St.meld. nr. 2 (2008-2009)

Revidert nasjonalbudsjett 2009

Til innholdsfortegnelse

1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken og utviklingen

Målene for Regjeringens økonomiske politikk er full sysselsetting, lav arbeidsledighet, en bærekraftig utvikling, en mer rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. Hovedoppgaven for den økonomiske politikken er nå å bidra til at sysselsettingen holdes oppe, slik at arbeidsløsheten ikke øker for kraftig i en situasjon med et meget sterkt tilbakeslag i internasjonal økonomi. Regjeringen benytter den fleksibiliteten handlingsregelen gir, og den samlede økonomiske politikken er nå svært ekspansiv for å dempe virkningene av etterspørselssvikten. Budsjettopplegget bidrar også til nødvendig omstilling og kompetanseutvikling, samtidig som det legges vekt på hensynet til utfordringer på lengre sikt og til balansen mellom de ulike deler av økonomien.

Meget sterkt tilbakeslag i internasjonal økonomi…

Etter flere år med sterk vekst har finanskrisen bidratt til en kraftig forverring av utsiktene for internasjonal økonomi. Omfattende penge- og finanspolitiske tiltak i mange land ventes å få gradvis større effekt i månedene framover, men det ligger likevel an til at de tradisjonelle industrilandene i 2009 vil oppleve det sterkeste tilbakeslaget siden andre verdenskrig. Nedgangen i aktiviteten hos våre handelspartnere ventes å avta i styrke gjennom 2009, for så å snu til moderat vekst i 2010. I tråd med anslag fra IMF, OECD og Europa-kommisjonen legges det i denne meldingen til grunn at BNP hos våre viktigste handelspartnere vil falle med om lag 4 pst. fra 2008 til 2009. Fra 2009 til 2010 anslås vekst nær null. For 2009 er dette 2½ prosentpoeng svakere enn lagt til grunn i tiltaksproposisjonen som ble lagt fram 26. januar. Med dette vekstbildet kan arbeidsledigheten hos handelspartnerne øke fra om lag 6 pst. av arbeidsstyrken i 2008 til 8 pst. i 2009, og videre til 9½ pst. i 2010. For 2010 er dette en oppjustering av ledighetsanslaget hos handelspartnerne på over 1¼ prosentpoeng i forhold til anslagene fra internasjonale organisasjoner da tiltaksproposisjonen ble lagt fram.

…mens norsk økonomi ikke er like hardt rammet

Også norsk økonomi påvirkes av finanskrisen og av det internasjonale tilbakeslaget, men den økonomiske nedgangen ventes ikke å bli like kraftig hos oss som i mange andre industriland. Det er stor usikkerhet både om styrken og varigheten på det økonomiske tilbakeslaget. Anslagene i denne meldingen er basert på at situasjonen i finansmarkedene gradvis bedres gjennom 2009 og 2010, godt hjulpet av svært lave renter, meget ekspansiv finanspolitikk og av de omfattende likviditets- og kredittpolitiske tiltakene som er gjennomført. Svakere utvikling internasjonalt trekker imidlertid i retning av lavere eksportvekst, og ny informasjon tyder på en noe mer markert nedgang i investeringene i fastlandsøkonomien enn tidligere lagt til grunn. På den annen side er det nå tegn til en viss stabilisering i husholdningenes etterspørsel, noe som kan tyde på at Norges Banks rentenedsettelser begynner å virke. BNP for Fastlands-Norge anslås å falle med om lag 1 pst. i 2009, mens det anslås en oppgang på ¾ pst. i 2010.

En slik utvikling vil kunne gi en fortsatt svekkelse av arbeidsmarkedet i 2010, men ikke like markert som i 2009. Arbeidsledigheten anslås å stige fra 2½ pst. av arbeidsstyrken i 2008 til 3¾ pst. i 2009, for så å flate ut på i underkant av 4¾ pst. i 2010. Dette innebærer en klar oppgang i månedene framover, mens utviklingen neste år blir mer stabil. Sammenliknet med tiltaksproposisjonen er ledigheten oppjustert med ¼ prosentpoeng i år. En slik utvikling vil innebære at arbeidsmarkedet svekkes klart mindre i Norge enn hos våre handelspartnere.

