Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Status for oppfølging av Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme

Status for tiltakene per september 2015.

Denne statusrapporten erstatter statusrapport fra juni 2015

Se også: Omtale av nye tiltak per september 2015 

1. Forskningsstrategi

Ansvarlig departement: BLD

Konsortium for forskning på terrorisme og internasjonal kriminalitet ved Politihøgskolen i Oslo har fått i oppdrag av BLD å systematisere gjeldende forskning om forebygging av alle former for voldelig ekstremisme. BLD mottok rapporten april 2015. Rapporten viser blant annet at det er behov for mer kunnskap om forebygging av fremmedkrigere og mer om sammenhengen mellom voldelig ekstremisme og hatefulle ytringer. Samtidig viser rapporten at det foreligger mye kunnskap og erfaring fra tidligere forebyggende innsats mot høyreekstremisme. Rapporten løfter fram noen sentrale problemstillinger som er av betydning for utviklingen av norsk forskning på voldelig ekstremisme. Det vises blant annet til at norske forskere har hatt vanskeligheter med å frembringe analyser på områder hvor samfunnet har behov for ny kunnskap. Kunnskapsstatusen danner grunnlag for utvikling av ny forskning på alle sektorene som er representert med tiltak i Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Videre taler kunnskapsstatusen for en styrket koordinering av forskning på voldelig ekstremisme, der forskningsprosjekter ses i sammenheng med hverandre og knyttes til aktuelle kunnskapsmiljøer både i og utenfor Norge. Rapporten er tilgjengelig via nettsidene til BLD og Politihøgskolen i Oslo.

Rapporten er formidlet og gjort tilgjengelig til alle departement som er representert med tiltak i handlingsplanen, til representanter tilknyttet Nordisk ministerråd, og til Norges justisråd i Brussel. Den er også presentert og tilgjengelig for Forskningsrådets konferanse og innspillsdugnad om forskning på ekstremisme og terrorisme 18. juni 2015. Konferansen var en del av oppdraget som forskningsrådet fikk i tillegg til tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet om å etablere et senter for forskning på ekstremisme. Rapporten er også presentert og gjort tilgjengelig under regjeringens europeiske konferanse mot voldelig ekstremisme European Conference on Countering Violent Extremism 5. juni 2015, og den vil bli presentert under forskerkonferansen Expanding the Countering Violent Extremism knowledge Base, 22.september 2015 i NY.

Justis- og beredskapsdepartementet skal utlyse to nye forskningsprosjekter, henholdsvis Forebygging av hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier og Utviklingstrekk og forebyggingsstrategier knyttet til høyreekstremisme og konspirasjonsteorier i Norge. Som ovennevnte kunnskapsstatus peker på, er dette to forskningstema hvor det er et behov for kunnskap. Departementet avventer utlysningen av disse to nye prosjektene til problemstillinger knyttet til tiltak nr. 3 er avklart.

Forsvarsdepartementets (FD) støtte til forskning om radikalisering og voldelig ekstremisme gis primært gjennom støtte til forskningsprosjektet TERRA ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). I den gjeldende prosjektperioden (2013–2015) bidrar forsvarssektoren med 17,4 millioner av 20,6 millioner totalt. FDs bidrag fordeler seg på 6,9 mill. kr i basismidler fra FFI, 6,9 mill. kr i strategiske midler fra FD og 3,6 mill.kr fra Forsvaret. FD har i tillegg finansiert et FFI-prosjekt om bruken av irregulære krigere i Ukraina (kr 150.000) og et FFI-prosjekt om de militærstrategiske konsekvensene av de svake statsstrukturene og fremveksten av terrorgrupper i det utvidede Midtøsten (kr 150.000) siste halvår.

I forbindelse med den årlige FOU-prosessen har FD mottatt rapporter og det er avholdt seminarer knyttet til temaet radikalisering og voldelig ekstremisme. Siste halvår har Anne Stenersen fra FFI levert et prosjekt med tittelen «Terrorisme i Afghanistan og Pakistan» og Morten Bøås, NUPI har holdt et seminar angående sitt prosjekt «The Sahel – the geopolitics of conflict,collusion and collaboration» som FD støttet med kr 880.000 i 2014.

SAMRISK II i regi av Forskningsrådet er et handlingsrettet program om samfunnssikkerhet som startet i 2013 og vil gå over en periode på fem år. Den årlige bevilgningen er på totalt 20 mill. kr. Formålet med programmet er å øke kunnskapen om trusler, farer og sårbarhet. Oppmerksomheten retter seg bl.a. mot forebygging av terrorisme og andre tilsiktede handlinger med stort skadepotensial. Dette er langsiktig kunnskapsbygging, og det er satt i gang flere prosjekter. Totalt budsjett i 2015 er 21 mill. kr, hvorav JD har 13,5 mill, KD 4,5 mill, SD 2 mill. og FD 1 mill. kr.

Konsortium for forskning om terrorisme og internasjonal kriminalitet: Radikalisering og voldelig ekstremisme er et av elementene som er aktuelle innenfor konsortiets ramme. Konsortiet består av forskere fra NUPI, FFI og PHS som jobber med kortsiktige og langsiktige forskningsprosjekter på feltet, oppdragsforskning for konsortiets medlemmer, seminarer og annen formidling og utvikling av kunnskap. JDs andel av budsjettet er på kr 800 000, UDs kr 350 000 kr. og BLDs kr 200 000.

