2 Sammendrag
St meld nr 16 (1992-93) Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1994-98 trakk opp hovedlinjene for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1994-98, herunder en reduksjon av Hæren fra 13 til 6 brigader, kombinert med investeringer i avansert materiell for å øke avdelingenes stridsevne. Disse politiske mål er resultatet av den militærfaglige utvikling over en årrekke. De operative konsepter er i St meld nr 22 (1997-98) Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002 videreført og lagt om i takt med mekanisering og våpenteknisk utvikling, fra statiske stridsformer til strid under stadig bevegelse.
Omstillingen til en mindre, men bedre hær, har som forutsetning at de gjenværende avdelingers stridsevne styrkes. De nye våpensystemene og nye offensive konsepter krever en høy grad av egenferdighet og avdelingsferdighet. Operatørene må være spesialister på sine systemer, befalet må i økende grad kunne ta raske og riktige beslutninger. Det er en overordnet nødvendighet å beherske samvirke mellom ulike våpenarter, og kunne utnytte avdelingenes økede manøverevne og hastighet som igjen gir øket strids- og overlevningsevne.
I opplæringen må det derfor legges stor vekt på realistiske øvelser under feltmessige forhold i egnet terreng. Nøkkelen til dette er adgang til egnede øvingsområder med særlig bruksrett for Forsvaret. Allerede i St prp nr 86 (1979-80) Om visse organisasjonsendringer m v i Forsvaret ble behovene tatt opp, og Stortinget sluttet seg til prinsippet om å opprette tre større skyte- og øvingsfelt i Forsvarets hovedregioner, hvorav ett på Østlandet. St meld nr 16 (1992-93) varsler konkrete skritt for realisering av et slikt prosjektet. Ved behandling av St prp nr 27 (1993-94) Om visse organisasjonsendringer m v i Forsvaret ga Stortinget sin tilslutning til i større grad å konsentrere Hærens fredsorganisasjon til Indre Troms og Østlandsområdet med etablering av kompetansesentre. De nevnte behov har således full aktualitet også etter Hærens nye organisasjonsmønster.
Sentralt blant aktuelle øvingsformer står angrepsoperasjoner med skarpskyting og samvirke mellom enheter fra ulike våpenarter, infanteriet, kavaleriet og artilleriet, med styrker opp til flere bataljoner og vekt på manøvrering og samlet våpenvirkning mot et felles mål. Dette er en ny dimensjon i Hærens øvelser, som ikke kan gjennomføres tilfredsstillende i de eksisterende skyte- og øvingsfeltene i Sør-Norge. Ytterligere er det behov for taktiske øvelser uten skarpskyting, rene skarpskytingsøvelser samt kontroll-, utviklings- og forsøksvirksomhet med våpen og ammunisjon.
Forsvarets fagetater har vurdert dette slik at aktuelle krav kan bare tilfredsstilles ved etablering av et nytt sammenhengende øvingsområde for Hæren. Et slikt nytt felt vil kreve arealer på nærmere 250 km2, med varierte ytre forhold, slik man normalt finner dem i Sør-Norge. Feltet bør ligge i nærhet av de store brukerne, infanteriet på Terningmoen, kavaleriet på Rena og artilleriet på Haslemoen, og samtidig være i god avstand fra tettere bebygde områder. I området fra Gravbergsgrenda i Våler til Storsjøen i Rendalen er tre alternative lokaliseringer valgt ut for nærmere utredning: Gravberget, Holmsjøen og Gråfjellet. For disse er det utarbeidet foreløpige planer for arealbruk, sonedeling og faste anlegg, samt kostnadsoverslag for utbygging, transport- og tidskostnader. Alternativene er vurdert mot hverandre og satt i prioritet ut fra Forsvarets behov. Her inngår bedømmelse av alternativenes kvalitet for Forsvarets bruk og de økonomiske faktorer. Samlet er alternativ Gråfjellet satt som første prioritet av Forsvaret, med Gravberget som andre og Holmsjøen som tredje prioritet.
