1 Innledning og sammendrag

Regjeringen er opptatt av å gi økt innsyn i spørsmål knyttet til utførselen av norsk forsvarsmateriell. Denne meldingen står sentralt i dette arbeidet. For første gang gir meldingen informasjon om forsvarsmyndighetenes utførsel av eget materiell, samt om utførselen av håndvåpen fra Norge. Det gis en oversikt over avslag på lisenssøknader og hvilket av de åtte kriteriene i EUs adferskodeks som er anvendt. Dessuten legges det vekt på i størst mulig grad å beskrive varene og teknologien som er utført, samt å opplyse hvilke land som har mottatt varene. For å oppnå en mer oversiktelig fremstilling av eksporten er det utarbeidet selvforklarende diagrammer og andre grafiske fremstillinger. Det gis dessuten informasjon om formidling av forsvarsmateriell mellom tredjeland og om overføring av produksjonsrettigheter av forsvarsmateriell til utlandet.

Som ledd i målsettingen om åpenhet omkring internasjonal våpenhandel vil et sammendrag av stortingsmeldingen bli oversatt til engelsk og bli lagt ut på departementets hjemmeside (www.eksportkontroll.mfa.no). Eksporten av forsvarsmateriell økte fra om lag 2 milliarder kroner i 2004 til ca. 2,9 millarder i 2005. Til sammenligning var den samlede verdien av eksporten omlag 3 milliarder kroner i 2003. Avhengig av når enkeltleveranser finner sted vil slike svingninger oppstå fra år til år.Verdien av eksporten representerer reelle salg og er basert på eksportørenes egne rapporter. Departementet kontrollerer rapportene mot innvilgede tillatelser og lisenser.

Økningen i 2005 skyldes økt eksport til USA, Australia, Italia, Kuwait, Polen, og Spania. Dette omfatter særlig våpenstasjoner, panservernraketter, ildledings- og søkerutstyr, ammunisjon og sprengstoff, kommunikasjonsutstyr og minesveiper. Det var nedgang i eksporten til bl.a. Belgia, Hellas, Saudi-Arabia, Storbritannia og Tyskland.

I likhet med foregående stortingsmeldinger baserer tallmaterialet i denne meldingen seg på utførsel av varer som omfattes av Utenriksdepartementets liste I 1 , samt tjenester og teknologi knyttet til disse varene. Liste I omfatter både A-materiell, som er våpen og ammunisjon, og B-materiell, som er andre varer spesielt utviklet eller modifisert for militære formål. Mottakerne av forsvarsmateriell fra Norge er i hovedsak medlemslandene i NATO, Sverige og Finland. I 2005 utgjorde eksporten av A-materiell til disse landene 82 %, og for B-materiell 70%.

Sammenlignet med andre nasjoner, praktiserer Norge en svært streng håndheving av eksportkontrollregelverket. Et hovedkrav er at det skal foreligge tilfredsstillende dokumentasjon før utførselstillatelse kan innvilges. Dokumentasjon er ofte en sluttbrukererklæring der mottaker erklærer at vedkommende er endelig bruker/mottaker av materiellet, opplyser hvor det skal installeres og brukes, samt at materiellet ikke skal videreselges uten norske myndigheters samtykke.

Ved eksport av våpen og annet militært materiell mellom NATO-lands forsvarsmyndigheter er det mangeårig praksis for at man som hovedregel ikke krever sluttbrukererklæring med re-eksportklausul. Årsaken til dette er at man har basert seg på tillit til at en annen alliansepartner ikke reeksporterer det importerte materiellet. Det har heller aldri vært lagt geografiske begrensninger på hvor forsvarsmyndighetene i NATO-land kan bruke militært materiell importert fra Norge. For å sikre mest mulig like rammevilkår er det behov for internasjonal samordning med hensyn til dokumentasjonskrav og sluttbrukerkontroll. Dette forsøkes ivaretatt gjennom utveksling av opplysninger om, og synspunkter på, hvilke dokumentasjonskrav som bør stilles. Målet er å komme frem til mer ensartede standarder og prosedyrer på internasjonal basis, særlig for å forhindre ulovlig handel med håndvåpen og lette våpen.

