3 Menneskerettigheter
3.1 Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)
Menneskerettsdomstolens situasjon har de siste årene blitt stadig vanskeligere som følge av den dramatiske økningen i antall klagesaker. Det er en prioritert oppgave for Norge å sikre Menneskerettsdomstolens effektivitet. I 2007 avsa Domstolen 28 792 rettsavgjørelser som avsluttet saker. Dette var 36 % flere enn i 2004. Av disse var 1735 dommer – godt over dobbelt så mange som i 2004. Resten av avgjørelsene, i overkant av 90 %, var avvisningsvedtak. En betydelig økning i antall rettsavgjørelser de siste årene er imidlertid spist opp av den tiltakende strømmen av nye saker. Domstolen registrerte 41 700 nye klager i 2007, en økning på 6 % i forhold til året før. Antallet uavsluttede klagesaker hadde ved utgangen av 2007 økt til 103 000 (hvorav 79 400 registrerte klager og 23 600 klager som foreløpig ikke oppfylte kriteriene for saksbehandling), en økning på 15 % fra 2006.
Grunnen til dette er bl.a. at Europarådet siden 1990 har fått 25 nye medlemsland som bidrar med mange nye klager. Klager mot fire land utgjorde over halvparten av sakene til behandling i 2007: Russland 26 %, Tyrkia 12 %, Romania 10 % og Ukraina 7 %. Når det gjelder idømte menneskerettighetsbrudd, lå Tyrkia øverst på listen med 319 dommer, fulgt av Russland med 175 dommer, Ukraina med 108, Polen med 101 og Romania med 88. Videre er det økt bevissthet i mange medlemsland om den adgang enkeltpersoner har til å klage påståtte brudd på Menneskerettskonvensjonen (EMK) inn for Domstolen.
Det er uheldig at Domstolen, som fører tilsyn med at Europarådets medlemsland avgjør sivil- og strafferettslige saker innen rimelig tid, ikke selv er i stand til å etterleve dette prinsippet. Regjeringen er opptatt av å verne om den individuelle klageretten samtidig som man finner løsninger som tillater domstolen å konsentrere tid og ressurser om de viktigste sakene. Konvensjonens protokoll 14, som Russland som enste land ikke har ratifisert, vil forenkle saksbehandlingen ved Domstolen, først og fremst ved at færre dommere vil delta i behandlingen av opplagte saker. Det er uheldig at Russland blokkerer ikrafttredelse av denne protokollen og dermed en viktig del av reformen av Domstolen.
Gruppen av vise personer under ledelse av tidligere president for EF-domstolen, Gil Carlos Rodriguez Iglesias, understreket i sin rapport fra november 2006 at domstolen står i fare for å bryte sammen dersom det ikke treffes nødvendige reformtiltak. Gruppen fremmet en rekke konkrete forslag, herunder etablering av et nytt silingsorgan innenfor Domstolen. Silingsorganet skal behandle de mest opplagte sakene slik at de nåværende dommere kan konsentrere seg om prinsipielle saker. Et annet forslag var å flytte organisatoriske bestemmelser i EMK over i et nytt instrument – domstolsvedtekter – for å gjøre EMKs kontrollsystem mer tilpasningsdyktig i fremtiden. Gruppen foreslo også å gi de øverste nasjonale domstolene mulighet til å be Domstolen om rådgivende uttalelser, å overføre erstatningsutmålingen til nasjonale myndigheter i saker hvor Domstolen har konstatert brudd, samt å utvide menneskerettskommissærens rolle.
Norge har arbeidet for en bred og åpen høringsprosess om forslagene i rapporten, både på nasjonalt og europeisk nivå. Det har vært avholdt nasjonale konsultasjoner om rapporten med representanter for relevante offentlige instanser og det sivile samfunn. Norge deltar dessuten i en refleksjonsgruppe under styringskomiteen for menneskerettigheter som er i ferd med å vurdere oppfølgningen av gruppens rapport og eventuelle andre reformforslag. Styringskomiteen la i april 2008 frem en interimsrapport med særlig fokus på tiltak som kan gjennomføres uten konvensjonsendring, og vil innen 30. april 2009 legge frem endelig rapport med særlig fokus på tiltak som krever konvensjonsendring.
