8 Økonomiske og administrative konsekvenser
8.1 Administrative konsekvenser
8.1.1 Statlig organisering og ansvarsdeling
Etter Regjeringens vurdering er det ikke formålstjenlig å foreta endringer i organisering og ansvarsdeling på statlig nivå som følge av forslagene i denne meldingen. Idrett og fysisk aktivitet som tema er i utgangspunktet sektorovergripende. Det er ikke mulig eller ønskelig å definere statlig medvirkning på området ut fra kun kultur-, miljøvern- eller helsepolitiske begrunnelser. Det er heller ikke slik at statlig ansvarsdeling vil etablere vanntette skott mellom departementene som har interesser på feltet, men de angjeldende departementer vil i utgangspunktet ha ulikt fokus og ulike målsettinger med sitt engasjement.
Regjeringen anser det som en styrke for feltet som helhet at flere departementer, med ulike begrunnelser, medvirker på området idrett og fysisk aktivitet. Departementenes ulike begrunnelser og tilnærminger til feltet gjør at de utfyller hverandre.
Det er likevel behov for enkelte avklaringer på konkrete områder. Det er i meldingen gitt uttrykk for at Kulturdepartementets ansvarsområde innen idrett og fysisk aktivitet må defineres videre enn kun å omfatte organisert idrett. Flere av forslagene i meldingen er knyttet til egenorganisert fysisk aktivitet.
Friluftsliv er, som beskrevet i kapitel 3, en integrert del av den statlige miljøvernpolitikken. På denne bakgrunn vil grunnstøtte til friluftslivsorganisasjoner fortsatt være en del av Miljøverndepartementets portefølje. Regjeringen ser det derfor som naturlig at hovedansvaret for friluftlivspolitikken fortsatt ivaretas av Miljøverndepartementet. Kulturdepartementet vil kunne gi støtte til friluftslivsformål der disse i hovedsak er knyttet opp mot fysisk aktivitet for barn og ungdom. Støtten til anlegg for friluftsliv i fjellet vil dessuten videreføres.
Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet under Sosial- og helsedepartementet har et mandat i forhold til fysisk aktivitet som virkemiddel i helsefremmende og forebyggende arbeid. Regjeringen mener fagrådet vil styrke det samlede statlige engasjement og bidra til økt fokus på fysisk aktivitet. Sosial- og helsedepartementets fokus på helsedimensjonen ved fysisk aktivitet i fritid så vel som hverdagslivet forøvrig, gjør arbeidsområdet avgrensbart fra Kulturdepartementets ansvarsområde.
Kulturdepartementet ønsker å legge til rette for barn og ungdoms muligheter til idrett og fysisk aktivitet gjennom økt satsing på mindre anlegg og tilrettelagte områder i nærmiljøet. Den varslede satsingen på barns uterom i tilknytning til skoler, vil ikke frata kommunene ansvaret for utformingen av skolens utearealer. Regjeringen vil understreke at denne meldingens forslag på dette feltet utelukkende retter seg mot tilrettelegging for fysisk aktivitet i tilknytning til skolens utearealer. Det statlige ansvaret for innholdet i skolen og rammer for undervisningen på fagområdet vil selvsagt fortsatt være et ansvar for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. De endringer som foreslås vil derfor ikke ha innvirkning på ansvarsfordelingen mellom departementene, eller mellom staten og kommunene, i forhold til skolen.
Idrett og fysisk aktivitet vil fortsatt være en del av kulturbegrepet, og den politiske og administrative forankringen vil ligge i Kulturdepartementet. Forslagene i meldingen vil derfor ikke ha direkte konsekvenser for statlig organisering og ansvarsdeling på områdene idrett og fysisk aktivitet.
8.1.2 Spillemidler til idrettsformål
Da spørsmålet om finansiering av idretten kom opp i forbindelse med sammenslåingen av Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) og Norges Landsforbund for Idrett etter frigjøringen i 1945, ble det gamle forslaget om etablering av et statlig tippeselskap på ny diskutert. En slik løsning ble ansett å kunne løse flere forhold. For det første kunne en finne midler utenfor statsbudsjettet, og for det andre ville en unngå partipolitiske brytninger på idrettens område. Det var bred enighet i Stortinget om dette, og Norsk Tipping AS ble etablert i 1946.
