6 Strategi for perioden 2009 – 2013
Som nevnt i kapittel 1.1, angir § 10-planen blant annet styrets strategier for fireårsperioden 2009 – 2013. Regjeringen er i hovedsak enig i de vurderinger som fremkommer i planen. I det følgende vil regjeringens mål og forventninger til konsernet som helhet og de ulike virksomhetsområdene bli nærmere gjennomgått.
6.1 Konsernets organisering
§ 10-planen fremhever at for at NSB skal tilby et kundevennlig, fleksibelt og markedsrettet transporttilbud og være i stand til å møte konkurransen i markedet, må konsernet være av en viss størrelse og besitte kompetanse innenfor ulike transportområder. Det pekes på at de store internasjonale transportkonsernene satser på en kombinasjon av ulike transportmidler. NSB er i denne sammenheng en liten aktør.
For regjeringen er det viktig at NSBs organiserer virksomheten slik at de mål og forventninger som er beskrevet i denne stortingsmeldingen, blir best mulig ivaretatt. Regjeringen vil spesielt peke på betydningen av at eiendomsvirksomheten samvirker tett med og sikrer interessene til person- og godstogvirksomhetene.
NSB har gjennom de siste årene levert gode og forbedrede resultater både med hensyn til passasjerutvikling, godsvolum og økonomi innenfor nær alle deler av sin virksomhet. Regjeringen er opptatt av at konsernet skal utvikle kompetansen innenfor persontransport, gods og eiendom, og slutter seg til styrets strategi om en videreføring av dagens virksomhetsområder.
Konsernorganiseringen gjør at flere administrative fellesfunksjoner kan spesialiseres på konsernnivå, slik at de enkelte virksomhetene kan rette oppmerksomheten mot sine kjerneoppgaver. For regjeringen er det viktig at NSB i sin organisering av virksomhetsområdene, legger til rette for at de ulike selskapene kan konsentrere seg om en så god og tett kundebehandling som mulig. Videre må NSB arbeide videre med å utnytte og synliggjøre de synergier som eksisterer gjennom samordning av aktiviteter i virksomhetsområdene.
6.2 Geografiske satsingsområder
§ 10-planen definerer kjernevirksomheten til å være persontrafikk med tog og buss i Norden, samt godstransport i Norden og internasjonalt.
Regjeringen understreker at det viktigste for konsernet er å utvikle et sikkert, kundevennlig, energieffektivt og konkurransedyktige transporttilbud i Norge. Eierskapet til NSB er som nevnt ett av flere virkemidler for regjeringen i utviklingen av samferdselspolitikken. En satsing i Norden kan likevel være fornuftig og i samsvar med målene med eierskapet såfremt følgende forhold vektlegges:
Satsingen må bygge opp under den norske virksomheten og inngå i en helhetlig industriell strategi. I denne sammenheng er det relevant om det kan påvises at det eksisterer et nordisk marked.
Virksomhet i øvrige nordiske land må bidra til økt kompetanse og erfaring som senere kan anvendes i det norske markedet. Et eksempel på dette er oppkjøpet av Svenska Tågkompaniet, som har gitt NSB mer erfaring med anbudskonkurranser innenfor persontogvirksomheten og kunnskap om togdrift fra et annet marked. I denne sammenheng må det imidlertid vurderes om slik kompetanse kan innhentes på annen måte.
Virksomheten i øvrige nordiske land må vurderes å være økonomisk fordelaktig over tid.
Etablering i nye geografiske områder kan være hensiktsmessig for å redusere sårbarheten i forbindelse med at konsernet deltar i ulike anbudsprosesser. Dette må imidlertid vurderes konkret ut fra behovet innen de ulike virksomhetsområdene.
NSB vil ha et omfattende kapitalbehov de kommende årene, blant annet som følge av regjeringens satsing på å legge til rette for økt kapasitet på jernbanen, jf. kapittel 4 og 8. Det er naturlig at styret vurderer fordelingen av ressurser internt i konsernet, opp mot behovet for å vinne erfaring og kompetanse i andre geografiske områder.
Selv om NSBs oppmerksomhet i hovedsak skal være rettet mot en best mulig utvikling i det norske transportmarkedet, vil det kunne være ulike vurderinger av de forskjellige virksomhetsområdene.
