8 Yrkeshemmedes og arbeidssøkeres rettigheter og plikter

8.1 Aetats service overfor brukerne

Formålet med opprettelsen av en offentlig arbeidsformidling var å fremme et bedre fungerende arbeidsmarked gjennom aktiv kobling av registrerte ledige personer med ledige stillinger hos arbeidsgiverne.

Ved innføring av lov om arbeidsledighetstrygd i 1938, fikk arbeidsmarkedsmyndighetene ansvar for forvaltning av dagpengene og i forbindelse med attføringsreformen i 1994 fikk Aetat også vedtaksansvar for attføringsytelsene under Folketrygden.

Ansvaret for de økonomiske ordningene er lagt til Aetat for å få helhetlig oppfølging av arbeidssøkerne både mht. økonomiske ytelser og de aktive virkemidlene, veiledning, kvalifisering og formidling. Når hoveddelen av brukerne bare trenger å forholde seg til en etat legger dette et godt grunnlag for god brukerservice.

Aetat har et stort antall brukere. I 2002 ble det registrert nær 400 000 brukere hos Aetat, hvorav ca 1/4 var yrkeshemmet. Brukerne er registrert og har fått informasjon bl.a. om ledige jobber, yrker og Aetats tjenestetilbud for øvrig. Om lag 120 000 ordinære arbeidssøkere eller yrkeshemmede deltok på et tiltak. Brukerne har forskjellige forutsetninger med hensyn til kompetanse og med hensyn til selv å finne seg jobb. Den enkeltes ledighetserfaring er Aetats viktigste indikator for oppfølging. Virkemidlene som skal brukes vil imidlertid variere avhengig av individuelle kjennetegn.

Blant personer som sluttet å melde seg til Aetat i 2002 hadde 37 pst. vært ledig kortere enn tre måneder og 58 pst. hadde vært ledig kortere enn 6 måneder. De fleste av disse søkte jobb på egen hånd og ved bruk av Aetats selvhjelp systemer. Disse store strømningstallene inn og ut av ledighet, tilsier at Aetat bør la arbeidssøkerne gis mulighet til å søke på egen hånd en tid før de bruker mye personellressurser på oppfølging av den enkelte. Intensiteten knyttet til jobbsøkningen faller med ledighetens varighet, særlig når personene blir langtidsledige. Det er derfor viktig med god oppfølging av de langtidsledige. Samtidig viser tall innhentet av Aetat at andelen som kommer i jobb holder seg godt oppe selv om ledighetens varighet øker. En aktiv innsats overfor langtidsledige personer har derfor gode muligheter til å lykkes.

¹Antallet i alt er mindre enn summen av enkeltgruppene siden samme person kan ha vært reistrert med flere statuskoder.

Kilde: Aetat

Aetats strategi for oppfølging av den enkelte arbeidssøker kan illustreres ved en trapp med tre trinn hvor tjenestetilbudet blir mer omfattende for hvert trinn en kommer opp i trappen.

Jobbsøking på egen hånd

I første trinn vil Aetats selvbetjeningssystemer på aetat.no være etatens viktigste tilbud. Aetat arbeider med å gjøre dette systemet enda enklere og mer brukervennlig. Aetats service til de nye arbeidssøkerne vil omfatte registrering samt saksbehandling vedrørende økonomiske ytelser. Aetat har som mål at 80 pst. av fremsatte krav om dagpenger skal være behandlet innen 21 dager.

Jobbsøking med bistand

Andre trinn i oppfølgingen fra Aetat vil omfatte personlig oppfølging av arbeidssøkerne. Det gjelder arbeidssøkere som ikke er kommet i jobb etter noen måneder med egen jobbsøking. Deltakelse i jobbklubb og lignende tiltak på full tid vil være aktuelt.

Aetat har utviklet veilednings metoder for å sikre god kvalitet på rådgivningen til brukerne som både ivaretar søkerens individuelle behov og sikrer en aktiv brukermedvirkning. Informasjon om arbeidsmarkedet gis i tilknytning til registrering ved Aetat eller ved at arbeidssøkeren bruker Aetats internettside aetat.no. For personer som er usikker på mulighetene i arbeidsmarkedet, vil en kompetansekartlegging gi ytterligere informasjon som grunnlag for Aetats veileding.