Den økonomiske politikken er nå meget ekspansiv

Den økonomiske politikken gir nå kraftige stimulanser til innenlandsk etterspørsel. Siden oktober 2008 har Norges Bank i seks omganger senket styringsrenten med til sammen 4,25 prosentpoeng, til 1,5 pst. Dersom rentenedgangen slår fullt over i bankenes innskudds- og utlånsrenter, vil dette isolert sett bidra til å øke husholdningenes inntekter med over 30 milliarder kroner på årsbasis (tilsvarende 3 pst. av husholdningenes disponible inntekt). Norges Bank har signalisert ytterligere rentenedsettelser ned mot 1 pst. mot slutten av 2009. Rentebanen er med dette redusert med 1 – 1¼ prosentpoeng siden tiltaksproposisjonen ble lagt fram i januar. Lavere renter trekker i retning av at husholdningenes etterspørsel vil ta seg opp utover i 2009 og i 2010.

Også finanspolitikken er svært ekspansiv. Handlingsregelen åpner for at en kan bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med konjunkturtilbakeslag, samtidig som bruken av oljeinntekter bør ligge under 4-prosentbanen i år med høy aktivitet og press i økonomien. Denne handlefriheten ble benyttet da Regjeringen la fram den finanspolitiske tiltakspakken i januar i år. Etter innarbeiding av endringer som følge av Stortingets behandling, kunne det strukturelle underskuddet i 2009 anslås til 120,5 mrd. kroner. Sammenliknet med 2008 innebar dette en økning i bruken av oljeinntekter på 45 mrd. 2009-kroner, tilsvarende en impuls på 2,4 pst. av BNP for Fastlands-Norge.

I forbindelse med denne meldingen legger Regjeringen fram forslag som innebærer en ytterligere økning i bruken av oljeinntekter på 9,5 mrd. kroner. Av dette er knapt 0,9 mrd. kroner bevilgningsendringer som Regjeringen tidligere i år har fremmet for Stortinget, mens 8,6 mrd. kroner er endringer som legges fram nå. Samlet foreslås det økte utgifter i statsbudsjettet på 3,9 mrd. kroner, hvorav 1 mrd. kroner er økte rammeoverføringer til kommunene. Inntektene er redusert med 4,7 mrd. kroner i forhold til tiltaksproposisjonen, hvorav 4,2 mrd. kroner skyldes lavere utbytteinntekter. Det vises til nærmere omtale i kapittel 3 og i St.prp. nr. 67 (2008 – 2009).

Regjeringens forslag innebærer at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2009 kan anslås til nesten 130 mrd. kroner. Bruken av oljeinntekter øker dermed med 55 mrd. 2009-kroner fra 2008 til 2009, tilsvarende en impuls på 3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Sterke automatiske stabilisatorer bidrar til at det oljekorrigerte underskuddet øker fra 0,7 pst. av fastlands-BNP i 2008 til 6,5 pst. i 2009.

Regjeringen legger opp til å forsterke tiltakspakken fra januar ved å øke utgiftene på enkelte utvalgte områder, men finner det ikke riktig å legge fram en ny, omfattende tiltakspakke i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009. Det er flere grunner til dette:

  • Finanspolitikken er allerede svært ekspansiv. Den ekspansive impulsen i 2009 er den største på over 30 år. Også sammenliknet med andre land framstår finanspolitikken i Norge som svært ekspansiv. Tall fra OECD viser en gjennomsnittlig finanspolitisk stimulans i medlemslandene på om lag 1,7 pst. av BNP i 2009, litt over halvparten av den norske stimulansen. Budsjettimpulsen anslås til 2,2 pst. av BNP i USA. I Sverige og Storbritannia er det lagt fram nye budsjettforslag etter at OECD la fram sin rapport, og budsjettimpulsen anslås nå til 2,1 av BNP i Sverige og til 3,4 pst. i Storbritannia. Det vises til nærmere omtale i boks 2.2.