Spørsmålet om å finne andre løsningsmodeller enn å etablere et nytt stort skyte- og øvingsfelt er belyst. Tiltakshaver konkluderer med at ingen av de eksisterende skyte- og øvingsfelt i landsdelen kan utvikles til å dekke alle behovene. Selv det største feltet, Hjerkinn, er for lite. Hjerkinnfeltet er for øvrig lite tilfredsstillende på grunn av uegnede terreng- og vegetasjonsforhold, ugunstige værforhold, store verneinteresser og lang avstand til de store brukende avdelinger. Ingen av de øvrige skytefeltene oppfyller på noen måte de nødvendige arealbehov. I tillegg ligger de også for langt fra brukende avdelinger, og til dels ligger de for nær opp til befolkningskonsentrasjoner.
Bruk av eksisterende øvingsområder i andre landsdeler eller i utlandet anføres heller ikke å kunne dekke Hærens øvingsbehov. Dette følger av beredskapshensyn, krav om ytre forhold tilsvarende forholdene i avdelingenes innsatsområder og hensynet til effektiv bruk av knapt tilmålt øvingstid.
Bruk av øvingsområder i Nord-Norge vil gi helt andre naturforhold enn på Østlandet. Tidstapet pr øving ville dreie seg om to-tre dager. Potensielle felt har heller ikke kapasitet til å motta avdelinger fra andre landsdeler.
Bruk av Älvdalen skytefelt i Dalarna i Sverige anses som uaktuelt først og fremst ut fra beredskapshensyn. I en krisesituasjon må det påregnes at svenske avdelinger belegger feltet fullt ut, og våre styrker på Østlandet vil da stå uten øvingsmuligheter. I «Älvdalen-alternativet» ligger for øvrig meget store investeringer til vegforbindelser og et tidstap opp mot det man har i dag for å benytte Hjerkinnfeltet. Dette feltet er heller ikke utbygget med de baner og målarrangementer som forutsettes i et regionfelt.
Etablering av nytt større skyte- og øvingsfelt på Østlandet vil medføre betydelige avlastningseffekter ved enkelte eksisterende skyte- og øvingsfelt. Hærens behov for Hjerkinnfeltet opphører. Samtidig vil også Luftforsvarets bruk av Hjerkinn til skyte- og bombefelt bli avviklet, og denne virksomheten vil bli overført til andre av Luftforsvarets eksisterende skyte- og bombefelt. Videre vil skyting med tyngre våpen på Terningmoen nær Elverum tettsted kunne overføres til et nytt øvingsfelt.
På den annen side viser tiltakshavers konsekvensutredning at etablering av et regionfelt også vil medføre negative konsekvenser for miljø, natur og samfunn. Det pekes på betydelige konsekvenser i form av støy for nye områder, og belastninger på såvel kulturmiljø som naturmiljø. I tillegg vil et regionfelt medføre en rekke ulemper i form av middels- og mindre alvorlig karakter.
Konsekvenser av et slikt nytt felt er utredet etter godkjent program i samsvar med bestemmelsene om konsekvensutredning i plan- og bygningsloven.
Konsekvensutredningen har vært ute til høring og offentlig ettersyn i tiden oktober 1996 til februar 1997, og det er innkommet 182 uttalelser. Etter avsluttet høring er det utarbeidet enkelte supplerende utredninger, som har vært ute til høring og offentlig ettersyn i april - mai 1997, og det er innkommet omlag 65 uttalelser. I løpet av utredningsprosessen og høringen har det vært holdt en rekke informasjonsmøter og befaringer. Det er tidligere utsendt fire informasjonsbrosjyrer til alle husstandene i det berørte distriktet.
Etablering av nytt skyte- og øvingsfelt vil i henhold til utførte utredninger medføre ulike konsekvenser. De enkelte fagutredere har også redegjort for mulige avbøtende tiltak, som i stor grad vil kunne gi god effekt. Konsekvenser av positiv art gjelder i hovedsak etterspørsel etter varer og tjenester og tilhørende utvikling av arbeidsplasser i distriktet, og en viss øket/forbedret adkomst for annen virksomhet og næring.