Kvalifisering og arbeidstrening. Handlingsplan.

Tredje trinn inneholder tilbud om arbeidsmarkedstiltak knyttet til kvalifisering eller arbeidstrening, ordinært som tilbud til langtidsledige. Gjennom utarbeidelse av en handlingsplan vil det kunne skje en avklaring av behov for arbeidstrening, kvalifisering og/eller tilrettelagt formidlingsbistand. Hvis den ledige vurderes å ha gode kvalifikasjoner, vil lønnstilskudd eller praksisplass kunne øke arbeidssøkernes mulighet til å få prøvd seg i ordinært arbeidsliv. Jobbsøkingsaktiviteter vil i de fleste tilfeller løpe parallelt med den øvrige bistanden.

Yrkeshemmede har behov for mer oppfølging og en mer omfattende tiltaksinnsats enn ordinære arbeidssøkere. Yrkeshemmede har derfor en noe annen oppfølging. Den starter med en avklaring av behovet og hensiktsmessigheten av yrkesrettet attføring. For personer hvor det er aktuelt med yrkesrettet attføring, blir det utarbeidet en individuell handlingsplan som innholder tiltak og aktiviteter som skal føre den yrkeshemmede tilbake til jobb.

Regjeringen ønsker en mest mulig individuell behandling av den enkelte arbeidssøker. I tråd med regjeringens politikk for modernisering av offentlig forvaltning ønsker derfor departementet å gi stor frihet for Aetats førstelinjetjeneste til å velge blant relevante tiltak innenfor den begrensingen som bevilgingen til tiltak setter. Valg av tiltak bør gjøres ut fra hva som synes mest hensiktsmessig for å få den ledige raskest mulig tilbake til jobb. Aetat vil kunne velge å fravike hovedstrategien for oppfølgingen av de ledige slik den er skissert ovenfor, hvor dette vurderes som hensiktsmessig.

8.2 Ny lov om offentlige arbeidsmarkedstjenester

Departementet har hatt forslag om ny lov om offentlige arbeidsmarkedstjenester på høring med 28. november 2003 som høringsfrist. Forslaget om ny lov om offentlige arbeidsmarkedstjenester er en revidering og en fornyelse av sysselsettingsloven. En av intensjonene med lovendringene er å bidra til å styrke brukerperspektivet gjennom bedre brukerinnflytelse og rettssikkerhet. Departementet ønsker at det skal gå klarere frem av lovverket hvilke saksbehandlingsregler som skal gjelde for de ulike sakene Aetat behandler.

Høringsdokumentet inneholdt bl.a. forslag om innføring av nye servicebaserte brukerrettigheter til brukere av Aetats tjenester. Det innebærer at brukerne får en formell rett til å få vurdert sine behov for arbeidsmarkedstjenester. Departementet har tatt utgangspunkt i Aetats kjernefunksjoner og foreslår å knytte brukerrettighetene til disse. Det er også lagt opp til en presisering av virkeområdet for forvaltningslovens saksbehandlingsregler i forhold til Aetat.

Forslaget er at enhver som henvender seg til Aetat skal ha tilgang til informasjon om retten til å registrere seg som arbeidssøker, hvilke tjenester Aetat kan tilby og hvilke ytelser Aetat forvalter. Det foreslås at alle som ønsker det skal ha rett til å registrere seg som arbeidssøker og få vurdert ev. krav på økonomiske ytelser. Alle registrerte arbeidssøkere skal ha rett til å få vurdert sitt behov for tjenester. Dette foreslås avklart gjennom et formelt vedtak. Behovsvurderingen skal ses i forhold til tilgjengelige relevante virkemidler og situasjonen på arbeidsmarkedet. Behovsvurderingen vil forplikte Aetat til en konkret oppfølging av arbeidssøkeren, men er ikke tenkt å gi rett til en konkret tjeneste. Vedtaket knyttet til behovsavklaringen vil kunne påklages.