  • For sterke stimulanser fra finanspolitikken til innenlandsk etterspørsel kan føre til en klarere todeling av økonomien, med press i noen skjermede næringer. Dette kan etter hvert gi høyere renter og sterkere valutakurs enn ellers. Samtidig kan et vedvarende høyt strukturelt underskudd svekke troverdigheten til handlingsregelen som en strategi for bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet. Økt usikkerhet rundt innfasingen av disse inntektene kan også gi mindre stabile forhold i valutamarkedet og en styrking av kronen. En slik utvikling vil gå ut over eksportrettede virksomheter, som allerede er sterkt rammet av lavere etterspørsel fra utlandet.

  • Tiltaksproposisjonen innebar at det ble gitt klarsignal til en betydelig innsats for vedlikehold og investeringer i bygninger, veier og jernbane. Regjeringen la stor vekt på at tiltakene skulle kunne settes i gang raskt. Det er likevel prosjekter som fortsatt ikke er kommet fullt i gang, samtidig som vi ikke har sett de fulle virkningene av de prosjektene som er startet opp. De omfattende tiltakene som allerede er vedtatt, må nå få virke.

  • Ved revisjonen av 2009-budsjettet må det også tas hensyn til at pengepolitikken nå er klart mer ekspansiv enn da tiltaksproposisjonen ble lagt fram.

  • Regjeringen har allerede utnyttet mye av den handlefriheten oljeinntektene gir, og bruken av oljeinntekter er kommet opp på et meget høyt nivå. Bruken av petroleumsinntekter ligger nå 39 mrd. kroner over 4-prosentbanen og er om lag på linje med forventet fondsavkastning for 2016, slik denne nå anslås, jf. figur 1.1.

    Figur 1.1 Forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland
 og strukturelt underskudd. Mrd. 2009-kroner

    Figur 1.1 Forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland og strukturelt underskudd. Mrd. 2009-kroner

    Kilde: Finansdepartementet.

Lavere fondskapital reduserer handlingsrommet i budsjettpolitikken framover

I 2009 vil hver åttende utgiftskrone på offentlige budsjetter være en oljekrone. Når bruken av petroleumsinntekter følger handlingsregelen, vil Pensjonsfondet gi et varig bidrag til finansieringen av offentlige utgifter. I Perspektivmeldingen 2009 (som var basert på tallene i Nasjonalbudsjettet 2009) ble finansieringsbidraget målt ved forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland anslått å øke fra 3½ pst. av BNP for Fastlands-Norge i 2007 til en topp på 9½ pst. rundt 2025, for deretter å avta til 7 pst. i 2060.

Kursfallet i internasjonale aksjemarkeder gjennom andre halvår i fjor bidro til en svært svak utvikling i fondskapitalen målt i utenlandsk valuta. Samtidig svekket kronen seg markert mot de valutaene der fondet er plassert. Målt i norske kroner ble markedsverdien av fondet ved utgangen av 2008 derfor likevel om lag som lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2009. Så langt i år har imidlertid kronen styrket seg betydelig, noe som isolert sett trekker kroneverdien av fondet ned.

Fondskapitalen ved utgangen av 2009 anslås nå til 2 400 mrd. kroner. Sammenliknet med tallene i Nasjonalbudsjettet 2009 innebærer dette en nedjustering på nesten 400 mrd. kroner. Tre forhold har hatt særlig betydning; svak utvikling i finansmarkedene og styrking av kronen bidrar til å trekke fondskapitalen ned, lavere oljepris gir mindre oljeinntekter, og den økte bruken av oljeinntekter medfører vesentlig større uttak fra fondet enn lagt til grunn i fjor høst. Det ligger også an til noe lavere vekst i fondskapitalen i årene framover, dels som følge av lavere anslått kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten og dels som følge av større uttak fra fondet på grunn av økt oljekorrigert budsjettunderskudd.

