4 Regelverk vedtatt i henhold til Schengenkonvensjonen Del II kapittel 1 og 2 Avskaffelse av kontroll på indre grense og passering av ytre grense
Schengenkonvensjonen Del II, kapittel 1 og 2 inneholder regler om passering av indre og ytre Schengen-grenser. Indre Schengen-grense kan passeres hvor som helst uten personkontroll. Konvensjonspartene er imidlertid på visse vilkår gitt adgang til å gjeninnføre kontrollen på indre grense for et begrenset tidsrom. Konvensjonen oppstiller krav om at passering av ytre grense skal skje på godkjent grenseovergangssted og innenfor de fastsatte åpningstider. Konvensjonen oppstiller også de nærmere vilkår for slik passering. Eksekutivkomiteen har vedtatt bestemmelser som utdyper disse reglene. Bestemmelsene fremgår i første rekke av Felleshåndboken med tilhørende vedlegg. Denne angir regler for hvordan grensekontrollen faktisk skal gjennomføres og er til bruk for grensekontrollpersonalet. For nærmere omtale av reglene vises til St prp nr 42 (1996-97), punkt 5.1.
Sekundært Schengen-regelverk vedtatt fra og med 19 desember 1996
4.1 Beslutning om tiltak mot irregulær innvandring Sch/Com-ex (98) 1 rev 2, datert 21.04.98
Denne beslutningen er hjemlet i Schengenkonvensjonen artikkel 6, som omhandler prinsippene for grensekontroll. Grensekontrollen utføres av nasjonale myndigheter innenfor rammen av nasjonal lovgivning. I artikkelen stilles det krav om at kontrollen som utøves på ytre grense skal ha samme kvalitetsnivå.
Bakgrunnen for beslutningen er økt irregulær innvandring fra Irak og andre land til Schengen-området høsten 1998. Formålet er å utarbeide en felles plan blant annet med sikte på en bedre yttergrensekontroll. I henhold til beslutningen skal blant annet følgende praktiske grensekontrolltiltak vurderes iverksatt: Økt bemanning i grensekontrollen, utplassering av mer utstyr på yttergrensen, intensivert opplæring av grensepersonell og ansatte på flyplasser og i havner, undersøking av ferger, gjennomføring av fremskutt grensekontroll i særlig utsatte områder, utplassering av sambandsmenn og utveksling av informasjon om ruter og om organisasjoner som driver menneskesmugling. Iverksettelse og gjennomføring av disse tiltakene forutsettes å skje innen rammen av nasjonal lov. Det åpnes også for å innlede forhandlinger om tilbaketakelsesavtaler mellom tredjeland og Schengen-landene.
I samme beslutning ble «Task Force» vedtatt opprettet. «Task Force»-gruppen har til oppgave å følge opp den praktiske gjennomføringen av beslutningen, og vurdere eventuelle ytterligere tiltak for å begrense irregulær innvandring. Hvorvidt de skisserte tiltakene skal iverksettes i Schengen-landene vil for øvrig være avhengig av en konkret vurdering opp mot den reelle risikoen. Gjennom «Task Force» er det lagt til rette for rask utveksling av informasjon mellom landene om ulovlig innvandring. Det er etablert et nettverk av kontaktpersoner i landene. Informasjon utveksles med utgangspunkt i et standardformular.
Forholdet til norsk rett
Norge har deltatt som observatør i enkelte av møtene i «Task Force». Siden Norges avtale med Schengen-landene ikke er i kraft har det ikke vært aktuelt fra norsk side å delta i gjennomføringen av beslutningen for øvrig. Å gjennomføre de praktiske tiltak som er skissert i beslutningen ville imidlertid ikke kreve endring i utlendingsloven eller forskriften.
Videreføring i EU
Det antas at denne beslutningen vil bli videreført innen EU.
