Selskapssider

I denne delen omtales hvert selskap staten har direkte eierandeler i. Selskapene presenteres alfabetisk etter kategori. Selskapene som ikke er kategorisert er omtalt i eget kapittel. For hvert selskap oppgis statens begrunnelse for eierskapet og statens mål som eier. Selskapene har i tillegg gitt en kort omtale av måloppnåelse i 2025 og selskapenes strategiske prioriteringer. For mange av selskapene vises også tabeller og grafer som omhandler selskapenes måloppnåelse, samt selskapets klimamål. Mer informasjon om selskapene fremgår av selskapenes årsrapporter for 2025.

Kategori 1 – Mål om høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer

I denne kategorien inngår selskapene der staten som eier har mål om høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Dette er selskaper som primært operer i konkurranse med andre. Hvorfor staten er eier i hvert selskap fremgår av selskapssidene.

Foto: Yara International ASA

Akastor ASA

Akastor investerer i selskaper innenfor olje-leverandørindustrien. Selskapet har et fleksibelt investeringsmandat for aktivt eierskap og langsiktig verdiskaping. Akastor er notert på Oslo Børs. På konsolidert basis har selskapet ni ansatte som administrerer selskapets investeringer fra selskapets kontor på Fornebu.

Statens eierskap

Staten har ikke en særskilt begrunnelse for å være eier i Akastor. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

I Statsbudsjettet for 2026 har Stortinget samtykket i at Nærings- og fiskeri- departementet i 2026 gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner kan redusere eierskapet i Akastor helt eller delvis, eventuelt delta i en eventuell egenkapitalemisjon for å opprettholde dagens eierandel dersom det vurderes som verdiskapende.

Måloppnåelse 2025 og strategiske prioriteringer

Akastor sitt mål er å skape verdier gjennom aktivt eierskap og realisering av eiendeler til attraktive vilkår. 2025 var et viktig år for Akastor, der man bygget videre på den solide finansielle plattformen etablert i 2024 og for første gang betalte utbytte til aksjonærene. Det felleskontrollerte selskapet HMH leverte et solid resultat i et noe avventende marked, og tok ytterligere viktige skritt mot å forberede seg til en mulig børsnotering i USA. I AKOFS Offshore, hvor Akastor i 2025 økte sin eierandel fra 50 pst. til 66,6 pst., leverte man også et godt resultat hvor de viktigste hendelser var at selskapets to skip i Brasil vant nye kontrakter som sikrer inntekter frem til 2031.

Innen ESG følger Akastor opp HMH og AKOFS Offshore innen bærekraftsrapportering, samt utvikling av teknologi som reduserer utslipp. Klimaambisjonene retter seg mot å redusere karbonavtrykk og utforske fornybare satsninger der mulig, med utgangspunkt i selskapenes hovedvirksomhet innen oljeservice.

Statens eierandel: 12,08 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Frank O. Reite (styreleder, 1970, Møre og Romsdal), Lone Fønss Schrøder (nestleder,1960, utland), Svein Oskar Stoknes (1970, Oslo), Eva Sagemo (1975, Akershus), Luis A. G. Araujo (1959, utland)

Konsernsjef: Karl Erik Kjelstad

Hovedkontor: Bærum

Revisor: PwC AS

Nettside : www.akastor.com

Foto: Ilja C. Hendel

*Se s. 23 for utslippskategorier. 

Klimamål

Ikke tilgjengelig.

Allstad AS

Allstad er en av landets største grunneiere og er blant annet eier av festetomter, skogarealer og småkraftverk. Allstads virksomhet er bred, med arealforvaltning, jord- og skogbruk, eiendomsutvikling, småskala vannkraft, kulturminneforvaltning og kapitalforvaltning. Selskapet ble stiftet i 2024 da Opplysningsvesenets fond (Ovf) ble omgjort til et aksjeselskap.

Statens eierskap

Staten har ikke en særskilt begrunnelse for å være eier i Allstad. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer for den kommersielle og største delen av virksomheten, samt bærekraftig og kostnadseffektiv forvaltning av høy kvalitet for de kulturhistoriske viktige byggene, eiendommene og landbrukseiendommene i selskapet.

Måloppnåelse 2025 og strategiske prioriteringer

Resultatutviklingen har vært påvirket av at selskapet har vært i en omdanningsfase etter etableringen 1. september 2024 gjennom omdanning av Ovf. 2025 var det første hele året etter omdanningen og det ble etablert ny strategi, satt nye mål og en ny retning for selskapet.

Allstad skal øke direkteavkastningen ved å endre aktivasammensetningen og styrke den kommersielle forvaltningen av eiendom, skog, energi og prestegårder. Selskapet prioriterer lønnsom eiendomsutvikling, effektiv tomtefesteforvaltning, lønnsom utvikling av fornybar energi og bærekraftig forvaltning av bygninger, skog og utmark.

Statens eierandel: 100 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Stephan Jervell (styreleder, 1965, Akershus), Jill Akselsen (nestleder, 1969, Agder), Gunnar Gjørtz (1956, Oslo), Eivind Hansen (1963, Vestland), Thale Solberg Kuvås (1977, Trøndelag), Elisabeth Bjøre*, Olav Amund*

*Valgt av og blant de ansatte.

Administrerende direktør: Cecilie Martinsen

Hovedkontor: Oslo

Revisor: PwC AS

Nettside : www.allstad.no

Foto: Jøran André Kristensen

*Allstad ble stiftet 1. september 2024 etter en omdanning fra Opplysningsvesenets fond og rapporterer kun for siste 4 måneder i 2024.

**Hovedårsakene til økte utslipp fra 2024 til 2025 er økt tømmerhogst og økte utslipp fra fondene Allstad er investert i.

***2024-utslippene er korrigert pga mangler i dataunderlag i 2024-rapportering.

****Se s. 23 for utslippskategorier.

Klimamål

2030: Netto-null utslipp fra scope 1*

30 pst. reduksjon i utslipp fra scope 3 (eks. verdipapirinvesteringer) sammenlignet med 2024**

2050: Netto nullutslipp (scope 1, 2 og 3).

*Inkludert karbonopptak i produktiv skog.

**Basisår er endret fra 2023 til 2024 siden 2023-regnskapet var ufullstendig.

Argentum Fondsinvesteringer AS

Argentum Fondsinvesteringer (Argentum) er en investor som primært investerer i aktive eierfond (private equity-fond) med fokus på små- og mellomstore selskaper i Vest-Europa med midler fra den norske stat. Disse fondene investerer i unoterte selskaper hvor de ser potensial for økt verdiskaping og hvor de kan bidra med kunnskap, kapital og nettverk. Argentum forvalter kapital også for private investorer. Selskapet ble stiftet i 2001.

Statens eierskap

Staten er eier i Argentum for å opprettholde et investeringsselskap rettet mot aktive eierfond med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Argentum solgte i 2025 forvaltningsvirksomheten gjennom datterselskapene Argentum Asset Management AS, Argentum Business Magement AS og Argentum Alternative Investments AS til EGD Holding AS. Salget ble gjennomført i desember 2025. Det er inngått en ny forvaltningsavtale mellom Argentum og Argentum Asset Management AS som løper over 7 år. Argentum vil ikke gjøre nye investeringer og gradvis avvikles i takt med at eksisterende investeringer realiseres.

Måloppnåelse 2025 og strategiske prioriteringer

Argentum leverte i 2025 et solid resultat med et overskudd på 1,0 mrd. kroner. Resultatutviklingen i 2025 var påvirket av vesentlige realiserte gevinster fra investeringsporteføljen på om lag 1,7 mrd. kroner og verdiendring på den urealiserte investeringsporteføljen på 0,6 mrd. kroner. Avkastningen på selskapets investeringsportefølje i aktive eierfond utgjorde 13,9 pst. pr. utgangen av 2025 målt siden oppstart i 2001 (etter egne kostnader). Avkastningen for porteføljen utgjorde 6,6 pst. justert for egne kostnader i 2025. Markedsverdien av investeringsporteføljen utgjorde 16,2 mrd. kroner ved utgangen av 2025.