I påvente av ratifikasjon av protokoll 14 har Menneskerettsdomstolen gått gjennom egne arbeidsrutiner og søkt å konsentrere innsatsen om viktige og velbegrunnede klager. Domstolen er blant annet i ferd med å videreutvikle den såkalte pilotdom-prosedyren som anbefalt av Gruppen av vise personer. Domstolens første pilotdom ble avsagt 22. juni 2004 i saken Broniowski mot Polen.
Forebygging av klager til Menneskerettsdomstolen gjennom økt respekt for menneskerettighetene i medlemslandene vil også være avgjørende for Domstolens situasjon på sikt. Det nye norske menneskerettsfondet er viktig i denne sammenheng. Strukturelle problemer i rettsvesenet bidrar ofte til at saker som kan løses nasjonalt blir sendt Menneskerettsdomstolen i Strasbourg og slik øker Domstolens arbeidsbyrde.
Ministerkomiteen fører tilsyn med etterlevelse av rundt 6000 dommer. Norge har de siste årene ledet an i arbeidet for å forbedre dette tilsynet blant annet gjennom økt åpenhet og nærmere samarbeid med andre Europarådsorganer. Etter initiativ fra Norge ble det i mars 2008 publisert en første årsrapport om tilsynet med etterlevelsen av Menneskerettsdomstolens dommer. Norge har også bidratt til at det i 2007 ble opprettet en offentlig tilgjengelig database med informasjon om medlemslandenes etterlevelse av den enkelte sak
Av saker som gir særlig grunn til bekymring kan følgende to grupper nevnes:
– Syv dommer mot Russland for drap begått av russiske sikkerhetsstyrker under militæroperasjoner i Tsjetsjenia i årene 1999 – 2000. Russland har utbetalt erstatning til ofrene og etterforskning er igangsatt uten at dette har ført til straffeforfølgning mot overgriperne. Ministerkomiteen har bedt Russland om utfyllende informasjon om hva som er gjort for å bøte på den ineffektive nasjonale etterforskningen. Norge følger sakene nøye.
– Tre dommer mot Tyrkia som følge av Tyrkias militæroperasjoner på Nord-Kypros i 1974 og påfølgende okkupasjon: Loizidou(1996), Statsklagesaken Kypros mot Tyrkia (2001) og pilotdommen Xenides-Arestis (2005 og oppfølgningsdom av 2006). I alle tre saker er Tyrkia dømt for brudd på greskkyprioters eiendomsrettigheter på Nord-Kypros. Ministerkomiteen har gjentatte ganger kritisert Tyrkia for ubegrunnede inngrep i eiendomsrettighetene til greskkyprioter på Nord-Kypros, og bedt Tyrkia stanse dette. Opprettelsen i 2005 av en Eiendomskommisjon på Nord-Kypros var et positivt fremskritt, men kommisjonen anses ikke som et effektivt rettsmiddel av Kypros. Statsklagesaken Kypros mot Tyrkia gjelder i tillegg en rekke andre brudd på EMK, hvorav forsvunne greskkyprioter er et aspekt ved dommen som fortsatt er under overvåkning. Ministerkomiteen har gjentatte ganger understreket behovet for effektiv etterforskning av forsvinningene.
3.2 Saker mot Norge
Norge er blant landene med færrest dommer mot seg, skjønt det er en økning i antall klager og dommer også mot Norge, med fem domsavsigelser i 2007: Tønsbergs Blad AS og Haukom, Folgerø m.fl., Ekeberg m.fl., Sanchez Cardenas og E og A Riis.
I saken Tønsberg Blad AS og Haukom mot Norge hadde avisen og redaktøren blitt dømt i Høyesterett til å betale oppreisning og saksomkostninger til en person i etterkant av et oppslag om boplikt i kommunen. Domstolen fant at Norge hadde krenket artikkel 10 om ytringsfrihet.
I A. og E. Riis mot Norge fant Domstolen at det forelå krenkelse av artikkel 6 om rettferdig rettergang på grunn av manglende avgjørelse av saken «innen rimelig tid».
Storkammerdommen Folgerø m.fl. mot Norge gjaldt KRL-faget (kristendom, religion og livssynskunnskap) i norsk offentlig grunnskole, slik faget var utformet etter læreplanen fra 1997. Domstolen fant med 9 mot 8 stemmer at faget ikke i tilstrekkelig grad tok hensyn til foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisning, og at det derfor forelå en krenkelse av retten til utdanning i første tilleggsprotokoll, artikkel 2.