Med hensyn til de ulemper som vil følge av en etablering, konkluderer tiltakshaver at ingen av utredningene medfører så store negative konsekvenser at feltet av den grunn frarådes etablert. De forskjellige alternativer viser seg å ha ulike «konsekvensprofiler» som kompliserer valget: For Gravberget er det kulturminner og kulturmiljø som gir de største konsekvenser, for Holmsjø støy og for Gravberget naturmiljø. Men for ingen av alternativene er de negative konsekvensene i sum så store at tiltakshaveren av den grunn utelater noen av de tre alternativene.
Flertallet av høringsuttalelser fra lokalt hold uttrykker motstand mot prosjektet. En stor del av uttalelsene kritiserer konsekvensutredningene for å være mangelfulle. De statlige fagmyndigheter derimot godkjenner i det alt vesentlige de utførte utredninger innenfor sine respektive saks- og ansvarsområder. Mange uttalelser uttrykker tvil om Forsvarets behov for et nytt øvingsfelt og/eller krav om fullstendig utredning av det såkalte «0-alternativet», det vil si dagens situasjon.
Utbyggingskostnadene inklusive videre planlegging er beregnet til mellom ca 625 mill kr og ca 705 mill kr i 1997-kroneverdi, avhengig av alternativ. Det er i tillegg anslått utgifter på ca 200 mill kr til oppfølgende undersøkelser, avbøtende tiltak og etterprøving, og ca 200 mill kr til avvikling og rehabilitering av Hjerkinnfeltet. Disse utgiftene vil fordele seg over en årrekke, for Hjerkinns vedkommende opptil 30 år. Økonomiske erstatninger for grunn- og rettigheter i regionfeltet vil bli fastsatt i den senere iverksettingsprosess.
Årlige transport- og tidskostnader ved bruk av et nytt felt er beregnet til mellom ca 8 og 13 mill kr avhengig av alternativ. Til sammenligning vil disse kostnader ligge på ca 35 mill kr ved tilsvarende bruk av Hjerkinnfeltet.
Forsvarets bygningstjeneste har som tiltakshaver for prosjektet anbefalt at det tillates etablert et nytt skyte- og øvingsfelt etter et av de tre fremlagte alternativer. Iverksettingen forutsettes gjennomført under nøye oppfølging av lokale forhold, med sikte på optimal innpassing av feltet og de militære virksomheter. Det anbefales videre at Hjerkinnfeltet avvikles og rehabiliteres etter nærmere planer, og at reduksjoner i bruk av andre eksisterende skyte- og øvingsfelt på Østlandet følges opp.
Ved samlet vurdering har tiltakshaveren funnet at alternativ Holmsjøen vil være det minst egnede både ut fra Forsvarets og sivile interessers side - for sistnevntes vedkommende med vekt på at dette alternativet medfører de største støyulemper for de omliggende distrikter.
Ved avveining mellom alternativene Gråfjellet og Gravberget konkluderes det med at områdene ut fra sivile interesser bør stilles på lik linje. Forsvarets militære organisasjon prioriterer Gråfjellet først, med Gravberget som nummer to. Etter samlet vurdering anbefaler tiltakshaveren derfor at alternativ Gråfjellet velges for gjennomføring, dernest Gravberget og til sist Holmsjøen.
I samråd med Miljøverndepartementet har Forsvarsdepartementet godkjent det foreliggende utredningsmateriale. Forsvarsdepartementet har bedt om uttalelser fra «Utvalget til vurdering av Forsvarets øvingsmuligheter mv» og Forsvarets overkommando.
«Utvalget til vurdering av Forsvarets øvingsmuligheter mv» uttaler at:
Nasjonens behov for arealer til øving av sitt Forsvar springer ut av vitale overordnede samfunnsoppgaver som Forsvaret er pålagt å ivareta. Egnede skyte- og øvingsfelter er nødvendig verktøy for å oppnå de målsettinger som Stortinget har fastlagt.