Hvor omfattende utredning som trengs før vedtak fattes, vil variere med brukerens situasjon. For mange nymeldte ledige vil behovsvurderingen kunne konkludere med at arbeidssøkeren i en viss tid forventes å søke arbeid på egenhånd uten spesiell oppfølging fra Aetats side. I slike tilfeller kan det være hensiktsmessig at behovsvurderingen skjer samtidig med registreringen som arbeidssøker. For yrkeshemmede vil retten til skriftlig behovsvurdering bare være en bekreftelse på folketrygdloven § 11-6 hvor det står at det skal foretas en vurdering av vedkommendes behov for attføringstiltak.

Et vedtak som avklarer behov skal bl.a. sikre at arbeidssøkeren gis relevant informasjon. Hvis arbeidssøkeren har behov for bistand fra andre offentlige organer eller eksterne instanser, skal dette bli tydeliggjort. Et formelt vedtak vil dessuten motvirke feil registreringer både mht. objektive fakta og skjønnspregede vurderinger. Brukeren er oftest den beste kvalitetssikrer av opplysninger og vurderinger av egen person. Vedtaket vil også kunne gi arbeidssøkeren større forutsigbarhet om Aetats oppfølging og sitt eget ansvar som arbeidssøker eller yrkeshemmet. Brukeren vil få en skriftlig tilbakemelding om hva vedkommende kan forvente seg fra Aetats side og hva Aetat forventer av egenaktivitet fra den enkelte. Dette bidrar til å klargjøre forholdet mellom brukeren og Aetat. Det gir også bedre grunnlag for oppfølging ved eventuell klage, og kan slik bidra til å sikre kvaliteten på vurderingene. Det er også grunn til å tro at et slikt formelt vedtak vil bidra til en klargjøring som vil føre til mer tilfredse brukere.

Departementet ønsker å gjøre regelverket om økonomiske ytelser lettere tilgjengelig for brukerne ved å samle saksbehandlingsregler knyttet til dagpenger og attføringspenger i folketrygdloven.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag i en egen odelstingsproposisjon.

8.3 Brukermedvirkning og brukertilfredshet

Brukermedvirkning

Stortinget vedtok ved behandling av Ot.prp. nr. 70 (2001-2002) Om endringer i sysselsettingsloven, jf. Innst. O. nr. 77 (2001-2002), å be regjeringen legge frem forslag som sikrer brukermedvirkning i Aetat. Kommunalkomiteen pekte i innstillingen bl.a. på «at brukermedvirkning som metode er godt egnet til å videreutvikle og kvalitetssikre tjenestetilbudet som tilbys» og viser til gode erfaringer bl.a. med de sentrale brukerutvalgene i Aetat. Komiteen mener at brukermedvirkning må lovfestes i sysselsettingsloven «slik at Aetat blir pålagt å sikre brukernes rettigheter og interesser blant annet gjennom et formalisert samarbeid med brukernes organisasjoner.»

Brukermedvirkning, i betydningen den enkelte brukers innflytelse på egen sak, er et grunnfestet prinsipp i Aetat og har en sentral plass i metodebeskrivelser, styringsdokumenter, kvalitetssikringssystemet og i opplæringen av de ansatte.

Prinsippene for Aetats tjenesteyting overfor brukerne er nedfelt i: «Prinsipper for Aetats service til arbeidssøkere». Dette dokumentet gjelder for alle kategorier arbeidssøkere og angir fem prinsipper for veiledning av arbeidssøkere, hvorav ett omhandler brukernes påvirkning og ansvar. Det fremheves her at det er av avgjørende betydning at arbeidssøkeren opplever seg selv som ansvarlig aktør og dermed i stand til å påvirke sin egen situasjon. Aetat skal ta utgangspunkt i den enkeltes situasjon og stimulere til eget ansvar innenfor en ramme den enkelte kan mestre. Aetat skal gi informasjon og veiledning i denne prosessen.

Brukernes posisjon skal også styrkes gjennom større påvirkningsmuligheter med hensyn til valg av tjenesteleverandør hvor flere leverandører er aktuelle. Aetat vil fortsatt ha ansvaret for å avklare brukerens behov for type service. Dette vil skje i en dialog med brukeren. Dette vil bidra til bedre kvalitet på etatens samlede innsats overfor den enkelte bruker.