4.2 Beslutning om praktiske tiltak for å bekjempe ulovlig innvandring Sch/SG (98) 117, datert 27.10.98
Dette er en beslutning om å iverksette en handlingsplan for praktiske tiltak mot ulovlig innvandring hjemlet i Schengenkonvensjonen artikkel 6. Hvorvidt, eller i hvilken utstrekning, tiltakene iverksettes i det enkelte Schengen-land vil være avhengig av en konkret vurdering av risikoen for omfattende ulovlig innvandring. Det legges til grunn i beslutningen at tiltakene gjennomføres i samsvar med nasjonal lovgivning, og i den utstrekning det er behov for det.
Følgende tiltak listes: Løpende oppdatering av situasjonsrapporter, tett samarbeid mellom ansvarlige myndigheter og bruk av sambandsmenn, forsterket yttergrensekontroll og oppsyn spesielt på særlige utsatte grenseområder, iverksette nødvendige polisiære tiltak på nasjonalt plan, tilbakesending av tredjelands borgere uten beskyttelsesbehov og uten lovlig opphold, sanksjoner overfor transportører som bringer med seg reisende uten nødvendige reisedokumenter.
Dersom det er i samsvar med nasjonal lov i det enkelte Schengen-land, anbefales det dessuten å ta fingeravtrykk av tredjelands borgere som ikke kan bekrefte sin identitet, og at fingeravtrykk utveksles mellom to Schengen-land i aktuelle tilfelle. Dette forutsettes å finne sted i samsvar med nasjonale regler om personvern. Det legges videre til grunn at gjennomføring av tiltakene skal skje i overensstemmelse med internasjonale forpliktelsene om vern av menneskerettigheter og flyktningers rettsstilling.
Forholdet til norsk rett
Gjennomføring av slike praktiske tiltak ville ikke kreve endring i utlendingsloven eller forskrift.
Videreføring i EU
Det er ennå ikke på det rene om denne handlingsplanen vil bli videreført i EU.
4.3 Erklæring om oversikt over tiltak for å hindre ulovlig innvandring Sch/Com-ex (98) decl 10, datert 16.12.98
I erklæringen som har hjemmel i Schengenkonvensjonen artikkel 6, tas en note fra Schengen arbeidsgruppe I - politi og sikkerhet - til etterretning, og anbefales som praktiske retningslinjer. Noten er tredelt og omtaler et «etterfølgende system av sikkerhetsfiltre», dvs aktiviteter i opprinnelsesland og transittland, tiltak på Schengen yttergrense og tiltak i det enkelte Schengen-land, med sikte på å bekjempe ulovlig innvandring. Hensikten med noten er å gjøre opp status over de virkemidler som Schengen råder over på dette området. Noten er dessuten ment som informasjon til EUs søkerland om hvordan Schengens system for yttergrensekontroll er å forstå.
Noten understreker at tredjelands borgere som har reist ulovlig inn i Schengen-området likevel kan ha behov for beskyttelse i henhold til FNs Flyktningkonvensjon eller andre internasjonale instrumenter om beskyttelse.
Forholdet til norsk rett
Erklæringens innhold vil ikke medføre behov for endringer i utlendingsloven eller forskriften.
Videreføring i EU
Det er grunn for å anta at denne erklæringen vil videreføres i EU.
4.4 Beslutning om regler om kontroll av høyhastighetstog Sch/Com-ex (97) 13, datert 24.06.97
I Schengenkonvensjonen artikkel 8 gis eksekutivkomiteen hjemmel til å fatte nødvendige beslutninger om den praktiske gjennomføringen av kontroll og oppsyn med grensene. Nærmere regler om dette er gitt i Felleshåndboken for grensekontroll. For nærmere omtale vises det til St prp nr 42 (1996-97) punkt 5.1. Bakgrunnen for å vedta denne beslutningen er at Felleshåndboken ikke tidligere hadde regler om kontroll av personer ombord i høyhastighetstog som passerer Schengen-yttergrensen, slik som «Eurostar» mellom Storbritannia, Frankrike og Belgia.
Beslutningen innebærer at bestemmelsene i Felleshåndboken punkt 3.2.2. del II vedrørende kontroll av tog endres og suppleres med et nytt punkt 3.2.2.a om kontroll av høyhastighetstog. Reglene angir at kontroll kan finne sted enten på plattformen på første stasjon i det Schengen-land der toget først ankommer, eller ombord i toget. Sistnevnte alternativ sikter mot kontroll av personer som forblir i toget (transitt) for videre reise innen Schengen-området.