Den våpentekniske utvikling og nye strategier har satt langt større krav til skyte- og øvingsfelt enn hva som disponeres i dag, jfr St meld nr 16 (1992-93) og St prp nr 27 (1993-94).
Stortinget og Regjering har gitt sin prinsipielle tilslutning til etablering av regionfelt i enkelte landsdeler.
0-alternativet er etter Utvalgets oppfatning utilstrekkelig og kan ikke dekke dokumenterte behov.
Utvalget tar til etterretning at Forsvaret ikke anser at Älvdalen Skjutfelt i Sverige kan dekke det norske forsvars behov for skyte- og øvingsfelt ut fra nasjonale, beredskapsmessige og praktiske hensyn.
Handlingsplan for miljøvern i Forsvaret anviser en rekke mulige samarbeidstiltak mellom interessehavere for å ivareta miljøsiden, etablere flerbruk og avbøte skader og lignende i forbindelse med Forsvarets virksomhet. Utvalget tilrår at en ved etablering av Regionfelt Østlandet søker aktive samarbeidsordninger mellom større brukere, interessehavere og Forsvaret. Det store arealinngrep som Regionfelt Østlandet representerer, tilsier at makeskifteordninger søkes for de mest skadelidende.
Utvalget anser nedleggelse av Hjerkinn skytefelt å være et premiss for etablering av et Regionfelt for avdelingene på Østlandet. Dette vil åpne for at sivile interesser over noe tid kan overta forvaltningen av et av Europas best intakte høyfjellsøkosystemer. Når Hjerkinn skytefelt nedlegges, må Luftforsvarets behov for skytefelt til levering av tyngre skarpe våpen ivaretas av andre ordninger.
Utvalget er enstemmig om at alternativ Holmsjøen er minst egnet. Ved videre avveining anbefaler et flertall på syv av medlemmene valg av alternativ Gråfjellet. Et mindretall på to medlemmer anbefaler at alternativene Gråfjellet og Gravberget vurderes nærmere i samråd mellom de berørte departementer, mens ett medlem avsto fra å trekke noen konklusjon på grunn av inhabilitet.
Forsvarets overkommando anbefaler alternativ Gråfjellet etter vurdering av driftsmessige, økonomiske, operative og miljømessige forhold, men anser samtidig lokalisering til Gravberget som fullt tilfredsstillende. Det understrekes at Hjerkinn ikke vil kunne dekke øvingsbehovene.
Regjeringen viser til at det er en overordnet forpliktelse å sikre Forsvarets avdelinger muligheter til å nå de mål som legges på dem. Dette gjelder så vel de mål som er satt for det nasjonale forsvar, som forberedelser til deltagelse i internasjonale operasjoner. Det vises videre til det utredningsmaterialet som er fremlagt i saken, som viser at etablering av et nytt større skyte- og øvingsfelt i dette området vil medføre betydelige negative konsekvenser for natur, miljø og samfunn. Ved en samlet vurdering av disse hovedmomenter finner Regjeringen at fordelene ved å etablere et nytt større skyte- og øvingsfelt på Østlandet, etter samtlige alternativer, vil medføre større ulemper og negative konsekvenser enn den nytte et slikt felt vil gi samfunnet sett under ett. Regjeringen er derfor av den oppfatning at løsningen for Forsvaret må knyttes opp mot mer omfattende bruk av eksisterende skyte- og øvingsfelt på Østlandet, eventuelt med nødvendige tillempninger og utvidelser. I fall Stortinget likevel ut fra tidligere føringer vil bestemme at det etableres et nytt større skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger i Østlandsregionen, vil Regjeringen ut fra en samlet samfunnsmessig totalvurdering i et eventuelt valg mellom alternativene Gråfjellet og Gravberget, prioritere Gravberget.