Persontogvirksomheten i Norge står foran store utfordringer i planperioden, noe som tilsier at oppmerksomheten bør rettes mot det norske tilbudet. Dette er imidlertid ikke til hinder for at Svenska Tågkompaniet videreutvikler sitt tilbud.
Nettbuss-konsernets høye markedsandel i Norge kan tilsi at det er fornuftig om videre satsing i første omgang rettes mot Sverige og Danmark, i den grad det bidrar til å møte de forhold som er beskrevet ovenfor. Det er naturlig at videre satsing skjer innenfor den kapital bussvirksomheten selv genererer.
For CargoNet må den internasjonale satsingen i all hovedsak rettes mot å bedre lønnsomheten i eksisterende virksomhet i Sverige.
6.3 Planer for persontogvirksomheten
6.3.1 Forbedret togtilbud
Ferdigstillingen av dobbeltsporet mellom Sandnes og Stavanger og nytt dobbeltspor mellom Asker og Lysaker vil gi rom for økt persontogtransport. Særlig på Østlandet vil dette bli merkbart, ikke minst ved at det blir mulig med en mer jevn fordeling av togtilbudet over timen. Gjennomføringen av NTP 2010 – 2019 vil bidra til ytterligere kapasitetsvekst i infrastrukturen. NSB forbereder seg til dette gjennom sitt investeringsprogram, og inngikk i september 2008 kontrakt med den sveitsiske togprodusenten Stadler Bussnang AG om å kjøpe 50 nye togsett med opsjon på ytterligere 100. NSBs totale kostnad knyttet til de 50 nye togene er 4 milliarder kroner. Disse skal dels erstatte materiell som utrangeres og med det bedre komforten til de reisende, og dels bidra til økt kapasitet. Samferdselsdepartementet har i rollen som kjøper av persontransporttjenester gitt selskapet restverdisikring for inntil 75 prosent av investert beløp.
Som eier ser regjeringen positivt på at NSB posisjonerer seg i forhold til de muligheter som åpner seg som følge av ny og forbedret infrastruktur. Den rutemodellen NSB presenterer i § 10-planen er basert på de ønsker og muligheter selskapet ser for seg. Det er Jernbaneverket som fordeler kapasiteten på jernbanenettet i Norge og som også må ta hensyn til øvrige togoperatørers ønsker.
Med forventning om høy grad av sysselsetting, miljøbevissthet i befolkningen, bompengeavgifter, eventuell køprising og et overbelastet vegnett rundt de største byene, antas det en fortsatt vekst i etterspørselen etter persontogtransport. På grunn av lavkonjunkturen er det imidlertid noe usikkerhet knyttet til etterspørselsutviklingen på kort sikt, siden dette kan gi enten positive eller negative utslag for persontogets del. På kort sikt er imidlertid store deler av kapasiteten i jernbanenettet, spesielt på Østlandet og rundt de store byene, fullt utnyttet. I rushtrafikken har togene svært høyt belegg og mange passasjerer må stå over lengre tid. Det er derfor grenser for videre vekst i første del av planperioden.
§ 10-planen peker på at persontogvirksomheten den siste tiden har hatt problemer med tilstrekkelig bemanning. Med den produksjonsøkningen det legges opp til fremover, vil dette kreve en betydelig rekruttering av ombordpersonale. På noen års sikt er det også grunn til å tro at markedsutviklingen og myndighetenes strategi for å legge til rette for større mengder gods på jernbanen, vil medføre økt behov for kvalifisert arbeidskraft.
Det er Jernbaneverket som gjennom Jernbaneskolen har ansvaret for utdanning av blant annet lokførere mens togselskapene bidrar med instruktører og praksis etter endt skolegang. Regjeringen legger til grunn at NSB, sammen med Jernbaneskolen og øvrige togselskaper, legger til rette for at det i planperioden kan bli utdannet et tilstrekkelig antall lokførere og annet nødvendig personale for å realisere et mer omfattende togtilbud. Det er videre viktig med et tett samarbeid mellom relevante aktører for å planlegge det framtidige behovet for personell, samt for å koordinere en rettidig innpassing i forhold til den framtidige kapasitetsutvidelsen.