I Perspektivmeldingen ble det understreket at anslag for statens framtidige utgifter og inntekter er usikre. Blant annet har vi erfaring for at både oljepriser og finansavkastning svinger over tid. Perioder med lave petroleumspriser og lave priser på internasjonale verdipapirer blir ofte etterfulgt av perioder med høyere priser. Noe av den samme mekanismen skal gjelde for handlingsregelen, slik at år der uttaket fra fondet er større enn forventet realavkastning blir oppveid av påfølgende år med mindre uttak. Finanskrisen har imidlertid i sum gitt så stor endring i fondets verdi at det vil være for usikkert å regne med en slik «automatisk» gjenoppretting. Rommet for ytterligere økt bruk av oljeinntekter i årene framover framstår dermed som klart mer begrenset nå enn da Perspektivmeldingen ble lagt fram.

Nedjusteringen av anslaget for fondskapitalen for 2009 innebærer at finansieringsbidraget fra fondet ved toppen i andre halvdel av 2020-tallet er nedjustert fra 9½ pst. av BNP for Fastlands-Norge i Perspektivmeldingen til et nivå tilsvarende om lag 8¼ pst. nå, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.2. Bruken av oljeinntekter i 2009 anslås nå til 7,2 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. I forhold til størrelsen på norsk økonomi innebærer dette at 80 – 90 pst. av opptrappingen i bruken av oljeinntekter nå ligger bak oss, med mindre fondet tar seg vesentlig opp igjen sammenliknet med det som følger av Finansdepartementets oljeprisforutsetning og en forventet realavkastning på 4 pst. En viss avkastning utover dette anslaget kan ikke utelukkes, men utformingen av budsjettpolitikken kan ikke basere seg på en slik utvikling.

Høy bruk av oljeinntekter i 2009 og redusert finansieringsbidrag fra fondet i årene framover gir mindre rom for ytterligere innfasing av oljeinntekter. Samtidig anslås folketrygdens utgifter til pensjoner og utgiftene til aldersrelaterte helseutgifter å øke betydelig i tiårene fremover. Disse utviklingstrekkene innebærer at handlingsrommet på andre områder i budsjettpolitikken vil bli svært begrenset.

Hovedtall i budsjettet for 2009

Regjeringens forslag gir følgende hovedtall for budsjettet for 2009:

  • Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 129,9 mrd. kroner, som er 38,7 mrd. kroner over forventet fondsavkastning.

  • Et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 7,2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Dette er en økning på 3,0 prosentpoeng fra nivået i 2008. Det reviderte budsjettet for 2009 er klart mer ekspansivt enn forslaget i oktober i fjor, der impulsen ble anslått til 0,7 prosentpoeng. Budsjettet er også mer ekspansivt enn etter Stortingets behandling av tiltaksproposisjonen, da impulsen ble anslått til 2,4 prosentpoeng.

  • En reell, underliggende økning i statsbudsjettets utgifter på 6¾ pst. regnet fra regnskapet for 2008. Dette er om lag dobbelt så høyt som i det opprinnelige budsjettforslaget.

  • Et oljekorrigert budsjettunderskudd på 117,6 mrd. kroner. Underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond – Utland. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge øker det oljekorrigerte underskuddet fra 0,7 pst. i 2008 til 6,5 pst. i 2009. Den store økningen i det oljekorrigerte underskuddet må ses i sammenheng både med den ekspansive innretningen av budsjettet og med at de automatiske stabilisatorene er meget sterke.

  • En statlig netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten på 261,4 mrd. kroner. Etter at overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, kan netto avsetning til Statens pensjonsfond – Utland anslås til knapt 144 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på kapitalen i Statens Pensjonsfond, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Pensjonsfondet kan anslås til 237,4 mrd. kroner.

