4 Avsluttende vurderinger

Det stilles strenge krav til land som ønsker medlemskap i Europarådet, og organisasjonen har i så måte stått overfor vanskelige avveininger de siste årene. På den ene side står hensynet til å opprettholde Europarådets demokratiske normer, og på den annen side ønsket om å trekke nye land med i organisasjonen. Den største utfordringen for organisasjonen i årene som kommer vil være å sikre at medlemslandene fullt ut respekterer de grunnverdier som organisasjonen er bygget på. Regjeringen vil derfor gi prioritet til Europarådets ulike kontrollmekanismer.

Den ustabile situasjonen på Balkan og i Kaukasus illustrerer at de oppgavene som lå til grunn for Europarådets opprettelse fortsatt er høyst aktuelle. Organisasjonen engasjerer seg i betydelig grad for å øve innflytelse hos myndigheter og andre politiske krefter for å få slutt på overgrep mot sivile og sikre respekt for internasjonale menneskerettskonvensjoner og humanitærrettslige instrumenter.

Europarådet opplever i dag økende avstand mellom krav til organisasjonens virksomhet og de ressurser som stilles til rådighet av medlemslandene. Dette gjelder særlig for Den europeiske menneskerettsdomstol, selve bærebjelken i Europarådets apparat for beskyttelse av menneskerettighetene, men også for organisasjonens arbeid for demokratibygging i bred forstand. Regjeringen legger stor vekt på domstolens ressurssituasjon samtidig som den er opptatt av at primæransvaret ligger hos medlemslandene selv. En bedring av menneskerettighetssituasjonen i landene vil redusere antall saker som kommer for domstolen.

Europarådets kanskje viktigste fortrinn i forhold til andre internasjonale organisasjoner er rådets unike faglige kompetanse når det gjelder det langsiktige arbeidet for å skape stabile demokratiske institusjoner, minimumsstandarder og rettslig forutsigbarhet innen organisasjonens hovedområder. Europarådets demokratibyggende aktiviteter utfyller således det arbeidet som utføres av andre internasjonale organisasjoner, særlig OSSE, EU og FN. Regjeringen er tilfreds med at Europarådet i løpet av de siste årene har vist evne til omstilling og omprioritering for å møte de store utfordringer som følge av uroen på Balkan, i første rekke Kosovo-konflikten.

I likhet med andre organisasjoner må også Europarådet forholde seg til endringer i det all-europeiske samarbeidet, og i rollefordelingen mellom de ulike europeiske organisasjonene. Den forestående utvidelsen av EU, og EUs mer aktive utenrikspolitikk er et element som vil ha betydning i denne forbindelse. Når et flertall av Europarådets medlemsland om få år også må forventes å være medlem av EU, vil dette stille nye krav til organisasjonens rolle som ivaretaker av sentrale felleseuropeiske verdier på hele det europeiske kontinent. På norsk side bør man forberede seg på at denne diskusjonen vil komme, ikke minst i lys av at Norge har formannskapet i Europarådet i 2004, og da må være rede til å ta stilling til viktige problemstillinger i utviklingen av organisasjonen.