Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 21 (2002-2003)

Kilder til kunnskap

Til innholdsfortegnelse

4 Særlige grupper

4.1 Bakgrunn

En del elever i videregående opplæring er i en situasjon som gjør det problematisk å foreta behovsprøving av støtten mot forsørgernes økonomi. Dette gjelder for eksempel elever som stifter egen familie ved å gifte seg og/eller ved å få barn. Det gjelder også søkere som er forsørget av barnevernet.

4.2 Søkere som er gift, har vært gift, eller har barn å forsørge

4.2.1 Dagens ordning

I dagens ordning får elever som har stiftet egen familie, støtte etter ordningen som gjelder for søkere over 19 år, selv om vedkommende er under 19 år. Dette innebærer at de kun får støttebeløpet behovsprøvd mot sin egen inntekt, og eventuelt mot familiens samlede formue. De blir videre vurdert som borteboende søkere, uansett om de bor sammen med foreldrene sine eller ikke. Hvis søkeren har barn, blir forsørgertillegget behovsprøvd mot samboers/ektefelles inntekt 1.

I dagens ordning kan søkere med barn få forsørgertillegg for ektefelle og barn (født i 1986 eller senere). I studieåret 2001-2002 ble det gitt inntil kr 25 300 for ektefelle og ett barn, i tillegg ble det gitt inntil kr 12 650 for det andre barnet, og ytterligere kr 8 150 for hvert barn flere enn to. Ektefeller som begge var i utdanning og kunne få støtte, kunne hver få forsørgertillegg for barn. Forsørgertillegget var da på inntil kr 12 650 for hvert av de første barna, og inntil kr 8 150 for hvert barn flere enn to, i studieåret 2001-2002.

Enslig forsørger fikk forsørgertillegg på opptil kr 12 650 for hvert av de to første barna.

Forsørgertillegget består i dag av 97,2 pst. stipend og 2,8 pst. lån.

4.2.2 Vurdering

I skoleåret 2001-2002 var det registrert 225 søkere under 19 år som hadde barn å forsørge. Av disse var 95 enslige forsørgere. 130 elever under 19 år var i dette skoleåret registrert som gifte. Det er således snakk om en liten gruppe, selv om tallene kan bli noe høyere når også elever over 19 år skal inn i den nye støtteordningen.

Departementet foreslår å videreføre prinsippet om et ekstra tilskudd for søkere som har barn å forsørge. I den nye støtteordningen for elever og studenter i høyere utdanning m.m., som gjelder fra 2002-2003, er forsørgertillegget et rent forsørgerstipend for barn. Forsørgertillegget for ektefelle er fjernet. Begrunnelsen er at ektefeller i de fleste lovregulerte tilfeller regnes som selvstendige økonomiske individer, og at dette også bør gjelde i forhold til utdanningsstøtte gjennom Lånekassen.

4.2.3 Departementets forslag

Departementet foreslår at elever som har stiftet egen familie, fortsatt skal behandles som borteboere, selv om de eventuelt fortsatt bor sammen med foreldrene sine.

Selv om behovsprøving mot forsørgerøkonomien er et av hovedprinsippene for den nye støtteordningen, synes det lite rimelig at elever som selv har stiftet familie, skal få støtten behovsprøvd mot sine forsørgeres økonomi.

Behovsprøving mot elevens og eventuelt ektefellens formue foreslås opprettholdt.

Departementet forslår videre at dagens forsørgertillegg bortfaller og erstattes av et forsørgerstipend for barn, som gis med samme sats som i støtteordningen for elever og studenter i høyere utdanning m.m. I studieåret 2002-2003 er forsørgerstipendet i denne støtteordningen på inntil kr 1 290 per måned for hvert av de første to barna, og inntil kr 830 per måned for hvert barn flere enn to. Forsørgerstipendet skal behovsprøves mot egen og ektefelles inntekt og formue.

Utover dette foreslår ikke departementet særordninger for elever som er gifte og/eller som har barn å forsørge. Forslaget innebærer at denne elevgruppen vil ha rett til følgende stipend: grunnstipend, læremiddelstipend, bostipend og forsørgerstipend. Maksimalsummen av disse stipendene vil utgjøre gjennomsnittlig kr 6 820 per måned 2, i henhold til de satsene som er foreslått under kapittel 2. I tillegg kommer eventuelt reisestipend.

4.3 Søkere som er forsørget av barnevernet

4.3.1 Dagens ordning

Til og med skoleåret 2000-2001 fikk elever som var forsørget av barnevernet, støtte gjennom Lånekassen. Fra og med skoleåret 2001-2002 ble det imidlertid innført nye regler på dette området, og i dag får elever som er forsørget av barnevernet, kun støtte dersom de bor utenfor fosterhjem eller barnevernsinstitusjon mens de tar videregående opplæring. Det er en forutsetning for støtte gjennom Lånekassen at de ikke får dekket utgiftene fullt ut av kommunen. Stipend blir gitt som borteboerstipend.

4.3.2 Vurdering

Endringen kom som en oppfølging av anbefaling i Aamodt-utvalgets rapport: Slik situasjonen hadde vært tidligere, fikk elever som var forsørget av barnevernet, dekket alle utgifter av det kommunale og fylkeskommunale barnevernet, herunder boutgifter, i forbindelse med den daglige omsorgen. Samtidig fikk alle søkere som barnevernstjenesten hadde forsørgeransvaret for, og som bodde utenfor foreldrehjemmet, tildelt borteboerstipend fra Lånekassen. Dette uavhengig av om omsorgen var fratatt foreldrene eller ikke. Hensikten med endringen i utdanningsstøtteforskriften var å unngå denne dobbeltdekningen fra det offentlige.

Etter barnevernloven § 9-1 3skal den enkelte kommune sørge for de bevilgningene som er nødvendige for å yte de tjenester og tiltak som kommunen har ansvaret for etter loven. Når det gjelder barn i fosterhjem, vil fosterforeldrene få en utgiftsdekning fra barnevernstjenesten, som blant annet skal benyttes til å dekke bøker og materiell ved skolegang. Barn i frivillige tiltak eller barn der omsorgen er fullt overtatt av barnevernet, skal således ha samme mulighet som alle andre barn til å få bøker og materiell.

Departementet har ment å se at det er svært forskjellig støtte som gis fra kommunene, også til de gruppene som det er åpnet for å gjøre unntak for i dagens regelverk. Dette kan imidlertid ha vært et overgangsfenomen våren 2001, da endringen i Lånekassens regelverk kom noe brått for kommunene.

4.3.3 Departementets forslag

Departementet er av den oppfatning at dagens ordning, med de unntakene som gjelder, sikrer denne gruppens mulighet til å gjennomføre videregående opplæring. Departementet vil derfor ikke foreslå endringer i dagens ordning.

Fotnoter

1.

Samboere blir behandlet som gifte dersom de har felles barn.

2.

Tallet gjelder for søker med ett barn.

3.

Lov om barneverntjenester 17. juli 1992 nr. 100.

Til toppen
Til dokumentets forside