Internetteknologien har bidratt til å forenkle kontakten mellom Aetat og mange brukere. Bruken av internett i samhandlingen med den enkelte bruker/borger er i stadig utvikling. I dag kan både ordinære arbeidssøkere og yrkeshemmede sende meldekort til Aetat elektronisk, via mail. I framtiden vil tjenestene bli utvidet til registrering som arbeidssøker, søknad om økonomiske ytelser mv.

Brukermedvirkning gjennom formelle fora

Aetat etablerte i 2001 et nasjonalt brukerforum, med representanter fra flere av de store brukerorganisasjonene: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO), Senter mot etnisk diskriminering (SMED), Antirasistisk senter, Velferdsalliansen og Senter for Seniorpolitikk. Målet er å styrke kommunikasjonen og å trekke brukerorganisasjonene inn i arbeidet med planlegging, utvikling og evaluering av tjenestetilbudet til Aetat.

Aetat har også etablert et brukerpanel og gjennomført flere brukertester av nettsiden aetat.no. Her har arbeidsgivere, arbeidssøkere, brukerorganisasjoner og samarbeidspartnere bidratt med nyttige tilbakemeldinger som har fått betydning for videreutviklingen av nettstedet. De etablerte metodene for tilbakemeldinger fra brukertesting og brukerpanel vil også bli benyttet i det videre arbeidet med Aetats Internettservice.

Som et ledd i kvalitetsutvikling av Aetats tjenesteyting, vil brukermedvirkning bli enda sterkere vektlagt i fremtiden. I tillegg til det nasjonale brukerforumet etableres det lokale brukerfora i alle fylker.

Departementet vil i forbindelse med arbeidet med ny lov om offentlige arbeidsmarkedstjenester foreslå en lovfestet plikt til å sikre brukermedvirkning i Aetat i tråd med Stortingets vedtak nevnt ovenfor.

Brukertilfredshet

Aetat vil arbeide for at deres brukere er fornøyd med servicen etaten yter, inkl. de tilgjengelige selvhjelpssystemene på internett. Alle brukere skal behandles med respekt og gis hensiktsmessig informasjon bl.a. om sine rettigheter og plikter. Aetats tjenester skal være lett tilgjengelige.

Gjennom regelmessige brukerundersøkelser kartlegger etaten tilfredsheten hos brukerne generelt og blant enkelte grupper. Brukerundersøkelsen våren 2003 viser at 70 pst. av arbeidssøkerne var tilfredse med Aetats service. Dette er en økning på 5 prosentpoeng sammenlignet med undersøkelsen høsten 2002. Tilfredsheten er gjennomgående større med informasjon knyttet til de økonomiske ytelsene (dagpenger, attføringspenger) enn med informasjon om ledige stillinger eller aktuelle utdanninger.

Brukerundersøkelsen i 2002 blant arbeidsgivere viste at 79 pst. av arbeidsgiverne ga uttrykk for en høy grad av tilfredshet med Aetats tjenester, totalt sett. Dette er tre prosentpoeng lavere enn tilsvarende undersøkelse i 2001. For dårlig bransjekunnskap og manglende kapasitet til å ta imot ledige stillinger er forhold som bidrar til å trekke andelen fornøyde ned. 71 pst. av respondentene var likevel tilfredse med Aetats innsats for å skaffe kvalifiserte arbeidssøkere.

Aetat har tidligere utarbeidet en serviceerklæring og videreutvikler nå denne med utgangspunkt i sterkere brukermedvirkning. Aetat Arbeidsdirektoratet utarbeider overordnede servicemål, mens Aetat på lokalnivå skal lage egne servicemål og planer med utgangspunkt i de sentralt utformede servicemålene. Brukerne skal involveres i arbeidet med utviklingen av lokale servicemål og planer.

Aetat kjøper opplæring, kvalifisering og arbeidstrening fra mange eksterne aktører. Aetats mulighet for å vurdere kvaliteten på disse tjenestene krever en løpende tilbakerapportering fra brukerne. Slik informasjon er nyttig for Aetat for vurderinger av det konkrete tiltaket og for senere anbudsrunder ved kjøp av tjenester.

Kunnskap om brukernes tilfredshet fremkommer i noen grad også gjennom eksterne evalueringer Aetat og departementet får gjennomført om effekten av ulike tiltak og etatens tjenester. Slike undersøkelser gir departementet og Aetat nyttig informasjon som grunnlag for å vurdere endringer i regelverk og retningslinjer.

