8 Økonomiske og administrative konsekvenser

8.1 Økonomiske konsekvenser

Etter Statens kartverks vurdering vil etableringskostnadene ved en fylkesvis modell være i størrelsesorden 50 millioner kroner. I dette beløpet ligger bl.a. prosjektkostnader, ombygging av lokaler ved de fylkeskartkontorene der dette er nødvendig, møblering av kontorene, tilpassing av datasystemene, innføring og opplæring. Deler av disse kostnadene vil påløpe i 2003.

De årlige driftsutgiftene til tinglysingsoppgavene i dag anslås til om lag 90 millioner kroner. Beløpet inkluderer lønn, drift og husleie for personalet og drift av datasystemet. Kartverket regner med at reduksjonen av antallet føringskontorer til ett pr. fylke gir noen stordriftsfordeler slik at antallet årsverk kan reduseres med 25 % (50 stillinger). Det legges derfor til grunn at antall saksbehandlerårsverk ved etableringen av den nye organisasjonen reduseres fra dagens 200 til 150. Driftskostnadene vil være i størrelsesorden 80 millioner kroner pr. år. En organisatorisk omlegging, sammen med bruk av ny teknologi, vil på lang sikt redusere disse utgiftene betraktelig. Det antas f.eks. at antall årsverk vil kunne reduseres gradvis til om lag 50 årsverk etter full innføring av elektroniske dokumenter. På grunn av investeringene vil ikke omorganisering gi innsparing på kort sikt. Som følge av omorganiseringen vil det imidlertid være mulig å ta ut effektiviseringsgevinsten ved innføring av elektroniske dokumenter. Denne er beregnet til mellom 30 og 40 millioner kroner pr. år sammenlignet med dagens ressursbruk.

De varige driftskostnadene ved en fylkesvis modell blir noe høyere enn ved sentralisering. På den annen side blir omstillingskostnadene og risikoen ved omleggingen betydelig lavere.

Det vil påløpe omstillingskostnader. I dag utgjør tinglysingen ca. 200 årsverk. En del av disse har arbeidssted i nærheten av et fylkeskartkontor. Dette tilsier at mange vil følge oppgaven til Kartverket. For de øvrige kan nedbemanningen i en viss utstrekning skje i form av intern omplassering, naturlig avgang og fortrinnsrett til andre statlige stillinger. Omorganiseringen av tinglysingen antas som nevnt nedenfor å strekke seg over to til tre år. Ut fra alderssammensetningen for saksbehandlerne i domstolene vil en del av nedbemanningen også kunne skje ved naturlig avgang. Omstillingsprosessen vil også ivareta intensjonene om et inkluderende arbeidsliv og det sett av muligheter som ligger i «Nye virkemidler ved omstilling i staten». Det utelukkes likevel ikke at det kan bli et visst behov for utbetaling av ventelønn der hvor det er få andre tilbud på arbeidsmarkedet, og hvor overføring til andre oppgaver eller alderspensjon ikke er aktuelt. Som en konsekvens av at tinglysingsoppgavene tas ut av domstolene, vil det bli ledige kontorplasser/kontorer. Stort sett vil det ikke være mulig å frigjøre midler i denne forbindelse, først og fremst fordi det ikke vil være hensiktsmessig å skaffe nye leietakere til deler av domstolenes nåværende lokaler. Flere tingretter vil dessuten ha behov for frigjorte arealer til nye rettssaler og/eller kontorer som følge av sammenslåinger eller økt saksmengde.

Det legges til grunn at en overføring av tinglysingsoppgaven til Statens kartverk også innebærer en overføring av de lønns- og driftsmidler som frigjøres i domstolene i forbindelse med oppgaveoverføringen. Innføring av elektroniske dokumenter vil først skje etter at oppgaven er overført. Dette innebærer at den vesentligste gevinsten ved å omorganisere tinglysingsfunksjonen, først vil realiseres etter at Statens kartverk har overtatt det formelle ansvaret.

8.2 Administrative konsekvenser

Tidsperspektiv

Det legges til grunn at etableringen av fylkesvise kontorer vil være gjennomført innen 3 år etter at Stortinget har fattet endelig beslutning. Målet er at tinglysingen samlokaliseres med dagens fylkeskartkontorer. Det er ønskelig at omorganiseringen gjennomføres så raskt som mulig bl.a. for å unngå at saksbehandlerne ved tingrettene slutter i tiden fra Stortingets beslutning til ny organisasjon er på plass. Dette må dessuten ses i sammenheng med gjennomføringen av domstolstrukturen som ble vedtatt av Stortinget i mai 2001. Dersom overføringen av tinglysingen trekker ut i tid, vil mange tingretter måtte gjennomføre to omorganiseringer på kort tid; først sammenslåing av tingrettene, deretter overføring av tinglysingen. En slik prosess kan være en belastning for arbeidsmiljøet.