Utenriksdepartementets kontroll med eksport av våpen og militært materiell utøves på grunnlag av en egen lov, forskrift og retningslinjer for Departementets behandling av søknader om tillatelse til eksport av forsvarsmateriell. Regelverket og praksisen baserer seg på en regjeringserklæring og et stortingsvedtak av 11. mars 1959. Erklæringen slo fast at «hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig».

Stortinget tok «til etterretning den erklæring Statsministeren på vegne av Regjeringen har lagt frem. Stortinget vil sterkt understreke at eksport av våpen og ammunisjon fra Norge bare må skje etter en omhyggelig vurdering av de uten- og innenrikspolitiske forhold i vedkommende område. Denne vurderingen må være avgjørende for om eksport skal finne sted».

I 1997 sluttet et enstemmig Storting seg til en presisering om at «Utenriksdepartementets vurdering av disse forholdene omfatter en vurdering av en rekke politiske spørsmål, herunder spørsmål knyttet til demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter».

Eksportkontrollen tar også sikte på å hindre at varer og teknologi for fremstilling av masseødeleggelsesvåpen utføres i strid med norsk regelverk, internasjonale avtaler og internasjonalt samarbeid som Norge har sluttet seg til. Slike varer er beskrevet på Utenriksdepartementets liste II 2 (flerbruksvarer).

I 2004 ble det foretatt en rekke endringer i eksportkontrollforskriftene. Det ble redegjort for disse endringene i St.meld.nr. 36 (2004-2005).

Med virkning fra 1. juli 2005 ble det foretatt endringer i eksportkontrolloven. Den første endringen gjelder leveranser som kan benyttes i forbindelse med terrorhandlinger. Den andre sikrer hjemmel til å utøve kontroll med formidling av visse sensitive flerbruksvarer mellom to fremmede land.

Som følge av av de to lovendringene, arbeider Utenriksdepartementet nå med å foreta nødvendige forskriftsendringer for å sikre gjennomføring på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte. I tillegg har en rekke internasjonale forpliktelser som Norge har inngått, særlig knyttet til De Forente Nasjoners (FN) sikkerhetsrådsresolusjoner 1373 (2001) og 1540 (2004), ledet til behov for gjennomføring i norsk rett. Resolusjonene medfører forpliktelser for medlemslandene når det gjelder iverksettelse av nasjonale tiltak for å hindre terrorister og spredningsland i å få tilgang til sensitive varer og teknologi i tilknytning til masseødeleggelsesvåpen. Dette er et arbeid som bl.a. krever samordning med Justisdepartementet. Dette gjelder bl.a. den pågående gjennomgangen av straffeloven når det gjelder internasjonal terrorisme og varer som kan være ment for utvikling eller fremstilling av masseødeleggelsesvåpen. Utenriksdepartementet arbeider i tillegg med et forslag rettet mot kontroll med transport av våpen og militært materiell mellom tredjeland. Målsetningen er å legge frem et forslag til nye eksportkontrollforskrifter innen utgangen av 2006.

Utenriksdepartementet arbeider fortløpende med å sikre et tidsmessig og effektivt regelverk. Som forvaltnings- og kontrollorgan legger Utenriksdepartementet betydelig vekt på nært samarbeid med den enkelte eksportør fra sak til sak. Når det gis tillatelse til salg av forsvarsmateriell vil spørsmålet om fremtidig vedlikehold, reparasjoner og leveranse av reservedeler inngå i departementets totalvurdering. Hensynet til norske leverandørers troverdighet som handelspartnere er også et forhold som myndighetene må ta i betraktning når det gjelder å gi tillatelse til oppfølgingsleveranser.

