1 Det mellomstatlige arbeidet
I tillegg til arbeidet i Europarådets faste institusjoner, pågår det et omfattende arbeid i ekspertkomitéer der statene er representert ved fagpersoner. Europarådet har for tiden en rekke faste styrings- og ekspertkomitéer, og dessuten omkring 200 ad hoc-komitéer med ulik varighet. De rådgivende organ i styringskomitéene kalles byrå. Norge er representert i flertallet av disse, som oftest ved representanter fra fagdepartementene og deres underliggende instanser.
1 Menneskerettigheter og likestilling
1.1 Menneskerettigheter
Det mellomstatlige arbeidet innenfor menneskerettighetsområdet foregår hovedsakelig i styringskomitéen for menneskerettigheter (CDDH) med undergrupper. Styringskomitéens og undergruppenes arbeid i 2001 har i stor grad vært knyttet til oppfølgingen av resolusjonene fra ministerkonferansen som ble avholdt i november 2000. Gjennom en arbeidsgruppe (CDDH-GDR) har styringskomitéen analysert og kommet med forslag til tiltak som kan bedre Den europeiske menneskerettsdomstolens arbeidssituasjon.
Ekspertkomitéen for videreutvikling av menneskerettighetene (DH-DEV) har i 2001 utarbeidet et forslag til tilleggsprotokoll til Den europeiske menneskerettskonvensjon som forbyr dødsstraff, også for handlinger begått i krigstid eller under krigstrussel. Protokollutkastet er godkjent av CDDH og forventes å bli vedtatt av Ministerkomitéen i begynnelsen av 2002 (Se forøvrig hoveddelen kap. 3.1)
Ekspertkomitéen for prosessuelle spørsmål (DH-PR) har i stor grad arbeidet med å kartlegge og diskutere nasjonale mekanismer for å forhindre og kompensere for brudd på EMK.
Spesialistkomitéen for offentlighet (DH-S-AC) har ferdigstilt et forslag til en rekommandasjon om offentlighet i forvaltningen. Utkastet inneholder en rekke grunnleggende prinsipper, og må ses på som en god videreutvikling i forhold til rekommandasjonen fra 1981. Rekommandasjonen ble godkjent av styringskomitéen i november, og forventes å bli endelig vedtatt av Ministerkomitéen i begynnelsen av 2002.
På sitt møte i november opprettet CDDH to nye undergrupper. En arbeidsgruppe skal vurdere de menneskerettslige sidene av kampen mot terrorisme og utarbeide retningslinjer om dette (DH-S-TER). Gruppen har allerede utarbeidet en interimrapport. Utgangspunktet er at det er nødvendig med effektive tiltak mot terrorisme, og at plikten til å iverksette slike tiltak også følger av EMK artikkel 2 (retten til liv). Likevel må statene sørge for at tiltakene ikke anvendes vilkårlig, at de skal være gjenstand for rettslig overprøving og at tiltak ikke må iverksettes på en diskriminerende eller rasistisk måte.
Den andre undergruppen skal utarbeide en analyse over de rettslige og tekniske hindringer for at EU skal kunne tiltre EMK (GT-DH-EU).
1.2 Likestilling
Styringskomitéen for likestilling (CDEG) har integrering av likestilling i resten av Europarådets virksomhet som en sentral oppgave. Europarådet har ligget i forkant internasjonalt med sitt arbeid for å utvikle metoder for likestilling på alle fagområder, og har bl.a. utarbeidet sentrale dokumenter om strømlinjeforming som metode.
Et sentralt spørsmål i komitéens arbeide har vært bekjempelse av vold mot kvinner og alle former for seksuell utnyttelse. Et forslag til Rekommandasjon om tiltak mot handel med kvinner for seksuell utbytting er utarbeidet av CDEG i et nært samarbeid med en rekke komitéer. Oppfølging av en resolusjon om samme tema, vedtatt av Ministerkomitéen i mai 2000, står sentralt i komitéens arbeid. Generalsekretæren har fremskaffet midler for CDEG til å utrede spørsmålet om hensiktsmessigheten av å utarbeide utkast til en europeisk konvensjon om «trafficking in human beings». Et forslag til resolusjon om vold mot kvinner forventes vedtatt av Ministerkomitéen i 2002.
Makedonia har invitert til et ministermøte som vil finne sted 20.-21. juni 2002 i Skopje. Temaet vil være «Democratisation, conflict prevention and peace building: the perspectives and roles of women». Europarådet arrangerte høsten 2001 en forkonferanse med deltakelse fra en rekke kvinneorganisasjoner og forskere som har vært aktive i forhold til kvinners rolle når det gjelder fredskapende og konfliktforebyggende arbeid.
Informasjon om Europarådets likestillingsarbeid finnes nå på Internett: http://www.humanrights.coe.int/Equality
2 Juridisk samarbeid
2.1 Sivilrettslig samarbeid
Styringskomitéen for rettslig samarbeid (CDCJ) behandler saker på det sivilrettslige området. Norge var innvalgt i styringskomitéens byrå for perioden 2000-2001 og er gjenvalgt for perioden 2002-2003.
Under styringskomitéen er det særskilte ekspertkomitéer for områdene rettspleie (CJ-EJ), informasjonsteknologi og jus (CJ-IT), personvern (CJ-PD), forvaltningsrett (CJ-DA), familierett (CJ-FA) og statsborgerskapsspørsmål (CJ-NA). Dessuten har den tverrfaglige arbeidsgruppen mot korrupsjon (GMC), oppnevnt direkte av Ministerkomitéen, behandlet privatrettslige, forvaltningsrettslige og strafferettslige sider ved korrupsjon, jf. under 2.2. Norge er representert i alle disse ekspertkomitéene samt i enkelte av undergruppene. Norge deltar videre i arbeidet i det konsultative råd for europeiske dommere (CCJE).