 

2. Forskning om lokalt forebyggingsarbeid       

Ansvarlig departement: JD

Det er igangsatt et forskningsprosjekt i samarbeid med Kommunesektorens organisasjon (KS) for å kartlegge arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme i kommunene. Målet er å bidra til at kunnskap om effektive forebyggende tiltak deles på lokalt nivå. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) gjennomfører prosjektet, i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Prosjektet skal gå over to år.

Det er fem utvalgte casekommuner: Fredrikstad, Larvik, Kristiansand, Oslo og Sarpsborg. Ca 25 ytterligere kommuner inviteres til arbeidssamlinger i regi av prosjektet. Den første av disse ble avholdt 12. februar 2015. Hensikten med arbeidssamlingene er å hente ut og spre kunnskap blant kommunene allerede underveis i prosjektperioden. Det skal arrangeres et nytt utviklingsverksted for kommunene 15. oktober 2015, hvor temaet er samarbeidet mellom kommune, politi og PST.

Prosjektet var et sentralt tema under det Politiske toppmøtet om forebygging av voldelig ekstremisme som ble arrangert i samarbeid mellom KS og JD 2. februar 2015. JD har nylig mottatt en delrapport om prosjektet. Departementet vurderer status som god.

 

3. Forskning om radikaliseringsprosesser og motivasjonsfaktorer knyttet til fremmedkrigere

Ansvarlig departement: JD

Bakgrunn for prosjektet er vårt behov for mer kunnskap om norske fremmedkrigere som har reist til Syria og deres kapasitet og intensjon om å bruke vold etter at de returnerer til Norge.

Prosjektet ble tildelt FFI høsten 2014. De varslet i juni 2015 departementet om at de hadde besluttet å trekke seg fra prosjektet. Bakgrunnen for dette var todelt: Forutsetningen Datatilsynet stiller om informasjonsplikt, samt FFIs personellsituasjon og andre forpliktelser ifm. forskningsprosjekter. Planlagt prosjektslutt var opprinnelig sommeren 2015. Departementet har siden vært i dialog med Datatilsynet, bl.a. om prinsipielle spørsmål knyttet til behandling av personopplysninger. Departementet tar sikte på å lyse ut prosjektet på nytt, ev. med justeringer iht. dialogen med Datatilsynet.

 

4. Utvikle kompetanse på helsesektorens arbeid med voldelig ekstremisme

Ansvarlig departement: HOD

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), skal i samarbeid med andre relevante miljøer gjennomføre tiltaket. NKVTS vil i oktober/november fremlegge en kunnskapsoversikt som samler tilgjengelig empirisk forskning om radikalisering og helse. Denne vil være toneangivende for videre utvikling av feltet. Kunnskapsoversikten har i første omgang et hovedfokus på psykisk helse og islamistisk ekstremisme. Rapporten vil legges ut på NKVTS’ hjemmesider, og fungere som et referanseverk for andre aktører i feltet og knyttes til RVTSenes arbeid med implementering av RAN-modellen.

I samarbeid med Regionale ressursentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) vil NKVTS følge implementeringen av RAN-nettverkets opplæringsmodul i Norge, og har utarbeidet et verktøy for å evaluere hvordan kurspakken dekker førstelinjens behov for kompetanseheving. Sentrene samarbeider også om en omfangsundersøkelse av ekstreme holdninger og ytringer i videregående skole, med et eget spørsmålssett for skolehelsetjenesten.

NKVTS vil i september igangsette en pilotstudie rundt unge radikaliserte og deres familier. Dette vil skje gjennom deltakelse i foreldrenettverk samt ved intervju av familier og hjelpeapparatet rundt. Studiet vil fokusere på å avdekke hvilket behov familiene har for hjelp i å takle situasjonen rundt et radikalisert familiemedlem, hvordan de søker hjelp, og i hvilken grad det eksisterende hjelpeapparatet bidrar med å bistå i en avradikaliseringsprosess. NKVTS vil også i samarbeid med et eksisterende prosjekt ved FFI forske på hjemvendte fremmedkrigere og deres psykiske helse. Studiet tar utgangspunkt i kjent kunnskap om krigsveteraner og traumer.  

5. Dialogkonferanser for ungdom

Ansvarlig departement: BLD

Høsten 2014 ga BLD støtte til å arrangere konferanser/dialogmøter for ungdom for å kunne diskutere spørsmål knyttet til radikalisering og voldelig ekstremisme. Temaer som medbestemmelse, demokrati, ytringsfrihet og tilhørighet var en del av dette. Aktivitetene ble planlagt for våren 2015. Tildelingen ble fordelt på seks aktører:

    1. Norsk Folkehjelp ble tildelt 90 000 kr til       konferansen Sammen mot ekstremisme. Konferansen rettes særlig       mot målgrupper Oslo og Østfold. Norsk Folkehjelp samarbeider blant annet       med Kvinnenettverk for innvandrerorganisasjoner og LNU (Norges barne- og       ungdomsorganisasjoner).
    2. Internasjonal helse- og sosialgruppe (IHSG) ble tildelt       40 000 kr til prosjektet Ungdom tar ansvar, som       innebærer arbeid med fokusgrupper.
    3. Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) ble       tildelt 30 000 kr til en dialogkonferanse.
    4. Askøy kommune i Hordaland ble tildelt 25 000 kr       til dialogkonferansen Kunnskap, identitet og felleskap.       Konferansen var et samarbeid mellom kommunen, politiet og SLT (samordning       av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak).
    5. Kirkelig dialogsenter ble tildelt 20 000 kr til en       workshop med ungdom og unge voksne med muslimsk og kristen bakgrunn.
    6. Grorud menighet ble tildelt 20 000 kr til       dialogkonferanse for ungdom i Groruddalen. 

