Det følger av § 2-1 annet ledd bokstav c i mandatet for forvaltningen av SPU at Norges Bank ikke kan plassere investeringsporteføljen i:

«rentebærende instrumenter utstedt av stater eller statsrelaterte utstedere i de unntakstilfeller der departementet har avskåret slike investeringer på bakgrunn av at det er vedtatt særlig omfattende FN-sanksjoner, eller andre internasjonale tiltak av særlig stort omfang rettet mot et bestemt land og Norge har sluttet opp om tiltakene».

Dette omtales som statsobligasjonsunntaket.

I § 4 første ledd bokstav d i de midlertidige etiske retningslinjene slås det fast at selskaper skal identifiseres for mulig eierskapsutøvelse ut fra om det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for:

«salg av våpen eller militært materiell til stater som er omfattet av ordningen for statsobligasjonsunntak omtalt i mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland § 2-1 andre ledd bokstav c»

Ettersom internasjonale sanksjoner og tiltak endres over tid, må det jevnlig vurderes hvilke stater som skal omfattes av unntaket. Slike vurderinger gjennomføres i samråd med Utenriksdepartementet, som er nærmest til å vurdere hvilke internasjonale tiltaks- og sanksjonsregimer som anses som særlig omfattende og som Norge har sluttet opp om.

Finansdepartementet besluttet 30.januar, basert på Utenriksdepartementets vurderinger, at Syria ikke lenger skal omfattes av statsobligasjonsunntaket, og at Iran skal legges til de statene som er besluttet omfattet av bestemmelsen i dag. 

Endringene gjøres gjeldende fra og med 15. februar 2026.

Med hilsen

Espen Erlandsen (e.f.)
ekspedisjonssjef

Maja Sofie Lundeby
førstekonsulent