  • En anslått kapital i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2009 på 2 494 mrd. kroner, hvorav kapitalen i utenlandsdelen utgjør om lag 2 400 mrd. kroner. Til sammenlikning anslås verdien av allerede opparbeidede rettigheter til alderspensjon fra folketrygden til 4 529 mrd. kroner ved utgangen av 2009.

  • En styrking av kommuneøkonomien på 1 mrd. kroner i Revidert nasjonalbudsjett i form av økte rammeoverføringer til kommunene. Realveksten i kommunenes samlede inntekter fra 2008 til 2009 anslås etter dette til 9,5 mrd. kroner eller 3,3 pst. Veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 4,9 mrd. kroner, tilsvarende 2,4 pst. Veksten er regnet ut fra anslag på regnskap for 2008. Tiltakspakken fra januar inneholdt også et midlertidig vedlikeholdstilskudd for 2009 på 4 mrd. kroner og økte inntekter fra momskompensasjon på 800 mill. kroner. Disse inntektene er holdt utenom ved beregning av inntektsveksten i kommunesektoren.

Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken i kapittel 3. Budsjettets utgifter og inntekter er omtalt i St.prp. nr. 67 (2008 – 2009).

Skatte- og avgiftsopplegget

Skatte- og avgiftsreglene bør som hovedregel ligge fast gjennom året. Regjeringen foreslår derfor kun noen mindre tekniske endringer, som reduserer de bokførte skatteinntektene med i overkant av 20 mill. kroner i 2009, jf. omtale i avsnitt 3.7.

Kommunenes inntekter

Regjeringen vil styrke de sentrale velferdstjenestene gjennom gode fellesskapsløsninger. Kommunesektoren har det overordnede ansvaret for mange av disse oppgavene, og skal levere tjenester av høy kvalitet som er tilpasset innbyggernes behov. Regjeringen har derfor styrket kommune­økonomien betydelig gjennom denne stortingsperi­oden. Medregnet forslagene i denne meldingen anslås den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter til nesten 32 mrd. 2009-kroner i perioden fra 2005 til 2009, tilsvarende en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,9 pst. Nesten halvparten av denne veksten har kommet i form av økte frie inntekter til kommunene og fylkeskommunene.

Regjeringens kommuneopplegg har lagt til rette for en betydelig oppgang i aktiviteten i sektoren. Foreløpige tall viser at sysselsettingen i kommunesektoren har økt med om lag 42 000 personer i treårsperioden fra 2005 til 2008. Den sterke veksten må bl.a. ses i sammenheng med satsingen på full barnehagedekning. Omtrent hver femte sysselsatt arbeider nå i kommunesektoren.

Regjeringens forslag til kommuneramme i Nasjonalbudsjettet 2009 innebar en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 7,3 mrd. kroner i 2009, tilsvarende 2,6 pst., regnet fra daværende anslag på regnskap for 2008. De frie inntektene ble anslått å øke reelt med 3,5 mrd. kroner, tilsvarende 1,7 pst. Dette var høyere enn veksten som ble lagt til grunn i Kommuneproposisjonen 2009, gitt sammenliknbare tall for anslag på regnskap for 2008.

Etter framleggelsen av nasjonalbudsjettet er kommuneøkonomien ytterligere styrket. Den finanspolitiske tiltakspakken innebar en betydelig satsing på kommunal infrastruktur. Det ble bevilget et midlertidig vedlikeholdstilskudd til kommuner og fylkeskommuner på 4 mrd. kroner i 2009, samtidig som investeringsrammene innenfor rentekompensasjonsordningene ble økt med 1,4 mrd. kroner. Videre ble forventet inntektsbortfall på 1,2 mrd. kroner knyttet til lavere anslåtte skatteinntekter kompensert, i tillegg til at kommunesektorens frie inntekter ble økt med 1,2 mrd. kroner og momskompensasjonen med 0,8 mrd. kroner.