Argentum er en ledende investor i aktive eierfond i Europa med en investeringsportefølje som omfatter om lag 260 aktive eierfond ved utgangen av 2025. Høy avkastning er selskapets viktigste operasjonelle mål, og Argentum har mål om å levere avkastning på nivå med de beste europeiske investorene i aktive eierfond. Argentum mener at ansvarlig og bærekraftig verdiskaping gir best avkastning over tid.

Selskapets overordnede mål og resultater 2025 (utvalg)

*Argentums investeringsportefølje er under gradvis avvikling.

Statens eierandel: 100 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Bjørn Erik Næss (styreleder, 1954, Oslo), Ottar Ertzeid (nestleder, 1965, Oslo), Øyvind Schanke (1968, Rogaland), Adele Bugge Norman Pran (1970, Oslo), Karin S. Thorburn (1964, Vestland).

Administrerende direktør: Espen Langeland

Hovedkontor: Bergen

Revisor: PwC AS

Nettside : www.argentum.no

Foto: Ilja C. Hendel

*Se s. 23 for utslippskategorier.

Klimamål

Majoriteten av Argentums utslipp finner sted i porteføljen og Argentum har derfor som mål at 20 pst. av fondsforvalterne de er investert med har egen net-zero-strategi i 2025.

Baneservice AS

Baneservice er den ledende entreprenøren i markedet for banetekniske entrepriser i Norge. Konsernets oppdrag er å bygge og fornye jernbanen på en sikker, effektiv og bærekraftig måte.

Statens eierskap

Staten er eier i Baneservice for å ha en leverandør av tjenester innenfor drift, vedlikehold og utbygging av anlegg til banerelatert virksomhet. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Måloppnåelse 2025 og strategiske prioriteringer

Baneservice har fortsatt posisjonen som den ledende entreprenøren av banetekniske entrepriser i Norge. Konsernet har gjennomført nok et år med god lønnsomhet, og har vist evne og vilje til å fortsette å levere på de strategiske målene om å vokse med lønnsomhet innenfor bærekraftige rammer. Målene for vekst og kapitalavkastning for 2025 er oppnådd. Ordrereserven er noe lavere enn på samme tid i fjor, men markedsutsiktene er gode selv om konkurranseintensiteten øker.

I tråd med strategien har konsernet fortsatt arbeidet med å redusere klimagassutslipp fra egen virksomhet gjennom utskifting av bil- og maskinparken, samt tiltak for å redusere restavfall. Morselskapet rapporterer klimagassutslipp iht. GHG-protokollen (scope 1–3).

Selskapets overordnede mål og resultater 2025 (utvalg)

Statens eierandel: 100 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Dagfinn Neteland (styreleder, 1960, Vestland), Grethe Safar Meisingset (nestleder, 1986, Rogaland), Ole Ronny Thorsnes (1983, Oslo), Harald Vaagaasar Nikolaisen (1967, Oslo), Simona Trombetta (1976, Akershus), Ole Strøm*, Pia Moberg*, Ole Christian Rognlien*

*Valgt av og blant de ansatte.

Administrerende direktør: Kjersti Kanne

Hovedkontor: Oslo

Revisor: PwC AS

Nettside : www.baneservice.no

Foto: Morten Munthe

*Kvinners andel av menns lønn, total godtgjørelse og turnover er beregnet kun for morselskapet.

**Se s. 23 for utslippskategorier.

Klimamål

2030: Reduksjon på 55 pst. av klimagassutslipp fra scope 1 og scope 2 sammenlignet med 2020.

DNB Bank ASA

DNB Bank (DNB) er Norges største finanskonsern og tilbyr et bredt tilbud av finansielle tjenester innenfor blant annet lån, sparing, investering, betalingsformidling, rådgivning, eiendomsmegling, forsikring og pensjon for person- og bedriftskunder. Ved utgangen av 2025 var DNB det nest største noterte selskapet på Oslo Børs, og et av nordens største selskaper.

Statens eierskap

Staten er eier i DNB for å opprettholde et ledende finansselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Måloppnåelse 2025 og strategiske prioriteringer

DNB har et finansielt mål om egenkapitalavkastning over 14 pst. årlig, og i 2025 oppnådde konsernet 15,9 pst. Dette gjenspeiler DNBs posisjon som en av Europas mest lønnsomme og solide banker. DNB leverte et resultat på 43 586 mill. kroner, og med et foreslått kontantutbytte for 2025 på 18,0 kroner pr. aksje, fortsetter konsernet å levere på utbyttepolitikken.

DNB har som strategisk ambisjon å levere bærekraftig verdiskaping, og satte i 2021 mål om å finansiere og tilrettelegge 1 500 mrd. kroner til den bærekraftige omstillingen frem mot 2030. Siden 2020 har DNB bidratt med 929 mrd. kroner. DNB har også en ambisjon om netto nullutslipp innen 2050 og lanserte omstillingsplanen i 2023. Konsernet arbeider også med å videreføre og utvikle DNBs bærekraftige ambisjoner innen mangfold og inkludering, bekjempelse av økonomisk kriminalitet og sikker digital økonomi.

Selskapets overordnede mål og resultater 2025 (utvalg)

* Gjeldende forventning fra tilsynsmyndighetene.

Statens eierandel: 34 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Olaug Svarva (styreleder, 1957, Oslo), Jens Petter Olsen (nestleder, 1961, utland), Petter-Børre Furberg (1967, Akershus), Gro Bakstad (1966, Oslo), Kim Wahl (1960, Oslo), Berit Behring (1966, utland), Vivian Lund (1968, utland), Lillian Hattrem*, Eli Solhaug*, Haakon Christopher Sandven*

*Valgt av og blant de ansatte.

Konsernsjef: Kjerstin R. Braathen

Hovedkontor: Ernst & Young AS

Revisor: Oslo

Nettside: www.dnb.no

Foto: Stig B. Fiksdal

*Økningen fra 2024 til 2025 i klimagassutslipp skyldes blant annet at DNB i 2025 kjøpte investeringsbanken og kapitalforvaltningsforetaket Carnegie Holding AB, og dette selskapets utslipp fra både utlån og investeringer er inkludert i 2025-beregningen. DNB har omregnet utslippene i 2024 for å inkludere selskapers scope 3-utslipp fra utlåns- og investeringsporteføljen.

**Se s. 23 for utslippskategorier.

Klimamål

2025: Øke forvaltningskapital i fond og porteføljer med bærekraftstema til 200 mrd. kroner, i tillegg skal 50 pst. av nettoflyten av forvaltningskapital gå til fond og porteføljer med bærekraftstema.

2030: Finansiere og tilrettelegge for 1 500 mrd. kroner til den bærekraftige omstillingen frem mot 2030. I omstillingsplanen* har DNB satt konkrete delmål for å redusere finansierte utslipp innen 2030, samt avkarboniseringsmål for egen drift.

2050: Netto nullutslipp fra finansierings- og investeringsvirksomheten innen 2050, samt egen drift.

*Fremdrift på målene satt i omstillingsplanen er rapportert i DNBs årsrapport som er utarbeidet i henhold til CSRD.

Equinor ASA

Equinor er et internasjonalt teknologi- og energiselskap hvor hovedaktiviteten er produksjon av olje og gass. Selskapet har også raffineringsvirksomhet og aktivitet innenfor fornybar energi, herunder vindkraft til havs og solenergi. Equinor markedsfører og selger statens olje og gass sammen med egne volumer. Equinor er notert på Oslo Børs og New York Stock Exchange.

Statens eierskap

Staten er eier i Equinor for å opprettholde et ledende energiselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Måloppnåelse 2025 og strategiske prioriteringer

2025 var et år med solide resultater og rekordproduksjon, samtidig som omgivelsene rundt har vært preget av økt geopolitisk spenning og usikkerhet i markedet. Justert avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital var 14,5 pst. Justert driftsresultat før skatt var 27,6 mrd. US dollar og kontantstrøm fra drift etter skatt var 18,0 mrd. US dollar.