Tilbakemeldinger og rapporter fra konferansene har stort sett vært tilfredsstillende ut fra målsetningene i tiltaket, som har vært å skape rom for diskusjon om spørsmål knyttet til radikalisering og voldelig ekstremisme. Følgende temaer som ble diskutert under konferansene:

  • Demokrati
  • Ytringsfrihet og retten til å krenke
  • Diskriminering og urettferdighet
  • Idealisme og bruk av vold
  • Radikaliseringsbegrepet
  • Årsaker til radikalisering
  • Tilhørighet og identitet
  • Hvilken rolle ungdom kan spille for å forebygge      radikalisering

 

Talere og eksperter innen temaet radikalisering ble invitert til de fleste av konferansene. Målgruppen for møtene var ungdom. Foreløpig rapportering viser at deltagelse på konferansene og dialogmøtene var gjennomsnittlig 70 personer.

 

5. juni 2015 samlet den norske regjeringen unge fra Europa til konferansen Youth against Violent Extremism. På konferansen lanserte regjeringen et europeisk ungdomsnettverk som skal samle ungdom som engasjerer seg i arbeid mot forebygging av voldelig ekstremisme.

 

6. Utarbeide veiledningsmateriell        

Ansvarlig departement: JD

Den Nasjonale veilederen for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme ble lansert i april 2015. Veilederen er rettet mot førstelinjen og privatpersoner som er bekymret for at noen er i en radikaliseringsprosess. Materiellet er publisert digitalt på radikalisering.no og vil oppdateres ved behov.

 

7. Styrke kunnskapen gjennom utdanningene i justissektoren              

Ansvarlig departement: JD

KRUS: Regjeringen bevilget i RNB midler til et nytt årsverk ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS), med ansvar for å styrke kunnskapen og opplæringen om radikalisering, voldelig ekstremisme, og hva kriminalomsorgen kan gjøre for å forebygge. Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) følger opp tiltaket gjennom styringsdialogen med KRUS. KDI skal blant annet ta dette opp i forbindelse med gjennomgangen av opplæringsplanen til fengselsaspirantene, og fastsettelse av kursvirksomheten ved KRUS.

KRUS skal gjennomføre dagssamlinger i fengsels- og friomsorgsenhetene for å øke oppmerksomheten, samt gjennomføre samlinger for ressurspersoner i enheter aktuelle for håndtering av personer i målgruppen. Ressurspersonene skal følge et særskilt utdanningsforløp. Dette for å styrke behovs- og risikovurderingene, samt veiledning av ansatte i arbeidet med denne målgruppen.  Ressurspersonene skal møtes jevnlig for å utvikle kompetanse og for å dele informasjon.

PHS: I bachelorutdanningen ved Politihøgskolen(PHS) er det allerede fokus på radikalisering og voldelig ekstremisme, herunder i undervisningen i forebyggende politiarbeid og nytt tema om digitalt politiarbeid. Fokuset blir ytterligere styrket fremover. Forebyggingsperspektivet skal styrkes gjennomgående i både grunn- og etterutdanningene, inkludert i ledelseskurs. På videreutdanningsnivå vil radikalisering inngå som ett av flere tema på kursene innenfor bekjempelse og forebygging av organisert kriminalitet, kriminalitetsforebyggende politiarbeid, kulturforståelse og mangfold, samt konflikthåndtering i et flerkulturelt samfunn.

 

8. Regionalt arbeid med kompetanse i helsesektoren

Ansvarlig departement: HOD

Alle fem RVTSer har fått i oppdrag å bygge opp kompetanse på radikalisering og voldelig ekstremisme, og har ansatt egne medarbeidere dedikert til formålet. Samtlige RVTS har deltatt i opplæring under det EU-initierte nettverket mot radikalisering (RAN) og videreutviklet en kurspakke tilpasset norske forhold.

Implementering av spesialtilpassede undervisningsopplegg tilbys nå bl.a. ansatte som arbeider med asylsøkere og flyktninger og i skole i tillegg til helsetjenesten. Flere av sentrene har etablert arbeid med frivillig sektor. Videre deltar sentrene i utvikling av kommunale handlingsplaner mot radikalisering og voldelig ekstremisme. RVTSenes arbeid med radikalisering er også inkludert i eksisterende kurstilbud og nettverk. RVTSene samarbeider også med godt etablerte nettverk i kommunene, som SLT-team, politiråd, asylmottak og beredskapsteam. RVTS-Øst er gitt en spissfunksjon blant RVTSene og koordinerer sentrenes innsats.   Videre kompetanseheving for ansatte i helsetjenesten, vil også foregå gjennom selvstudium gjennom e-læringsmodulen – se tiltak 23.

 

9. Utvikle læringsressurser til bruk i ungdomsskolen og videregående opplæring

Ansvarlig departement: KD

Dembra – Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme – er et opplæringstilbud for skoler til støtte i arbeidet mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger. Målgruppen er skoleledere, lærere og elever på ungdomstrinnet og i videregående skole, hvor tyngdepunktet ligger på ungdomsskolen. Dembra er utviklet ut fra erkjennelsen av at en demokratisk kultur basert på deltakelse og kritisk tenkning gir den beste forebyggingen av holdninger som truer demokratiet. Tilbudet gir skolene redskaper for forebygging, og det støtter lærere og skoleledere til å sette i gang lokale prosesser som svarer på skolenes behov. Dembra er utviklet av HL-senteret i samarbeid med det Europeiske Wergelandsenteret og Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO.