Norge sluttet seg til EUs adferdskodeks for eksport av våpen og militært materiell i 1998. Kodeksen har vært gjenstand for betydelig styrking de siste årene, og danner i økende grad et internasjonalt rammeverk for prinsippene om leveranser av våpen og militært materiell. I 2004 inngikk Norge, som eneste ikke-medlem, et nærmere samarbeid med EU innenfor rammen av EUs adferdskodeks.

Norge deltar aktivt i det omfattende internasjonale samarbeidet som er etablert på eksportkontroll- og ikke-spredningsområdet. Dette samarbeidet er nødvendig for å hindre ulovlig våpenhandel og spredning av masseødeleggelsesvåpen. Kontrollen med flerbruksvarer (liste II) bygger i sin helhet på det internasjonale eksportkontrollsamarbeidet. Handelen med konvensjonelle våpen og militært materiell (liste I) er i utgangspunktet et nasjonalt ansvar, men også her har utviklingen de senere år gått i retning av økt internasjonal dialog og koordinering. Arbeidet har de siste årene vært ytterligere drevet frem av kravet til økt åpenhet om handelen med forsvarsmateriell.

Norge har vært medlem av styret i det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) i 2005. Som medlem av styret arbeider Norge aktivt for å styrke IAEAs innsats på ikke-spredningsområdet. Dette legger til rette for en styrket norsk innsats i arbeidet for å sikre fredelig bruk av kjernefysisk teknologi.

Norge har også hatt formannskapet i det multilaterale eksportkontrollregimet Nuclear Suppliers Group (NSG) siden juni 2005. Under det norske formannskapet i NSG har leverandørlandene av kjernefysisk teknologi styrket sin samordning innenfor NSG. Siktemålet har vært å sikre gjennomføring av høye og felles kontrollstandarder med handelen av slike varer.

Innenfor de multilaterale eksportkontrollregimene er det etablert egne ekspertfora for håndhevelse og kontroll, og informasjonsutvekslingen mellom deltakerlandene er betydelig styrket de senere årene. Wassenaar-samarbeidet vil i 2007 gjennomføre forhandlinger for å styrke og videreutvikle samarbeidet om kontroll med konvensjonelle våpen og sensitiv høyteknologi. Under en tilsvarende gjennomgang i 2003 ble det bl.a. oppnådd enighet om felles kriterier for kontroll med bærbare luftvernsystemer (MANPADS) og håndvåpen, samt om felles kriterier for kontroll med formidling av våpen mellom tredjeland.

EUs adferdskodeks, samt vedtakene om standarder for eksport av forsvarsmateriell fattet av Wassenaar-samarbeidet (WA) legger også føringer for den norske praktiseringen når det gjelder eksportkontroll av forsvarsmateriell. Kodeksens åtte kriterier og WA-vedtakene etterleves innenfor rammen av det norske regelverket.

Norge gjennomfører relevante vedtak om våpenembargoer fattet av FNs Sikkerhetsråd og i OSSE, uavhengig av om de har bindende eller ikke-bindende karakter. I praksis har Norge også sluttet seg til og etterlever EU-vedtak om våpenembargoer. Dette er en politikk Regjeringen tar sikte på å videreføre.

Meldingen omtaler også det nasjonale eksportkontrollapparatet og Utenriksdepartementets saksbehandling i eksportkontrollsaker. Det redegjøres for Utenriksdepartementets behandling av søknader om utførselstillatelse for både forsvarsmateriell (liste I) og flerbruksvarer (liste II).

Økt internasjonal innsats medfører økte forventninger til at de enkelte land evner å etterleve og gjennomføre effektiv eksportkontroll. For å sikre gjennomføring av en forsvarlig og effektiv eksportkontroll samarbeider Utenriksdepartementet med en rekke andre etater.

De siste årene har forsvarsindustrien gjennomgått betydelige tilpasninger til et endret internasjonalt marked. Omstrukturering og internasjonalisering har ført til at norske forsvarsmateriellbedrifter har satset på utvikling av nisje­kompetanse innenfor rammen av flernasjonalt samarbeid. Også dette spørsmålet omtales i denne meldingen.