Selskapets strategiske grunnpilarer er sikker drift, høy verdiskaping og lave karbonutslipp. Selskapets strategiske prioriteringer som setter retning for kapitalallokering:

• Utvikling av norsk sokkel for maksimal verdiskaping – Jobbe for å levere robust produksjon i dag og i tiårene fremover.
• Fokusert vekst i internasjonal olje og gass – Tilføre nye volumer og muligheter for å sikre langsiktig virksomhet i nøkkelmarkeder.
• Oppbygging av en integrert kraftvirksomhet – Styrke konkurranseevnen ved å kombinere fornybarporteføljen med fleksibel kraft.
• Skape merverdi ved å knytte virksomheten sammen gjennom markedsføring og trading.

Selskapets overordnede mål og resultater 2025 (utvalg)

*Akkumulert.

Statens eierandel: 67 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Jon Erik Reinhardsen (styreleder, 1956, Oslo), Anne Drinkwater (nestleder, 1956, utland), Finn Bjørn Ruyter (1964, Oslo), Haakon Bruun-Hanssen (1960, Akershus), Mikael Karlsson (1961, utland), Fernanda Lopes Larsen (1974, utland), Dawn Summers (1973, utland), Jarle Roth (1960, Akershus), Hilde Møllerstad*, Frank Indreland Gundersen*, Geir Leon Vadheim*

*Valgt av og blant de ansatte.

Konsernsjef: Anders Opedal

Hovedkontor: Stavanger

Revisor: Ernst & Young AS

Nettside: www.equinor.com

Foto: Ole Jørgen Bratland og Equinor ASA

*100 pst. av utslipp fra opererte anlegg. Inkluderer anlegg hvor Petoro har en eierandel gjennom SDØE og rapporterer deler av de samme utslippene. Petoro rapporterer ca. 1,9 mill. tonn CO₂e av disse utslippene under sine scope 1-utslipp.

**Operasjonell kontroll.

***Eierandel.

****Se s. 23 for utslippskategorier.

Klimamål

2030: 50 pst. reduksjon i utslipp fra scope 1 og 2 sammenlignet med 2015.

5–15 pst. reduksjon i nettokarbonintensitet (scope1, 2 og 3) sammenlignet med 2019.

2035: 15–30 pst. reduksjon i nettokarbonintensitet (scope 1, 2 og 3) sammenlignet med 2019.

2050: Netto-null utslipp fra scope 1, 2 og 3.

Investinor AS

Investinor skal bedre kapitaltilgangen i tidligfasemarked gjennom å utøve følgende virksomhet: 1) Aktive direkteinvesteringer, 2) Oppfølging av såkornfond, 3) Oppfølging av pre-såkornfond, 4) Ko-investeringsfondet for Nord-Norge, 5) Fonds- og matching- investeringer, 6) Fonds- og matchinginvesteringer i Nord-Norge og 7) Oppfølging av NATOs innovasjonsfond.

Statens eierskap

Staten er eier i Investinor for å bidra til kapitaltilgang for selskaper i tidlig fase. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Måloppnåelse 2025 og strategiske prioriteringer

Måloppnåelsen i 2025 var preget av sterk operativ aktivitet, særlig på exit-siden og innen fondsinvesteringer. I 2025 ble det gjennomført 16 exits med et samlet brutto realisert proveny på 864 mill. kroner, som utgjør 33,2 pst. av investert kapital. Dette er det høyeste realiserte provenyet i selskapets historie og overstiger målet på 15 pst. Den løpende verdiskapingen i porteføljen var god i de modne fondene, med en samlet netto bokført avkastning på 9,6 pst. (mål 10 pst.). Tilgjengelig kapital til fondsmandatet økte med 187 mill. kroner gjennom intern kapitaldisponering. Treårig netto realisert avkastning endte på -5,7 pst., belastet av svake realisasjonsår i 2023 og 2024.

Sentrale strategiske prioriteringer for selskapets videre utvikling er:

• Høyest mulig avkastning: Finansiell avkastning er det overordnede målet, og selskapet arbeider løpende for å maksimere avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.
• Styrking av norske forvaltermiljøer: Gjennom tidlig kommitering til de beste norske og nordiske forvalterne fungerer Investinor som et kvalitetsstempel som utløser privat kapital og bidrar til større fond, sterkere forvaltermiljøer og større kapitalrunder for norske vekstselskaper.
• Exit og kapitalrullering: Med flere exitprosesser under arbeid er kapitalrullering en prioritet, med mål om 10–15 pst. rullering av investert kapital for 2026.
• Mobilisering av privat institusjonell kapital: Investinor arbeider for å etablere saminvesteringsmodeller og fond-i-fond-strukturer som senker terskelen for bl.a. pensjonskassers og livselskapers inntreden i aktivaklassen.

Investinors investeringsunivers er innrettet mot bærekraftige megatrender, og over 75 pst. av fondsinvesteringene skal være klassifisert som SFDR artikkel 8 eller 9. For 2025 utgjorde SFDR artikkel 8 fond 100 pst. av nye fondsinvesteringer.

Selskapets overordnede mål og resultater 2025 (utvalg)

Statens eierandel: 100 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Hans Aasnæs (styreleder, 1963, Vestfold), Anne Kathrine Slungård (nestleder, 1964, Trøndelag), Bjørn Erik Reinseth (1965, Oslo), Henrik Lie-Nielsen (1977, Vestland), Hanne Nordgaard (1971, Nordland), Erik Wold*

*Valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Sten-Roger Karlsen

Hovedkontor: Trondheim

Revisor: Deloitte AS

Nettside: www.investinor.no

Foto: Henrik Fjørtoft

*Se s. 23 for utslippskategorier.

Klimamål

2030: 50 pst. reduksjon i klimagassutslipp pr. ansatt, sammenlignet med 2019.

Klimamål gjelder kun utslipp fra drift, ikke fra investeringsporteføljen (scope 3, kat. 15).

Kommunalbanken AS

Kommunalbanken tilbyr langsiktig lånefinansiering til kommunesektoren. Virksomheten ble etablert i 1927 og omdannet til aksjeselskap i 1999.

Statens eierskap

Staten er eier i Kommunalbanken for å tilby stabil, langsiktig og effektiv finansiering til kommunesektoren. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Selskapet yter lån kun til kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og andre selskaper som utfører kommunale oppgaver enten mot kommunal garanti, statlig garanti eller annen betryggende sikkerhet.

Måloppnåelse 2025 og strategiske prioriteringer

Kommunalbanken har fastsatt strategisk mål for egenkapitalavkastning på minst 7 pst. I 2025 ble egenkapitalavkastningen etter skatt 9,5 pst. Basert på kjerneresultat var avkastningen 7,6 pst.

Kommunalbanken skal bidra til bærekraftig omstilling og økt verdiskaping i kommunesektoren, og tilbyr grønne utlånsprodukter for finansiering av prosjekter med en klimaambisjon. Veksten i grønne utlån var på 10 mrd. kroner i 2025, mot 13 mrd. kroner i 2024. Grønne utlån utgjorde i alt 79 mrd. kroner ved utløpet av 2025, tilsvarende 21 pst. av samlet utlånsportefølje.

Ved utgangen av 2025 er markedsandelen basert på samlet finansiering av kunder på 49,7 pst., en nedgang fra 50,2 pst. ved utgangen av 2024. Reduksjonen skyldes sterk konkurranse om nye lån og refinansiering av eksisterende lange lån med avdrag over i lån med kortere løpetider i kapitalmarkedet. Kommunalbanken har en operasjonell målsetting om en markedsandel over tid på om lag 50 pst. Målet om kundetilfredshetsskår på minst 8,5 (av 10) ble nådd i 2025, med en skår på 8,9.