Ekeberg m.fl. mot Norge dreide seg om en straffesak mot fem medlemmer i motorsykkelklubber i forbindelse med sprengningen av motorsykkelklubben Bandidos lokaler i Drammen. Domstolen kom til at en av lagdommerne var inhabil i forhold til den ene klageren, og at Norge derfor hadde krenket artikkel 6 om rettferdig rettergang.
I Sanchez Cardenas mot Norge fant Domstolen at Norge hadde krenket artikkel 8 om retten til familieliv ved at lagmannsretten i en sak om omsorg delvis vurderte og delvis avsto fra å vurdere påstander om seksuelle overgrep.
I tillegg var Norge blant de anklagede i saken Saramati mot Frankrike, Tyskland og Norge, som gjaldt den NATO-ledede KFOR-styrkens forvaring av en kosovoalbaner i Kosovo i 2001–2002 (nærmere omtalt i St.meld. nr. 29 – 2006 – 2007 Om Noregs deltaking i Europarådet i 2006). Saken ble avvist av Domstolen.
Som et ledd i oppfølgningen av dommene mot Norge publiseres et sammendrag av dommene på norsk på Lovdatas sider på internett. Også sammendrag av andre dommer fra EMD publiseres her. Dette bidrar til å gjøre dommene lettere tilgjengelig både for dommere, advokater og andre interesserte. I en del tilfeller informeres også norske domstoler særskilt om dommer mot Norge. I Folgerø m.fl. mot Norge (KRL-saken) ble det dessuten sendt ut et rundskriv til alle landets barne- og ungdomsskoler. Disse tiltakene bidrar til å forebygge liknende krenkelser i fremtiden.
I tillegg til slike generelle tiltak blir hver enkelt dom fulgt opp med individuelle tiltak. I sakene Tønsberg Blad AS og Haukom mot Norge, A. og E. Riis mot Norge og Folgerø m.fl. mot Norge (KRL-dommen) har staten utbetalt erstatning og saksomkostninger i samsvar med dommene. Også i saken Sanchez Cardenas mot Norge vil det bli utbetalt oppreisning og saksomkostninger til klageren. Som en følge av dommen i Ekeberg m.fl. mot Norge, ble saken gjenopptatt for norske domstoler. Høyesterett opphevet i kjennelse 19. november 2007 lagmannsrettens dom mot klageren og vedtok samtidig at klageren måtte løslates fra soning, siden det ikke lenger forelå noe grunnlag for fengslingen.
Når det gjelder den videre oppfølgningen av Folgerø m.fl. mot Norge (KRL-dommen), har Kunnskapsdepartementet i eget høringsbrev foreslått endringer i opplæringsloven. I tillegg vil læreplanen bli endret, slik at det ikke er tvil om at opplæringen vil være i samsvar med menneskerettighetene. Det vises dessuten til at flere endringer ble gjort allerede som en oppfølgning av klagesaken for FNs menneskerettskomité i 2005.
3.3 Den europeiske menneskerettskommisæren
Kommissæren arbeider med overordnede problemstillinger og ikke med enkeltsaker. Dette gir kommissæren en uavhengig stilling og muliggjør dialog med både myndigheter og sivilsamfunnet i medlemslandene. Menneskerettighetskommissæren prioriterte i 2007 arbeid mot rasisme, fremmedfrykt og diskriminering, og fremme av innvandreres rettigheter. Når det gjelder diskriminering på bakgrunn av kjønn fremhevet kommisæren i 2007 viktigheten av kjønnsbalanse i politiske beslutningsorganer, samt bekjempelse av vold mot kvinner. Islamofobi, diskriminering av roma-folket og antisemittisme var også viktige temaer i 2007 Også såkalte LHBT-personer (lesbiske, homofile, biseksuelle og transkjønnede) opplever diskriminering og vold i Europarådets medlemsstater. Kommisæren presiserer i sin årsrapport at disse gruppene har krav på samme rettslige og faktiske beskyttelse som andre samfunnsgrupper. Kommissæren har også hatt fokus på innvandrere, som ofte er utsatt for diskriminering og sosial ekskludering. Kommisæren minner om at også innvandrere som ikke er statsborgere i det landet de oppholder seg har menneskerettigheter. En felleseuropeisk politikk om migrasjon er ønskelig.