Forholdet til norsk rett
Beslutningen omhandler kun regler for kontroll av høyhastighetstog som krysser Schengen-yttergrensen. Det er i dag ingen slik togforbindelse mellom Norge og land som ikke deltar i Schengen-samarbeidet. Det er derfor ikke aktuelt å gjennomføre disse reglene i Norge.
Videreføring i EU
Denne beslutningen er foreslått videreført innen EU.
4.5 Beslutning om prosedyrer for kontroll av ferger fra ikke Schengen-land Sch/Com-ex (98) 38 corr, datert 16.09.98
For å lette kontrollen av de reisende, og for å sikre at gjennomstrømningen ikke tar for lang tid, oppstiller Schengen-regelverket ofte krav om at passasjerstrømmene skal sluses frem til riktig passkontrollboks for henholdsvis EU/EØS borgere og andre reisende; dvs tredjelands borgere. Slike regler oppstilles blant annet for kontroll på flyplasser.
Denne beslutningen innebærer at det gis slike regler også for kontroll av ferger som kommer fra ikke Schengen-land. Det innføres et nytt punkt 3.4.4.5 til del II i Felleshåndboken. Formålet er blant annet å bedre sikre mot ulovlig innvandring inn til Schengen-området via disse fergene.
Beslutningen er formet som retningslinjer for den fysiske tilretteleggelsen av kontroll av ferger fra ikke Schengen-land. Beslutningen regulerer ikke selve vilkårene for innreise etc.
Det anbefales at passasjerstrømmene separeres (EU/EØS og tredjelands borgere). Hvis det er praktisk mulig anbefales det at separasjonen skjer gjennom fysiske skiller (tilsvarende som på flyplasser). Personer som ankommer i buss skal behandles som passasjerer til fots, slik at de kontrolleres utenfor bussen. Personer ombord i lastebiler og personbiler skal kontrolleres mens de oppholder seg i kjøretøyet. Ved kontroll av personer ombord i kjøretøyene anbefales stikkprøvekontroller for å undersøke om personer ligger skjult i kjøretøyet.
Forholdet til norsk rett
Beslutningen har form av retningslinjer som innebærer at det er opp til norske myndigheter å avgjøre hvorvidt fergeterminaler der ferger fra ikke Schengen-land anløper, skal ombygges eller ikke ved norsk gjennomføring av Schengen-regelverket.
Videreføring i EU
Det er grunn for å anta at denne beslutningen skal videreføres i EU.
4.6 Note fra eksekutivkomiteen vedrørende forholdet mellom Monaco og Frankrike Sch/Com-ex (98) 19, datert 23.06.98
Bakgrunnen for noten er en avtale om reisefrihet over grensene inngått mellom Monaco og Frankrike før iverksettelsen av Schengen-samarbeidet. Gjennom denne beslutningen legges det til rette for videreføring av den fransk/monegassiske avtalen, samtidig som Schengen-landenes interesser ivaretas på en tilfredsstillende måte.
Forholdet til norsk rett
Noten regulerer forholdet mellom Schengenkonvensjonen og tidligere inngått avtale der Norge ikke er part. Noten har ingen konsekvens for norsk rett.
Videreføring i EU
Det antas at denne noten vil bli videreført i EU.
4.7 Beslutning om besøk til de nordiske lands yttergrense Sch/Com-ex (97) 3, datert 25.04.97
Denne beslutningen er hjemlet i Schengenkonvensjonen artikkel 7. Artikkelen omhandler konvensjonspartenes plikt til å bistå hverandre og sørge for et nært og fast samarbeid med sikte på en effektiv gjennomføring av yttergrensekontrollen og oppsynet med grensene.