Arbeidsfeltet innenfor sivilrettslig samarbeid er bredt. Det arbeides med å utforme et rettslig instrument for å fremme en effektiv rettspleie i lys av rettssikkerhetsgarantiene i EMK. Det arbeides med spørsmål om megling og alternativ konfliktløsning i tvister og med en handlingsplan for å bistå stater med å organisere fritt rettsråd. Ministerkomitéen har vedtatt en tilleggsprotokoll til europarådskonvensjonen om formidling av søknader om rettshjelp (ETS no. 92). Det er likeledes vedtatt - etter samarbeid med EU-kommisjonen - en konvensjon om informasjon og rettslig samarbeid om informasjonssamfunnstjenester. En rekommandasjon om alternativ konfliktløsning i tvister mellom forvaltningsorganer og private er også vedtatt. Ekspertkomitéen for familirett (CJ-FA) har oversendt et utkast til konvensjon om kontakt med barn for sluttbehandling i Ministerkomitéen. Konvensjonsutkastet går ikke så langt som ønskelig fra norsk side i å legge vekt på hensynet til barnets beste. Spørsmål om statsløshet i tilfelle av statssuksesjon og om vilkår for erverv og tap av statsborgerskap er under overveielse.
Den 24. europeiske justisministerkonferansen ble avholdt i Moskva 3.-5. oktober 2001. Den norske delegasjonen ble ledet av Justisministeren. Som følge av terrorangrepet 11. september ble den planlagte dagsorden for konferansen lagt om. På bakgrunn av en bred debatt mellom justisministrene tar Europarådet opp arbeid mot terrorisme i en egen komité (GMT). Justisministerkonferansen behandlet også spørsmål om gjennomføring av lange fengselsstraffer og om effektiv gjennomføring av sivile rettsavgjørelser.
CDCJ med underkomitéer vil i 2002 måtte begrense sitt arbeid av hensyn til Europarådets budsjettsituasjon.
2.2 Strafferettslig samarbeid
Ministerkomitéen vedtok 8. november 2001 en konvensjon om IKT-kriminalitet. Konvensjonen ble undertegnet av Norge 23. november 2001, og er pr. 6. februar 2002 undertegnet av i alt 32 stater, herunder USA, Canada, Japan og Sør-Afrika, alle «ikke-medlemsland» i Europarådet.
Ministerkomitéen vedtok samme dag en ny tilleggsprotokoll til konvensjonen om gjensidig bistand i straffesaker. Tilleggsprotokollen ble undertegnet av Norge samme dag, og er pr. 6. februar 2002 undertegnet av i alt 18 stater.
Ministerkomitéen vedtok i tillegg en rekke rekommandasjoner, bl.a. om seksuell utnytting av barn. Fylkesmann Ann Kristin Olsen ledet arbeidsgruppen som utarbeidet utkastet til denne rekommandasjonen.
Norge deltar for tiden i følgende ekspertkomitéer under Styringskomitéen for strafferettslige spørsmål, kriminologi og fengselssaker (CDCP): En multidisiplinær arbeidsgruppe mot terrorisme (GMT), en ekspertkomité som arbeider med en tilleggsprotokoll til konvensjonen om IKT-kriminalitet om rasistisk og fremmedfiendtlig materiale (PC-RX), en ekspertkomité som arbeider med organisert kriminalitet (PC-CO), og en ekspertkomité som overvåker gjennomføringen og praktiseringen av konvensjoner utarbeidet i regi av styringskomitéen (PC-OC).
Den multidisiplinære arbeidsgruppen mot korrupsjon (GMC) godkjente et utkast til en rekommandasjon om finansiering av politiske partier.
2.3 Folkerett
Europarådets ad-hoc komité for rådgivere i folkerett (CAHDI), som er et forum for meningsutveksling om aktuelle folkerettslige emner, møtes to ganger årlig. Komitéen utarbeider ikke utkast til konvensjoner, men har de siste årene utvidet sitt arbeidsfelt ved å fremlegge visse skriftlige arbeider i samarbeid med andre. I tillegg evaluerer CAHDI konvensjoner innenfor sitt ansvarsområde.
CAHDI har de siste årene blant annet behandlet spørsmål som ble aktualisert ved oppløsningen av Sovjetunionen, Jugoslavia og Tsjekkoslovakia, herunder europeiske staters praksis når det gjelder statssuksesjon. Krigsforbryterdomstolene for Rwanda og Det tidligere Jugoslavia, samt opprettelsen av Den internasjonale straffedomstol har vært gjennomgangstemaer. Det samme gjelder diskusjonene om pågående prosesser innenfor Den internasjonale humanitærrett.
CAHDI befatter seg med mange emner som behandles av FNs Folkerettskommisjon (ILC) og videreutviklet i 2001 dialogen med ILC, herunder om statsansvar for handlinger i strid med folkeretten. Videre har CAHDI gjennomgått ILCs rapport fra dens 53. sesjon i 2001 i sin helhet.
CAHDI påtok seg i 1998 en observatørrolle for reservasjoner til multilaterale konvensjoner. Dette emnet er blitt et fast dagsordenpunkt.
Norge tillegger arbeidet i CAHDI stor betydning. Utviklingen mot å utvide komitéens virkeområde bl.a. med hensyn til mer substansielle drøftelser støttes fullt ut. Den tiltagende dialogen med FNs Folkerettskommisjon er positiv.
