2 Det politiske samarbeidet

2.1 Europarådets medlemsland og institusjoner

Europarådet har i dag 43 medlemsland og omfatter dermed med få unntak hele det europeiske kontinent. De europeiske land som ikke er medlemmer er Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia, Monaco, Hviterussland og Vatikanet. Søknader om medlemskap fra Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia og Monaco er under behandling. Vatikanet er observatør. Behandlingen av søknaden fra Hviterussland er suspendert på grunn av de innenrikspolitiske forhold i landet. De grunnleggende vilkårene for medlemskap i Europarådet er et fungerende demokratisk styresett med frie og rettferdige valg, respekt for rettsstatsprinsipper og beskyttelse av menneskerettigheter, inkludert minoriteters rettigheter.

Europarådets hovedorganer er Ministerkomitéen og Parlamentarikerforsamlingen. Ministerkomitéen består av medlemslandenes utenriksministre og møter to ganger i året. Mellom Ministerkomitémøtene har Komitéen av faste representanter myndighet til å fatte vedtak på vegne av Ministerkomitéen. Denne komitéen, som normalt møter en gang i uken, består av lederne for medlemslandenes faste delegasjoner i Strasbourg.

I Parlamentarikerforsamlingen deltar representanter for nasjonalforsamlingene i medlemslandene. Parlamentarikerforsamlingen har en rådgivende funksjon i forhold til Ministerkomitéen. Forsamlingen har fire sesjoner i året, hver av en ukes varighet. I tillegg møter ulike komitéer under Parlamentarikerforsamlingen mellom sesjonene. Den norske delegasjonen til Parlamentarikerforsamlingen består av ti stortingsrepresentanter, fem som medlemmer og fem som vararepresentanter.

I tillegg til Parlamentarikerforsamlingen har Europarådet også en Kongress for lokale og regionale myndigheter, som møtes en gang i året.

Den europeiske menneskerettsdomstolen er Europarådets hovedorgan for arbeidet med kontroll av medlemsstatenes gjennomføring av menneskerettighetene nedfelt i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), som trådte i kraft i 1953. Domstolen er sammensatt av én dommer fra hvert medlemsland i Europarådet.

Europarådet har dessuten sin egen utviklingsbank. Banken har 35 medlemsland og gir lån til programmer og prosjekter innen sosial sektor, med prioritet til de nye medlemslandene i Sentral- og Øst-Europa.

I tillegg til hovedkontoret i Strasbourg og Utviklingsbanken, som holder til i Paris, har Europarådet to ungdomssentre, ett i Strasbourg og ett i Budapest, et senter for moderne språk i Graz i Østerrike, og et senter for utviklingsspørsmål (Nord-Sør-senteret) i Lisboa, Portugal.

Foruten Domstolen har Europarådet også andre organer som er engasjert i overvåking av medlemslandenes overholdelse av sine menneskerettsforpliktelser. Dette gjelder bl.a. organer opprettet i henhold til Rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter, Den europeiske torturkonvensjonen, Den europeiske sosialpakten av 1961, revidert i 1996, og Europeisk pakt om regions- eller minoritetsspråk. Ekspertkomitéen for kamp mot rasisme og intoleranse (ECRI) og Europarådets menneskerettskommissær har også tilsvarende funksjoner.

Det finnes en rekke styringskomitéer og ekspertorganer av ulik karakter som ledd i det faglige, interstatlige samarbeidet som organisasjonen har ansvar for. De fleste norske departementer, såvel som eksperter og en rekke andre myndighetsorganer er engasjert i dette samarbeidet.

2.2 Ministerkomitémøtene

Det 108. Ministerkomitémøte fant sted i Strasbourg 10.-11. mai 2001. Liechtenstein overtok formannskapet etter Latvia. Ministrene drøftet situasjonen på Balkan. Bosnia-Hercegovinas utenriksminister Zlatko Lagumdzija deltok på møtet. Ministrene tok også opp utviklingen i Kaukasus og Tsjetsjenia. De vedtok videre en felles erklæring om seksuelt misbruk av barn som ble fremlagt på FNs generalforsamling sist høst.