I § 10-planen påpekes det at konsernet foretar løpende forbedringer i retning av universell tilgjengelighet. I forbindelse med NSBs anskaffelse av nye togsett og oppgradering av eksisterende rullende materiell, ble det fra regjeringen lagt vekt på at hensynet til universell utforming ble ivaretatt. Også i framtidige anskaffelser, herunder billettsystemer, forutsettes det at NSB tar de nødvendige hensyn til personer med redusert funksjonsevne. I denne sammenheng er det viktig å opprettholde dialogen konsernet har med relevante myndigheter og organisasjoner.
Regjeringen er tilfreds med den positive trafikkutviklingen i NSB Persontog og NSB Gjøvikbanen. Til tross for den gode utviklingen de siste fem årene, er det likevel grunn til å minne om at det kun er få år siden toget mistet mange kunder, både på grunn av økt konkurranse fra andre transportmidler og dårlig omdømme. Antall reisende i 2007 er kun 8 prosent høyere enn i 2000. Siden 2007 har svekket punktlighet ført til redusert kundetilfredshet og sviktende omdømme for NSB, jf. omtale i kapittel 5.6. Selv om en økende andel av avvikene kan tilbakeføres til problemer med infrastrukturen, mener regjeringen det er nødvendig at NSB setter sine ressurser inn på å redusere de avvikene konsernet har ansvar for. Regjeringen mener i denne sammenheng det er viktig at NSB prioriterer å sørge for driftsklart rullende materiell.
6.3.2 Kunder og samfunn
For regjeringen er det vesentlig at NSBs kunder og omgivelser har en så god erfaring med og opplevelse av konsernet som mulig. Dette er avgjørende for både å beholde dagens kunder, og ikke minst tiltrekke seg nye reisende. For å bygge den nødvendige tilliten, er det grunnleggende å levere så gode tjenester og produkter som mulig. Dette har videre stor betydning både for selskapets lønnsomhet og for regjeringens mål om å overføre mer transport til jernbanen. Det er viktig at NSB har oppmerksomhet på kundeaspektet i alle faser av konsernets kontakt med den reisende, slik som enkelt og tilgjengelig billettsalg, informasjon før og under reisen, og service overfor den enkelte.
I arbeidet med å ytterligere forbedre sitt omdømme, er det samtidig viktig at NSB evner å samvirke aktivt med samfunnet rundt jernbanen. Dette gjelder alt fra lokale og regionale myndigheter, næringsliv, interesseorganisasjoner, media og opinionen forøvrig. En strategisk tilnærming til dette vil kunne bidra til en ytterligere styrking av jernbanen generelt og NSB spesielt. Kontakten må, der den omhandler det togtilbudet som er gjenstand for offentlig kjøp, være tilpasset det opplegget som ligger til grunn for denne ordningen.
Det forventes at konsernet vil bidra til at det utvikles integrerte reiseplanleggingsverktøy hvor kundene enkelt kan få informasjon om alle ledd og alternativer i reisekjeden. Konsernet forventes også å bidra til at det utvikles et sanntidssystem for tog- og bussruter som kan gjøre det mulig for kundene via mobiltelefon eller internett å innhente eller bli varslet om forsinkelser. Selskapet bør også, sammen med Jernbaneverket, arbeide for å bedre telefon- og internettilgangen om bord i togene.
NSB og Jernbaneverket har på mange områder utviklet et godt samarbeid. Dette samarbeidet må videreutvikles med kundens behov i sentrum.
Regjeringen er opptatt av at kundene opplever en god avvikshåndtering når toget blir innstilt, og legger til grunn at det arbeides systematisk med å utvikle velfungerende rutiner, ikke minst i samarbeid med Jernbaneverket.