Foreløpige regnskapstall for 2008 viser at flere kommuner har en anstrengt økonomisk situasjon. Aktiviteten har økt enda mer enn inntektene, slik at netto driftsresultat har blitt svekket. For å motvirke innstramminger som kan ramme sysselsettingen, foreslår derfor Regjeringen å styrke kommuneøkonomien med 1 mrd. kroner i 2009 i form av økte rammeoverføringer. Samtidig oppjusteres skatteanslaget til kommunesektoren med 300 mill. kroner. De øremerkede overføringer til kommunesektoren reduseres med 0,5 mrd. kroner, i hovedsak knyttet til lavere bevilgninger under de ulike rentekompensasjonsordningene som følge av fall i rentenivået. Motstykket er lavere renteutgifter for kommuner og fylkeskommuner.

Alt i alt kan realveksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2008 til 2009 nå anslås til om lag 9,5 mrd. kroner, som er 2,2 mrd. kroner mer enn i Nasjonalbudsjettet 2009. De frie inntektene anslås å øke med om lag 4,9 mrd. kroner fra 2008 til 2009, som er 1,4 mrd. kroner mer enn anslagene i Nasjonalbudsjettet 2009. De oppdaterte anslagene for realvekst i kommunesektorens samlede og frie inntekter i 2009 tilsvarer en økning fra 2008 på henholdsvis 3,3 og 2,4 pst.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3.

Pengepolitikken

Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste gjennom lav og stabil inflasjon. I samsvar med dette skal Norges Banks rentesetting rettes inn mot en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. Forskriften fra 2001 etablerte fleksibel inflasjonsstyring som rettesnor for Norges Banks rentesetting. På kort og mellomlang sikt skal hensynet til lav og stabil inflasjon veies opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. I utøvelsen av pengepolitikken skal Norges Bank være framoverskuende og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten knyttet til makroøkonomiske anslag og vurderinger. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi.

Fra sommeren 2005 til sommeren 2008 ble Norges Banks styringsrente satt opp med til sammen 4 prosentpoeng, til 5¾ pst. I denne perioden var kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi høy og økende. Fra og med i fjor høst har imidlertid utsiktene for produksjon og sysselsetting forverret seg markert som følge av finanskrisen. Siden oktober 2008 er Norges Banks styringsrente satt ned med til sammen 4¼ prosentpoeng til 1½ pst. Norges Banks renteprognose i den pengepolitiske rapporten fra mars antyder en gjennomsnittlig styringsrente på om lag 1 pst. i 4. kvartal i år og 1¾ pst. i 4. kvartal neste år.

Norges Banks likviditetspolitikk sikter mot å gi hovedstyrets rentevedtak bredt gjennomslag i de korte pengemarkedsrentene. Den normale sammenhengen mellom styringsrenten og pengemarkedsrentene ble imidlertid kraftig forstyrret i tiden etter at den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs i midten av september i fjor. Risikopåslagene i pengemarkedet økte markert, og det ble nærmest full stopp i kredittflyten i penge- og kredittmarkedene. Dette førte igjen til at banker strammet inn i sin kredittpraksis overfor husholdninger og bedrifter. Omfattende og raske tiltak fra myndighetenes side i en rekke land har trolig bidratt til å forhindre et sammenbrudd i det internasjonale finansielle systemet. Også Norges Bank og Regjeringen har iverksatt omfattende tiltak rettet mot finansmarkedene.

For å bedre likviditetssituasjonen og tilgangen på finansiering for bankene har Norges Bank tilført F-lån i et langt større omfang og med lengre løpetider enn normalt. Banken har dessuten lempet på kravene til sikkerhet for lån i Norges Bank med sikte på å øke bankenes låneadgang. Norges Bank har også tilført lån i valuta til markedet.

