St.meld. nr. 27 (1997-98)

Om kriminalomsorgen

Til innholdsfortegnelse

8 Økonomiske og administrative konsekvenser

8.1 Innledning

Departementet vil komme tilbake til de forslagene og beregningene som meldingen behandler i forbindelse med de årlige statsbudsjettene. Gjennomføringen vil måtte strekke seg over en viss tid.

8.2 Bemanningsmessige konsekvenser

Endrede oppgaver og kvalitetskrav vil medføre konsekvenser på personalfeltet, idet påvirknings- og motivasjonsarbeid er tidkrevende og forutsetter aktiv deltakelse fra tjenestemennene. En slik direkte og nær kontakt mellom tilsatte og innsatte krever høy kompetanse for at en personlig utvikling skal kunne finne sted og ambisjonen om å redusere tilbakefallet skal kunne innfris. Departementet vil gå inn for at de fleste oppgavene, også påvirkningsprogrammene, skal gjennomføres ved hjelp av tjenestemennene. Dette vil bidra til et godt faglig miljø i de respektive enheter. Rene ekspertoppgaver vil bli lagt til personell med annen kompetanse enn basispersonalet.

Departementet tar sikte på, i samarbeid med tjenestemannsorganisasjonene og ytre etat, å utvikle kriminalomsorgen til en «lærende organisasjon». For å oppnå dette må blant annet følgende elementer vektlegges:

  • Faglig oppdatering gjennom sentrale og regionale tiltak.

  • Etablering av kvalitetsbeskrivelser og kvalitetssikring på alle viktige oppgaveområder.

  • Tilrettelegging av hensiktsmessige arbeidsordninger og turnusoppsett med utgangspunkt i de innsattes behov.

  • Opprettelse av veiledningstjeneste i alle driftsenheter.

  • Etablering av stillingssystemer.

8.3 Fremtidig organisasjonsstruktur

Det foreslås opprettet seks regioner bestående av de anstalter og friomsorgskontorer som ligger innen regionens grenser. Regionen skal være felles ledelse for driftsenhetene i fengselsvesenet og friomsorgen.

Den nye linjeorganisasjonen vil bestå av tre nivåer:

  • Sentralt nivå (Justisdepartementet og Fengselsstyret), som i dag.

  • Regionalt nivå, nytt.

  • Lokalt nivå (det enkelte fengsel eller friomsorgskontor), som i dag.

Felles regionale ledelser vil gi en enklere administrasjon av fullbyrdingssystemet og gjøre det mulig å flytte oppgaver ut fra departementet. De regionale administrasjonene bør lokaliseres uavhengig av fengsler og friomsorgskontor. Dette vil medføre kostnader blant annet i form av ny lokalisering.

Ut over kostnadene ved lokalisering vil forslaget ikke få vesentlige økonomiske konsekvenser.

8.4 Tjenesteyting fra myndigheter utenfor kriminalomsorgen

Lovgivningen bygger på at landets innbyggere har samme rett til tjenester og tilbud. Et grunnleggende prinsipp er at domfelte under soning ikke mister sine ordinære rettigheter og plikter, selv om praktiske og sikkerhetsmessige begrensninger kan gjøre seg gjeldende.

Tjenestene ytes innenfor det enkelte forvaltningsorgans økonomiske og faglige rammer og på bakgrunn av egne prioriteringer. Det forutsettes et løpende samarbeid på tvers av forvaltningsområdene, særlig knyttet til den ordinære budsjettprosessen. Gjennom et slikt samarbeid vil departementene trekke opp strategiske hovedlinjer og planer, og foreta nødvendig koordinering på lovgivningssiden for å sikre at samfunnets tjenester og tilbud når fram til den domfelte. Dette vil sikre den politiske styringen og legge premissene for de underordnede forvaltningsorganenes samarbeid på tvers av forvaltningsområdene, samt bidra til en effektiv budsjettmessig samordning.

Denne type samarbeid på tvers av forvaltningsområder har vært gjeldende for undervisning og helsetjenester. Erfaringene er gode og slike samarbeid bør utvikles videre.

En videreutvikling av denne formen for forvaltningssamarbeid innebærer ingen endring i fagdepartementets kontroll over egne budsjettrammer, men forutsetter et nært samarbeid mellom departementene i den løpende budsjettprosessen.