Regjeringen er tilfreds med at det fra 2009 etableres en utvidet kompensasjonsordning for passasjerer som rammes av innstilte tog eller større forsinkelser. Ordningen gjelder uavhengig av om det er NSB eller Jernbaneverket som er skyld i at det oppstår forsinkelser eller toginnstillinger. Erfaringene med ulike reisegarantiordninger, der det er faste systemer for organisering av alternativ transport og enkle regler for økonomisk kompensasjon, er gode. Regjeringen har vært opptatt av at det skal utvikles flere slike ordninger og at ordningene, så langt det lar seg gjøre, bygges over samme lest slik at de blir enklest mulig å forholde seg til for kundene. NSB må dessuten tilpasse seg de nye reglene som vil følge av implementeringen av EUs forordning nr. 1371/2007 av 23. oktober 2007 om jernbanepassasjerers rettigheter og forpliktelser (passasjerrettighetsforordningen).
NSB har en 0-visjon når det gjelder skade i forbindelse med sin virksomhet, og konsernet bestreber seg på å ytterligere redusere antall omkomne og skadde som er knyttet til togtrafikken. I tillegg til miljø- og arealhensyn er sikkerhet en svært viktig begrunnelse for videre satsing på jernbanen. Dette gjelder også for bussvirksomheten.
6.4 Planer for bussvirksomheten
For regjeringen er det viktig at NSB utvikler bussvirksomheten slik at det tas ut synergier mellom denne virksomheten og konsernets persontogvirksomhet. Et viktig mål for statens eierskap i Nettbuss er å skape et attraktivt busskollektivtilbud i nært samspill med jernbanen. For å tiltrekke seg nye kollektivreisende som ellers ville valgt bilen som framkomstmiddel, er det svært viktig at kollektivselskapene, herunder NSB, har oppmerksomhet mot å etablere så smidige overgangsmuligheter som mulig. Det kan imidlertid være en utfordring at det offentliges kjøp av tog- og busstjenester håndteres av ulike forvaltningsnivåer.
Per i dag er lønnsomheten i den konkurranseutsatte rutetrafikken lav på grunn av mange aktører og sterk konkurranse, blant annet som følge av nye aktører som ønsker å etablere seg i markedet. KPMG har i sin verdivurdering gitt uttrykk for at det er grunn til å tro at noen aktører på sikt vil forsvinne og at prisene på anbud vil gå opp til et forsvarlig lønnsomhetsnivå. For regjeringen er det viktig at det er en tilstrekkelig konkurranse som gir et godt tilbud til kunder og en riktig pris på det offentlige kjøpet. Over tid vil en også være tjent med at busselskapene har en tilstrekkelig inntjening som sikrer stabilitet i markedet. Denne balansegangen vil imidlertid bli håndtert av konkurransemyndighetene.
Utviklingen ellers i Europa har gått mot at få, men store, transportkonsern kjemper om markedsandeler i ulike land. I Norge er eksempelvis Veolia etablert som en betydelig aktør i bussmarkedet. For regjeringen er det viktig at det opprettholdes flere aktører som kan konkurrere om oppdragene i Norge og at også norske selskap deltar i dette markedet. Eierskapet til Nettbuss er i så måte også av strategisk betydning.
Styret i NSB legger opp til at en videre vekst i Norge bør skje gjennom deltagelse i anbud, og i mindre grad gjennom oppkjøp. Regjeringen støtter denne tilnærmingen. Dersom det i planperioden skulle bli ytterligere konsolidering i bransjen, for eksempel i form av bud fra internasjonale transportfirmaer på andre nasjonale busselskaper, er det naturlig at styret vurderer hvordan eiers interesser best kan ivaretas. Forutsetningen for å vurdere eventuelle strategiske oppkjøp eller deltakelse i mulige fusjoner er at dette vil bidra til å utvikle et bedre integrert kollektivtilbud eller at dette bidrar til å øke eiers verdier.
Nettbuss har hatt en relativt kraftig vekst i Sverige og Danmark de siste årene. Erfaring fra andre bransjer tilsier at det i faser med sterk vekst kan være en utfordring å samtidig ha tilstrekkelig oppmerksomhet mot å utvikle lønnsom drift. Regjeringen legger til grunn at konsernet evner å ivareta denne balansegangen.