Informasjon om Europarådets folkerettslige samarbeid finnes også på Internett: http://www.coe.int/T/E/Legalaffairs/Legalco-operation/
3 Sosiale spørsmål
3.1 Sosial samhørighet og sosialpolitikk
Den europeiske komité for sosial samhørighet (CDCS) har sosialpolitikk i vid forstand som sitt arbeidsområde. Komitéen koordinerer arbeidet i en rekke grupper og komitéer som behandler spørsmål knyttet til trygd, eldre, omsorgstrengende sosiale tjenester, barn og familier, sysselsetting og bolig.
Arbeidet i ekspertgruppen for tilgjengelighet til sosiale ytelser, sosiale tjenester, samt trygdeytelser (CS-PS) ble avsluttet i 2001 med en rapport til CDCS. Konklusjonen er at CDCS samordner resultatene fra ekspertgruppens arbeid med arbeidet i de øvrige ekspertgruppene på det sosialpolitiske området. Dette vil danne grunnlag for videre aktiviteter i 2002.
Ekspertkomitéen for koordineringsinstrumenter på trygdeområdet (CS-CR) skal vurdere tolkningsspørsmål og andre saker av administrativ art i forhold til Europarådets koordineringsinstrumenter på trygdeområdet (trygdekonvensjonen, de to midlertidige trygdeavtaler, samt forsorgs- og sykehjelpkonvensjonen). Videre skal komitéen på ulike måter fremme arbeidet med ratifikasjon av disse koordineringsinstrumentene. I 2001 avsluttet CS-CR sitt arbeid med en håndbok for den europeiske konvensjon om forsorgs- og sykehjelp. Denne er oversendt Ministerkomitéens sekretariat.
Norge ønsker å styrke menneskerettighetene til personer med funksjonshemninger gjennom sin deltakelse i Europarådet, og arbeider for at politikk for funksjonshemmede skal integreres i alle relevante komitéer i Europarådet. Arbeidet skjer gjennom komitéen for rehabilitering og integrering av personer med funksjonshemninger (CD-P-RR).
Norge deltar i en ekspertgruppe som skal kartlegge og komme med forslag til tiltak for funksjonshemmede som har store og sammensatte behov for hjelp og assistanse (P-RR-COLI). Dette arbeidet vil bli en del av forberedelsene til Ministerkonferansen i Spania 2003. Ministerkonferansen skal behandle forslag til forbedringer av livskvalitet for funksjonshemmede og utviklingen av en politikk som skal fremme full deltakelse i samfunnslivet. Norge deltar i forberedelsene i en ad hoc ekspertgruppe.
Norge har deltatt i en ekspertgruppe som har fremlagt en rapport om vold og overgrep mot funksjonshemmede. Norge arbeidet aktivt for en resolusjon som ble vedtatt av Ministerkomitéen i oktober 2001. Resolusjonen går inn for fullt borgerskap for personer med funksjonshemning gjennom bruk av inkluderende ny teknologi.
3.2 Tilgang til sosiale rettigheter.
Europarådets direktorat for sosial samhørighet har gjennomført et program, «Access to Social Rights», i perioden juni 1999 - desember 2001. Under dette programmet ble tre ekspertgrupper oppnevnt for å arbeide med temaene; «tilgang til bolig», «tilgang til arbeid» og «tilgang til sosial trygghet». Retningslinjer for disse temaene vil i 2002 bli presentert på en større konferanse og utgitt som anbefalinger fra Ministerkomitéen.
I programmet «Access to Housing for Vulnerable Categories of Persons» har Norge bidratt ved å låne ut en nasjonal ekspert til sekretariatet i Strasbourg. En rekke boligprosjekter er nå i gang under bl. a. Stabilitetspakten og i samarbeid med Europarådets utviklingsbank. Et nytt boligprogram vil bli startet i 2002.
3.3 Offentlig helse
Europarådets helsekomité (CDSP) arbeider bredt for menneskerettigheter og etiske spørsmål i helsetjenesten. Målsettingen er å ta opp områder som angår helsetjenesten og som kan være til praktisk nytte for helsearbeidere og befolkningen i møte med helseinstitusjoner.
De nordiske land samarbeider godt i helsekomitéen. På initiativ fra Danmark ble det på WHO's Regionalkomitémøte i Madrid i september vedtatt en resolusjon for å unngå dobbeltarbeid mellom WHO og Europarådet på helseområdet. I tillegg inngikk sekretariatene i WHO, Europarådet og EU en samarbeidsavtale der man på prinsipielt grunnlag fordelte en del oppgaver og gikk inn for et nærmere samarbeid. Eksempelvis har EU blant annet tatt i bruk Europarådets retningslinjer for blodtransfusjoner.
Den 7. konferanse for helseministrene i Europarådet vil bli arrangert i Oslo 12-13. juni 2003. Tittelen er «Health, Dignity and Human Rights». Arbeidet i planleggingskomitéen, som ledes av Norge, er godt i gang. I forlengelsen av ministerkonferansen vil det bli avholdt en jubileumskonferanse i Bergen i anledning 400-års jubileet for den offentlige helsetjenesten, med WHO's generaldirektør Gro Harlem Brundtland som hovedinnleder.
I arbeidet med individets rolle og påvirkning på helsetjenesten er rekommandasjonen om behovet for helsetjenester for svake grupper vedtatt av Ministerkomitéen. Likeså foreligger et resolusjonsforslag om lindrende behandling.