Kommunalbanken har en strategisk ambisjon om å være kompetanse- og teknologidrevet. De ansattes samlede kompetanse er bankens viktigste ressurs. Alle ansatte har tilgang til individuelle kompetansebudsjetter med lik økonomisk ramme, som kan benyttes til kompetanseutvikling innenfor eget fagområde basert på individuelle behov og Kommunalbankens kompetansebehov. I tillegg ble det i 2025 gjennomført interne kurs innenfor datastyring og kommuneøkonomi.

Selskapets overordnede mål og resultater 2025 (utvalg)

*ekskl. utlån fra Husbanken da Kommunalbanken ikke konkurrerer om disse lånene.

Statens eierandel: 100 pst.

Kommunal- og distriktsdepartementet

Styret: Brit Kristin Rugland (styreleder, 1958, Rogaland), Toril Hovdenak (1969, Møre og Romsdal), Eyvind Aven (1960, Rogaland), Ida Espolin Johnson (1964, Oslo), Ida Texmo Prytz (1981, Troms), Pål Rokke (1961, Oslo), Stian Roquist (1978, Akershus), Nils Baumann*, Kristine Fausa Aasberg*

*Valgt av og blant de ansatte.

Administrerende direktør: Jannicke Trumpy Granquist

Hovedkontor: Oslo

Revisor: Deloitte AS

Nettside: www.kbn.com

Foto: Stig Jarnes

*Se s. 23 for utslippskategorier.

Klimamål

2027: 100 mrd. kroner i grønne utlån.

2030: Redusere klimagassutslipp med minst 55 pst. sammen- lignet med 2019 (scope 1, 2 og 3)*.

*Klimamålet omfatter kun utslipp fra egen virksomhet og ikke finansierte utslipp (scope 3, Kat. 15).

Kongsberg Gruppen ASA

Kongsberg Gruppen er et internasjonalt teknologikonsern som leverer avanserte, bærekraftige og pålitelige løsninger som bidrar til sikkerhet og effektivitet i komplekse operasjoner under ekstreme forhold. Konsernet samarbeider med globale aktører innenfor forsvars-, energi-, maritim-, fiskeri- og romfartsindustrien. Kongsberg Gruppen er notert på Oslo Børs.

Statens eierskap

Staten er eier i Kongsberg Gruppen for å opprettholde et høyteknologisk industriselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge samt å ha kontroll med en strategisk forsvarsindustriell tilbyder. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Måloppnåelse 2025 og strategiske prioriteringer

Kongsberg Gruppen leverte sterk vekst og gode resultater i 2025. Omsetningen endte på 59 mrd. kroner og ordereserven var ved årsslutt på 157 mrd. kroner. Dette viser at konsernet har evnet å levere på eksisterende forpliktelser, samtidig som man har fortsatt å ta nye markedsandeler. Selskapet har investert betydelig i økt kapasitet og kompetanse for å rigge seg for de markedsmulighetene man ser i årene fremover. Den viktigste strategiske vurderingen som ble foretatt i 2025 var å fremme forslag om utskillelse og separat børsnotering av Kongsberg Maritime. Styret og ledelsen vurderer det dithen at både Kongsberg Maritime og gjenværende Kongsberg Gruppen vil stille sterkere i sine respektive markeder ved å operere som to selvstendige selskaper. Beslutningen ble vedtatt på ekstraordinær generalforsamling 22. januar 2026. De to selskapene vil i løpet av 2026 etablere egne finansielle mål-setninger.

Kongsberg Gruppen skal som et ledende teknologiselskap, spille en sentral rolle i å fremme teknologi og løsninger som vil være avgjørende for å styrke nasjoners forsvarsevne, redusere utslipp, fremme bærekraftige energikilder og drive digitaliseringen fremover.

Selskapets overordnede mål og resultater 2025 (utvalg)

Statens eierandel: 50,004 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Eivind K. Reiten (styreleder, 1953, Oslo), Per A. Sørlie (nestleder, 1957, Østfold), Kristin Færøvik (1962, Rogaland), Morten Henriksen (1968, Oslo), Merete Hverven (1977, Akershus), Kjersti Rød*, Rune Fanøy*, Vegard Ryen Skullerud*

*Valgt av og blant de ansatte.

Konsernsjef: Geir Håøy

Hovedkontor: Kongsberg

Revisor: Ernst & Young AS

Nettside: www.kongsberg.com

Foto: Kongsberg Gruppen ASA

*Statens totale innkjøp fra Kongsberg Gruppen ASA.

**Se s. 23 for utslippskategorier.

Klimamål

Klimamålene for Kongsberg Gruppen videreføres ikke i sin nåværende form etter fisjonen april 2026. Nye klimamål vil etableres for henholdsvis Kongsberg Gruppens og Kongsberg Maritime i løpet av 2026.

Mantena AS

Mantena utfører vedlikehold og reparasjon av tog, maskiner og komponenter for jernbaneselskaper i Norden. Som uavhengig totalleverandør håndterer selskapet både rutinearbeid og komplekse oppdrag. Arbeidet tilpasses hvert kjøretøy og hver kunde, med fokus på driftssikkerhet, gode reiseopplevelser og effektiv bruk av ressurser som skal bidra til å forlenge togmateriellets levetid.

Statens eierskap

Staten er eier i Mantena for å ha en leverandør av vedlikeholds- og verkstedtjenester for skinnegående materiell. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Måloppnåelse 2025 og strategiske prioriteringer

2025 har vært et krevende år for Mantena. Året har vært preget av betydelige operasjonelle utfordringer, krevende kontraktssituasjoner og eksterne hendelser utenfor selskapets kontroll. EBIT er minus 51 mill. kroner, og resultat etter skatt er minus 140 mill. kroner.

Første halvår var preget av svak lønnsomhet, hovedsakelig som følge av avslutningen av Trafikkpakke 1, høye korrektive kostnader samt inntektsbortfall i Region Midt-Norge som følge av bruddet på Nordlandsbanen. Avslutningen av Trafikkpakke 1 medførte betydelig arbeid knyttet til overlevering, juridiske avklaringer og sluttoppgjør. Selv om salget av deler og utstyr ga positive bidrag, ble dette i stor grad motvirket av avslutningskostnader og etterarbeid. Andre halvår viste imidlertid en forbedring.

Likviditeten har gjennom året vært under press, blant annet som følge av kapitalbinding i lager og forsinket fakturering, men situasjonen har gradvis bedret seg i fjerde kvartal gjennom tettere oppfølging av arbeidskapital og forbedret faktureringsdisiplin.

Selskapets overordnede mål og resultater 2025 (utvalg)

Statens eierandel: 100 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Stian Hårklau (styreleder, 1982, Vestland), Ingvild Vartdal (nestleder,1968, Møre og Romsdal), Stein André Herigstad-Olsen (1967, Nordland), Tord Helland (1975, Rogaland), Ingvild Storås (1964, Oslo), Morten Brohjem*, Torbjørn Støre*, Glen Atle Noss*

*Valgt av og blant de ansatte.

Administrerende direktør: Arne Roland

Hovedkontor: Oslo

Revisor: Deloitte AS

Nettside : www.mantena.org

Foto: Mantena AS

*Sykefravær (%) vedrører morselskapet Mantena AS for begge år.

**Se s. 23 for utslippskategorier.

Klimamål

Selskapet har overordnet vedtatt et mål om netto null-utslipp innen 2050 ifm. arbeidet med en helhetlig bærekraftstrategi. Selskapet har bevisst valgt å avvente konkretisering av klimamål og plan for utslippsreduksjon til en gjennomarbeidet og faktabasert baseline er etablert. Målet om netto-null vil være retningsgivende for arbeidet med å etablere vitenskapsbaserte mål og gjennomføringsplan.

Mesta AS

Mesta er Norges største entreprenørselskap innenfor drift og vedlikehold av vei. Selskapet har også en stor virksomhet innenfor anleggsprosjekter på vei og bane som tunnelrehabilitering, fjell- og rassikring, kai- og bruvedlikehold og veisikring. Mesta er også den største aktøren innenfor elektroarbeider på vei og tunnel. Selskapet ble skilt ut fra Statens vegvesen i 2003.