8.5 Kapasitetsutfordringene

Fullbyrdingsbehovet antas å ville øke med 1 400—1 500 dommer i de nærmere tre til fem år. I tillegg forventes en økning av betingede dommer med tilsyn av friomsorgen. Omgjøring av fullbyrdingsbehovet til soningsplasser viser at det i forhold til dagens soningskapasitet vil være en underdekning på ca 300 soningsplasser.

En underdekning kan medføre at det vil bygge seg opp en soningskø. Det vil departementet unngå.

I tillegg må varetektsfengslede kunne overføres til fengsel umiddelbart etter varetektskjennelse.

Det økte fullbyrdingsbehovet foreslås møtt ved utbygging av fengselsplasser, økt bruk av fullbyrding utenfor fengsel og økt bruk av samfunnsstraffer.

En anstalt av omtrent samme størrelse som Ringerike kretsfengsel, som ble åpnet i 1997, vil koste ca. 280 millioner kroner. Byggning av en anstalt i samme størrelsesorden vil gi en netto tilvekst på ca. 100 plasser, samtidig som det erstatter inntil ca. 70 eksisterende plasser i uhensiktsmessige driftsenheter. Nettoøkningen i driftsutgifter antas å bli inntil 37 millioner kroner. Erstatning av inntil 70 plasser vil med nye og mer ressurseffektive plasser kunne redusere de årlige driftsutgiftene noe i forhold til dagens utgifter. Ved en slik erstatning av plasser vil tjenestemennene kunne overføres fra de anstaltene som nedlegges slik at det vil være et nettobehov for 90–100 tjenestemenn.

Det øvrige fullbyrdingsbehovet kan dekkes ved en kombinasjon av åpne fengselsplasser, straffegjennomføring utenfor anstalt og samfunnsstraffer. Blant annet i Nord-Norge er det behov for å etablere nye åpne plasser, helst knyttet opp til en allerede eksisterende lukket anstalt.

Åpne plasser er vesentlig billigere i drift enn lukkede. Gjennomsnittlig døgnpris for lukkede plasser er beregnet til kr 1 010,– mot kr 610,– for åpne plasser. Gjennomsnittlig døgnpris for straffegjennomføring utenfor anstalt ved bruk av dagens tilsyn er beregnet til kr 365,–.

8.6 Gjennomføring av straffen

Framtidig soning i fengsler bygger på to systemer:

  • Opprettholde dagens fengselsstraff med enkelte justeringer som såkalt basissoning.

  • Systematisk kvalifisering for gradvis «utslusing» mot åpnere og mer krevende soningsregimer, såkalt progresjonssoning, for de som er motivert til å arbeide med seg selv for å bryte den kriminelle karriere.

Løslatelsen er en kritisk fase og det foreslås etablert obligatorisk tilsyn ved prøveløslatelse. Tilsynstiden skal være en til tre måneder og nyttes til å etablere kontakt mellom domfelte og de relevante samfunnsinstansene.

For å møte et hardere kriminalitetsmiljø foreslås opprettet sikkerhetsenheter, mens det for å møte utfordringen som knyttes til et økende antall innsatte med spesielle atferds- og fungeringsvanskeligheter foreslås opprettet ressursavdelinger.

Sikkerhetsavdelingene vil kreve noe utstyrsinvesteringer og høyere bemanning når de er operative. Etablering av ressursavdelinger utredes og vil kreve noe økning i arealer, høyere bemanning og eventuelt også ombyggingskostnader.

Det er et mål å sikre et vidt spekter av straffealternativer. Det er viktig å finne fram til straffer som kan ha en bedre individualpreventiv effekt enn fengselsstraff. Der det er forsvarlig i forhold til den alminnelige rettsoppfatning og samfunnets behov for beskyttelse, kan samfunnsstraffer benyttes.

Samfunnsstraffene forutsetter kontroll med at vilkårene for straffen etterleves og at det reageres raskt og effektivt dersom domfelte bryter vilkårene.

Det foreslås en skjerping av reglene om tilsyn ved betinget dom og av praksis ved brudd.

Det foreslås innført korttidsfengsling i inntil syv dager ved brudd på vilkårene for samfunnsstraffene.

Progresjonssoningen vil kunne gi innsparing ved økt bruk av åpne soningsalternativer og soning utenfor anstalt.

Forslagene foran, utviklingen av programvirksomheten i den samlede kriminalomsorgen og en tettere oppfølging fra friomsorgen, fører til et økt bemanningsbehov i begge etater.

Til dokumentets forside