Helsekomitéen har lang erfaring med å utarbeide europeiske retningslinjer for kvalitet på blodprodukter og organisering av blodbanktjenesten. Det legges særlig vekt på å få med de nye medlemsland i Øst-Europa. Norge deltar i dette arbeidet. En veiledning i kvalitet på blodprodukter oppdateres årlig. Dette er et stort arbeid som sikrer kvaliteten på transfusjoner i Europa. Helsekomitéen har også en ekspertkomité for kvalitet på organtransplantasjoner, og en eksperkomité som ser på organiseringen av denne tjenesten. Norge deltar i sistnevnte komité. En gruppe som er sammensatt av medlemmer fra Helsekomitéen og Bioetikk-komitéen (CDBI) arbeider med spørsmål angående xenotransplantasjon (transplantasjon av dyreorganer) (se pkt. 3.5). Ministerkomitéen har godkjent en rekommandasjon om metode for utarbeidelse av veiledning for beste medisinske praksis. Norge deltar videre i arbeidet med datateknologiens påvirkning på helsetjenester. En annen ekspertkomité ser på medias innvirkning på helsen.
Fra 1. januar 2002 er den fjerde utgaven av Den europeiske farmakopé gjort gjeldende i Norge sammen med Norske legemiddelstandarder 2002, og det er innført 90 nye og 172 reviderte standarder. Farmakopeen inneholder krav til legemiddelsubstanser, legemiddelformer, særskilte biologiske preparater, analysemetoder og generelle bestemmelser vedrørende legemidlenes kvalitet. Norge deltok i 12 ekspertgrupper under Den europeiske farmakopékommisjonen og ledet gruppen for sera og vaksiner.
Ekspertkomitéen for kosmetiske produkter har som overordnet mål å undersøke og overvåke potensielle bivirkninger ved bruk av kosmetiske produkter og deres ingredienser. Saksfeltet i 2001 omfattet produkter som har grenseflate mot legemidler og næringsmidler, bruk av plantepreparater i produktene, samt begrepet naturkosmetikk. Man arbeidet videre med problemstillinger knyttet til forekomst av potensielt betenkelige plantestoffer i produktene, med bruk av stoffer som er aktive ingredienser i både kosmetikk og legemidler, registrering av bivirkninger og sikkerhet ved tatoveringsfarger. Komitéens nære kontakt med EU-systemet gir Norge mulighet for innflyelse på viderutviklingen av kosmetikkdirektivet. Norge hadde formannskapet i gruppen i 2001.
Ekspertkomitéen for farmasøytiske spørsmål (PS-S-PH) har som sentrale oppgaver informasjonsutveksling og harmonisering av regelverksutformingen, spesielt for de områder som ikke regulereres i EU/EØS-avtalen, og da spesielt apotekfarmasi. I 2001 har temaene bl.a. vært legemiddelforsyning i sykehus, generiske legemidler, salg av legemidler over Internett, samt egenmedisinering.
3.4 Kampen mot narkotikamisbruk
Pompidougruppen er Europarådets samarbeidsgruppe for narkotikaspørsmål på ministernivå. Gruppens formål er å bekjempe narkotikaproblemer i Europa med vekt på reduksjon av både tilførsel og etterspørsel av narkotika. Ved utarbeidelsen av programmet legges det vekt på å unngå overlapping med andre regionale og internasjonale organisasjoner, herunder EU. Det samarbeides aktivt med EUs Narkotikaovervåkingssenter i Lisboa (EMCDDA). Nytt ministermøte vil bli holdt i 2003.
Norge anser Pompidougruppen som et viktig forum for informasjonsutveksling og samarbeid om tiltak på tvers av profesjons- og etatsgrenser. Norge har, innenfor Pompidougruppens rammer, initiert et omfattende etterutdanningsprogram for personell som arbeider med rusmiddelproblematikk i de sentral- og østeuropeiske landene. Programmet ble avsluttet i 2001, og er evaluert som vellykket.
3.5 Bioetikk
Styringskomitéen for bioetikk (CDBI) arbeider bl. a. med protokoller til konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin. En protokoll om transplantasjon av vev og organer fra mennesker ble vedtatt av Ministerkomitéen i 2001, og åpnet for undertegning 24. januar 2002. Utkast til protokoll om forskning på fødte mennesker ble sendt på nasjonal høring i 2001 med frist 1. mars 2002. Utkast til protokoller om genetiske tester og beskyttelse av det befruktede egg og foster har vært drøftet. Et utkast til retningslinjer for bruk av biologisk materiale og personopplysninger (biobanker) er også under arbeid.
I samarbeid med helsekomitéen (CDSP) arbeider komitéen med retningslinjer knyttet til overføring av levende biologisk materiale fra dyr til mennesker (xenotransplantasjoner) (se pkt. 3.3). Fra norsk side har det vært fremhevet at det for tiden ikke er mulig å forutsi verken muligheter for eller omfang av nye sykdommer hos mennesker som kan oppstå som følge av smittespredning ved xenotransplantasjoner. Norge ønsker derfor å legge et føre-var prinsipp til grunn. Effektiv regulering av xenotransplantasjoner bør skje på globalt nivå. Det bør etter norsk syn også være et internasjonalt fond som er ansvarlig for eventuelle erstatninger for skader i andre land som følge av sykdomsutbrudd pga smitte fra xenotransplantasjoner.