Statens eierskap

Staten er eier i Mesta fordi selskapet besitter viktig kompetanse for drift og vedlikehold av samferdselsinfrastruktur. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Nærings- og fiskeridepartementet har fullmakt fra Stortinget til å redusere statens eierskap i Mesta AS delvis, jf. statsbudsjettet for 2026.

Måloppnåelse 2025 og strategiske prioriteringer

Resultatutviklingen i 2025 har vært negativ grunnet konkursen hos Bertelsen & Garpestad AS som var Mestas kontraktsmotpart og hovedentreprenør i prosjektet Tromsøtunnelene. Konkursen ble åpnet i 2026, men medførte gjenåpning av regnskapet for 2025. Mesta hadde en egenkapitalrentabilitet på 15,0 pst. i 2025.

Mesta reviderte våren 2024 sin strategi for perioden frem til 2026. Strategien tydeliggjør hvilke mål selskapet har for verdiskaping overfor kunder (til å stole på), ansatte (meningsfullt og spennende), eiere (stabil god avkastning), partnere (enklere hverdag) og samfunnet (trygghet for meg). Strategien angir også hva selskapet skal fokusere på internt for å realisere målene. Strategien er kommunisert bredt til alle ansatte, og handlingsplaner knyttet til strategiske initiativ er utarbeidet og blir fulgt opp løpende gjennom strategiperioden, og inkluderer eksempelvis initiativ knyttet til kostnadsdisiplin, digital konkurransekraft og grønne forretningsmuligheter. Mesta fikk i 2025 verifisert og godkjent selskapets utslippsmål av SBTi.

Selskapets overordnede mål og resultater 2025 (utvalg)

*Sjåførscore beregnes i flåtestyringssystemet og består av fire hovedkomponenter; tomgangskjøring, utrulling, hastighet og oppbremsing. Dette gir en god indikator på økonomisk og miljøvennlig kjøreadferd.

Statens eierandel: 100 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Ingvald Løyning (styreleder, 1956, Rogaland), Margrethe Hauge (nestleder, 1971, Vestland), Anne Marit Panengstuen (1963, Akershus), Gaute Gillebo (1980, Oslo), Ole Falk Hansen (1983, Agder), Geir Krokå*, Jarle Røksund*, Oddbjørn Kaland*

*Valgt av og blant de ansatte.

Konsernsjef: Tonje G. Jensen (konstituert frem til 31.12.2025) (Sturla Magnus f.o.m. 1. januar 2026)

Hovedkontor: Oslo

Revisor: KPMG AS

Nettside: www.mesta.no

Foto: Mesta AS

*Se s. 23 for utslippskategorier.

Klimamål

Utslippsmål Mesta har fått verifisert og godkjent av SBTi, målt mot 2022;

2030: Kutte scope 1 og 2 utslipp med 42 pst.

Kutte scope 3 utslipp med 25 pst. (inkluderer alle scope 3 kategorier).

2045: Netto null utslipp fra scope 1, 2 og 3.

Nammo AS

Nammo leverer høyteknologiske produkter til romfarts- og forsvarsindustrien. Kjernevirksomheten omfatter utvikling og produksjon av rakettmotorer, militær og kommersiell ammunisjon, skulderfyrte våpensystemer og miljøvennlig demilitarisering. Selskapet ble stiftet i 1998 ved at nordisk ammunisjonsindustri ble slått sammen som et ledd i å styrke forsyningssikkerheten for ammunisjons- produkter i Norden.

Statens eierskap

Staten er eier i Nammo for å opprettholde et høyteknologisk industriselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge samt å ha kontroll med en strategisk forsvarsindustriell tilbyder med en vesentlig del av virksomheten i Norge. Staten eier 50 pst. av aksjene i Nammo. Staten har en aksjonæravtale med Patria Oyj som eier 50 pst. av selskapet, som gir eierne utvidede aksjonærrettigheter. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Måloppnåelse 2025 og strategiske prioriteringer

Den geopolitiske utviklingen og krigen i Ukraina har medført en markant økt etterspørsel i deler av Nammos markeder. Som et resultat av dette har ordreserven økt til 55 mrd. (39,8). Selskapets inntekter økte med 32,5 pst., mens resultat før skatt økte med 41,5 pst., noe som viser at selskapets fokus på kontinuerlige forbedringer og lønnsom vekst gir resultater. Avkastningen på egenkapitalen endte på 21,6 pst. (20,4 pst.). Nammos strategi er fokusert på å oppnå lønnsom og bærekraftig vekst i kjernemarkedene i Europa og USA gjennom å levere nisjeprodukter til rett tid og kvalitet. Som en del av dette har selskapet satt ambisiøse mål og jobber for å:

• sikre en bærekraftig lønnsom vekst,
• investere i ny teknologi for å sikre ledende nisjeposisjoner og en langsiktig lønnsom vekst,
• øke produksjonskapasiteten, men gitt dagens geopolitiske situasjon, også arbeide aktivt for risikodeling med myndigheter gjennom ulike former for medfinansiering,
• minimere negativ påvirkning på omgivelsene av selskapets aktivitet, gjennom å fokusere på alle sider ved ESG, og
• gitt den urolige geopolitiske situasjonen jobber selskapet kontinuerlig med å styrke prosesser relatert til aktsomhetsvurderinger innenfor alle deler av virksomheten.

Selskapets overordnede mål og resultater 2025 (utvalg)

* Intensitet, CO₂ pr. MNOK omsetning.

Statens eierandel: 50 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Dag Schjerven (styreleder, 1954, Oslo), Esa Rautalinko (nestleder, 1962, utland), Gyrid Skalleberg Ingerø (1967, Oslo), Jan S. Skogseth (1955, Rogaland), Nora Steiner-Forsberg (1973, utland), Päivi Lindqvist (1970, utland), Marianne Stensrud*, Jani Sjöman*

*Valgt av og blant de ansatte.

Administrerende direktør: Morten Brandtzæg

Hovedkontor: Raufoss

Revisor: Ernst & Young AS

Nettside : www.nammo.com

Foto: Nammo AS

*Se s. 23 for utslippskategorier.

Klimamål

2030:

Scope 1: Redusere direkte utslipp med 7 pst. årlig, til sammen 55 pst. med utgangspunkt i 2019.

Scope 2: Redusere energiforbruk med 1,5 pst. årlig med utgangspunkt i 2019.

Scope 3: Redusere utslipp fra pendling og tjenestereiser med 30 pst. fra 2019.

Norsk Hydro ASA

Norsk Hydro (Hydro) er et ledende selskap innen aluminium og fornybar energi med ønske om å bidra til en bærekraftig fremtid. Hydro har virksomheter i hele den globale verdikjeden for aluminium, fra energiproduksjon til bauksittutvinning, aluminaraffinering, produksjon av primæraluminium, aluminiumekstrudering og resirkulering av aluminium. Hydro er notert på Oslo Børs.

Statens eierskap

Staten er eier i Hydro for å opprettholde et ledende industriselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Måloppnåelse 2025 og strategiske prioriteringer

Hydro oppnådde en justert EBITDA på 28,9 mrd. kroner, og en justert avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ARoaCE) på 10,2 pst., over seskapets mål på 10 pst. over forretningssyklusen. Hydros nye forbedringsprogram har levert 1,4 mrd. kroner siden 2024, noe som overstiger det opprinnelige målet på NOK 600 mill. kroner. Kommersielle initiativer genererte NOK 600 mill. kroner i økt verdi.

Hydro er på god vei til å gjennomføre sin ambisjon for 2030 om å være en pionér i det grønne skiftet for aluminium:

• Drive lønnsom vekst innen resirkulering og ekstrudering for å styrke Hydros posisjon innen bærekaft og i møte med geopolitiske endringer.
• Skalere fornybar kraftproduksjon for å støtte Hydros konkurranseevne og posisjon innen lavkarbonaluminium.
• Gjennomføre Hydros ambisiøse veikart for avkarbonisering og teknologi, og øke innsatsen for å bidra til en naturpositiv og rettferdig omstilling.
• Forme markedet for lavkarbonaluminium gjennom kommersielle partnerskap.