Beslutningen fastslår at eksperter fra Schengens undergruppe grenser skal gjennomføre besøk til enkelte av de nordiske lands yttergrenser. Besøket kom i stand etter invitasjon fra de nordiske land, og formålet var å gi innblikk i kontrollsituasjonen og organisering av grensekontrollen innen Schengen-reglene er iverksatt. Besøket skulle omfatte de følgende grenseovergangsstedene: Kastrup flyplass København, Stockholm havn, Vaalimaa grenseovergangssted til Russland og Storskog grenseovergangssted til Russland. Konklusjonene fra besøket skulle framlegges i en rapport til orientering for eksekutivkomiteen.
Forholdet til norsk rett
Beslutningen om gjennomføring av dette besøket har ingen konsekvens for norsk rett.
Videreføring i EU
Besøket til de nordiske land er gjennomført, og denne beslutningen vil ikke bli videreført i EU.
4.8 Beslutning om opprettelsen av en Schengen «Standing Committee» Sch/Com-ex (98) 26 def, datert 16.09.98
Et viktig element i Schengen-samarbeidet er god yttergrensekontroll og effektivt oppsyn med grensene. Samarbeidet bygger på gjensidig tillit mellom landene, blant annet i forhold til grensekontroll. Et tillitskapende virkemiddel med grunnlag i konvensjonen artikkel 7 er inspeksjon av andre Schengen-lands ordninger for kontroll med sin yttergrense. Tidligere inspeksjoner er utført i henhold til beslutning Sch/Com-ex (96) 10 rev av 27.06.96, se omtale i St prp nr 42 (1996-97) side 83.
Med denne beslutningen opprettes en Schengen «Standing Committee» det vil si en permanent komité med to hovedoppgaver. Den ene oppgaven er å vurdere om Schengen-regelverket er iverksatt på en tilfredsstillende måte i de land som deltar i det operative samarbeidet. Konklusjonene fra slike inspeksjoner vil eventuelt danne grunnlag for forslag om forbedringstiltak.
Den andre hovedoppgaven er å undersøke om land som forbereder deltakelse i det operative samarbeidet har gjennomført nødvendige tiltak slik at kontrollen på de indre grenser mellom dette landet og andre Schengen-land kan avskaffes. Rapporten fra slike inspeksjoner vil eventuelt danne grunnlag for en beslutning om å slippe et nytt land inn i det operative samarbeidet.
Som et minimum vil komiteen besøke én landegrense, én flyplass og én sjøgrense (havn). Dessuten skal komiteen ha møter med de sentrale utlendingsmyndigheter og det nasjonale SIRENE -kontoret. Komiteen skal ha deltakere fra alle Schengen-land.
Forholdet til norsk rett
Tilslutning til denne beslutningen foranlediger ingen endringer i norsk rett.
Videreføring i EU
Det er grunn for å anta at beslutningen blir videreført i EU.
4.9 Beslutning om fremleggelse av rapport om gjennomføringen av Schengenkonvensjonen i Tyskland Sch/Com-ex (98) 58 rev, datert 16.12.98
Det følger av beslutningen at det skal foretas besøk av Tyskland i tråd med mandatet for «Standing Committee» jf beslutning Sch/Com-ex (98) 26 def. Innen medio mai 1999 skal det legges frem rapport om gjennomføringen av Schengenkonvensjonen i Tyskland. Eksekutivkomiteen skal senest innen utgangen av 1999 diskutere rapporten og vurdere eventuelle oppfølgingspunkter.
Forholdet til norsk rett
Tilslutning til beslutningen foranlediger ingen endringer i norsk rett. Som ledd i forberedelse av norsk tilknytning til Schengen-samarbeidet, har norske representanter deltatt som observatører blant annet under inspeksjonen av de tyske yttergrensene.
Videreføring i EU
Det er ennå uklart hvorvidt, eller i hvilken form denne beslutningen vil bli videreført i EU.