Samlet gir disse kildene god løpende informasjon om etatens arbeid og brukernes tilfredshet med etaten. Det er et mål for regjeringen at brukertilfredsheten skal være høy og stabil over tid. Samtidig har Aetat et ansvar for å være pådriver for at den enkelte er aktiv arbeidssøker, noe som vil kunne påvirke hvor høy brukertilfredshet som kan forventes.

8.4 Bruk av arbeidsmarkedstiltak

Omfanget og prioriteringen av tiltak overfor ulike grupper må vurderes i forhold til sannsynligheten for å komme raskere over i jobb. Da søkeaktiviteten gjennomgående reduseres når arbeidssøkere er på tiltak, mens den øker etter at tiltaket er avsluttet, bør tiltak ikke ha for lang varighet. Det kan skje gjennom bruk av tiltaksmoduler som kan kjedes ved behov.

Det finnes flere oppsummeringer av erfaringene ved bruk av ulike typer tiltak i Norge og andre land på nittitallet. En generell konklusjon er at obligatorisk tiltaksdeltakelse er lite effektivt hvis den gjøres gjeldende for tidlig i ledighetsforløpet. Arbeidssøkeren må gis noe tid til avklaring av egen situasjon og egen jobbsøkning. En annen generell konklusjon er at effektene av tiltak er langt mer positive for personer med lav utdanning enn med høy utdanning.

Bruk av jobbklubb og jobbsøkingstiltak har ofte god effekt. Deltakelse på kvalifiseringstiltak krever motiverte arbeidssøkere for å gi utbytte for den enkelte. Overgangen til jobb vil oftest bli redusert i tiden på tiltak da jobbsøkingsaktiviteten reduseres. Det reduserer effekten av tiltaket på kort sikt. Hvis en primært er ute etter å gi arbeidssøkerne arbeidstrening, bør en legge vekt på å fremskaffe treningsplasser som inneholder nyttig arbeid.

Internasjonale oppsummeringer synes å konkludere med at lønnstilskudd til private bedrifter som tar imot langvarig ledige har særlig stor effekt for overgang til ordinært arbeid, og at deltakelse i offentlige sysselsettingstiltak ofte er lite effektive. Det er imidlertid viktig å ha med seg at det vil kunne være stor forskjell mellom bruttoeffekt og nettoeffekt av lønnstilskudd pga. at en del av personene som blir ansatt på lønnstilskudd, ville ha blitt ansatt også uten tilskudd. I enkelte tilfeller vil ansettelse av en person på lønnstilskudd bidra til fortrengning av ordinært ansatte. Slike negative eksterne effekter er spesielt store ved lønnstilskudd til private bedrifter. Hvis arbeidsgiverne gis mulighet til å velge de best kvalifiserte blant de langtidsledige, vil det også kunne føre til liten samfunnsøkonomisk avkastning av lønnstilskudd. Lønnstilskudd til utsatte grupper, som langtidsledige eller yrkeshemmede, kan imidlertid ofte være samfunnsøkonomisk gunstig selv om det bidrar til å redusere behovet for annen «sterkere» arbeidskraft, da disse har lettere for å finne ny jobb.

Arbeidsmarkedsopplæringen bør fortrinnsvis være styrt av etterspørselen etter arbeidskraft. Det er viktig at opplæringen fremstår som en integrert del av et løp som sikter mot rask overgang til ordinært arbeid. Opplæringen bør tilføre deltakerne nye kvalifikasjoner slik at jobbsannsynligheten øker. Mer omfattende opplæring bør gjennomføres ved modulstrukturerte kurs. Dette sikrer disponibilitet og åpner for progresjon og ev. senere påbygning med nye kurs. For mange kan det være hensiktsmessig med opplæring på arbeidsplassen, eventuelt med mulighet til å kombinere teoretisk og praktisk opplæring i bedrift.