Når det gjelder barns rettigheter noterer kommissæren en positiv utvikling. Mange medlemsland går inn for å få en slutt på fysisk avstraffelse av barn. Forbud mot avstraffelse av barn finnes i 18 lands lovverk, og syv andre land har offentlig uttalt at de arbeider med slikt forbud. Det kreves mer enn bare juridisk reform for å få en slutt på fysisk avstraffelse av barn, men Kommisæren mener en slik holdning i medlemslandene likevel har en viktig signaleffekt.
Rett til bolig, som for kommissæren er et nytt problemområde, er en del av de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene. Kommissæren ga i 2007 ut publikasjonen « Viewpoint on housing rights» hvor en strategi for et program om rett til bolig ble presentert.
En nøkkelfaktor for å oppnå resultater av kommissærens arbeid er samarbeidet med nasjonale ombudsmenn og menneskerettighetsinstitusjoner. 2007 betegnes i så henseende som et gjennombrudd. En rundebordskonferanse om dette temaet ble holdt i Aten og rapporten herfra inneholder blant annet et veikart for videre gjennomføring av et utvidet samarbeid. Konferansen ble umiddelbart fulgt opp ved at et nettverk bestående av 40 personer ble invitert til å samarbeide med MR-kommissærens spesialenhet for samarbeid med nasjonale MR-institusjoner.
3.4 Den europeiske torturkomiteen (CPT)
Den europeiske komiteen for forebygging av tortur (torturkomiteen – CPT) overvåker medlemslandenes oppfølging av Den europeiske konvensjonen mot tortur og annen umenneskelig og nedverdigende behandling. CPT besøker medlemslandene periodisk eller ad hoc for å føre tilsyn med behandlingen av personer som er fratatt sin frihet. Målet er å forebygge brudd på EMK, som forbyr tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Komiteen besøker bl.a. fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og mottakssentre for immigranter hvor disse er fratatt sin frihet. Komiteen skal ha fri tilgang til de aktuelle stedene og mulighet til å ha fortrolige samtaler med de frihetsberøvede. Komiteen er også i regelmessig dialog med myndighetene i medlemslandene.
CPTs rapporter offentliggjøres i utgangspunktet ikke uten det berørte medlemslandets samtykke. I sjeldne tilfeller, når medlemslandet ikke viser tilstrekkelig samarbeidsvilje, kan imidlertid komiteen avgi en offentlig uttalelse uten samtykke. Det skjedde i et tilfelle vedrørende Tsjetsjenia i 2007. De fleste land tillater offentliggjøring av rapportene fra besøk. Norge arbeider sammen med bl.a. de nordiske land for at denne linjen skal vinne bredest mulig tilslutning.
Torturkomiteen presenterte sin årsrapport (som dekker perioden 1. august 2006 til 31. juli 2007) for Ministerkomiteen 10. oktober 2007. Komiteen fordømmer USAs hemmelige, oversjøiske frihetsberøvelser og forhørsmetoder av terrormistenkte. Komiteen uttrykker særlig bekymring for rapporter om at noen av de hemmelige interneringsleirene skal ha vært i Europa. Komiteen tar også opp det beslektede temaet utenomrettslige overføringer av fanger fra et land til et annet. Det uttrykkes særlig bekymring for en slik praksis når formålet er utenomrettslige frihetsberøvelser og forhør i mottakerlandet.
Komiteen besøkte i mars 2007 for første gang Kosovo etter avtaleinngåelsen i juli 2006 mellom Europarådet og NATO som gir komiteen adgang til fengselsanstalter administrert av KFOR. Komiteen berømmet UNMIK/KFOR for et utmerket samarbeid i forbindelse med komiteens besøk på USAs militærbase «Camp Bondsteel» i Kosovo. Regjerningen er fornøyd med det gode samarbeidet som var kommet i stand på grunnlag av avtalen mellom NATO og Europarådet .
I mai 2007 besøkte komiteen fengselsøya Imrali i Tyrkia, der den tidligere lederen for PKK, Abdullah Öcalan, har sittet fengslet som eneste fange siden 2001. Komiteens observasjoner fra besøket var ved utgangen av 2007 ikke kjent.