Dembras totale leveranse består av seks komponenter: 1) En kurspakke for ungdomsskoler, (2) en kurspakke for videregående skole, (3) et hefte med materiell til bruk mot antisemittisme, rasisme og udemokratiske holdninger, (4) en konferanse for lærere og akademikere, (5) et e-læringsverktøy for lærere og instruktører, (6) nettressurser for elever. Kursopplegget tilbys nasjonalt fra 2015.

Ferdigstillelse av kurspakke for ungdomsskoler til bruk av freds- og menneskerettighetssentrene planlegges til 15. mai 2016 (nasjonal videreføring av Dembra). Ferdigstilt kurspakke for VGS planlegges ferdigstilt 15. mai 2016. E-læringsverktøy for lærere og instruktører samt nettressurser for elever inkl. undervisningsopplegg til Holocaustdagen og digitale læringsressurser om radikalisering og voldelig ekstremisme, planlegges ferdigstilt mai 2016.

Sluttrapport på Dembra vil foreligge juni i løpet av 2016. Prosjektet skal evalueres gjennom hele løpet.

 

10. Nasjonal konferanse om forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

Ansvarlig departement: JD

JD har utarbeidet et program og vil snarlig åpne for registrering til konferansen for 2015, som i år avholdes på Henie Onstad Kunstsenter 9. november.

I 2014 avholdt JD den Nasjonale konferansen mot radikalisering og voldelig ekstremisme på PHS 6. november. Kvelden før konferansen inviterte JD den tverrdepartementale gruppen og referansegruppen (jf. tiltak 11) til et seminar for å få innspill til arbeidet med planen og forslag til nye tiltak. Norges delegasjon til EU avholdt også en radikaliseringskonferanse i Brussel 6. november 2014.

 

11. Styrke den nasjonale koordineringen

Ansvarlig departement: JD

Det er etablert en tverrdepartemental gruppe som følger opp handlingsplanen. Gruppen ledes av JD og møtes jevnlig. Det er etablert en kontaktgruppe bestående av relevante direktorater (POD, PST, UDI, IMDi, KDI, BUFdir, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet og Nav). Kontaktgruppen har vært involvert i arbeidet med utviklingen av den nasjonale veilederen, jf. tiltak 6. JD har også etablert en referansegruppe bestående av representanter fra organisasjoner, akademia og utvalgte kommuner. De tre gruppene sikrer en god forankring av arbeidet hvor en rekke aktører gir sine innspill til departementene.

 

12. Styrke den sentrale rådgivende forebyggingen ved PST

Ansvarlig departement: JD

PST v/DSE (Den sentrale enhet) bedriver et kontinuerlig bevisstgjøring, rådgivning - og kompetansehevingsarbeid for aktører som arbeider med radikalisering og voldelig ekstremisme i Norge. DSE har løpende samarbeid med minoritetskontaktene og radikaliseringskontaktene ved Oslo politidistrikt. Lignende samarbeidsmodeller finnes i alle politidistrikter. DSE har utarbeidet foredragsmaler som radikaliseringskontaktene i politiet og lokale PST-enheter kan benytte for kompetanseheving og bevisstgjøring av lokale aktører innen forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Flere PST-enheter har gjennomført dialogmøter og deltatt på lokale radikaliseringskonferanser. PST har også deltatt i arbeidet med å utvikle veiledere lokalt for hvordan forebygge radikalisering og håndtere voldelig ekstremisme.

Styrket kapasitet for å forebygge radikalisering
Regjeringen styrket i RNB 2015 bevilgningen til PST med til sammen 78,3 millioner kroner. Midlene vil blant annet gå til 35 flere stillinger knyttet til fremmedkrigerproblematikken: 30 nye stillinger til PST sentralt og fem stillinger i politidistriktene.

 

13. Forankre ansvar for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i politidistriktene

Ansvarlig departement: JD

Egne radikaliseringskontakter er etablert i syv politidistrikter: Oslo, Asker og Bærum, Romerike, Østfold, Hordaland, Søndre Buskerud og Telemark. De tildelte årsverkene skal være en 100 prosents ressurs i distriktet og skal fungere som forebyggingskontakt og koordinator ved bekymring om radikalisering og voldelig ekstremisme, gi råd og videreformidle henvendelser til rette instans i samråd med lokalt PST. Utover dette har alle landets politidistrikter etablert et tilsvarende kontaktpunkt for arbeidet.

PST og POD samarbeider om opplæring av radikaliseringskontaktene. De gjennomfører i oktober 2015 en opplæringskonferanse for radikaliseringskontaktene fra samtlige politidistrikter. Her vil blant annet POD presentere en enhetlig arbeidsmetodikk for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Den 14. oktober gjennomføres en regional dagskonferanse i det framtidige politidistrikt Vest.

POD har initiert et strategisk dialogarbeid med ledere av Islamsk råd og andre paraplyorganisasjoner med påvirkningskraft i lokalsamfunn. Formålet er å skape gjensidig tillitt og forståelse for politiets rolle i arbeidet. Den ønskede effekt av dette er at distriktene får et bredere spekter av lokale organisasjoner hvor det kan knyttes kontakter.

