St.meld. nr. 27 (1997-98)

Om kriminalomsorgen

Til innholdsfortegnelse

3 Verdier, prinsipper, hovedmål og resultatmål

3.1 Innledning

I dette kapittelet redegjøres for det verdimessige og prinsipielle grunnlaget for den framtidige kriminalomsorgen. Deretter gjengis visjonen og virksomhets­idéen som skal prege etatens utvikling og være bestemmende for valg av mål og virkemidler.

3.2 Behovet for et verdigrunnlag

Kriminalomsorgen er en del av samfunnets maktapparat. Det gir en særskilt forpliktelse til å etablere et verdi- og normsett som regulerer maktutøvelsen. Det kan oppstå en konflikt mellom samfunnets behov for beskyttelse og enkeltpersoners frihetsinteresser. Det er derfor viktig at kriminalomsorgens beslutninger fortsatt forankres i et humant og demokratisk verdigrunnlag.

Et tydelig verdigrunnlag representerer et viktig «lim» i organisasjonen. Det supplerer tradisjonelle styrings- og kontrollsystemer og gir føringer for de ansattes yrkesutøvelse. Det har vært et utviklingstrekk de siste årene at bedrifter og organisasjoner tydeliggjør og etterlever et verdigrunnlag og er opptatt av etikk som ramme for virksomheten som drives. Fremveksten av et begrep som «verdibasert ledelse» er et utslag av denne utviklingen.

Dette verdifundamentet har ikke i tilstrekkelig grad blitt tydeliggjort i kriminalomsorgen. Ved at dette nå tydeliggjøres vil etaten få et enhetlig og felles verdifundament.

3.3 Kriminalomsorgens verdier

Strafferettslige reaksjoner skal gjennomføres på en for samfunnet betryggende måte.

Kriminalitet krenker grunnleggende samfunnsverdier og rammer både fellesskapet og enkeltmennesker. Kriminalitet skaper utrygghet og forringer livskvaliteten for mange mennesker. Materielle ødeleggelser, fysiske skader og psykiske belastninger som følge av lovbrudd skaper store og til dels varige problemer. Når lovbrudd møtes med straff er det uttrykk for vårt demokratis ønske om å fastholde sentrale verdier og rettsgoder, høyne lovlydigheten, sørge for trygghet og orden og rettlede de som ikke respekterer samfunnets spilleregler.

Kriminalomsorgens bidrag til samfunnets trygghet er å gjennomføre den strafferettslige reaksjonen ved å holde domfelte i fengslig forvaring eller under tilsyn av friomsorgen. Videre kan ulike påvirkningsprogrammer og andre tiltak motvirke tilbakefall til ny kriminalitet.

Domfelte skal være beskyttet mot overgrep og vilkårlighet.

Det er et ufravikelig krav at avgjørelser som gjelder domfeltes rettigheter og plikter skal være lovlige og i samsvar med retts- og forvaltningspraksis. Den enkelte skal være beskyttet mot overgrep og vilkårlighet fra forvaltningsorganene, ha mulighet til å forutberegne sin rettsstilling og til å forsvare sine interesser.

Dette innebærer at kriminalomsorgen er bundet av regler når det treffes vedtak som angår enkeltpersoner, og at reglene begrenser forvaltningens skjønn. Avgjørelsene skal treffes av uhildede personer, og den enkelte skal ha anledning til å forsvare sine interesser og få overprøvet avgjørelsene.

Fullbyrdingen skal bygge på individuelle behov og forutsetninger og støtte domfeltes vilje til å bryte med kriminaliteten.

Det er til samfunnets beste at domfelte gis anledning til å skaffe seg kunnskaper og ferdigheter som øker sjansen for å klare et kriminalitetsfritt liv under og etter fullbyrdingen.

Mange domfelte ønsker å komme ut av den kriminelle løpebanen og bruke sine ressurser på en sosialt akseptabel måte. Det krever selvtillit og ferdigheter å prøve ut nye og ukjente måter å handle og reagere på. For å oppnå dette må man nødvendigvis ha en individuell tilnærming til hvilke virkemidler som bør bli en del av straffegjennomføringen.

Straffelovgivning, rettspraksis og fullbyrding bygger på humanitet, rettssikkerhet og likebehandling.

Likeverd, felles rettigheter og muligheter, ikke-diskriminering og likebehandling er sentrale verdier i strafferetten og kriminalomsorgen. Humane verdier, upartisk behandling, alminnelig anerkjente menneskerettigheter og respekt for menneskeverdet skal danne grunnlaget for kriminalomsorgens gjennomføring av strafferettslige reaksjoner.