Det 109. Ministerkomitémøte fant sted i Strasbourg 7.-8. november. Litauen overtok formannskapet. Hovedtema for møtet var kampen mot internasjonal terrorisme, og man hadde invitert NATOs generalsekretær, Lord Robertson, til møtets uformelle del. Foruten terrorisme, drøftet ministrene hvordan man kan sikre en effektiv fungering av Den europeiske menneskerettsdomstol. Dette med bakgrunn i det stadig økende antall land som får medlemskap i Europarådet, og med det meget store antall saker som fremmes for Domstolen.

2.3 Utviklingen i medlemslandene

Europarådets Parlamentarikerforsamling vurderte under januarsesjonen å frata Ukraina stemmeretten i forsamlingen som et resultat av ukrainske myndigheters manglende reformvilje og manglende oppfølging og etterforskning av forsvinningen til journalisten Gongadze i september 2000. Ukraina har imidlertid gjennomført en rekke reformer i løpet av året og også utvist større aktivitet for å løse Gongadze-saken, slik at Europarådets forhold til landet ved utgangen av året var normalisert. Fra Europarådets side har man introdusert en medieplan for Ukraina, der bl.a. Norge har bidratt med 60 000 Euro.

2.3.1 Ministerkomitéens overvåkingsmekanisme

I tillegg til den løpende debatt om aktuelle politiske spørsmål i medlemslandene, har Ministerkomitéen etablert en mer systematisk kontrollmekanisme for å overvåke at medlemslandene overholder sine forpliktelser innenfor Europarådets kjerneområder. Generalsekretæren utarbeider, på basis av innspill fra medlemslandene, rapporter om medlemslandene vedrørende spesifikke områder. På grunnlag av rapportene vurderes situasjonen på lukkede møter i Komitéen av faste representanter. Konklusjonene fra disse møtene gir viktige retningslinjer for Europarådets ulike bistandsprogrammer. I 2001 fokuserte overvåkingsmekanismen på rasisme og på effektiviteten av rettslige tiltak.

2.4 Europarådets engasjement på Balkan

Europarådet har i 2001 deltatt aktivt i prosessen med å stabilisere de politiske forholdene på Balkan innenfor organisasjonens kjerneområder. Mye av dette arbeidet har funnet sted innenfor rammen av Stabilitetspakten for Sørøst-Europa, men Europarådet har også gjennomført egne program i regionen. Europarådet har etablert egne kontorer, som er samlokalisert med OSSEs feltkontorer, i Jugoslavia (FRJ), Kosovo, Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Makedonia og Albania.

2.4.1 Den føderale republikken Jugoslavia (FRJ)/Kosovo

Europarådets Parlamentarikerforsamling har ennå ikke avgjort Jugoslavias medlemskapssøknad, men det er generell enighet om at utviklingen i landet er gått i riktig retning i 2001. Slik situasjonen ser ut ved utgangen av året, forventes det at Jugoslavia blir medlem i Europarådet i løpet av 2002. Europarådet opprettet et eget kontor i Beograd i januar 2001.

Europarådet har vært til stede i Kosovo siden opphøret av krigshandlingene, i samsvar med Sikkerhetsrådets resolusjon 1244 om Kosovo. Siden august 1999 har Europarådet hatt eget kontor i Pristina. I samarbeid med bl.a. FNs sendelag i Kosovo (UNMIK) og OSSE har Europarådet vært engasjert i prosjekter under Stabilitetspakten, knyttet til utviklingen av lovgivning, restrukturering av rettsvesenet, trening av politistyrker, utvikling av lokale myndigheter, utvikling av utdanningssystemet, beskyttelse av minoriteter, utarbeidelse av valglov og folkeregistrering. Europarådet var sterkt involvert i prosessen før og under valget i november, og man kunne i denne forbindelse konstatere betydelige fremskritt siden lokalvalgene høsten 2000.