I oktober 2008 la Regjeringen fram forslag om en bytteordning, der bankene får låne statspapirer i bytte mot obligasjoner med fortrinnsrett. Stortinget vedtok kort tid etter de nødvendige fullmakter for å kunne iversette ordningen. Bytteordningen har en samlet ramme på 350 mrd. kroner for 2008 og 2009. Fram til primo mai er det auksjonert statspapirer tilsvarende vel 110 mrd. kroner til bankene i ordningen.

Regjeringen har også satt i verk tiltak for å bidra til finansiering av eksportrettet næringsliv og kommuner. For å sikre lån til kommunene er egenkapitalen i Kommunalbanken økt, mens økte rammer til Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og Innovasjon Norge bidrar til å sikre næringslivet lån. For å avhjelpe situasjonen for eksportrettet næringsliv har Regjeringen inngått avtale om statlige lån til Eksportfinans, som anslås til 50 mrd. kroner over årene 2009 og 2010.

I februar 2009 la Regjeringen fram forslag om å etablere to nye fond med en samlet kapital på 100 mrd. kroner for å styrke bankenes egenkapital og lette tilgangen til kreditt for bedrifter og husholdninger. Statens finansfond ble opprettet 6. mars og skal kunne bidra med kjernekapital til norske banker for en avgrenset periode. Statens obligasjonsfond bidrar til økt likviditet og kapitaltilgang til obligasjonsmarkedet.

Regjeringens og Norges Banks tiltak har bidratt til å stabilisere de norske finansmarkedene og bedre bankenes tilgang til finansiering. Likviditeten i pengemarkedet er økt, og renten på lån mellom bankene har falt, både som følge av lavere styringsrenter og som følge av at differansen mellom pengemarkedsrentene og styringsrenten har avtatt. Bankenes utlånsrenter har gått ned, og muligheten for å få lån til kjøp av bolig synes å ha bli vesentlig bedret. Også risikopåslagene for langsiktig kreditt har falt.

Det vises til avsnitt 3.4 for nærmere omtale av pengepolitikken.

Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet

Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Høy yrkesdeltakelse bidrar til verdiskaping, velferd og en jevn inntektsfordeling, og er samtidig en forutsetning for å videreføre den norske velferdsmodellen. Denne modellen bygger i sin tur opp under høy yrkesdeltaking gjennom en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, arbeidsorienterte inntektssikringsordninger og en arbeidsmarkedsregulering som legger til rette for et fleksibelt arbeidsmarked. Sysselsettingspolitikken skal bidra til god tilgang på arbeidskraft, lav arbeidsledighet og inkludering av personer som befinner seg i utkanten av arbeidsmarkedet.

Etter flere år med betydelig sysselsettingsvekst og høy etterspørsel etter arbeidskraft er sysselsettingen på vei ned. Det siste halvåret har arbeidsledigheten økt kraftig. Den økende arbeidsledigheten er en utfordring for Regjeringen. Regjeringen fører en aktiv arbeidsmarkedspolitikk for å bidra til å redusere antallet som blir arbeidsledige og hjelpe ledige raskt tilbake i jobb. Antall plasser på arbeidsmarkedstiltak er økt betydelig, og permitterings­regelverket er gjort mer fleksibelt. Samtidig er det fortsatt mange ubesatte stillinger i deler av arbeids­markedet. Det gjør det spesielt viktig å legge til rette for jobbsøking og formidling.

I tiltaksproposisjonen ble arbeidsmarkedstiltakene for 2009 styrket med i gjennomsnitt 6 000 plasser rettet mot registrerte ledige. Regjeringen foreslår nå å øke tiltaksnivået med ytterligere 1 000 plasser. Ut fra anslått nivå på tiltakene nå, gir dette grunnlag for en økning på om lag 5 000 tiltaksplasser fram til utgangen av året og et gjennomsnittlig tiltaksnivå i 2009 på om lag 75 000 plasser. Det foreslåtte tiltaksnivået innebærer en betydelig innsats for å møte den økte arbeidsledigheten.