Informasjon om Europarådets arbeid med sosiale spørsmål finnes på Internett: http://www.coe.int/T/E/Socialcohesion/
4 Innvandrings- og flyktningespørsmål
Norge er representert i ekspertkomitéen om statsborgerskap (CJ-NA). Komitéen har utarbeidet Europeisk konvensjon om statsborgerskap som ble ferdigstilt i 1997. Det arbeides nå videre med statsborgerspørsmål som ikke reguleres detaljert i konvensjonen. I 2001 ble det arbeidet med et utkast til rapport om vilkår for erverv og tap av statsborgerskap. En studie over behovet for et tilleggsinstrument til konvensjonen om statsløshet i forbindelse med statssuksesjon ble ferdigstilt og forelagt styringskomitéen for juridisk samarbeid (CDCJ). Ekspertkomitéen utarbeidet kommentar til CDCJ om Parlamentarikerforsamlingens rekommandasjon nr. 1443 (2001) om adopsjon og barns rettigheter, og nr. 1500 (2001) om immigranters deltagelse i det politiske liv. Den andre europeiske konferanse om statsborgerskap ble avholdt i 2001, og den tredje er berammet til år 2003.
Norge er representert i CAHAR, en ad-hoc ekspertgruppe om rettslige aspekter ved territorielt asyl, flyktninger og statsløse personer. CAHAR vedtok et utkast til anbefaling vedrørende beskyttelse til personer som har behov for internasjonal beskyttelse, men som faller utenfor flyktningkonvensjonen («subsidiary protection»). Anbefalingen ble vedtatt av Ministerkomitéen i november 2001. Spørsmålet om minimumsstandarder vedrørende forvaring av asylsøkere og definisjon av «medlemskap i en spesiell sosial gruppe» i henhold til flyktningkonvensjonen art. 1 A var tema i 2001, og vil fortsette å være det i 2002.
Arbeidet med innvandrings- og migrasjonsspørsmål blir ledet av styringskomitéen for migrasjon (CDMG). Det ble bl.a. arbeidet med forberedelsene til en ministerkonferanse på migrasjon som skal avholdes i 2002, og en rekommandasjon om den legale situasjonen for personer som har fått familiegjenforening ble oversendt Ministerkomitéen.
Norge har deltatt i ekspertkomitéen for innvandreres rettslige status (MG-ST) som skal forberede felles retningslinjer for innvandreres oppholdsstatus og andre rettigheter. Norge deltar videre i ekspertkomitéen for integrasjon av samfunnsrelasjoner (MG-IN).
Norge har ett medlem i ekspertkomitéen for kamp mot rasisme og intoleranse (ECRI). Komitéen har til nå konsentrert seg om å lage en utredning om grunnleggende prinsipper for bekjempelse av rasisme og diskriminering, i tillegg til at den utarbeider generelle og landspesifikke anbefalinger om rasisme og intoleranse til alle medlemslandene i Europarådet. Kommisjonens mandat utløper 31.12.2002.
5 Barn og ungdom
5.1 Barnepolitisk samarbeid
Det barnepolitiske samarbeidet er underlagt styringskomitéen for sosial samhørighet (CDCS). I 2001 ble det etablert en ekspertkomité, Forum for barn og familier, for et nærmere samarbeid om barnas og familienes livssituasjon. Norge har bidratt til dette arbeidet, bl.a. ved å stille en saksbehandler til rådighet for Europarådet. Arbeidet i Forum for barn og familier er en videreføring og utvidelse av Europarådets barneprogram, som ble avsluttet i 2000. Forum for barn og familier har satt ned tre arbeidsgrupper, en om barn, demokrati og deltakelse i samfunnet, en om barn med spesielle omsorgsbehov og en for å utarbeide en rekommandasjon om barnehager (Child Day Care). Den sistnevnte arbeidsgruppen ledes av Norge. Forumet er også engasjert i arbeidet mot kommersiell seksuell utnytting av barn og har bidratt til utformingen av Europarådets innspill til FNs generalforsamlings spesialsesjon om barn.
5.2 Ungdomspolitisk samarbeid
Det er utviklet et nært samarbeid mellom Europarådets medlemsstater, frivillige internasjonale ungdomsorganisasjoner, nasjonale ungdomsråd i medlemslandene og andre grupper som arbeider med ungdomsspørsmål. Samarbeidet mellom medlemslandene ivaretas i første rekke gjennom styringskomitéen for ungdomsspørsmål (CDEJ), som omfatter alle de 48 landene som har sluttet seg til Europarådets kulturkonvensjon. De ikke-statlige organisasjonene og ungdomspolitiske partnere har en egen rådgivende komité. Hovedprioriteringene for samarbeidet legges av komitéene i fellesskap. Det ungdomspolitiske samarbeidet har i 2001 vært konsentrert om fire hovedprioriteter: Deltakelse av barn og ungdom i samfunnslivet, utdanning og opplæring utenfor det organiserte utdanningssystemet, menneskerettigheter, samt tiltak overfor barn og ungdom i Sørøst Europa.
Innenfor det ungdomspolitiske samarbeidet forvaltes betydelige ressurser gjennom de operative organene, ungdomssentrene i Strasbourg og Budapest og Det europeiske ungdomsfondet. Ungdomssentrene tilbyr muligheter for kursvirksomhet i regi av de frivillige organisasjonene. Dessuten gjennomføres en betydelig opplæringsvirksomhet av ledere og tillitsvalgte. Det europeiske ungdomsfondet gir støtte til ulike aktiviteter og prosjekter på barne- og ungdomsområdet. Det har blant annet blitt gitt støtte til et betydelig antall prosjekter i Sørøst-Europa. Europarådet vil i 2002 avholde en ministerkonferanse for statsråder med ansvar for ungdomspolitikk i Tessaloniki, Hellas. Konferansen vil diskutere situasjonen for ungdom i Balkan-regionen og fremtidige prioriteringer for Europarådet på ungdomsområdet.