2.4.2 Bosnia-Hercegovina

Europarådets arbeid i Bosnia-Hercegovina har bidratt til gjennomføringen av de sivile sidene av Dayton-avtalen og har hatt som målsetting å bistå landet i å oppfylle kravene til medlemskap i Europarådet. Organisasjonen bidrar blant annet med juridisk bistand til reform av lovgivningen, og det er etablert kontorer i Sarajevo og Mostar. Europarådet har overoppsyn med at Den europeiske menneskerettskonvensjon blir anvendt som nasjonal lov, og Europarådet har også hatt ansvar for opprettelsen av Menneskerettskammeret for Bosnia-Hercegovina. Kammeret har domstols-kompetanse og dømmer i saker der enkeltindivider, frivillige organisasjoner eller en av partene i Dayton-avtalen har innklaget brudd på menneskerettighetene.

Som et resultat av gjennomføring av nødvendige reformer og en positiv politisk utvikling, særlig siste halvår av 2001, ga politisk komité i Europarådets Parlamentarikerforsamling klarsignal for Bosnia-Hercegovinas medlemskap i Europarådet i september 2001. Det forventes derfor at landet vil bli medlem i første halvdel av 2002.

Dette bør bidra til at bosniske myndigheter forsterker arbeidet med gjennomføring av gjenstående reformer.

2.4.3 Europarådets bidrag til Stabilitetspakten for Sørøst-Europa

Stabilitetspakten for Sørøst-Europa er et samarbeidsprosjekt mellom et stort antall europeiske land og alle internasjonale organisasjoner som er engasjert i regionen, bl.a. EU, OSSE og Europarådet. Pakten er en prosess der deltakelse av landene i seg selv er en betydelig og viktig komponent. Den har bl.a. som målsetting å styrke det politiske og økonomiske samarbeidet mellom landene i regionen og legge til rette for integrering av landene i europeiske samarbeidsstrukturer. Arbeidet med pakten er inndelt i tre arbeidsbord: Et for demokratisering og menneskerettigheter, et for økonomi og gjenoppbygging, samt et for spørsmål knyttet til indre og ytre sikkerhet. Europarådets engasjement konsentrerer seg om følgende hovedområder; utvikling av lovgivning som er i samsvar med Den europeiske menneskerettskonvensjon og andre sentrale Europarådsinstrumenter, styrking av lokalt demokrati og desentralisert samarbeid, opprettelse av ombudsmannsinstitusjoner, oppbygging av flerkulturelle samfunn som sikrer respekt for nasjonale minoriteter, styrking av ytringsfrihet og frie media, utvikling av utdanningssystemer bygget på demokratiske verdier, likestillingsspørsmål, kamp mot organisert kriminalitet og korrupsjon, fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling.

2.5 Europarådets engasjement i Kaukasus

2.5.1 Armenia og Aserbajdsjan

Armenia og Aserbajdsjan ble opptatt som medlemmer i Europarådet i januar 2001. Venezia-kommisjonen (omtalt under kap. 3.6) er engasjert i begge land og bistår i reformprosessen. Komitéen av faste representanter har nedsatt en egen overvåkingsgruppe som har fått i oppgave å påse at landene overholder de forpliktelser som følger av medlemskapet i Europarådet. Europarådet har opprettet egne rådgivningskontorer i Jerevan og Baku.

Til tross for vilkår knyttet til medlemskapet i Europarådet, løslot ikke aserbajdsjanske myndigheter alle politiske fanger. Komitéen av faste representanter besluttet derfor å sende uavhengige eksperter til Aserbajdsjan for nærmere å vurdere de enkelte saker. Dette resulterte i at Aserbajdsjan i desember løslot 87 fanger. Det er imidlertid grunn til å tro at det fremdeles finnes et antall politiske fanger i aserbajdsjanske fengsler.