 

14. Støtte til frivillige aktører som arbeider med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme

Ansvarlig departement: BLD

I 2015 har regjeringen styrket den lokale innsatsen gjennom tilskuddsordninger som retter seg inn mot kommunesektoren, frivillige aktører som jobber med ungdom og gjennom tilskudd til prosjekter som skal styrke tros- og livsynsdialogen:

For 2015 styrker JD det lokale forebyggende arbeidet mot voldelig ekstremisme i kommunene gjennom en tilskuddsordning på 10 millioner korner. Midlene skal gå til å styrke lokal samordning og kriminalforebyggende arbeidet i kommunen.

For å forebygge at unge rekrutteres til voldelige og ekstremistiske miljø, forsterker BLD den lokale og frivillige instansen gjennom tilskudd til kommuner med 7,5 millioner kroner i 2015. Midlene skal stimulere til samarbeide med frivillige aktører, og involvere ungdom.

 

15. Styrke tros- og livssynsdialogen      

Ansvarlig departement: KUD

Å styrke tros- og livssynsdialogen er et viktig bidrag for å forebygge radikalisering. I 2014 delte Kulturdepartementet ut i overkant av 2, 2 mill. kr. til 13 ulike prosjekter for dialog på tros- og livssynsområdet og for å forebygge radikalisering. I 2015 har Kulturdepartementet hatt en ny utlysning av midler til dialogarbeid på tros- og livssynsområdet, og har delt ut 5, 5 mill. kr. fordelt på 24 ulike tiltak. Tilskuddene har gått til trossamfunn, sammenslutninger av tros- og livssynssamfunn, frivillige og ideelle organisasjoner og kommuner, og målgruppen har vært unge og medlemmer i tros- eller livssynssamfunn.  

KUD gir for øvrig årlige tilskudd til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Norges Kristne Råd og Islamsk Råd Norge. Rådene jobber bredt med dialog og samarbeid på tros- og livssynsområdet. Rådene er i seg selv eksempler på intrareligiøse og interreligiøse dialogtiltak. Kulturdepartementet har jevnlige møter med rådene. Radikalisering er et av mange temaer som tas opp i møtene. Kulturministeren har i 2015 også besøkt moskeer, kirkelig dialogsenter i Stavanger samt tatt initiativ til pilegrimsvandring med deltakere fra ulike religioner og livssyn hvor tros- og livssynsdialog og forebygging av radikalisering var viktige temaer.

 

16. Livssynsmedarbeider i kriminalomsorgen

Ansvarlig departement: JD

Kriminalomsorgen skal etablere et team av livssynsmedarbeidere med base i Oslo fengsel, som også kan bidra ved øvrige enheter på Østlandet. KDI og JD samarbeider med KUD om å styrke livssynstjenesten i kriminalomsorgen og omfordele ressurser, slik at det kan etableres et faglig robust team på tvers av trosretninger. Det har vært dialog mellom KUD og KDI for å utveksle erfaringer om livssynsmedarbeidere i helsesektoren.

 

17. Utarbeide veiledningsmateriell for individuelt tilpassede mentor- og exitordninger

Ansvarlig departement: JD

Arbeidet er i en startfase og har høy prioritet. Det har vært kontakt med flere land, også Danmark, om blant annet deres erfaringer med mentorprogrammer. Denne kunnskapen vil være viktig i vårt nasjonale arbeid med en EXIT-ordning. JD er kjent med at det pågår flere lokale initiativ og vil dra veksler på disse. Prosess og fremdriftsplan for arbeidet har blitt diskutert med relevante departementer og direktorater, jf. tiltak 6.

 

18. Mentorordning i kriminalomsorgen

Ansvarlig departement: JD

Regjeringen økte i RNB bevilgningen til kriminalomsorgen for å innføre en mentorordning rettet mot innsatte som antas å være i faresonen for å bli radikalisert. De som er i målgruppen vil tilbys mentor, som vil gi regelmessig oppfølging i fengsel, og søkes opprettholdt etter løslatelse. Ordningen er et prøveprosjekt over tre år, og vil deretter bli evaluert.

KDI har utarbeidet en plan for gjennomføringen av mentorordningen i kriminalomsorgen. Tilsetting av prosjektleder skjer i disse dager (september 2015).

 

19. Veiledning til foreldre og foresatte

Ansvarlig departement: BLD

Foreldre og foresatte er en ressurs i den forebyggende innsatsen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har fått i oppdrag å utvikle og prøve ut opplegg for veiledning av foreldre som er bekymret for barna sine når det gjelder radikalisering og voldelig ekstremisme.

Arbeidet ble startet opp høsten 2014.

BLD har gitt Bufdir følgende oppdrag:” Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet skal utvikle og prøve ut opplegg for veiledning av foreldre som har en bekymring overfor sine barn knyttet til radikaliser­ing og voldelig ekstremisme. Program for foreldreveiledning legger til rette for at foreldre kan møtes og, sammen med sertifiserte veiledere, ta opp utfordringer, drøfte ulike spørsmål og utveksle erfaringer.” BLD videreutvikler foreldreveiledningsprogrammet ved å styrke dette programmet med 2,5 mill. kr. i 2015.

 

20. Strafferegulering av privates deltakelse i væpnet konflikt

Ansvarlig departement: JD

Høringsnotat om kriminalisering av visse handlinger knyttet til væpnet konflikt (fremmedkrigere) ble sendt på høring 4. juli 2014. Høringsfristen gikk ut 3. oktober samme år. Formål med lovforslaget er å forhindre terrorisme mot Norge begått av returnerte fremmedkrigere samt støtte opp under humanitærretten (tidligere/også betegnet som krigens folkerett). Forslag i høringsnotatet er: 1) Kriminalisering av ulovlig deltakelse i væpnet konflikt, 2) Rekruttering til ulovlig deltakelse i væpnet konflikt og 3) Angrep på norske og allierte styrker i internasjonale oppdrag.