6 Kultur, medier, idrett
6.1 Kultur
Styringskomitéen for kultur og utdanning (CDCC) har vært et overordnet organ for fire spesialkomitéer: Kulturkomitéen, Kulturarvskomitéen, Utdanningskomitéen og Komitéen for høyere utdanning og forskning. CDCC har hatt ansvaret for forvaltningen av Europarådets Kulturfond, og en sentral oppgave har vært å fremme forslag til prioriteringer og budsjett før dette oversendes til Ministerkomitéen for endelig vedtak. 48 land har undertegnet Kulturkonvensjonen og har dermed deltatt i CDCC. En viktig oppgave for CDCC og dets fire spesialkomitéer har vært integrering av de mange landene som nylig har undertegnet Kulturkonvensjonen, i det all-europeiske kultur- og utdanningssamarbeidet. På CDCCs plenarmøte i 2001 var de tre hovedtemaene for debatt: program og prioriteringer for 2002 og fremover, kulturelt mangfold som tverrgående innsatsområde og reorganiseringen av CDCC og spesialkomitéene.
Spørsmålet om reorganisering av CDCC og dets spesialkomitéer har vært drøftet siden den såkalte «Komitéen av vise personer» avga sin rapport om behov for strukturendringer og effektivisering av Europarådet generelt. 21. november 2001 vedtok Ministerkomitéen å omgjøre CDCC og dets fire spesialkomitéer til fire nye styringskomitéer f.o.m. 1. januar 2002; henholdsvis for kultur, kulturarv, utdanning, og høyere utdanning og forskning. Ministerkomitéen vedtok også å inkorporere Europarådets Kulturfond i Europarådets ordinære budsjett, samt at CDCC's tidligere koordineringsfunksjoner skal ivaretas av generalsekretæren og generaldirektorat 4 i samarbeid med Stedfortrederkomitéens rapportørgruppe for kultur.
En viktig oppgave i Kulturkomitéen er gjennomgang av medlemslandenes kulturpolitikk. I 2001 ble Armenias kulturpolitikk gjennomgått. Siktemålet er at flest mulig medlemsland gjennomgår en slik analyse. Komitéen har videre ansvaret for utviklingen av en felles europeisk politikk for anvendelse av ny informasjonsteknologi på kulturområdet. Prosjektet har resultert i retningslinjer for kulturarbeid i informasjonssamfunnet, og det ble arrangert en avsluttende konferanse i Strasbourg høsten 2001. Ved siden av arbeidet med kulturelt mangfold, har virksomheten knyttet til Sørøst-Europa og Kaukasus-området fortsatt høy prioritet. Vedtaket om å omorganisere kulturkomitéen fra spesialkomité til styringskomité vil effektueres i 2002.
6.2 Medier
Styringskomitéen for mediespørsmål (CDMM) behandler internasjonale mediespørsmål. Fra og med 2001 omfatter den: ekspertgruppen for ytringsfrihet og andre fundamentale rettigheter (MM-S-FR), ekspertgruppen for on-line tjenester og demokrati (MM-S-OD), ekspertgruppen for demokratiske og sosiale konsekvenser av digital kringkasting (MM-S-DB), rådgivende panel for mediemangfold (AP-MD), rådgivende panel for konvergens (AP-CV) og rådgivende panel for immaterielle rettigheter (AP-IP). Norge deltar i to ekspertgrupper og ett rådgivende panel.
CDMM har de siste årene i særlig grad vært opptatt av å medvirke til utviklingen av en fri og uavhengig mediesektor i Sentral- og Øst-Europa. Dette arbeidet foregår dels gjennom utarbeiding av standarder for lovverk for ytringsfrihet og medienes rammevilkår gjennom legale instrumenter, dels gjennom praktiske tiltak for å sikre utvikling av og opplæring i disse standardene. Disse tiltakene skjer innenfor Europarådets arbeid med Stabilitetspakten for Sørøst-Europa og er rettet mot dommere, myndigheter, medieselskap og journalister. Andre viktige områder for CDMM er utveksling av informasjon om de pågående WTO/GATS-forhandlinger om audiovisuelle tjenester, samt å følge den teknologiske utvikling på medieområdet, herunder konsekvenser av digitalisering og konvergensutvikling.
Ekspertgruppen for ytringsfrihet og andre grunnleggende rettigheter (MM-S-FR) har som mandat å vurdere avveining av ytringsfrihet (EMK art. 10) mot andre fundamentale rettigheter som privatlivets fred (EMK art. 8) og retten til rettferdig rettergang (EMK art. 6). Gruppen ferdigstilte en rekommandasjon og en deklarasjon om formidling av informasjon gjennom mediene i forbindelse med straffesaker og en deklarasjon om frihet for politisk debatt i mediene.
Ekspertgruppen for sosiale og demokratiske konsekvenser av digital kringkasting (MM-S-DB) drøfter bl.a. hvordan medlemslandene kan gå frem for å fremme spredningen av digitale kringkastingstjenester. Gruppen skal også analysere konsekvensene av at kringkastingstjenester digitaliseres. Oppgaver, organisering og finansiering av allmennkringkasterne i en digital fremtid er også tema gruppen skal drøfte.
Europarådets konvensjon av 5. mai 1989 om fjernsyn over landegrensene (ETS 132) er nå ratifisert av 24 land, hvorav bl.a. Norge og sju EU-land. Den faste komitéen for fjernsynssendinger over landegrensene (T-TT) har særlig drøftet spørsmål vedrørende anvendelsen av konvensjonen på nye informasjonstjenester og reklameformer, samt utfordringer for kringkastingssektoren i WTO/GATS-forhandlingene og gjennomføringen av de nye bestemmelsene om viktige begivenheter. Komitéen arrangerte i desember 2001 et seminar om europeiske kringkastingsspørsmål for berørte kringkastere, filmprodusenter mv. Enkelte endringer i konvensjonen, som ble vedtatt av Ministerkomitéen i 1998 ved en såkalt endringsprotokoll, er ikke trådt i kraft fordi Frankrike har meddelt en såkalt innvending til ikrafttredelsen.