3.4 Kriminalomsorgens prinsipper

Kriminalomsorgen er en del av samfunnets maktapparat. Offentligheten skal sikres innsyn og informasjon.

Domfeltes rettsstilling under fullbyrdingen er sterk i vårt land. Den skal opprettholdes på samme høye nivå.

For å sikre samfunnets kontroll med at gjeldende regler og normer for fangebehandlingen blir overholdt, er det opprettet egne kontrollorgan, tilsynsråd eller tilsynsmann ved hvert fengsel.

Økt kunnskap om kriminalomsorgen vil motvirke feiloppfatninger om hva som foregår i fengslene og friomsorgen og gi et realistisk bilde av de muligheter, begrensninger og kryssende hensyn som preger virksomheten. En nyansert og saklig kritikk fra samfunnets side vil stimulere til kreativitet og læring og medvirke til utvikling og nye tiltak. Utadrettet virksomhet og informasjon til allmennheten skal derfor stimuleres og utvides.

Domfelte skal sikres de rettigheter alle borgere har etter lovgivningen.

Lovgivningen fastsetter hvilke rettigheter landets borgere har. Dette gjelder blant annet i forhold til helse- og sosialsektoren, arbeidsmarkedsetaten, trygdeverket og skolevesenet.

Likhetskravet er et alminnelig demokratisk prinsipp som også gjelder under straffullbyrding.

Hovedregelen er at kriminalomsorgen ikke skal utvikle egne tiltak eller framskaffe ressurser der slike etter lovgivningen er tillagt andre hjelpe- og serviceetater. De ordninger som eventuelt utvikles av kriminalomsorgen skal være begrunnet i at eksisterende tiltak er utilgjengelige eller utilstrekkelige for den domfelte eller av sikkerhetsmessige grunner ikke kan benyttes.

Domfelte skal ikke pålegges andre begrensninger eller fullbyrde under strengere forhold enn det som følger av sanksjonene.

For fengselsstraffen betyr dette at det er selve frihetsberøvelsen som er det straffende element. Ingen skal plasseres i anstalter med høyere sikkerhets- og kontrollnivå enn det som er nødvendig for å sikre straffegjennomføring uten svikt. Dersom det er nødvendig å ta i bruk disiplinære tiltak skal begrunnelsen være at de er nødvendige for å sikre ro og orden, beskytte domfelte eller andre, markere grensene for akseptabel opptreden eller forebygge ny kriminalitet.

For friomsorgen er det begrensningen av friheten som følger av vilkår fastsatt i domsslutningen eller ved prøveløslatelsen som utgjør selve straffen. Det er vilkårene som skal kontrolleres og rapporteres ved brudd. Brudd skal følges opp raskt og konsekvent.

Domfelte skal sikres en tilfredsstillende fullbyrdingsstandard.

Leve- og livsstandarden i det ordinære samfunn har betydning for hvordan innsatte skal ha det i norske fengseler. Fengselene skal gjenspeile det sosiale, økonomiske og kulturelle nivå i samfunnet forøvrig. Tap og belastninger som ikke er nødvendige følger av fullbyrdingen skal forebygges og begrenses. Innsetting i fengsel medfører i seg selv en begrensning av viktige goder, som blant annet frihet, ordinært arbeid og familiære og sosiale relasjoner.

Tilgang til arbeid, utdanning, fritidsaktiviteter og fysisk fostring er viktige bidrag for å legge grunnlaget for en kriminalitetsfri tilværelse. En god fullbyrdingsstandard kan således bidra til å dempe risikoen for nye straffbare handlinger.

Domfelte skal, som en del av fullbyrdingen, gis mulighet til å bedre sin sosiale kompetanse, blant annet ved å planlegge soningen gjennom en framtidsplan som kan inneholde sonings- og tilsynsprogrammer. Ved korte dommer og i tilfeller hvor domfelte motsetter seg deltakelse eller finnes uskikket, for eksempel av sikkerhetsmessige grunner, skal tiltak ikke settes i verk.

Kriminalomsorgen skal stimulere domfeltes vilje til å ta ansvar for sitt eget liv.

Det er et grunnleggende prinsipp at domfelte er ansvarlig for sine handlinger og har et potensiale til å leve som lovlydig borger. Kriminalomsorgen skal legge forholdene til rette for at domfelte kan utvikle sin evne til å ta ansvar. De tilsatte skal veilede og motivere den straffedømte og tilstrebe et miljø som stimulerer til læring av nye ferdigheter som trengs for å kunne innordne seg samfunnets spilleregler.