Selskapets overordnede mål og resultater 2025 (utvalg)

*Akkumulert, sammenlignet med 2024. Nytt forbedringsprogram lansert på Kapitalmarkedsdagen i 2024.

**Ett entreprenørdødsfall i konsolidert virksomhet i 2024.

***Scope 1 og 2 GHG-utslipp etter eierandel.

****Overgrense på brukt aluminiumskrap pr. år innen 2030 ble satt ned fra 1 200 til 1 100 i linje med redusert kapitallallokering.

Statens eierandel: 34,26 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Rune Bjerke (styreleder, 1960, Oslo), Kristin Fejerskov Kragseth (nestleder,1967, Rogaland), Marianne Wiinholt (1965, utland), Philip Graham New (1962, utland), Espen Gundersen (1964, Oslo), Jane Toogood (1965, utland), Kim Wahl (1960, Oslo), Arve Baade*, Bjørn Petter Moxnes*, Ellen Merete Olstad*, Margunn Sundve*

*Valgt av og blant de ansatte.

Konsernsjef: Eivind Kallevik

Hovedkontor: Oslo

Revisor: KPMG AS

Nettside: www.hydro.com

Foto: Norsk Hydro ASA

*Se s. 23 for utslippskategorier.

Klimamål

2025: 10 pst. reduksjon i scope 1 og 2.

2030: 30 pst. reduksjon i scope 1 og 2. 30 pst. reduksjon i oppstrøms scope 3-utslipp pr. tonn aluminium. 15 pst. reduksjon i totale scope 3-utslipp.

2050: Netto null utslipp av scope 1 og 2.

Hydro har deltatt i International Aluminium Institutes (IAI) arbeid med å utvikle utslippsbaner mot 2050 i samsvar med Parisavtalen. Disse utslippsbanene er i tråd med International Energy Agencys (IEA) 1,5-graders scenario, kombinert med IAIs analyse av etterspørselen i aluminiumsmarkedet og materialstrømmer.

Nysnø Klimainvesteringer AS

Nysnø Klimainvesteringer (Nysnø) skal foreta investeringer som direkte eller indirekte bidrar til reduserte klimagassutslipp. Selskapet investerer i unoterte selskaper og fond rettet mot unoterte selskaper, med virksomhet i eller ut fra Norge. Investeringsuniverset er selskaper i tidlige faser og investeringene retter seg i hovedsak mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering.

Statens eierskap

Staten er eier i Nysnø for å bidra til kapitaltilgang for investeringer i tidligfaseselskaper som reduserer klimagassutslipp. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Måloppnåelse 2025 og strategiske prioriteringer

I 2025 har selskapet opplevd noe bedring i markedet for tidligfase investeringer. Dette til tross for et år med økende geopolitisk usikkerhet. Årsresultatet før skatt ble 244 mill.kroner, og viser en avkastning på egenkapital etter skatt på 3,7 %.

Gjennom det siste året har Nysnø hatt en god investeringstakt og fortsatt å stadfeste sin rolle som en langsiktig aktør i det norske økosystemet for tidligfase investeringer. Selskapet har et mål om å være en mobiliserende kraft i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Selskapet har satt seg mål om å:

• skape verdier og levere høyest mulig realisert avkastning over tid,
• bidra med klimakapital for å akselere det grønne skiftet,
• være en aktiv økosystemspiller som bidrar til å mobilisere risikokapital til klima- teknologi,
• bidra til økt kvalitet i klimarapportering, og
• utvikle en kompetent organisasjon som leverer på selskapets mål og sikrer effektiv drift.

Selskapets overordnede mål og resultater 2025 (utvalg)

*Avkastning på solgte direkteinvesteringer (akkumulert IRR siden oppstart).

Statens eierandel: 100 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Per Arne Jensen (styreleder, 1964, Rogaland), Murshid M. Ali (1985, Oslo), Mariann Ødegård (1966, Østfold), Trond Solberg (1979, Vestland), Ingrid von Streng Velken (1982, Vestland)

Administrerende direktør: Siri M. Kalvig

Hovedkontor: Stavanger

Revisor: Deloitte AS

Nettside: www.nysnoinvest.no

Foto: Elise Vagle

*Se s. 23 for utslippskategorier.

Klimamål

2030: Redusere klimagassutslipp fra egen drift med 50 pst. pr. ansatt sammenlignet med 2022 (scope 2 og 3). Unngåtte akkumulerte utslipp på 15,5 mill. tonn fra selskaps- og fondsporteføljen i perioden fra 2025–2030*.

2050: Bidratt med vekstkapital til hundrevis av klimateknologiselskap som samlet sett har vært viktige for å realisere et nullutslippsamfunn.

*Beregnet i henhold til Frame-rammeverket for unngåtte utslipp med data for 19 av 26 selskaper og 4 av 22 fond.

Posten Bring AS

Posten Bring er et av nordens største post- og logistikkonsern. Selskapet posisjonerer seg for langsiktig vekst i logistikksegmentet, særlig innenfor netthandel, gjennom satsing på innovasjon og bærekraft. Posten leverer pakker og brev til privatpersoner i hele Norge. Bring er et tilbud til det nordiske markedet. Bring tilbyr løsninger for bedriftskunder i det nordiske markedet og til privatkunder utenfor Norge.

Statens eierskap

Staten er eier i Posten Bring for å opprettholde et landsdekkende tilbud av leveringspliktige posttjenester i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Måloppnåelse 2025 og strategiske prioriteringer

2025 ble et godt år for Posten Bring. Omsetningsveksten for konsernet var 1,3 pst., drevet av vekst i logistikksegmentet på 2,7 pst. som kompenserer for nedgang i postsegmentet på 8,0 pst. Lønnsomhetsprogrammet som ble iverksatt i 2024 fortsatte gjennom hele 2025. Det har gitt god kostnadsdisiplin og bidratt til at Posten Bring er konkurransedyktig i et krevende marked. Justert driftsresultat endte på 1 162 mill. kroner, en økning på 256 mill. kroner fra 2024, hovedsakelig på grunn av realisering av kostnadstiltak og omsetningsvekst innenfor logistikk. Dette ga en avkastning på egenkapitalen etter skatt på 11,8 pst., en forbedring på 7,3 pp. fra 2024.

Konsernets mål er å bli en «ledende nordisk logistikkaktør» med kostnadseffektiv drift som grunnlag for konkurransedyktige marginer. For 2026 er det definert seks operasjonelle mål:

• Signifikant forbedret kundeopplevelse.
• Organisk vekst netthandel i Norden.
• Lønnsom vekst Gods Norge.
• Senke enhetskost.
• Skape og skalere teknologidrevet verdi i Posten Bring.
• Øke nærværet – redusert sykefravær.

Selskapets overordnede mål og resultater 2025 (utvalg)

*Inkluderer scope 1 (egne kjøretøy) og deler av scope 3 (underleverandører).

**Andel ledere med personalansvar.

Statens eierandel: 100 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Pål Wibe (styreleder, 1967, Oslo), Patrik O. Berglund (nestleder, 1982, Oslo), Finn Kinserdal (1960, Vestland), Hege Støre (1969, Oslo), Tina Stiegler (1976, Oslo), Ros-Marie Grusén (1971, utland), Gerd Øiahals*, Lars Nilsen*, Ann Elisabeth Wirgeness*, Tove Gravdal Rundtom*

*Valgt av og blant de ansatte.

Konsernsjef: Petter-Børre Furberg

Hovedkontor: Oslo

Revisor: Deloitte AS

Nettside: www.postenbring.no

Foto: Posten Bring AS

*I 2024 gjennomførte Posten Bring en oppdatert vurdering av Norbjørn AS og konkluderte med at selskapet skal konsolideres etter prinsippet om operasjonell kontroll. Dette innebærer at utslippene fra fraktskipet Norbjørn fra og med 2024 rapporteres i scope 1, selv om selskapets eierandel er under 50 pst. Tidligere ble utslippene klassifisert under scope 3, kategori 4 – oppstrøms transport.