6.3 Idrett
Idrettssakene i Europarådet hører inn under styringskomitèen for idrett (CDDS). Norge var representert på det årlige møte i CDDS i mars 2001.
Kontrollgruppen (Monitoring Group) (T-DO) for Europarådets anti-doping konvensjon består av representanter med fagekspertise på antidopingfeltet. Den viktigste saken i 2001 har vært europeisk finansiering og representasjon i World Anti-Doping Agency (WADA). Norge har arbeidet for europeiske finansieringsmodeller der utgiftene fordeles på alle Europarådets medlemsland utfra på forhånd gitte premisser. Fra norsk side har det også vært arbeidet for at europeisk representasjon i WADA roterer mellom medlemsland fremfor at europeiske institusjoner er representert. Norge har i tillegg arbeidet for at Europarådet skal ha en koordinerende rolle.
Standing Committee for Tribunevoldkonvensjonen (T-RV) hadde særlig fokus på det nært forestående verdensmesterskap i fotball (World Cup 2002) i Japan/Korea, med tanke på forberedelser for de europeiske land som har kvalifisert seg. Fortsatt er evaluering av de enkelte nasjoners oppfølging av konvensjonen gjenstand for oppmerksomhet. Norge har foreløpig ikke meldt sin interesse for en slik gjennomgang. Dette må ses i sammenheng med det faktum at tribunevold ikke anses å være et stort problem i Norge.
7 Utdanning
Samarbeidet på utdanningsområdet etter reorganiseringen av CDCC (se omtale i pkt. 6.1) finner sted i to styringskomitéer: Utdanningskomitéen (CD-ED) og Komitéen for høgre utdanning og forskning (CD-HER).
Utdanningskomitéen ivaretar samarbeidet innenfor skole og opplæring, herunder voksenopplæring. Samarbeidet har også i 2001 fokusert på bl.a. demokratiopplæring og språk, med markeringen av Det europeiske språkåret i 2001 som et særskilt høydepunkt.
For å fremme bevisstheten om Europas språklige mangfold og stimulere Europas innbyggere til å lære seg flere språk, tok Europarådet og EU-kommisjonen sammen initiativet til Det europeiske språkåret 2001. Fokus var at språkkunnskaper leder til økt forståelse og samhold i Europa, og at språk kan læres av alle hele livet. I Norge ble det avholdt tre markeringskonferanser, informasjonsmateriell ble sendt ut til alle skoler og det ble innledet et samarbeid med NRK om et språkprogram. Flere norske prosjekter mottok midler fra EU. Gjennomføringen av disse aktivitetene samt pressedekningen de fikk, var tilfredsstillende.
Også demokratiopplæring inngår fortsatt som et prioritert område i Europarådet. Det ble i 2001 satt i gang en studie av arbeidet med demokratiopplæringen i samtlige medlemsland. Norge har i den forbindelse representert de nordiske land i en særskilt styringsgruppe for demokratiopplæring. Det er stor interesse i Europarådet for det arbeid som gjøres på dette området i Norge og Norden for øvrig.
Komitéen for høyere utdanning og forskning er sammensatt av representanter for regjeringene og for universitets- og høgskolesektoren. Norge leder komitéen. Arbeidet i komitéen er strukturert rundt fire hovedområder:
Morgendagens universitet, herunder prosjektet «Livslang læring for likhet og sosial sammenbinding: en ny utfordring for høyere utdanning».
Rådgivning for fornyelse av høyere utdanning i de nye medlemslandene gjennom «partnerskap for utdanningsreform», samt støtte til høyere utdanning i Sørøst-Europa.
Høyere utdanning for et demokratisk samfunn.
Oppfølging av Bolognaprosessen innen høyere utdanning, samt støtte til de land som fremdeles står utenfor denne prosess. Bolognaprosessen følges nøye opp fra norsk side, bl.a. gjennom Kvalitetsreformen for høyere utdanning, jf. St.meld. nr. 27 (2000-2001).
Europarådet står sentralt i arbeidet for gjensidig godkjenning av vitnemål og kvalifikasjoner fra høyere utdanning i Europa. Dette er fra og med 1997 regulert gjennom en felles Europaråds- og UNESCO-konvensjon om godkjenning av kvalifikasjoner vedrørende høyere utdanning i Europaregionen («Lisboakonvensjonen»). Konvensjonen er per oktober 2001 ratifisert av 24 land. Den instituerer bruken av et eget vitnemålstillegg, Diploma Supplement (DS), et arbeid som aktivt følges opp i Norge. Alle norske universiteter og høyskoler er pålagt å utstede DS til sine studenter innen utgangen av 2001. DS er i tillegg et viktig virkemiddel i Bolognaprosessen for høyere utdanning.
Utdanningskomitéen og Komitéen for høyere utdanning og forskning samarbeider fra 2001 om et prosjekt om læring og undervisning i kommunikasjonssamfunnet på alle nivåer i utdanningen, med fokus både på lærerrollen og på den lærende.
8 Kulturminneforvaltning og naturforvaltning
Kulturarvkomitéen (fra og med 2002 styringskomité: CD-PAT) har ansvar for å fremme bevaring av Europas fysiske kulturarv; kulturlandskap, kulturmiljøer, kulturminner og kulturgjenstander. Komitéen forvalter to konvensjoner, Granadakonvensjonen om vern av Europas faste kulturminner (1985) og Maltakonvensjonen om vern av den arkeologiske kulturarv (1992).