Generelt om høringen kan det sies at lovforslag nr. 2 og særlig nr. 3 har fått bred støtte. Departementet fikk i alt 18 høringssvar med realitetsmerknader, og det er delte meninger om forslagene, særlig forslag nr. 1. I grove trekk fikk forslagene støtte fra politi og påtalemyndighet som bl.a. vektlegger muligheten for å hindre fremmedkrigervirksomhet. Røde Kors er på prinsipielt grunnlag negative til lovforslagene. Etter deres syn innebærer reglene at bare deltakelse av stridende uten privilegier kriminaliseres, og at lovforslaget derved favoriserer en eller noen grupperinger i en væpnet konflikt. Forsvarsdepartementet frykter at kriminalisering av deltakelse av stridende uten privilegier vil  fjerne deres incitament til å følge humanitærretten som norske soldater er underlagt. Norske soldater må også følge menneskerettskonvensjoner som Norge er part i.

Flere høringsinstanser har vært bekymret for at lovforslaget er objektivt utformet og således rammer uansett om innsatsen kan anses som «aktverdig» eller ikke. Riksadvokaten, Etterretningstjenesten, Generaladvokaten og Forsvarets høyskole foreslo at deltakerforbudet skulle gjelde for områder/konflikter/grupper regjeringen hadde bestemt at det skulle gjelde for (etter mønster av fullmaktsloven fra 1937).

Deltakelse i ISIS rammes av gjeldende straffebestemmelser om terrorhandlinger.

Det er foreløpig ikke utarbeidet en tidsplan for det videre arbeidet med lovforslaget.

 

21. Utvisning av utlendinger som har begått krigsforbrytelser mv.

Ansvarlig departement: JD

Utlendinger som er radikalisert og har gjort seg skyldige i alvorlige forbrytelser i utlandet, skal ikke få mulighet til å etablere seg i Norge og skape nye miljøer og plattformer for radikalisering. Målet er at dette skal virke preventivt tidlig i en radikaliseringsprosess. Forslag til lovendring vil bli sendt på høring.

 

22. Varsling ved hjemkomst av personer som har deltatt i kamphandlinger i utlandet (fremmedkrigere)

Ansvarlig departement: JD

PST har etablert rutiner for å varsle hjemkommunene. Disse rutinene er tatt i bruk. POD har utviklet rutiner for politidistriktenes håndtering av varsler fra PST videre til kommunene. POD har instruert politimestrene om at varslingspunktet i kommunene er den kommunale ledelsen ved rådmannen. Denne inngangen på varslingen er anbefalt fra Kommunesektorens organisasjon KS. POD innskjerper rutinene for varsling gjennom kontakt og møter med politidistriktene for å sikre at alle følger de vedtatte rutinetrinnene for varsling.

Arbeidet med å utarbeide individuelle forebyggingsplaner for hjemvendte fremmedkrigere er godt i gang. Arbeidet baseres på løpende intensjons- og kapasitetsvurderinger, og anbefalinger om ulike forebyggende tiltak og operative mottiltak.

Handlingsplanens intensjon med varslingene er at kommunene på selvstendig grunnlag skal vurdere om det er aktuelt med særskilt helseoppfølgning. Det kan også settes i verk andre forebyggende tiltak dersom det vurderes å være et bedre alternativ. Det registreres usikkerhet i forbindelse med varslingene om hjemvendte fremmedkrigere fra kommunene. Det anbefales at det knyttes et nærmere og tettere samarbeid mellom de lokale forebyggende aktørene i kommunene, hvor slik usikkerhet kan avklares.

 

23. Oppfølging av personer som har deltatt i kamphandlinger i utlandet (fremmedkrigere)

Ansvarlig departement: HOD

Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) skal bistå helsetjenestens arbeid med voldelig ekstremisme, jf. tiltak 8. RVTSene legger i oktober frem en modell for et utviklingsprosjekt som omhandler hvordan personer som har deltatt i kamphandlinger i utlandet utenfor regulære væpnede styrker (fremmedkrigere), og deres familier, skal følges opp. Det gjelder spesielt med hensyn til voldsrisikovurdering og traumeutsatthet. Det legges opp til at modellen inkluderer flere sektorområder som sammen skal arbeide med målgruppen.

a)      E-læringsmodulen www.utveier.no er utviklet og lansert som pilot i referansegruppen, og vil bli lansert og gjort tilgjengelig for alle ansatte i tjenesteapparatet i november 2015. 

b)      Eksisterende verktøy for voldsrisikovurdering er gjennomgått og vurdert til i liten grad å kunne brukes i arbeidet med hjemvendte fremmedkrigere. RVTSene oppretter et nettverk av psykisk helsepersonell fra de ulike regionale helseforetakene som skal tilknyttes modellen for ivaretakelse av fremmedkrigere. Det er innledet dialog mellom Helsedirektoratet og de tre kompetanse­sentrene for sikkerhets-, fengsels- rettspsykiatri for å kartlegge internasjonale alternativer for volds­risikoinstrumenter som eventuelt kan tas i bruk i Norge.

c)       Traumefokusert behandling for barn og unge er styrket i 2015 budsjettet. Tilnærmet 50 prosent av landets poliklinikker for barn og unge i psykisk helsevern har tilgang på kompetansen. Videre er det for 2015 bevilget 5 mill. kroner til å bearbeide traumemetoden for voksne og styrke tilbudet i spesialist­helse­tjenesten. En implementeringsplan for arbeidet er laget.