2.5.2 Tsjetsjenia

Konflikten i Tsjetsjenia har vært gjenstand for stor oppmerksomhet og bekymring i Europarådet i 2001, og Europarådets ulike organer har hatt en kontinuerlig dialog med russiske myndigheter om situasjonen. Dette har blant annet resultert i at Europarådet siden våren 2000 har hatt tre eksperter ved kontoret til President Putins MR-ombud, Vladimir Kalamanov, i Znamenskoye. Europarådet mottar jevnlig rapporter fra kontoret, og Kalamanov var også til stede ved et møte i Komitéen av faste representanter for å gi en orientering om kontorets virksomhet og situasjonen i Tsjetsjenia. Europarådets kommissær for menneskerettigheter var i Tsjetsjenia to ganger i 2001 og kom begge ganger med kritiske rapporter om alvorlige brudd på menneskerettighetene. Parlamentarikerforsamlingen har på alle sine sesjoner i år debattert situasjonen i Tsjetsjenia, og under sesjonen i april 2000 vedtok forsamlingen å frata de russiske delegatene stemmeretten. I januar 2001 fikk Russland stemmeretten tilbake. Europarådets parlamentarikerforsamling nedsatte i mars 2001 en felles arbeidsgruppe bestående av representanter fra Forsamlingen og medlemmer av den russiske Duma. Gruppen har i sitt mandat til oppgave å bidra til prosessen med å finne en politisk løsning på konflikten i Tsjetsjenia, fremme menneskerettighetene i regionen samt å bidra til å bedre den humanitære situasjonen i republikken.

2.6 Europarådets arbeid mot internasjonal terrorisme

Kampen mot terrorisme sto sentralt på Ministerkomitémøtet i november. Ministrene besluttet bl.a. å etablere en tverrfaglig gruppe for internasjonale tiltak mot terrorisme. Gruppen fikk som mandat å vurdere eksisterende europarådsinstrumenter på dette området, i første rekke Konvensjonen om bekjempelse av terrorisme fra 1997. Den fikk også i oppdrag å fremme forslag om nye tiltak i kampen mot internasjonal terrorisme. Det ble i den forbindelse lagt vekt på å unngå dobbeltarbeid i forhold til andre internasjonale organisasjoner. Fra norsk side deltar representanter fra Justisdepartementet.

Som en følge av terrorhandlingene i USA 11. september tok i tillegg Europarådets generalsekretær initiativ til en handlingsplan for å igangsette en «multikulturell og interreligiøs» dialog for å fremme toleranse og forståelse mellom ulike samfunnsgrupper. I den forbindelse er det nedsatt en arbeidsgruppe i Europarådet som skal utarbeide forslag til konkrete prosjekter som ledd i en slik plan. Europarådet vil i første rekke kunne bidra innenfor de områder der Rådet har sin fremste kompetanse og erfaring, som demokratiutvikling og utvikling av rettsstaten. Det er bred enighet om at dette arbeidet må foregå i nært samarbeid med andre organisasjoner, som EU, OSSE og FN, for å få til mest mulig konkrete resultater og for å unngå overlapping.

2.7 Samarbeidet med andre organisasjoner

2.7.1 Samarbeidet med EU

Europarådet og EU møtes to ganger i året til konsultasjoner i såkalte høynivåmøter. På høynivåmøtene i 2001 diskuterte man felles tiltak mot internasjonal terrorisme, konflikten i Tsjetsjenia og mulighetene for ytterligere samarbeid om Stabilitetspakten for Sørøst-Europa. Man har også drøftet EU-charteret for borgernes grunnleggende rettigheter som er gjenstand for stor oppmerksomhet i Europarådet. Bakgrunnen er at forholdet mellom et slikt charter og Den europeiske menneskerettskonvensjonen ikke er avklart. Dersom EU vedtar et folkerettslig bindende charter vil man få to parallelle folkerettslige systemer for menneskerettighetsbeskyttelse i Europa. Parlamentarikerforsamlingen og Generalsekretæren har foreslått at EU formelt tiltrer som part til EMK. Dette spørsmålet drøftes under rammen av EU-konventet.