**Se s. 23 for utslippskategorier.

Klimamål

2030: 85 pst. reduksjon i utslipp fra scope 1 og 2 samt 30 pst. reduksjon i scope 3 sammenlignet med 2022.*

2040: Netto-null utslipp fra scope 1, 2 og 3.

*Målene er godkjent av SBTi.

Space Norway AS

Space Norway er en ledende satellittoperatør, og har satellitter i alle baneplan (HEO, LEO og GEO). Space Norway har kompetanse og erfaring med å levere sikre og komplekse systemer og kapasiteter, og har sitt hovedmarked i Europa og i de strategisk viktige nordområdene. Virksomheten har betydelige prosjekter for utvikling av nye satellittsystemer for jordobservasjon og kommunikasjon. Selskapet eier 50 pst. av aksjene i KSAT og eier og drifter sjøfiberforbindelse fra det norske fastlandet til Svalbard.

Statens eierskap

Staten er eier i Space Norway for å utvikle, forvalte og eie sikkerhetskritisk romrelatert infrastruktur som dekker viktige, norske samfunnsbehov. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Måloppnåelse 2025 og strategiske prioriteringer

Selskapet har flere prosjekter og strategiske initiativ for videreutvikling av posisjonene selskapet har etablert innenfor satellittkommunikasjon, jordobservasjon og arktiske sjøfiberforbindelser.

De regnskapsmessige resultatene i 2025 er uten engangseffekter som selskapet hadde i 2024 i forbindelse med launch av ASBM (Arctic Satellite Broadband Mission) og salg av nyttelaster på ASBM til Forsvaret.

Selskapets eierandel på 50 pst. i KSAT inngår i regnskapet etter egenkapitalmetoden og inntekter og driftsresultat for KSAT fremgår dermed ikke av regnskapene for Space Norway. KSAT hadde et drifstresultat (EBIT) på 458 mill. norske kroner i 2025.

Driftskvalitet og -sikkerhet er viktige overordnede mål for selskapet. Space Norway har oppetidsmål for de tre forretningsområdene satellittkommunikasjon, jordobservasjon og sjøfiber. Alle forretningsomådene har levert stabil drift i 2025 og oppetiden er over målsetning for alle områdene.

Selskapet har en målsetning om lønnsom vekst basert på rombasert infrastruktur. Økningen i verdien av infrastruktur i 2025 skyldes investeringer i prosjektene Thor 8 (kommunikasjon), MicroSAR 1 og ADIS (jordobservasjon). Selskapet er i en utviklingsfase med store investeringer som ennå ikke genererer inntekter, dette påvirker egenkapitalavkastningen negativt. Selskapet har i løpet av året etablert nye systemer for forretningsstøtte (ERP). Medarbeiderengasjement er ikke målt i 2025, men selskapet vil basert på ny felles plattform gjennomføre medarbeiderundersøkelse i første halvår av 2026.

Selskapets overordnede mål og resultater 2025 (utvalg)

*Gjennomsnitt av satellittene Thor 5, Thor 6, Thor 7 og ASBM 1 og 2.

**AIS-satellittene for kystverket.

***Definert som sum av balanseført verdi av varige driftsmidler og anlegg under utførelse.

****Årsresultat med normalisert skatt og justert for reversering av nedskrivning/egenkapital (snitt) som rapportert iht. gjeldende regnskapsprinsipper.

*****Iht. medarbeiderundersøkelse, målet er forbedring ift. foregående år.

Statens eierandel: 100 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Svein Olav Munkeby (styreleder,1967, Trøndelag), Ann-Kari Heier (1966, Agder), Helga Cotgrove (1967, Rogaland), Tore Olaf Rimmereid (1962, Oslo), Ingelin Drøpping (1967, Oslo), Morten Haga Lunde (1960, Akershus), Tom Westby*, Per Atle Våland*

*Valgt av og blant de ansatte.

Konsernsjef: Morten Tengs

Hovedkontor: Oslo

Revisor: Deloitte AS

Nettside: www.spacenorway.com

Foto: Kilian Munch

*Økningen i totale utslipp skyldes primært økt aktivitet, samt at en stor andel av innkjøpene i 2025 er knyttet direkte til bygging av satellitter som er mer CO₂-intensivt enn gjennomsnittlig CO₂-intensitet i mixen av innkjøp foregående år.

**Scope 3 utslippene er kun delvis kategorisert. Disse beregnes i hovedsak ut fra spend, med mål om å øke andelen aktivitetsbaserte beregninger over tid.

***Se s. 23 for utslippskategorier.

Klimamål

2035: Scope 1 og 2 – 40 pst. reduksjon i netto utslipp frem mot 2035 til tross for betydelig planlagt vekst.*

Scope 3 – 30 pst. reduksjon i utslippsintensitet (utslipp (tCO₂e) pr. million innkjøp (inflasjonsjustert))*

2050: Scope 1 og 2 – Netto null.

*Basisår 2025.

Statkraft SF

Statkraft er Europas største produsent av fornybar energi og en stor aktør innenfor energihandel i Europa. Tyngdepunktet av Statkrafts virksomhet er i Norge gjennom den norske vannkraftvirksomheten. Selskapet har produksjon og handelsaktivitet i en rekke andre europeiske land, samt i utvalgte markeder i Sør-Amerika.

Statens eierskap

Staten er eier i Statkraft for å eie norske vannkraftressurser og opprettholde et ledende energiselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Statkraft er et viktig selskap i utviklingen av fornybar energi. I lys av statens begrunnelse som eier og at Statkraft er et heleid statlig selskap, er staten som eier særlig opptatt av at selskapet i sine vekstplaner fremover vurderer og balanserer risiko, blant annet med hensyn til krevende markeder, på en hensiktsmessig måte.

Måloppnåelse 2025 og strategiske prioriteringer

Statkrafts samlede kraftproduksjon var i 2025 på 72,1 TWh, det første året med produksjon over 70 TWh. Av dette ble 51,2 TWh produsert i Norge.

I 2025 reviderte Statkraft sin strategi. Norsk vannkraft er kjernen i selskapet. Statkraft viderefører samtidig fokuset på modne fornybarteknologier som solkraft, landbasert vindkraft og batteriløsninger for fleksibilitet og nettjenester. Selskapet stoppet imidlertid utvikling av nye hydrogenprosjekter og videre satsing på havvind, områder som forventes å være avhengige av subsidier de kommende årene. Statkraft har også solgt seg ut av fjernvarmevirksomheten.

Geografisk har Statkraft nå valgt å prioritere Norge, viktige markeder i Europa og utvalgte markeder i Sør-Amerika. Det meste av virksomheten i India er solgt, og selskapet har også gått ut av enkelte europeiske land. Endringene medfører en reduksjon i antall ansatte, en prosess som fullføres i 2026.

Statkraft planlegger å øke sin aktivitet i Norge de neste årene. I 2025 sendte Statkraft søknad om konsesjon for blant annet tre store vannkraftoppgraderinger, Aura, Nore og Alta, og Moifjellet vindkraftverk. En rekke rehabiliteringsprosjekter ble ferdigstilt. Samlet investerte selskapet mer enn 4,2 mrd. kroner i Norge i 2025. Utenfor Norge ferdigstilte Statkraft anlegg med samlet produksjonskapasitet på 700 MW, og det ble tatt investeringsbeslutninger for ytterligere 722 MW, med en samlet investeringsramme på 7 mrd. kroner. Økt markedsandel for sol- og vindkraft, kombinert med fallende kostnader for batterier, gjør det aktuelt å integrere batterilagring i sol- og vindkraftverk. Statkraft åpnet i 2025 sine første kombinerte sol- og batterianlegg i Tyskland og Brasil og sin første vindpark med batterilagring i Irland.