6.5 Planer for godsvirksomheten
CargoNet vil i følge § 10 planen fortsette sin satsing på kombinerte transporter, og søker å befeste sin posisjon som ledende innenfor kombinerte transporter i Norden. Selskapet vil i planperioden anskaffe nye lokomotiv til erstatning for eldre. De nye lokomotivene vil ha trekkraft som muliggjør 600 meter lange godstog. Dette vil bidra til å øke transportert mengde gods i forhold til dagens tog som er maksimalt 450 meter lange. I Nasjonal transportplan 2010 – 2019 varsles utbygging av 45 nye krysningsspor og økt terminalkapasitet. Krysningssporene skal tilpasses tog på 600 meter.
CargoNet er eid 55 prosent av NSB og 45 prosent av det svenske heleide statlige selskapet GreenCargo AB. I aksjonæravtalen mellom de to selskapene var det angitt at satsingen på kombinerte transporter i Norden skulle skje gjennom CargoNet. NSB har informert Samferdselsdepartementet om at denne aksjonæravtalen nå er sagt opp da partene etter hvert hadde ulikt syn på samarbeidet som lå til grunn for avtalen. GreenCargo sitter ut fra konkurransehensyn ikke lenger i CargoNet sitt styre, men har beholdt sin eierandel i konsernet.
Regjeringen mener det er fornuftig av NSB å videreføre satsingen på godsvirksomheten. CargoNet besitter verdifull erfaring og kompetanse for å bringe mer gods fra vei til bane og overgangen i Norge fra tradisjonell vognlast til kombinerte transporter har vært en suksess. Næringslivets transportbehov er et område regjeringen har hatt stor oppmerksomhet på. Det er derfor viktig at CargoNet arbeider videre med å utvikle sitt tilbud og sine produkter. Dette vil være med på å redusere avstandsulempene og styrke norsk næringsliv i de deler av landet hvor godstrafikk med jernbane har sitt fortrinn.
I forhold til eierskapet til CargoNet oppfatter regjeringen at dagens eierforhold fungerer tilfredsstillende. Eierskapet i CargoNet bør være av en slik størrelse at NSB sikres nødvendig innflytelse og styring. Det legges opp til at NSBs eierandel i CargoNet opprettholdes på dagens nivå, siden gods på bane er et viktig virksomhetsområde for konsernet. Endring av eierandelen kan imidlertid være aktuelt i løpet av planperioden, hvis dette vurderes som betydelig transportmessig og industrielt fordelaktig.
CargoNet har i flere år arbeidet i Sverige med å etablere pendler for kombinerte transporter. Selskapets virksomhet gikk med overskudd i perioden 2001 – 2003, men har siden gått med underskudd. NSB ønsker imidlertid å videreføre strategien i Sverige. Den internasjonale trenden går i samme retning som den vi har hatt i Norge de siste årene, med lange pendler for kombinerte transporter. NSB ser for seg at dette etter hvert vil gjøre seg sterkere gjeldende i godsmarkedet i Sverige, hvor tradisjonell vognlast fremdeles er dominerende.
Regjeringen er enig i styrets vurderinger på dette området. CargoNet har gjennom sin erfaring betydelig kompetanse i forhold til kombinerte transporter. Imidlertid mener regjeringen at det må tas ytterligere grep for at lønnsomheten bedres og at virksomheten gir positive økonomiske resultater i løpet av planperioden.
CargoNet har foreløpig få lange pendler fra kontinentet og til Norge. Hvis en internasjonal satsing kan bidra til å flytte mer av godstransporten inn til landet fra vei til bane, vil dette være positivt. I tillegg kan dette være gunstig for å få til en bedre utnyttelse av selskapets materiell.
6.6 Planer for eiendomsvirksomheten
Regjeringen har besluttet at eierskapet til stasjoner og godsterminaler i all hovedsak blir som i dag, jf. St.prp. nr. 1 (2008 – 2009). NSB ved ROM Eiendom beholder eierskapet til stasjonene, men Jernbaneverkets premissgiverrolle skal klargjøres og lovfestes. Med hensyn til de viktigste godsterminalene der det er behov for videre utbygging ved hjelp av statlige bevilgninger, legges det opp til en gradvis omlegging av både eierskap og drift. Driften skal, når dette vurderes hensiktsmessig, konkurranseutsettes. Der staten går inn med betydelige investeringsbeløp, bør det der dette vurderes formålstjenelig, bli et direkte statlig eierskap ved Jernbaneverket.