Et fleksibelt permitteringsregelverk kan bidra til økt sysselsetting gjennom å forhindre at levedyktige bedrifter går over ende som følge av forbigående svakere etterspørsel. I lys av situasjonen i norsk økonomi gjør Regjeringen nå flere endringer i permitteringsregelverket. Flere permitterte vil få rett til dagpenger, og det vil bli mulig med avbrudd på opp til seks uker i en permitteringsperiode før det stilles krav om ny permittering, mot fire uker i dag.

Som et ledd i arbeidet mot sosial dumping har Regjeringen nylig foreslått å innføre solidaransvar for lønn for oppdragsgivere i områder der tariff­avtaler er allmenngjort. Solidaransvaret innebærer at oppdragsgivere er ansvarlige også for lønnspliktene til underleverandører nedover i en kontraktkjede.

Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del av Regjeringens økonomiske politikk og har bidratt til at vi i de siste 30 årene har hatt lavere arbeidsledighet enn de fleste andre OECD-landene. Den norske lønnsforhandlingsmodellen bygger på at lønnsveksten må tilpasses det konkurranseutsatt sektor over tid kan leve med.

Svekkelsen i arbeidsmarkedet og svake økonomiske utsikter har bidratt til lavere lønnsvekst. I privat sektor er det oppnådd enighet mellom LO og NHO og mellom LO og HSH om en lønnsvekst i 2009 innenfor rammer på 3,6 pst., mens allerede avtalte tillegg for 2009 i KS-området og et forholdsvis høyt overheng i staten fra 2008 til 2009 kan tilsi en noe høyere årslønnsvekst enn dette i offentlig sektor. Tilpasningen av offentlig tjenestepensjon til ny folketrygd og ny AFP er et sentralt tema i årets mellomoppgjør i offentlig sektor. I denne meldingen anslås det en gjennomsnittlig årslønnsvekst for alle sektorer på 4 pst. i 2009, ned fra 6 pst. i 2008.

Flere år med høy lønnsvekst har bidratt til å trekke kostnadsnivået i Norge opp. Målt i felles valuta lå lønnskostnadene per timeverk i industrien om lag 28 pst. høyere i Norge i 2008 enn gjennomsnittet for EU-landene. Anslagene i denne meldingen innebærer at kostnadsforskjellen overfor EU og andre handelspartnerne kan fortsette å øke i inneværende år. Dette vil gjøre mange konkurranseutsatte virksomheter mer sårbare for prisnedgang eller svakere produktivitetsutvikling.

Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt i avsnittene 3.5 og 3.6.

Regjeringens klimapolitikk

Regjeringen sikter mot at Norge skal være et foregangsland i klimapolitikken og en pådriver i arbeidet for en ny og mer ambisiøs internasjonal klimaavtale. Utgangspunktet for en slik avtale bør være at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke skal øke mer enn 2 °C fra førindustrielt nivå. Dette vil kreve en stor reduksjon i de globale utslippene av klimagasser fram mot midten av dette århundret.

Norge har satt opp et forpliktende mål om karbonnøytralitet innen 2030 som del av en global og ambisiøs klimaavtale, og innen 2050 uavhengig av utformingen av en slik avtale. I Kyoto-perioden, som omfatter årene 2008 – 2012, vil Norge redusere sine utslipp med 10 prosentpoeng mer enn det som følger av Kyoto-avtalen. Overoppfyllelsen vil skje gjennom utslippsreduserende tiltak i andre land.

I Regjeringens tiltakspakke gikk hver femte krone til miljøformål, i hovedsak ved økte tilskudd til energiøkonomisering og utbygging av miljøvennlig energi, mer miljøvennlig transport, mer miljøvennlig og energieffektiv bygningsmasse og mer miljørettet forskning. Den grønne satsingen er relativt stor i internasjonal sammenheng. Det vises til nærmere omtale av Regjeringens klimapolitkk i avsnitt 3.8.

Til dokumentets forside