For å fremme motivasjon til opplæring er det viktig at opplæringen legges opp i forhold til deltakernes situasjon og forutsetninger. Praktisk relatert opplæring vil særlig være en nyttig læringsform for å motivere teorisvake personer. I enkelte tilfeller vil det allerede ved inngang til ledighet fremstå som klart at vedkommende vil ha stor sannsynlighet for langtidsledighet, for eksempel på grunn av tidligere ledighetsperioder. Overfor disse brukerne vil kvalifisering tidlig i ledighetsforløpet kunne være aktuelt.

Det er viktig at tiltakene er av begrenset varighet og at godtgjørelsen ved deltakelse er lavere enn i ordinært arbeid. På denne måten unngås at deltakerne blir «låst inne» i tiltak ved at deltakelse i tiltak oppfattes som bedre enn å komme over i ordinært arbeid. Arbeidspraksis er et slikt tiltak som er nyttig for mange nykommere på arbeidsmarkedet. Tiltaket fører også i liten grad til fortrenging av ordinært ansatte da det ikke betales lønn til deltakeren. Det skal bidra til å motivere arbeidsgiver til å tilrettelegge for opplæring.

Nærmere om enkelte prioriterte grupper

Innvandrere har særlige problemer på arbeidsmarkedet sammenlignet med etniske nordmenn. Blant enkelte innvandrergrupper er andelen ledige opp til fire ganger så høy som blant etniske nordmenn. Om lag en sjettedel av de registrerte ledige er innvandrere. Regjeringen mener at innvandrere med lovlig opphold skal ha lik adgang til og like muligheter, rettigheter og plikter i arbeidsmarkedet som etniske norske borgere. Målsetningen er rask integrering i arbeidsmarkedet slik at de kan bli selvforsørget. En vellykket integrering påvirkes av flere forhold.

Arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn har ofte behov for realkompetansevurdering for å kunne få vurdert sin kompetanse i forhold til norsk utdannelse og opplæring. En slik vurdering er aktuell i forbindelse med opptak til utdannelse etter opplæringsloven, gjennom deltakelse i det kommunale introduksjonsprogrammet for nyankomne, eller når Aetat vurderer det som nødvendig for at vedkommende skal komme i arbeid som svarer til innvandrernes kvalifikasjoner. Regjeringens fattigdomssatsning har enkelte grupper av innvandrere som en målgruppe. Forslaget til ny lov mot diskriminering skal bidra til å fremme likebehandling bl.a. av innvandrere i arbeidsmarkedet.

De fleste tiltak Aetat disponerer vil kunne være aktuelle å bruke overfor innvandrere. Innvandrere er en prioritert gruppe ved inntak på tiltak. Analyser viserer at innvandrere gjennomgående har bedre effekt av å delta på tiltak enn mange andre grupper ledige. Noen program er spesielt rettet mot innvandrere. Det gjelder Aetat Introduksjonsprogram for fremmedspråklige og yrkesrettet norskopplæring. Aetat samarbeider dessuten aktivt med kommunene om integrering av innvandrere gjennom introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. Introduksjonsprogrammet skal ivareta den grunnleggende kvalifiseringen av nyankomne innvandrere og bl.a. tilby heldagsbeskjeftigelse med mulighet for kombinasjon av norskopplæring og arbeidspraksis. Utarbeidelse av individuelle handlingsplaner vil ofte være et hensiktsmessig virkemiddel for å bidra til helhetlig oppfølging og at tiltak sees i sammenheng med innvandrernes egen innsats knyttet til aktiv arbeidssøking. Innvandrerne stilles overfor de samme krav som andre ledige mht. til jobbsøking og til å ta imot tilbud om arbeid og arbeidsmarkedstiltak. Aetat har også en oppgave knyttet til å motivere arbeidsgivere til å ansette innvandrere, fremme mangfold og skal aktivt motarbeide diskriminerende holdninger. Aetat har siden 2002 hatt et mål om at 60 prosent av de registrert ledige innvandrerne skal komme i arbeid. Dette målet er nådd.

Ungdom under 20 år har i lang tid vært en av Aetats høyest prioriterte målgrupper. Det er en egen garanti for etatens bistand til gruppen, Ungdomsgarantien. Den skal sikre at ungdom i aldersgruppen 16-19 år som er uten skoleplass eller arbeid, skal få tilbud om arbeidsmarkedstiltak.