 

 

24. Styrke politiets tilstedeværelse på internett

Ansvarlig departement: JD

Tipsløsningen er etablert, og ble lansert 01.09. Hele tipsløsningen på tips.kripos.no har gjennomgått en oppgradering og to nye tipskategorier er lagt til; radikalisering og voldelig ekstremisme og Nasjonalt Kontaktpunkt (kjemikalier). Kripos er optimistiske med tanke på at tipstjenesten skal bli et godt bidrag til intensjonene i tiltak 24.

Kripos utreder nå hvordan tiltakets del om åpen tilstedeværelse på nett best skal løses.

Kripos driver videre, blant annet gjennom KO:DE, fortløpende kompetansedeling knyttet til tilstedeværelse og politiarbeid på internett. Kripos har dreid deler av aktiviteter og fokus på dette området inn mot forebygging som primærformål.

 

25. Forebygge diskriminering, trakassering og hatefulle ytringer på internett

Ansvarlig departement: BLD

Det må aktivt jobbes mot at personer utsettes for hets og hatefulle ytringer på grunn av hvem de er eller hva de tror på. I 2014 gav BLD derfor støtte til kampanjen «Stopp hatprat». Kampanjen er knyttet til Europarådets kampanje” Young people combating hate speech online”, og skal bidra til å forebygge diskriminering, trakassering og hatefulle ytringer på internett og støtte ungdom og grupper i samfunnet som kan være spesielt utsatt for dette.. BLD gav oppdraget til Skeiv Ungdom. Fokus i kampanjen har vært å synliggjøre hatprat som samfunnsproblem, å øke kunnskapen om hatprat og konsekvensene av hatprat og å formidle verktøy for å bekjempe hatprat på nett. BLD viderefører sin støtte til kampanjen” Stopp hatprat” også i 2015, med totalt en mill. kr for 2014 og 2015.

Skeiv Ungdom har, på vegne av Stopp hatpratkomiteen, rapportert til BLD på følgende gjennomførte aktiviteter i 2014–2015:

  • Gjennomført seks aksjonsdager, fire rundebord og elleve      workshops med ungdom, både i Oslo, Trondheim og Bergen
  • Avholdt et større dagsarrangement mot hatprat med både      kultur- og faginnslag, inkludert Stopp hatprat-konsert på Caféteateret
  • Oversatt, tilpasset og aktivt brukt “Bookmarks”,      metodemateriale rettet mot ungdom utviklet av Europarådet for å bekjempe      hatprat og styrke menneskerettigheter på nett
  • Lansert en ny nettside med konkurranse hvor det beste      svaret på hatprat får premie
  • Vært aktive i sosiale media, Facebook og Twitter med en      gjennomsnittlig rekkevidde på 3-4 000 per Facebook-innlegg.
  • Anerkjennelse av 22. juli som en Europeisk dag for ofrene      for hatkriminalitet hos Parlamentarikerforsamlingen i Europarådet
  • Innført politikk mot hatprat i det Barne- og      ungdomspolitiske programmet til Landsrådet for Norges Barne- og Ungdomsorganisasjoner.     
  • Synliggjort kampanjen i møte med Statsministeren, Kripos,      Medietilsynet, Likestilling- og diskrimineringsombudet,      Stortingspresidenten, Utenriksdepartementet, politiet, med flere.
  • Deltatt og utvekslet erfaringer på fem internasjonale konferanser      om hatprat siste året, og intervjuet generalsekretæren i Europarådet.

 

BLD vil vurdere anbefalingene Skeiv Ungdoms har gitt i sin rapport når det gjelder arbeidet med å forebygge hatefulle ytringer på nett.

Statsministeren har gjennomført to større dialogmøter med sentrale aktører om temaet hatefulle ytringer. Før sommeren 2014 inviterte statsministeren kvinner som har blitt utsatt for hatefulle ytringer til et møte. I slutten av november 2014 holdt statsministeren og flere statsråder et møte med 60 representanter for organisasjoner og andre. Disse har alle erfaring med og kunnskap om hatefulle ytringer. I disse møtene ble det gitt flere forslag som nå er til vurdering.

Det skal settes i gang en undersøkelse om nordmenns holdninger til jøder og andre religiøse og etniske minoriteter. Flere departementer samarbeider om denne undersøkelsen, som er planlagt å starte i løpet av 2015. Bakgrunnen for undersøkelsen er Senter for Studier av Holocaust og livssynsminoriteters’ studie fra 2012 som dokumenterte at det var utpregede fordommer og skepsis til blant annet jøder, muslimer og rom i Norge.

 

26. Forebygging av hatretorikk

Ansvarlig departement: KD

EWC (Wergelandssenteret) har oversatt læringsboka «Bookmarks» (Europarådet) til norsk. Den vil bli brukt i kurs for lærere. Eksperter fra EWC vil holde foredrag samt øvelser fra boka for hele lærerstaben ved interesserte skoler. De vil også bruke boka som grunnlag for et heldagskurs som del av Utdanningsforbundets kursserie. Kurset vil også bli tilbudt som et oppfølgingskurs til lærere som har deltatt i Dembra, jf. tiltak 9. EWC skal samle, systematisere og gjøre enkelt tilgjengelig diverse ressurser knyttet til hatprat og relaterte tema. Det har vært stor respons på tilbudet om lærerkurs. Kurset inngikk i Utdanningsforbundets kursrekke fra januar 2015.