Hovedandelen av støtten til idrettsformål har således vært finansiert utenfor statsbudsjettet siden 1948, og Stortinget delegerte på denne bakgrunn myndigheten til fordeling til Kongen. Dette har gitt idretten relativt forutsigbare økonomiske rammer. Lov om pengespill ble sist revidert i 1992 hvor de daværende spillene ble samordnet, og med en fordeling på en tredjedel til henholdsvis vitenskapelige-, kulturelle- og idrettslige formål. Mens de to første utgjør en del av finansieringsgrunnlaget for forsknings- og kulturbudsjettet, utgjør den siste tredjedelen statens bidrag til idrettsformål. Det er således overskuddet i Norsk Tipping AS som bestemmer størrelsen på bidraget til idrettsformål.
Det foreslås ingen endringer i lov om pengespill mv av 28. august 1992 nr 103. Eksisterende fordeling av overskuddet fra Norsk Tipping AS, med en tredjedel til idrettsformål, en tredjedel til kulturformål og en tredjedel til vitenskapelige formål opprettholdes.
Regjeringen mener dagens ordning der Kongen i statsråd fordeler spillemidler til idrettsformål fungerer tilfredsstillende. Gjennom ordningen med spillemidler til idrettsanlegg har staten bidratt til å tilrettelegge for idrett og fysisk aktivitet over hele landet. Den organiserte idretten på lokalplan er avhengige av denne anleggsmassen for å kunne utøve sine aktiviteter. Likeledes er det gjennom spillemidler for tilrettelegging og utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet lagt til rette for både organiserte og egenorganiserte aktiviteter. Gjennom forslagene i denne meldingen ønsker Regjeringen å bidra til at midlene som kanaliseres gjennom Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité i større grad skal komme den lokale frivillige, medlemsbaserte idretten til gode.
Fram til og med 1998 var det en mindre post på statsbudsjettet til idrettsformål. Posten gikk i all hovedsak til et administrasjonstilskudd til NIF, samt stipender til toppidrettsutøvere. Ved statsbudsjettet for 1999 ble bevilgningene til idrettsformål tatt ut som følge av samordningen av Det Norske Pengelotteriet med Norsk Tipping AS øvrige spill. Dette medførte at f o m 1999 kom hele det statlige tilskuddet til idrettsformål fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping AS. Dette til forskjell fra andelen av overskuddet til kulturformål og til vitenskapelige formål, der de totale statlige overføringene er langt større enn andelen av overskuddet fra Norsk Tipping AS. For disse overskuddsformålene må spillemidlene sees i sammenheng med øvrige statlige overføringer, og samordnes over statsbudsjettet.
Stortinget har gjennom lov om pengespill fastlagt rammene for overføringer til idrettsformål. Regjeringen mener det vil være formålstjenlig at dagens ordning om fordeling av spillemidler til idrettsformål videreføres. Som tidligere legges det derfor opp til at Stortinget vedtar overordnede idrettspolitiske retningslinjer, og at Kongen i statsråd på denne bakgrunn årlig foretar detaljfordelingen av spillemidler til idrettsformål.
Regjeringen ser det som viktig at Stortinget gis en regelmessig orientering om utviklingen innen idrettsområdet, og at det med jevne mellomrom legges opp til en mer omfattende idrettspolitisk debatt. Regjeringen vil på denne bakgrunn foreslå følgende:
Regjeringen legger fram en stortingsmelding om idrett og fysisk aktivitet i hver stortingsperiode.
Kulturministeren holder en redegjørelse i Stortinget om utviklingen innen idrettsområdet med jevne mellomrom.
8.2 Økonomiske konsekvenser
De foreslåtte tiltakene i meldingen vil i sin helhet finansieres av den delen av overskuddet til Norsk Tipping AS som er avsatt til idrettsformål. Tiltakene vil derfor ikke ha konsekvenser for prioriteringer over statsbudsjettet.