Torturovervåkingskomiteen besøkte i september 2006 for niende gang Nord-Kaukasus med vekt på Tsjetsjenia. Komiteen mener å spore fremskritt på enkelte områder, særlig mht. de fysiske fengselsforholdene. Komiteen hadde heller ikke mottatt konkrete klager over dårlig behandling av fanger. Samtidig uttrykte komiteen sterk bekymring for overgrep begått av politiet og sikkerhetsstyrkene, herunder mishandling og ulovlig frihetsberøvelse. Komiteen kritiserte særlig straffefriheten som råder i Tsjetsjenia for denne type overgrep. Komiteens funn, kombinert med manglende oppfølging fra russiske myndigheters side for å avhjelpe situasjonen, førte til at CPT i mars 2007 besluttet å gå ut med offentlig kritikk av Russland i saken (jf. torturkonvensjonen art. 10.2).
Det var ingen besøk til Norge i 2007 og det er heller ikke planlagt noen for 2008. Komiteen har besøkt Norge fire ganger, senest i 2005.
3.5 Den europeiske kommisjon for demokrati gjennom lovgivning (Venezia-kommisjonen)
Den europeiske kommisjon for demokrati gjennom lovgivning (Venezia-kommisjonen) ble opprettet i 1990. Formålet er å støtte demokratiseringsprosessen i de sentral- og østeuropeiske land ved å gi juridisk assistanse til utformingen av grunnlover og andre sentrale lover i stater som er bygget på demokratiet og rettsstatens prinsipper. Alle Europarådets medlemsstater samt enkelte andre land er medlemmer i Kommisjonen, som nå har 52 stater med fullt medlemskap, 1 stat med assosiert medlemskap og 9 observatørstater. Dessuten deltar EU og OSSE og Sør-Afrika.
Kommisjonens viktigste oppgave er å gi konkrete råd om lovgivning. Kommisjonen ga i 2007 råd til Albania, Armenia, Aserbajdsjan, Bosnia og Hercegovina, Bulgaria, Finland, Kasakhstan, Kirgisistan, Moldova, Montenegro, Serbia, Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia og Ukraina. I tillegg er Kommisjonen blitt holdt underrettet om utviklingen i konstitusjonelle spørsmål i Frankrike, Israel, Republikken Korea, Mexico, Marokko, Nederland, Romania, Tyrkia og Storbritannia.
Kommisjonen arbeider dessuten med utredninger og studier av mer generell karakter. I 2007 utarbeidet den utredninger om videoovervåkning og privatlivet, demokratisk kontroll med overvåkingstjenester, demokratisk kontroll med forsvaret, blasfemi og religiøs intoleranse, og minoriteters deltakelse i det offentlige liv.
Kommisjonen forestår et praktisk og juridisk samarbeid mellom medlemsstatenes forfatningsdomstoler og høyesterett. Den har i denne sammenheng opprettet en database over rettsavgjørelser (CODICES).
Kommisjonen samarbeider i økende grad med aktører også utenfor Europa. Venezia-kommisjonen har institusjonaliserte bånd til Southern African Judges Commission, Ibero-American Conference of Constitutional Justice og enkelte asiatiske forfatningsdomstoler. Av særlig interesse er det at Ministerkomiteen i 2007 godkjente at Kommisjonen kunne starte et samarbeid med Union of Arab Constitutional Courts and Councils. Norge finansierer dette samarbeidet. Innenfor denne rammen åpnes det også for kontakt med og assistanse til palestinske justismyndigheter.
Førsteamanuensis Jan Helgesen ved Universitetet i Oslo har siden desember 2007 ledet arbeidet i Venezia-kommisjonen.
3.6 Europarådets kommisjon mot rasisme og intoleranse
Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse (ECRI) er et uavhengig overvåkningsorgan med særlig fokus på menneskerettigheter, fremmedfiendtlighet, antisemittisme, rasisme og intoleranse. Medlemmene av ECRI er valgt ut på bakgrunn av sin ekspertise på områdene.
ECRI gjennomgår medlemsstatenes lovgivning, politikk og eventuelle andre felt innenfor Kommisjonens ansvarsområde. Etter å ha analysert situasjonen i hvert av medlemslandene, fremmes forslag til tiltak på lokalt, nasjonalt og europeisk nivå, det formuleres generelle anbefalinger for medlemslandenes politikk på området, og det vurderes om internasjonale rettslige redskaper kan være anvendelige.