Et nytt datasystem vil etter planen bli satt i drift sommeren 2004. Dette vil være utviklet slik at det kan innføres ved fylkeskartkontorene. Selv om ikke oppgaven er overført fra alle tingrettene på dette tidspunktet, vil den nye organisasjonen ha blitt tilført så vidt stor kompetanse at det ikke bør oppstå problemer i den forbindelse.

Overføringen vil først bli foretatt fra de tingretter som er lokalisert i samme by som fylkeskartkontorene. Deretter slås de øvrige kontorene i de respektive fylkene sammen med fylkeskartkontoret. Rekkefølgen og tempoet kan bli påvirket av en rekke forhold som tilrettelegging av lokaler, sammenslåing av tingretter eller at ansatte slutter. I overgangsperioden vil det bli etablert et «brannkorps» som kan bistå fylkeskartkontorene så vel med råd og veiledning som i det daglige arbeidet. Over tid vil opplæring, lønnspolitikk, karrieremuligheter mv være viktige elementer for å rekruttere og holde på de ansatte. Samtidig er det grunn til å tro at et bredere og større fagmiljø på det enkelte føringssted, med vekt på eiendomsregistrering som egen oppgave, på sikt vil gi større prestisje og identitet til arbeidet med tinglysing. Et sentralt støtteapparat med faglig spisskompetanse vil også spille en viktig rolle.

Sikkerhet for å kunne betjene brukerne på samme nivå som hittil bør tillegges stor vekt og opprettholde dagens lave saksbehandlingstid er vesentlig. I en overgangsfase vil Kartverket om nødvendig kunne omdisponere deler av det øvrige personalet for å sikre at tinglysingen opprettholdes uavbrutt med samme servicenivå.

Planleggingsprosessen

Før selve overføringen påbegynnes, må gjennomføringen av forslaget planlegges i mer detalj. Bl.a. må organiseringen av de enkelte kontorene avklares og rutiner og ansvarsforhold på en rekke områder fastsettes. Det må også foretas en kartlegging av dagens ansatte ved tingrettene. I den forbindelse må det også undersøkes hvilke ønsker den enkelte medarbeider har.

Det er vesentlig at de ansatte og tjenestemannsorganisasjonene så vel ved tingrettene som ved fylkeskartkontorene trekkes med i arbeidet. Fortløpende informasjon vil gi grunnlaget for at de ansatte blir i stand til å ivareta sine interesser. Dette innebærer bl.a. at personalspørsmål blir sentrale tidlig i den videre planleggingsfasen. I den forbindelse vil det bl.a. være viktig å legge opp til samarbeid og dialog mellom tingrettene og fylkeskartkontorene slik at det oppnås en felles forståelse og plattform for det videre arbeidet. Ved at de som skal arbeide i organisasjonen blir delaktig i planleggingen og at så mange som mulig med kunnskap innen berørte fagområder trekkes med, sikres det at omorganiseringen gjennomføres slik at oppgaven utføres tilfredsstillende i omstillingsperioden, samtidig som det skapes en fremtidsrettet og effektiv organisasjon.

Bemanning

Når tinglysingen tas ut av domstolene, berøres 87 tingretter. Endringene har først og fremst betydning for saksbehandlerne idet dommernes arbeid med tinglysingsoppgavene ved de aller fleste tingretter er helt marginalt. Av 874 funksjonærårsverk i domstolene ved årsskiftet 1999-2000 utgjorde tinglysingsoppgavene omkring 195 årsverk, med en lønnskostnad på om lag 53 millioner kroner.

Det legges til grunn at antall saksbehandlerårsverk reduseres fra 200 til 150 ved etableringen av den nye organisasjonen. Det antas at antallet vil kunne reduseres gradvis til om lag 50 årsverk etter full innføring av elektroniske dokumenter. I dag medgår det i tillegg ca. 6 dommerårsverk til denne oppgaven. Også i den nye organisasjonen er det vesentlig å ha juridisk kompetanse.

Mange ansatte vil følge oppgaven til Kartverket slik at behovet for ventelønn reduseres. Dersom en slik overføring ikke er mulig, vil det både kunne foreligge rettslig grunnlag for oppsigelse etter tjenestemannsloven §§ 9 og 10 nr. 1, og omplasseringsrett etter § 12 annet punktum. Justisdepartementet har i henhold til tjenestemannsloven § 13 nr. 1 bokstav a, en plikt om mulig til å tilby berørte funksjonærer en annen passende stilling i virksomheten før man kan gå til oppsigelse. Det stilles her krav til ansettelsestid.