Den europeiske landskapskonvensjonen ble ratifisert av Norge i oktober 2001 som første og hittil eneste land. Formålet med konvensjonen er å fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap og å organisere europeisk samarbeid på disse områdene. Konvensjonens intensjoner og innhold er i all hovedsak i overensstemmelse med norsk politikk og forvaltningspraksis og antas å bli et bidrag til styrking av norsk landskapsforvaltning. Som eneste land som har tiltrådt konvensjonen har Norge fått en fremtredende rolle i det videre arbeidet med den.
Den femte konferanse for ministre ansvarlige for kulturminnevern fant sted i Slovenia i april 2001. Et viktig vedtak på denne konferansen var «Declaration on the role of voluntary organisations in the field of cultural heritage».
Norge har siden opprettelsen i 1995 deltatt i Den pan-europeiske biodiversitet og landskapsstrategi (PEBLDS). Strategien ble dannet som et samarbeid mellom Europarådet og FN som en respons til å bedre implementering av konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) og Bernkonvensjonen. Strategien er nå i stor grad utvidet til også å gjelde temaer det blir arbeidet med innen konvensjonen for biologisk mangfold. Dette har ført til at Europarådet har et nært samarbeid med konvensjonssekretariatet i Montreal og UNEP Geneve om oppfølging av strategien. Komitéen for PEBLDS (STRAT-CO) har besluttet å legge den neste konferansen om oppfølging av PEBLDS sett i lys av konvensjonen om biologisk mangfold, til Budapest, med tema «Biodiversity in Europe». Sluttdokumentet for denne konferansen vil inngå i konvensjonens sjette partsmøte i Haag i april 2002.
Europarådets naturinformasjonssenter «Centre Naturopa» ble i 2001 nedlagt grunnet budsjettkutt for Europarådet. I og med vitaliseringen av den pan-europeiske strategien for biologisk mangfold og kulturlandskap, er det nå tatt initiativ fra Europarådet om å gjenopprette komitéen for senteret. Norge vil få oppgaven med å utvikle et forslag til ny plattform for en vitalisert komité. Komitéen består av representanter fra miljøvernmyndighetene fra 44 land som har informasjon og kommunikasjon som fagfelt. Det skal også lages et forslag til hvordan komitéen skal organiseres i forhold til fagkomitéene knyttet opp mot Europarådets kultur- og naturvernavdeling.
9 Regionalt og kommunalt samarbeid
Styringskomitéen for lokalt og regionalt demokrati (CDLR) arbeider med spørsmål knyttet til lokalt selvstyre, kommunal økonomi og forvaltning, og statens styring av kommunene, bl.a. gjennom landrapporter om det lokale selvstyret. Komitéen ønsker å medvirke til utvikling av demokratiske institusjoner på lokalt nivå i landene i Sentral- og Øst-Europa.
I 2001 har komitéen bla arbeidet med informasjonsstrategi. Det har også blitt etablert en database kalt LOREG (LOcal and REgional Government), hvor lov- og regelverk angående lokalforvaltningen er lagt inn på nasjonalt språk, og eventuelt på engelsk eller fransk. Alle CDLR-publikasjoner skal også legges inn i basen. Databasen er særlig viktig for de nye demokratiene. Utviklingen av databasen har fått prosjektstøtte over Utenriksdepartementets midler til Stabilitetspakten for Sørøst-Europa. Internettadressen er www.loreg.org
I Ministerkonferansen for regional planlegging (CEMAT) (European Conference of Ministers responsible for Regional Planning) møter landenes ansvarlige ministre hvert 3. år. En tjenestemannskomité følger opp mellom konferansene. Neste ministerkonferanse holdes 11.-12. september 2003 i Ljubljana.
Europarådets innsats innen regional planlegging er viktig for samfunnsutviklingen i et gjenforent Europa. Ministerkonferansene er i seg selv av stor betydning, som en felles arena for samarbeid der alle land deltar på likeverdige vilkår - uansett nåværende eller framtidig tilknytning til EU. Dette bidrar til at de politiske utfordringene beholdes på en politisk arena, og ikke blir overlatt til konvensjoner og internasjonal rett. Samarbeidet har også frambragt viktige resultater. Blant annet har retningslinjene for en bærekraftig romlig utvikling i Europa, som ble vedtatt ved forrige CEMAT i Hannover, gitt en vesentlig klarere forståelse av hva en regionalt balansert og bærekraftig utvikling innebærer, anvendelsen av prinsippene om nærhet og gjensidighet i plan- og beslutningsprosessene og behovet for institusjonsbygging - også i Europarådets «gamle» medlemsstater. I 2001 ble imidlertid budsjettet for CEMAT redusert med 40%.
10 Dyrevern
Norge spiller en aktiv rolle i arbeidet med å forberede en multilateral konsultasjon berammet til 17. - 21. juni 2002 for å endre Konvensjonen om beskyttelse av dyr under internasjonal transport.
I tilknytning til konvensjonen om beskyttelse av produksjonsdyr ble anbefalingen om hold (beskyttelse) av kalkun i 2001 vedtatt av Komitéen av faste representanter. Komitéen av faste representanter fortsatte arbeidet med revisjonen av anbefalingen om hold av gris, og med å utarbeide en anbefaling om hold av kanin. I arbeidet med å utarbeide en anbefaling om hold av oppdrettsfisk har Norge fortsatt med å spille en aktiv rolle både i arbeidet med den generelle delen av anbefalingen og de spesielle delene som omhandler laks og sjøbasert ørret.