4.10 Erklæringer om godkjennelse av Årsrapporten om situasjonen på Schengens ytre grenser i de land som implementerer konvensjonen Sch/Com-ex (97) decl 4, datert 24.06.97 og Sch/Com-ex (98) decl 11 rev, datert 16.12.98
Erklæringene har grunlag i Schengenkonvensjonen artiklene 6, 7, 8 og 47. For å bidra til en effektiv gjennomføring av yttergrensekontrollen utarbeider Schengen undergruppe «grenser» årlig en rapport om situasjonen på ytre Schengen-grenser. Rapporten både beskriver og evaluerer situasjonen på alle yttergrensene (land, luft og sjø) i de land som deltar i det operative samarbeidet. Rapporten inneholder blant annet statistikk vedrørende ulovlig innvandring over yttergrensene, og oversikt over tiltak som er iverksatt, eller som skal iverksettes for å bedre situasjonen. 1996-rapporten inneholder også en oppsummering av alle besøk som ble foretatt til de enkelte godkjente grenseovergangsstedene.
Eksekutivkomiteen godkjenner i form av disse to erklæringene «Årsrapporten om situasjonen på Schengens ytre grenser» 1996 og 1997.
Forholdet til norsk rett
Erklæring om å ta rapportene til etterretning må ikke gjennomføres i norsk rett. Disse rapportene vedrører for øvrig heller ikke norske forhold.
Videreføring i EU
Disse dokumentene er av historisk interesse og vil ikke bli videreført i EU.
4.11 Beslutning om Årsrapporten om Schengen-samarbeidet Sch/Com-ex (98) 27, datert 23.06.98
I tillegg til årlig å rapportere om situasjonen på Schengens yttergrenser, utarbeides også en mer generell rapport om hvordan Schengen-samarbeidet virker, jf Schengenkonvensjonen artikkel 6 og 7. Rapporten bygger på bidrag fra de ulike Schengen-gruppene. Følgende områder er omtalt i rapporten for 1997: Avskaffelse av kontroll på indre grenser, gjennomføringen av kontroll av personer på ytre grenser, anvendelsen av SIS, personbevegelse, bekjempelse av narkotikasmugling, politisamarbeidet og det rettslige samarbeidet.
Gjennom denne beslutningen tar eksekutivkomiteen årsrapporten for 1997 til etterretning.
I enkelte Schengen-land legges årsrapporten fram for nasjonalforsamlingen til orientering.
Forholdet til norsk rett
Denne rapporten har ingen konsekvenser sett fra norsk side. Siden Norge og de øvrige nordiske land ikke deltar i det operative Schengen-samarbeidet, har de nordiske land ikke bidratt til og er heller ikke omtalt i, rapporten.
Videreføring i EU
EU har ennå ikke avklart hvorvidt det er behov for å la denne beslutningen gjelde etter integreringen av Schengen i EU. Dette antas å ville avhenge av om det er oppfølgingspunkter i rapporten som ennå ikke er gjennomført.
4.12 Erklæring om konklusjoner fra seminar om felles tiltak på indre grense Sch/Com-ex (97) decl 5 rev, datert 27.06.97
Eksekutivkomiteen tar til etterretning og godkjenner hovedkonklusjonene fra seminaret i Lisboa 14 og 15 april 1997 om felles tiltak på de indre grenser innen rammen av politisamarbeidet (jf Schengenkonvensjonen artikkel 2(2)), sammenfattet i dokumentet Sch/I (97) 89 rev.
Dokumentet gir en bred presentasjon av resultatene av erfaringsutveksling og samarbeid mellom politiet i de forskjellige Schengen-stater med sikte på unngå at avskaffelse av kontrollen på de indre grenser fører til en grunnleggende svekkelse av sikkerheten innen Schengen-området. Eksekutivkomiteen anerkjenner i erklæringen betydningen av seminaret og er positiv til å organisere flere seminarer og opplæring i framtiden.
Forholdet til norsk rett
Erklæringen viser at eksekutivkomiteen er positiv til fremtidige seminarer om disse spørsmålene. Å delta i og medvirke til slike internasjonale seminarer er i tråd med alminnelig tradisjon for internasjonalt samarbeid som Norge deltar i. Erklæringen må ikke gjennomføres i norsk rett.
Videreføring i EU
Det er grunn for å anta at denne erklæringen vil bli videreført i EU.