2.7.2 Samarbeidet med OSSE

Samarbeidet mellom Europarådet og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) ble ytterligere styrket i løpet av 2001. Samarbeidet fokuserer særlig på demokrati, menneskerettigheter, inkludert minoritetsrettigheter, og styrking av rettsstatens prinsipper. Det legges vekt på at samarbeidet mellom de to organisasjonene bør være saksorientert. Europarådet og OSSE fokuserer for en stor del på samme områder og utfyller hverandre på en god måte. OSSEs styrke ligger i det preventive diplomati og evnen til å handle hurtig i felten, mens Europarådets styrke først og fremst er arbeid i dybden med juridiske instrumenter og ekspertise for å bidra til langsiktig demokratisk utvikling. OSSE og Europarådet har hatt et særlig godt samarbeid i Kosovo, ikke minst ved gjennomføringen av Sikkerhetsrådets resolusjon 1244. På politisk nivå foregår samarbeidet mellom de to organisasjonene bl.a. gjennom høynivåmøter. På høynivåmøtene i Vaduz og Brussel i 2001 diskuterte man først og fremst kampen mot internasjonal terrorisme, men også utviklingen i Tsjetsjenia, Kosovo, Montenegro, Moldova, Hviterussland, Armenia og Aserbajdsjan.

2.7.3 Samarbeidet med FN

Samarbeidet mellom Europarådet og FN fikk et gjennombrudd i år 2000, da FNs generalsekretær Kofi Annan besøkte Strasbourg. Denne utviklingen har fortsatt i 2001. Europarådet deltok i FNs Generalforsamling (og la bl.a. frem en erklæring om seksuelt misbruk av barn), og på Rasismekonferansen i Durban. Som en følge av terrorangrepene i USA 11. september så man et behov for mer koordinering mellom FN og regionale organisasjoner. Et møte om slikt samarbeid fant sted i New York i desember 2001.

2.7.4 Samarbeidet med frivillige organisasjoner

Europarådet har opp gjennom årene utviklet nære forbindelser med en rekke internasjonale frivillige organisasjoner som er aktive på Europarådets fagområder. Rundt 400 organisasjoner har status som samarbeidsorganisasjoner til Europarådet. Samarbeidet med frivillige organisasjoner er særlig godt utviklet innenfor arbeid med ungdom.

2.8 Europarådets budsjett

2.8.1 Europarådets budsjett for 2001

Europarådets fem store bidragsytere: Frankrike, Italia, Storbritannia, Tyskland og Russland dekker hver 12,8%, eller til sammen 64% av organisasjonens ordinære budsjett. Det ordinære budsjettet var i 2001 på Euro 163.866.000. Norges andel utgjorde Euro 2.261.350,80, eller 1,38% av det ordinære budsjett. Medregnet finansieringen av pensjoner og delavtaler som Norge er med i, utgjorde summen Euro 2.801.475,80.

2.8.2 Norske frivillige bidrag til Europarådet i 2001

Totalt utgjorde norske frivillige bidrag til Europarådet i 2001 NOK 4,0 mill. Bidragene fordelte seg på følgende prosjekter: NOK 1,0 mill. til et program for bekjempelse av korrupsjon i Sørøst-Europa (innenfor Stabilitetspakten), NOK 1,2 mill. til styrking av lokaldemokrati i Sørøst-Europa (innenfor Stabilitetspakten), NOK 140.000 til prosjekter under Europarådets Kulturfond, NOK 74.000 til bidrag til Europarådets Nord-Sør Senter, NOK 200.000 til Europarådets Ungdomsfond, NOK 125.000 til nordisk/baltiske samarbeidsprosjekter, NOK 480.000 til valget i Kosovo, NOK 55.000 til Jugoslavia-programmet, NOK 300.000 til en handlingplan for media i Ukraina, samt NOK 400.000 til diverse mindre prosjekter.