Evalueringer av tiltak for ungdom i flere land viser liten effekt av tiltaksinnsatsen. Dette kan ha sammenheng med at tiltaksinnsatsen overfor arbeidsledig ungdom settes inn for raskt og at tiltakene ikke inngår i en plan for framtidig yrkeskarriere. Det må sees i sammenheng med at ungdomstiltak også brukes for å forebygge passivitet. Når en ungdom først er i et tiltak, vil tiltaksdeltakelsen ofte ta mye oppmerksomhet. Det reduserer bl.a. jobbsøkning. Ungdom med lav kompetanse vil oftest bare ha mulighet for ufaglærte jobber. Bruk av tiltak bør derfor ha som et formål å motivere ungdom til videre utdannelse. Praksisplass kan bidra til å motivere for mer skolegang gjennom at deltakelsen bidrar til å synliggjøre arbeidslivets krav til kompetanse for den enkelte arbeidssøker. Det vises til Stortingets drøfting av ungdomstiltak i Innst. S. nr. 280 (2002-2003).

Ungdom i alderen 20-24 år er ofte i en overgangsfase mellom skole og arbeid. Det tilsier at mange vil oppleve arbeidsledighet. De fleste kommer imidlertid i jobb innen relativt kort tid. Om lag en tredjedel er registrert ledig kortere enn 4 uker. Om lag 16 pst. av personer 20-24 år var langtidsledige i oktober 2003, mens dette var tilfellet for 29 pst. av alle ledige. De som blir værende ledig lenge har ofte lite utdanning og har ofte andre problemer i tillegg til at de er arbeidsledige. Regjeringens fattigdomsatsing har bl.a. grupper av ungdom med langvarig ledighet som en målgruppe. Ungdom men lengre ledighetsforløp er også prioritert ved inntak på tiltak.

Det er et overordnet mål at all ungdom skal fullføre videregående opplæring. Arbeidsmarkedspolitikken skal bygge opp under dette. Ungdom som ikke benytter seg av retten til plass i videregående skole eller som slutter i opplæringen, skal følges opp av den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten. Oppfølgingstjenesten samarbeider med Aetat for å sikre at disse ungdommene får et tilbud. Ungdom som deltar på tiltak får enten individstønad eller kan beholde dagpengene.

Aetat skal søke å motvirke et høyt antall langtidsledige. Personer som blir værende ledige lenge mister lett motivasjonen for å søke arbeid og står i fare for varig utestengning fra arbeidslivet. Langtidsledige er prioritert ved inntak på tiltak. Langtidsledige skal ordinært utarbeide en individuell handlingsplan i samarbeid med Aetat. De som mottar dagpenger, har plikt til å drive aktiv jobbsøking og ta imot jobbtilbud eller tilbud om tiltak fra Aetat, mens Aetat på sin side har et ansvar for veiledning og oppfølging, ev. tilvisning til egnet tiltak. En særlig innstats settes inn overfor arbeidsledige som nærmere seg slutten på dagpengeperioden.

Yrkeshemmede

Yrkeshemmede som har fått vedtak om yrkesrettet attføring, kan delta på ordinære tiltak og spesielle arbeidsmarkedstiltak (kap. 1594) og i tiltakene hospitering i ordinært arbeidsliv eller ordinær skolegang (kap. 2543). Det innebærer at tiltakene dels er finansiert over Aetats tiltakskapittel, dels finansiert over folketrygden. Ordinær skolegang er det mest benyttede tiltaket for yrkeshemmede. Dette tiltaket vil ofte ha lang varighet for de som deltar. Aetat har et rikholdig utvalg av tiltak knyttet til utprøving, arbeidstrening og kortvarig kvalifisering. Aetat bistår i tillegg med koordinering av nødvendig yrkesrettede tjenester slik at den enkelte kan konsentrere seg om å komme i arbeid. I tillegg kommer varig vernede arbeidsplasser for grupper som ikke kommer seg inn i det ordinære arbeidsmarkedet.

Yrkesrettet attføring innebærer gjennomføring av ulike former for tiltak for at personen kan komme tilbake til arbeidslivet. 70 pst. deltok i gjennomsnitt på tiltak i 2002. Andelen er noe høyere i 2003. De øvrige var under utredning eller ventet på å starte i et tiltak, for eksempel ventet på at skoleåret skulle begynne.