I § 10-planen pekes det på at hovedstrategien for eiendomsvirksomheten er «aktivt å utvikle, forvalte og realisere egen eiendomsmasse for å kunne gjennomføre etablerte målsettinger innenfor kjernevirksomheten i konsernet.»
Regjeringen mener § 10-planen staker ut en riktig strategi for eiendomsvirksomheten. For regjeringen er eierskapet til NSB et virkemiddel for å sikre og utvikle toget som transportmiddel. ROM Eiendom har etter regjeringens vurdering forvaltet og utviklet stasjonsområdene og godsterminalene på en god måte. Når Regjeringen har valgt å la NSB i hovedsak beholde eierskapet, er dette blant annet begrunnet med at strategien bak eiendomsforvaltningen er med på å understøtte jernbanevirksomheten og annen transport. Dette gjøres blant annet ved å bygge ut kollektivknutepunkt som letter overgangen mellom toget og andre transportmidler.
Gjennom den historiske utviklingen jernbanen har vært gjennom, har det de siste tiårene blitt frigjort betydelige arealer som nå er en del av ROM Eiendoms utviklingsarealer. Dette er arealer som ikke lenger er nødvendig for den daglige jernbanedriften. Gjennom å konsentrere boliger og arbeidsintensive arbeidsplasser rundt stasjonene, bidrar selskapet til at flere reiser med toget. I tillegg bidrar ROM Eiendoms virksomhet til solide økonomiske resultater for konsernet, noe som er et viktig grunnlag for utviklingen av NSB som et solid transportkonsern.
Fusjonen mellom de tidligere separate selskapene NSB Eiendom AS og ROM Eiendomsutvikling AS ble gjort som følge av at NSB mente at det både kostnadsmessig og utviklingsmessig ville være fornuftig å se eiendomsmassen mer i sammenheng. Erfaringen viste at en hensiktsmessig grenseflate mellom de driftsavhengige og driftsuavhengige eiendommene kan være vanskelig å trekke opp. Eksempelvis er det viktig at det legges til rette for kommersiell eiendomsutvikling i nær tilknytning til stasjonsområdet på en måte som bygger opp under stasjonen som kollektivknutepunkt. Regjeringen deler derfor oppfatningen om at ROM Eiendom videreføres med dagens samlede eiendomsmasse.
Regjeringen understreker at selv om ROM Eiendom skal drive kommersielt, må selskapet ta hensyn til hva som totalt sett er best for NSB som transportkonsern. I dette ligger en forventning om at eiendomsvirksomheten skal være et virkemiddel for å fremme en langsiktig positiv utvikling av jernbanen og øvrig kollektivtrafikk. Viktig i denne sammenheng er utviklingen av stasjoner som gode knutepunkt. Regjeringen er opptatt av at dette følges opp i praksis. Det understrekes samtidig at et sentralt mål for statens eierskap, er at utviklingen både av selve togtilbudet og stasjonsområdet skjer i tett dialog og samarbeid med lokale og regionale myndigheter.
Gjennom fortsatt eierskap til stasjons- og utviklingsarealer har NSB og datterselskapet ROM Eiendom et betydelig ansvar. Spesielt viktig er det at ROM Eiendom og Jernbaneverket samarbeider tett og godt slik at Jernbaneverket kan ivareta sin premissgiverrolle. Det er også av stor betydning med et godt samarbeid vedrørende sikkerhetskritiske installasjoner i bygningene. Videre er det viktig, slik § 10-planen også er inne på, at eiendomsvirksomheten legger vekt på å føre åpne og brede prosesser rundt eventuelle endringer knyttet til stasjonsområdene, spesielt når det gjelder store utviklingsprosjekter. Stasjonsutvikling berører en rekke interessenter som må involveres for å få til gode løsninger, både for jernbanen, øvrig samferdsel, og for lokalsamfunnet.
6.7 Planer for støttefunksjoner
Ut over de sentrale virksomhetsområdene har NSB organisert virksomhetskritiske leveranser i egne datterselskap. Konsernet legger ikke opp til vesentlige endringer på disse områdene.