024. Miljømyndighetene har satt krav om at det skal etableres et overvåkingsprogram for kulturminner, forurensning og landskap/natur i etterkant av at oppryddingen i Svea og Lunckefjell er ferdigstilt. Det er stilt vilkår om at det skal etableres et samlet og langsiktig miljøovervåkingsprogram som skal driftes i opptil 20 år etter ferdigstillelse.

Norwegian Air Shuttle ASA – salg av lån og konvertering av lån til aksjer med påfølgende salg

For å avbøte konsekvensene av koronakrisen ble det opprettet en garantiordning for luftfart i mars 2020 forvaltet av Eksfin med en ramme på 6 mrd. kroner. Norwegian Air Shuttle ASA (NAS) var blant selskapene som fikk garanti for banklån under ordningen, på nærmere 3 mrd. kroner. I forbindelse med restrukturering av NAS i mai 2021 ga staten to lån til selskapet, et rentefritt obligasjonslån på i overkant av 2,4 mrd. kroner og et hybridlån på i overkant av 1,2 mrd. kroner som kom til erstatning for garantiene. Staten solgte i mai 2025 halvparten av statens andeler i hybridlånet tilbake til NAS. Deretter konverterte staten sine resterende andeler i hybridlånet til aksjer, som senere ble solgt. Staten fikk gjennom disse to transaksjonene en samlet gevinst på over en halv milliard kroner. NAS betalte 30. september 2025 tilbake 50 pst. av hovedstolen på obligasjonslånet, og resterende beløp forfaller 30. september 2026.

Utdeling i forbindelse med innløsing og sletting av aksjer

Flere av de børsnoterte selskapene i statens portefølje har såkalte tilbakekjøpsprogram der selskapet gis fullmakt til å kjøpe egne aksjer i markedet med sikte på sletting av aksjene. Det er for disse tilfellene etablert et avtaleopplegg mellom staten som eier og selskapene som innebærer at statens eierandel i selskapet ikke endres gjennom tilbakekjøpsprogrammet (ved innløsning av en forholdsmessig andel av statens aksjer). I 2025 mottok staten som ledd i slike avtaler 44 483,7 mill. kroner i oppgjør for innløsning av aksjer i Equinor ASA (42 726,5 mill. kroner), DNB Bank ASA (1 071,4 mill. kroner) og Norsk Hydro ASA (685,8 mill. kroner).

Bane NOR SF – endringer i foretakets vedtekter

I ekstraordinært foretaksmøte i Bane NOR SF 21. januar 2025 vedtok Samferdselsdepartementet som eier endringer i foretakets vedtekter. Formålsparagrafen er endret for å reflektere endringer i jernbaneforskriften, herunder innføring av et oppdragsbrev fra departementet til foretaket, og foretakets rolle innenfor samfunnssikkerhet. Det er også tydeliggjort at Bane NOR SF kan ha en egen forsikringsordning.

Enova SF – endringer i foretakets vedtekter

I ekstraordinært foretaksmøte i Enova SF 19. mars 2025 ble foretakets vedtekter endret. Formålsparagrafen for foretaket ble endret i tråd med at Enova SF og Klima- og miljødepartementet inngikk en ny styringsavtale om forvaltningen av midlene i Klima- og energifondet i perioden 2025–2028. Enova SFs formål er å bidra til å nå Norges klimaforpliktelser, og å fremme effektive klima- og energiomstillingstiltak på veien mot lavutslippssamfunnet.