Dagliglivet i fengslene skal preges av aktivt samvirke.

Påvirkning og utvikling forutsetter medmenneskelig kontakt. Ved at tjenestemenn og domfelte omgås under de daglige gjøremål kan det skapes et godt miljø. Det gir muligheter for påvirkning og læring og for støtte og bistand når vanskeligheter oppstår. Gode modeller for hvordan man opptrer og kommuniserer har ofte vært mangelvare i domfeltes tidligere miljø. For mange domfelte er det nødvendig for den senere tilpasning å kunne se at vanlige problemer kan løses på vanlig måte av vanlige mennesker. I tillegg kommer at fellesskap øker sikkerheten og demper risikoen for ureglementert oppførsel, uro og negativ innflytelse. De tilsattes tilstedeværelse medfører at tegn på negativ utvikling i fangemiljøet vil kunne oppdages og forebygges.

Den statiske sikkerheten i form av fysiske stengsler og tekniske innretninger er et supplement til den dynamiske sikkerheten som ligger i tjenestemennenes faktiske tilstedeværelse og i utøvelsen av den faglige virksomheten.

De tilsatte skal delta i utviklingen av nye soningsformer og faglige tiltak under fullbyrdingen. Det skal skje en videreutvikling av den tradisjonelle tjenestemannsrollen. Tilsatte skal ha en aktiv rolle i tiltak som bidrar til at domfelte kan oppnå en kriminalitetsfri tilværelse etter endt soning. Dette forutsetter en arbeidstidsordning der tjenestemennene er til stede når behovet er størst.

Etatskulturen skal oppmuntre tilsatte til å bidra med forslag til tiltak og forbedringer som setter kriminalomsorgen bedre i stand til å nå sine mål. Det er viktig å fokusere på et godt samvirke mellom ulike fagsektorer innenfor den helhetlige anstaltdrift slik at alle bidrar til best mulig straffegjennomføring.

De tilsatte er kriminalomsorgens viktigste ressurs.

En tilfredsstillende personalstruktur kan innebære forskjellig bemanning avhengig av anstalttype, arbeidsoppgaver, arbeidsmengde og anstaltens størrelse og egenart.

Riktig bemanning setter krav til oversikt over de tilsattes kompetanse, alder og andre forhold, og sikres gjennom rekruttering, kompetanseutvikling og god personalforvaltning. Rekrutteringen skal sikre at etaten tilføres relevante kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Kompetanseutvikling skal bidra til utvikling i takt med at forholdene endrer seg.

Kriminalomsorgen skal ha et arbeidsmiljø som gir de tilsatte vern mot fysiske og psykiske skadevirkninger og sikrer en trygg arbeidsplass og en meningsfull arbeidssituasjon.

Det skal være en sikkerhetsmessig forsvarlig bemanning i de ulike situasjoner hvor tilsatte har kontakt med domfelte. Ledere på alle nivåer har et særlig ansvar for å følge opp tiltak innenfor helse, miljø og sikkerhet. Tiltak skal planlegges og organiseres i nært samarbeid med de tilsatte.

Kriminalomsorgens administrative og organisatoriske ordninger skal sikre en optimal ressursanvendelse.

En sammenhengende og helhetlig fullbyrding bidrar til høy kvalitet og effektiv ressursutnyttelse. Fengselsvesenets og friomsorgens tjenester må koordineres, blant annet for å sikre en sammenhengende og differensiert gjennomføring av straffen.

Plan- og utviklingsarbeid, personalforvaltning, økonomistyring og organisasjonsutvikling krever et mangfold av kompetanse og en viss størrelse på de organisatoriske enhetene for å utføre sammensatte og komplekse oppgaver på en tilfredsstillende måte.

3.5 Visjon, virksomhetsidé og hovedmål

Kriminalomsorgens visjon

Aktiv kriminalomsorg – tryggere samfunn.

Visjonen bygger på verdigrunnlaget og uttrykker det overordnede perspektivet for kriminalomsorgen. Visjonen er retningsgivende for etaten framover. Betryggende fullbyrding og tiltak mot tilbakefall bidrar til et trygt og godt samfunn. Det forutsetter en handlekraftig og målrettet kriminalomsorg og et engasjert personell med høy kompetanse.