Resultater fra norske og utenlandske evalueringer av effekter av attføringstiltak viser blandede resultater. Enkelte studier finner at attføringstiltak i liten grad bidrar til jobb sammenliknet med personer som ikke deltar på tiltak, andre at det er de mest utsatte gruppene som har størst nytte av tiltak. Effektevalueringer av tiltak er vanskelig da ingen yrkeshemmede blir plukket ut for å være i en sammenligningsgruppe uten tiltak. Det gjør at resultatene må tolkes med forsiktighet. Forskning viser at det er mange forhold som virker inn på attføringsløpene. Ofte skjer det endringer i situasjonen til yrkeshemmede, bl.a. knyttet til helsetilstanden. Det betyr at det er behov for å følge yrkeshemmede over en lengre periode for å avdekke mer varige effekter av ulike tiltak.

Blant personer som har vært registrert i yrkesmessig attføring i perioden 1995 til 1998 fant Frischsenteret at 25 pst. gikk direkte over til arbeid etter attføringen og 15 pst. ble registrert som arbeidsledige etter attføringen. Om lag halvparten hadde behov for ytterligere medisinsk behandling. Også blant yrkeshemmede er overgang til jobb høyere for yngre enn eldre og høyere for de med mye utdanning i forhold til de med lite utdanning. Overgangen til jobb vil i tillegg avhenge av grunnlaget for yrkeshemningen. Økt andel med psykiske problemer øker behovene for arbeidsplasser som er tilrettelagt for denne gruppen. Personer med psykiske lidelser deltar i større grad enn personer med andre diagnoser på tiltak. Mange personer blir gående lenge på yrkesrettet attføring. Departementet vil vurdere å lage bedre muligheter for midlertidige praksisperioder som ledd i attføringsprosessen.

Skjermede arbeidsplasser

For yrkeshemmede som ikke kan innpasses i arbeidsmarkedet på ordinære betingelser finnes det flere tiltak. Tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er utviklet spesielt med sikte på denne målgruppen. I tillegg finnes det varige plasser i tiltakene produksjonsverksteder (PV) og arbeidsmarkedsbedrifter (AMB). Personer med utviklingshemninger utgjør den desidert største brukergruppen i disse tiltakene. I 2002 deltok i gjennomsnitt vel 7200 personer på disse skjermede tiltakene. Regjeringen har lagt opp til en økning i antall VTA-plasser i 2004 og vil arbeide for en videre økning i årene fremover.

Deltakerne på de varige tiltakene mottar uførepensjon etter folketrygdloven eller ordinær lønn. Deltakerne med uførepensjon mottar gjerne en økonomisk bonus/godtgjøring fra arbeidsgiveren i tillegg til uførepensjonen hvis det er økonomisk grunnlag for dette. Det arbeides med muligheten for å kunne utbetale trygden og bonusen samlet til deltakerne som er i disse jobbene. Det er store variasjoner i brukernes behov for veiledning og oppfølging. For å videreutvikle og styrke tilbudet har regjeringen igangsatt forsøk med differensierte tilskuddssatser til tiltaksarrangører med sikte på å få mer individuelt tilpassede arbeidsplasser.

Aetat yter i dag tilskudd til bedriftene som stiller skjermede arbeidsplasser til rådighet. Etter gjeldende forskrift skal slike virksomheter ordinært organiseres som aksjeselskap med kommuner og fylkeskommuner som eiere. Aetat Arbeidsdirektoratet har en dispensasjonsadgang. Utenom kommuner/fylkeskommuner, er Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Justisdepartementet, og noen ideelle organisasjoner eiere av slike bedrifter i dag. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har til vurdering hvorvidt regelverket på dette feltet bør endres med sikte på at også private skal kunne etablere og drive arbeidsplasser varig tilrettelagt for yrkeshemmede. Dette vil kunne bidra til å bedre tilbudet av varige arbeidsplasser. Det vises til nærmere vurdering av omfang og utforming av arbeidsmarkedstiltak for personer med psykiske lidelser i statsbudsjettet for 2004, jf. også omtale i Innst. S. nr. 184 (2002-2003).