I 2007 fremla ECRI rapporter om Armenia, Aserbajdsjan, Finland, Georgia, Island, Irland, Monaco, Portugal og Slovenia. I tillegg ble det foretatt såkalte kontaktbesøk (« contact visits») i Andorra, Latvia, Liechtenstein, Malta, Moldova, Nederland, San Marino, Serbia og Ukraina og utgitt etterfølgende rapporter om disse besøkene. I sin hovedrapport for 2007 pekte ECRI på enkelte gjennomgående trender i det nevnte arbeidet. Behovet for juridisk beskyttelse mot rasistiske handlinger og diskriminering er fortsatt stort, det samme gjelder behovet for politisk vilje til å bekjempe disse problemene.
En tendens som vekker særlig bekymring er den voksende fiendtlige holdning mot islam og muslimer. ECRI anbefaler større bruk av lovgivning mot oppfordring til rasehat og diskriminering, og at man arbeider for å sikre ikke-diskriminerende praksis rundt spørsmål om nasjonalitet, utdannelse og arbeid. ECRI viser også til flere utslag av antisemittisme i Europa. Blant eksemplene som nevnes er angrep på synagoger og jødiske gravlunder, og antisemittisk retorikk som spres via internett og fysiske angrep på jøder. ECRI har fremmet flere konkrete tiltak medlemsstatene kan iverksette for å bekjempe antisemittisme. I rapporten er det også uttrykt bekymring for at tendensen til intoleranse overfor roma-folket er blitt tydeligere, særlig innen skoleverket. Når det gjelder rasisme mot mennesker med mørk hudfarge er problemene størst på områdene arbeid, bolig og sport. Et negativt debattklima angående spørsmål om innvandrere, flyktninger og asylsøkere gjør at disse i stor grad er gjenstand for stigmatisering.
ECRI mener at arbeidet mot diskriminering er blitt vanskeligere som følge av kampen mot terrorisme. Bekjempelsen av terrorisme har etter ECRIs oppfatning ført til diskriminerende lovgivning og praksis i flere land. Såkalt « racial profiling» innen politiet bekymrer ECRI. Det ble i denne forbindelse vedtatt en generell anbefaling om bekjempelse av rasisme og diskriminering i politiarbeid. Ett foreslått tiltak i anbefalingen er å styrke rekrutteringen til politiet fra minoritetsgrupper.
Et av virkemidlene som foreslås for å bekjempe diskriminering på generelt plan, er å utvikle statistikk etter nasjonalitet, nasjonal eller etnisk opprinnelse, språk og religion. Dette vil kunne bidra til å få et bedre bilde av situasjonen og gi et verktøy for utarbeidelse av retningslinjer og forslag.
Samtidig påpeker ECRI visse positive trekk på internasjonalt, europeisk og nasjonalt nivå som viser at medlemsstatene og det sivile samfunn er innstilt på å bekjempe rasisme og intoleranse. Blant disse nevnes opprettelsen av nasjonale spesialorganer for bekjempelse av rasisme og diskriminering, økt rettspraksis fra nasjonale domstoler og EMD hvor det slås ned på diskriminering, samt ikrafttredelsen 1. april 2005 av tilleggsprotokoll 12 til Menneskerettskonvensjonen. Norge er blant landene som har undertegnet, men ikke ratifisert protokoll 12, og oppfordres av ECRI til å gjøre dette så snart som mulig.
ECRIs tredje rapport om Norge forelå i 2004.
3.7 Forum for demokrati (FFD)
Forum for demokrati (FFD) ble opprettet i 2005 for å styrke demokratiet, politisk frihet og borgernes deltakelse i samfunnet. Forumet skal gi impulser til Europarådets løpende arbeid for å sikre og konsolidere demokratiet i den europeiske region. Det samler deltakere fra så vel politiske partier som sentral- og lokaladministrasjonen, frivillige organisasjoner og akademia. Det legges vekt på dialog, debatt og utveksling av erfaringer.
Etter lanseringen av forumet i Warszawa i 2005 er det organisert to møter. Det første fant sted i Moskva i 2006 og dreide seg om de politiske partiers rolle i byggingen av demokratier, mens det andre dreide seg om det gjensidige avhengighetsforholdet mellom demokrati og menneskerettigheter. Det ble avholdt i Stockholm, med meget bred deltakelse.