Kriminalomsorgens virksomhetsidé

Kriminalomsorgen er samfunnets straffegjennomføringsapparat.

Straffen skal gjennomføres på en måte som sikrer samfunnet og gir domfelte best mulige forutsetninger for en kriminalitetsfri tilværelse. Arbeidet i kriminalomsorgen skal være preget av rettssikkerhet og høy faglig standard.

Visjonen er styrende for virksomhetsidéen som igjen gir føringer for det daglige arbeidet og peker på etatens sentrale oppgaver. Kjernen i kriminalomsorgens virksomhetsidé er å beskytte samfunnet ved å gjennomføre fullbyrdelsen slik at risikoen for ny kriminalitet blir holdt på et lavest mulig nivå. Løslatelse til helt frie forhold uten den trening som ligger i progresjon, permisjoner, opplæring og øvelse i dagliglivets gjøremål, bidrar ikke til et tryggere samfunn.

Kriminalomsorgens hovedmål

Kriminalomsorgen skal gjennomføre de reaksjoner som besluttes av påtalemyndigheten eller idømmes av domstol.

Kriminalomsorgen skal legge forholdene til rette for at lovbryteren skal kunne gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster.

Kriminalomsorgens oppgaver bygger på at lovbrytere skal straffes og at samfunnet skal beskyttes. Fengselsvesenet ble etablert av samfunnshensyn, ikke primært for å møte domfeltes forskjelligartede behov. I de senere år er tiltak for å motvirke kriminalitet kommet mer i forgrunnen. For friomsorgen er det strafferettslige perspektivet blitt mer framtredende.

Vi må anta at domfelte som løslates etter fullbyrding uten en målrettet og systematisk soning, har dårligere forutsetninger for å mestre en kriminalitetsfri tilværelse enn de som gjennom forskjellige fullbyrdingsalternativer og individuelt tilrettelagte opplegg har bedret sine sosiale ferdigheter.

Samfunnsbeskyttelsen på kort sikt dekkes ved sikkerhets- og kontrollnivå som etableres for å hindre svikt, mens samfunnsbeskyttelsen på lang sikt ivaretas ved de virkemidler som tas ibruk for å tilrettelegge for endret handlingsmønster og en kriminalitetsfri tilværelse. Kriminalomsorgen må ha en balanse mellom kortsiktige og langsiktige virkemidler.

3.6 Resultatmåling

Det primære målet for kriminalomsorgen er å gjennomføre strafferettslige reaksjoner. Ved å stille bestemte, målbare krav kan det i noen grad belyses i hvilket omfang kriminalomsorgen synes å lykkes i sine bestrebelser. Departementet vil fremheve noen områder som særlige aktuelle for resultatmåling i de nærmeste årene.

Kriminalomsorgen skal

  • sørge for at det finnes tilstrekkelig fullbyrdingskapasitet og at denne utnyttes optimalt

  • sørge for at fullbyrding skjer så raskt som mulig etter at fullbyrdingsoppdraget er mottatt

  • sørge for at straffegjennomføringen skjer uten svikt eller ny kriminalitet i fullbyrdingsperioden

  • sørge for at det kontinuerlig videreutvikles faglige virkemidler for høy kvalitet i straffegjennomføringens innhold.

Innenfor rammen av straffullbyrdingen skal målet om å unngå skadefølger av soningen og motvirke fremtidige lovbrudd tilstrebes med tilgjengelige midler. Meningsfylt soning kan i seg selv motvirke rømninger, dempe spenning og uro og opprettholde disiplin og trygghet. Arbeid, undervisning, fritidsaktiviteter, påvirkningsprogram m.v. må antas å endre domfeltes holdninger og væremåte, selv om tiltakenes effekt ikke kan dokumenteres på tilfredsstillende måte. Departementet vil derfor styrke og systematisere evalueringen av de ulike tiltak som iverksettes.

Kriteriene for måloppnåelse vil endre seg over tid. Ny lovgivning, endret prioritering, flere differensierte tiltak, ny metodikk og forskning vil stille kriminalomsorgen overfor nye muligheter og utfordringer. Kriterier for evaluering må derfor vurderes fortløpende og tydeliggjøres i de årlige tildelingsbrev fra departementet. Ved tydelige resultatkrav og ved sterk oppfølging av disse, kan kriminalomsorgen utvikles til å bli en organisasjon som er mål- og resultatorientert, kostnadseffektiv og fokusert mot å styre ressurser til aktiviteter som gir de beste samfunnsmessige virkninger.

Til dokumentets forside