Selskapets overordnede mål og resultater 2025 (utvalg)

Statens eierandel: 100 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Alexandra Bech Gjørv (styreleder, 1965, Oslo), Ingelise Arntsen (nestleder, 1966, Vestland), Lars Røsæg (1982, Akershus), Kristin Halvorsen (1960, Oslo), Mikael Lundin (1966, utland), Pål Erik Sjåtil (1972, Oslo), Marte Lind*, Lars Mathisen*, Thorbjørn Holøs*

*Valgt av og blant de ansatte.

Konsernsjef: Birgitte Ringstad Vartdal

Hovedkontor: Oslo

Revisor: PwC AS

Nettside : www.statkraft.no

Foto: Eivind Lea

*I 2024, rapporterte selskapet iht. CSRD, og forbedret klimarapporteringen gjennom nye og oppdaterte indikatorer samt forbedrede prosesser for datakvalitet og -innsamling.

**I 2025, ekskluderte selskapet ikke-signifikante scope 3-kategorier og forbedret rapporteringsprosesser ytterligere.

***Se s. 23 for utslippskategorier.

Klimamål

Frem til 2030: Beholde en klimagassintensitet (scope 1, markedsbasert scope 2) fra kraftproduksjon lavere enn 20 g CO₂ek/kWh.

2040: Netto nullutslipp av klimagasser (scope 1, markedsbasert scope 2, scope 3).

Telenor ASA

Telenor er en ledende leverandør av teknologidrevne kommunikasjonstjenester med over 160 millioner mobilabonnenter i Norden og Asia. Å knytte verden tettere sammen har vært Telenors domene i mer enn 165 år, og i dag kombinerer selsapet denne arven med fremtidsrettede løsninger for sikkerhet, bærekraft og inkludering. Telenor er notert på Oslo Børs.

Statens eierskap

Staten er eier i Telenor for å opprettholde et ledende telekommunikasjonsselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge samt å ha kontroll med samfunnskritisk kommunikasjonsinfrastruktur. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Måloppnåelse 2025 og strategiske prioriteringer

Telenor avsluttet 2025 med sterke finansielle resultater, i tråd med selskapets kommuniserte utsikter og ambisjoner. Telenor Norden var den viktigste drivkraften for konsernets solide resultater.

I november 2025 introduserte Telenor en oppdatert strategi. Selskapet retter nå fokus på tjenestedrevet vekst, teknologidrevet transformasjon, fortsatt forenkling og en disiplinert kapitalallokering for å styrke avkastningen på sysselsatt kapital. Telenor skal levere kundeopplevelser i verdensklasse. Telenor skal bidra til et trygt og robust digitalt samfunn gjennom sikker drift av kritisk infrastruktur og kontinuerlig styrking av evnen til å forebygge, avdekke og håndtere cybertrusler. Salget av Telenor Pakistan ble gjennomført i desember 2025. Salg av Thailand som ble annonsert i januar 2026 viser Telenors forpliktelse til å forenkle konsernporteføljen og gradvis bli et mer nordisk-sentrert konsern.

Telenor satte i 2021 et sentralt klima- og miljømål om at 66 pst. av innkjøp (etter verdi) skulle gjøres fra leverandører med vitenskapsbaserte klimamål, innen 2025. Det faktiske resultatet i 2025 ble 67 pst.

Selskapets overordnede mål og resultater 2025 (utvalg)

*Markedsbasert beregning.

Statens eierandel: 53,97 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Jens Petter Olsen (styreleder, 1961, Oslo), Gyrid

Skalleberg Ingerø (nestleder, 1967, Oslo), Ottar Ertzeid (1965, Oslo), Mats Granryd (1962, utland), Marianne Dahl (1974, utland), Pieter Cornelis Knook (1958, utland), Grethe Bergly (1962, Oslo), Sune Jakobsson*, Roger Rønning*, Irene Vold*

*Valgt av og blant de ansatte.

Konsernsjef: Benedicte Schilbred Fasmer

Hovedkontor: Oslo

Revisor: Ernst & Young AS

Nettside : www.telenor.com

Foto: Tormod Trøgstad

*Se årsregnskapet Note 12. «Holdt for salg og avviklet virksomhet», som forklarer endringen i 2024-tallene fra fjorårets til årets rapport. **Se s. 23 for utslippskategorier.

Klimamål

2030: Redusere utslipp i scope 1 og 2 med 69 pst.*. Målet innebærer en utslippsreduksjon på 95 pst. for virksomheten i Norden og 50 pst. for virksomheten i Asia. Redusere utslipp i scope 3 med 28 pst.*.

2045: Redusere utslippene på tvers av alle scope med minst 90 pst. og nøytralisere eventuelle gjenværende utslipp (2040 for Norden)*.

*Sammenlignet med 2019.

Målene er godkjent av SBTI.

Vygruppen AS

Vygruppen (Vy) er et transportkonsern med virksomhet i Norge og Sverige. Virksomheten består av persontog, gods på bane og buss samt virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette. Selskapet ble skilt ut fra staten i 1996 og har vært organisert som statsaksjeselskap siden 2002.

Statens eierskap

Staten er eier i Vy for å ha en leverandør som kan møte statens behov for transport av personer og gods på jernbane. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

For persontogtrafikk som omfattes av forhandlingene med Jernbanedirektoratet om direktetildeling av trafikkavtaler for Østlandet, er statens mål som eier bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål.

Måloppnåelse 2025 og strategiske prioriteringer

Vys visjon er å gjøre det enkelt å velge miljøvennlig. Visjonen springer ut av samfunnsoppdraget om å sørge for effektiv, tilgjengelig, sikker og miljøvennlig transport av personer og gods. Målet er å vokse ved at flere velger bærekraftige reiser og godstransport på bane, og høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

For å oppfylle visjonen og nå målene, arbeider selskapet innenfor fire hovedområder:

• Gode kundeopplevelser hver dag.
• Bransjeledende innovasjon.
• Effektive og pålitelige i alt selskapet gjør.
• Engasjerte og kundeorienterte medarbeidere.

Antall reisende med Vys tog- og busstilbud fortsatte å øke i 2025. Togreiser med Vy tog i Norge økte med 3,8 pst., mens antall reiser med Vy buss økte med 4,8 pst. Flytoget hadde en nedgang i antall reiser på 1,1 pst.

Driftsåret var preget av høy aktivitet i persontransportmarkedet. Med en mild vinter hadde tog- og bussvirksomheten bra driftsforhold og en god start på året. Imidlertid medførte store infrastrukturarbeider og sommerværet i 2025 utfordringer for togvirksomheten. Mangel på tog som følge av levetidsrelaterte problemer for de eldste togsettene og logistikk- og kapasitetsutfordringer på verksted medførte mer bruk av enkeltsett og mindre plass på togene. Gods på bane hadde et utfordrende år med Dovrebanen og Nordlandsbanen som var stengt over lengre perioder.

Til tross for utfordringene viser konsernet en positiv utvikling i inntekter og lønnsomhet. Kundetilfredsheten var høyere enn fjoråret i persontog og kommersiell buss, og Flytoget opprettholdt sitt høye kundetilfredshetsnivå. Totalpunktligheten for persontog var på 88,1 pst., som er noe bedre enn året før. Operatøravhengig punktlighet endte på 98,3 pst.

Selskapets overordnede mål og resultater 2025 (utvalg)

Statens eierandel: 100 pst.

Samferdselsdepartementet

Styret*: Ingvald Løyning (styreleder, 1956, Rogaland), Geir Inge Stokke (nestleder, 1966, Oslo), Espen Almlid (1978, Innlandet), Dina Elverum Aune (1964, Trøndelag), Marianne Ødegaard Ribe (1968, Oslo), Line Stenseth*, Frank Christensen*, Ove Sindre Lund*

*Valgt av og blant de ansatte.

Konsernsjef: Gro Bakstad

Hovedkontor: Oslo

Revisor: Deloitte AS

Nettside: www.vy.no

Foto: Mats Willand