 

27. Øke kunnskapen om hvordan motvirke uønskede opplevelser på internett

Ansvarlig departement: KD

Utdanningsdirektoratet (Udir) ble i et oppdragsbrev bedt om å «sørge for at det utvikles en modul/nettressurs som spesielt tar for seg rapporteringsmuligheter og personverninnstillinger på nettet. Målet med tiltaket er å gi barn og ungdom økt kunnskap om hva de skal gjøre dersom de opplever uønskede hendelser på nett. Tiltaket ses i sammenheng med utvikling av e-modul om digitale krenkelser og mobbing i 2015». Detble videre bedt om at gjennomføringen av tiltaket utføres i samarbeid med Senter for IKT i utdanningen og at nettressursen fortrinnsvis legges til www.dubestemmer.no.

Det er etablert et samarbeid mellom Udir og IKT-senteret om utvikling av digital løsning, med HL-senteret, Wergelandsenteret og Læringsmiljøsenteret som en faglig referansegruppe. Alle fagmiljøer har vært involvert i drøfting og konkretisering av oppdraget, og har spilt inn relevante ressurser til utvikling av løsning. Endelig løsning var klar til bruk i august 2015.

 

28. Styrke arbeidet mot hatytringer og radikalisering på internett

Ansvarlig departement: KUD

Medietilsynet arrangerte 27. oktober 2014 UNG & DIGITAL-konferansen med tittelen «Hva kan gjøres for å forebygge hatytringer og radikalisering på nett?». Det var stor oppslutning om konferansen. Det var innledere og deltakere fra både offentlig sektor og frivillige organisasjoner på konferansen.

 

29. Styrket nordisk samarbeid

Ansvarlig departement: JD

Det er etablert et formelt nordisk nettverk for forebygging av ekstremisme. Formålet er blant annet å sikre effektiv informasjonsutveksling mellom de nordiske landene om forebygging av voldelig ekstremisme. En felles samarbeidsavtale mellom Norge, Danmark, Sverige og Finland ble signert under et nettverksmøte på ministernivå i Oslo i januar 2015. Norge ved JD har formannskapet i år. Under et nettverksmøte på administrativt nivå i mai 2015 var samarbeid om forskning et sentralt tema. Et nytt møte på politisk nivå 2016 er under planlegging.

 

30. Europeisk og globalt samarbeid      

Ansvarlig departement: UD

Norge arrangerte 4.–5. juni 2015 en regional Europeisk oppfølgingskonferanse etter toppmøtet i Det hvite hus om voldelig ekstremisme i februar. Konferansen samlet over 350 deltakere fra 40 land og internasjonale organisasjoner. Som en del av konferansen ble det gjennomført et eget arrangement for sivilt samfunn – Youth Against violent Extremism. Ungdomsarrangementet resulterte i etableringen av et europeisk ungdomsnettverk mot voldelig ekstremisme. Resultatene fra den regionale konferansen skal presenteres på et nytt høynivåmøte i New York i september.

I desember 2014 ble den norske handlingsplanen presentert på et internasjonalt møte i Roma arrangert av UNICRI. På møtet ble flere lands planer og strategier for å bekjempe radikalisering drøftet. Regjeringens strategi ble satt inn i en internasjonal sammenheng.

Oppfølging av FNs globale anti-terrorstrategi, hvor forebygging har en sentral plass, og FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2178 er hovedspor for den utenrikspolitiske innsatsen mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Videre deltar Norge, som ikke-medlem, i fire av seks arbeidsgrupper i Global Counterterrorism Forum (GCTF): 1) fremmedkrigere, 2) fengsler og reintegrering, 3) Sahel, og 4) Afrikas horn og regionen rundt. 

Handlingsplan mot voldelig ekstremisme på Afrikas horn
Norge samarbeider med Tyrkia og landene i regionen om å utarbeide en handlingsplan mot voldelig ekstremisme på Afrikas horn. I utarbeidelsen av handlingsplanen konsulteres myndigheter og andre relevante aktører. Planen utarbeides innen rammen av Global Counterterrorism Forums (GCTF) arbeidsgruppe for Afrikas horn og skal presenteres på plenumsmøtet i 2015. 

Nytt fond for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme
Norge har deltatt i en prosess som har ledet frem til etableringen av et nytt globalt fond for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme – Global Coummunity Engagement and Resilience Fund (GCERF). I første omgang skal det støttes grasrotprosjekter i pilotlandene Nigeria, Marokko, Mali og Bangladesh, samt en egen ordning for prosjekter rettet mot ISIL i Midtøsten og Nord-Afrika.

Konsortium for forskning om terrorisme og internasjonal kriminalitet
UD har støttet Konsortium for forskning om terrorisme og internasjonal kriminalitet i 2014 med 250 000 kr. (JD har støttet konsortiet med 800 000 kr.) 

Støtte gjennom FN for en helhetlig innsats mot terrorisme og voldelig ekstremisme
UD støtter et prosjekt gjennom FNs Counter-Terrorism Implementation Task Force (CTITF) som bistår Nigeria og Burkina Faso med å gjennomføre hele den globale anti-terrorstrategien. Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme er en viktig komponent. UD støtter også et CTITF-prosjekt som bidrar til gjennomføring av FNs globale anti-terrorstrategi i Sentral-Asia, samt et tiltak for å fremme samarbeid mellom landene i Sør-Asia. 

I tillegg til midler øremerket forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme støttes en rekke tiltak gjennom delegerte ordninger ved ambassader, både ved støtte til prosjekter i enkeltland og til regionale tiltak, i Midtøsten, Afrika og Asia.