5 Regelverk vedtatt i medhold av Schengenkonvensjonen Del II kapittel 3 Visum.
Schengenkonvensjonen Del II kapittel 3 gir hovedreglene for visumsamarbeidet. De viktigste elementene er en harmonisert visumpolitikk og innføringen av et Schengen standardvisum som er gyldig for opphold i alle Schengen-land. For nærmere omtale vises til St prp nr 42 (1996-1997) punkt 5.2. Det vises også til punkt 2.3.1 i meldingen. I Konsulærinstruksen med vedlegg er konvensjonens regler og gjennomføringen av disse, nærmere utdypet. Dette sekundære regelverket (både vedleggene og selve instruksen) er under kontinuerlig oppdatering med henblikk på å oppnå et praktisk regelverk. Enkelte av vedleggene til Konsulærinstruksen er likelydende med vedleggene til Felleshåndboken for grensekontroll.
Konvensjonen artikkel 17 gir eksekutivkomiteen hjemmel til blant annet å vedta felles regler for behandling av visumsøknader, fastlegge de tilfeller der visum bare skal utstedes etter samråd med sentral myndighet, treffe beslutninger om hvilke reisedokumenter som kan forsynes med visum, hvilke instanser som har ansvar for visumutstedelse, vilkår for visumutstedelse på grensen, utforming av visumet, gebyrer etc.
Det følger av Schengenkonvensjonen artikkel 9 at Schengen-landene er forpliktet til å harmonisere visumpolitikken. For nærmere omtale vises til St prp nr 42 (1996-97) punkt 5.2.
Sekundært Schengen-regelverk vedtatt fra og med 19 desember 1996
5.1 Beslutninger og endringer i Konsulærinstruksen og Felleshåndboken med vedlegg
5.1.1 Beslutning om oppdatering av vedlegg til Konsulærinstruksen og korresponderende vedlegg til Felleshåndboken Sch/Com-ex (96) 24, datert 19.12.96
Beslutningen har hjemmel i Schengenkonvensjonen artikkel 9 og 17, og innebærer at følgende vedlegg til Konsulærinstruksen oppdateres:
Vedlegg 1, 2, 3, 4, 5, 7, 8, 9, 11 og 13 med korresponderende vedlegg 5, 5a, 11, 14b, 10, 6, 6b og 8 til Felleshåndboken.
Vedlegg 1: Liste over land hvis borgere er visumpliktige til samtlige Schengen-land, liste over land hvis borgere er visumfrie til samtlige Schengen-land og «grålisten» det vil si listen over de land hvis borgere kun er visumpliktige overfor noen av Schengen-statene.
Vedlegg 2: Liste som angir i hvilken utstrekning personer med diplomatpass fra ulike land er visumfrie ved innreise til Schengen-land (I motsetning til reisende med ordinære pass fra de samme land som ville være visumpliktige).
Vedlegg 3: Liste som angir i hvilken utstrekning lufthavntransittvisum er påkrevet.
Vedlegg 4: Liste over dokumenter (f eks oppholdstillatelser) som gir visumfri adgang til de ulike Schengen-land.
Vedlegg 5: Liste over de tilfelle der det i samsvar med konvensjonen artikkel 17 nr 2 skal gjennomføres samråd med sentrale myndigheter i et Schengen-land innen visum utstedes.
Vedlegg 7: Størrelsen på referansebeløp som landene anser som tilstrekkelige midler for opphold i riket og retur til hjemlandet.
Vedlegg 8: Ensartet format for visummerke, teknisk beskrivelse og opplysninger om merkets sikkerhetskjennetegn (fortrolig).
Vedlegg 9: Merknader som konvensjonspartene kan påføre i egen rubrikk ved utstedelse av visum ved representasjon.
Vedlegg 11: Vilkår for påføring av visum i reisedokumenter, liste over hvilke typer reisedokumenter som anses som gyldige for å påføre visum.
Vedlegg 13: Omhandler utfylling av standard visummerket.
Vedleggene angir status pr 14.11.96. Vedleggene er identiske med de aktuelle vedleggene til St prp nr 42 (1996-1997).
Forholdet til norsk rett
Ad vedlegg 1 og 2
Utlendingsloven § 25, 1. ledd oppstiller som hovedregel at utlending må ha visum for innreise til riket, med mindre Kongen ved forskrift har gjort unntak. Beslutningen om hvorvidt Norge skal inngå eller oppheve visumfrihetsavtaler med andre land fattes av Regjeringen (Justisdepartementet og Utenriksdepartementet i fellesskap). Med hjemmel i utlendingsforskriften § 149, 1. ledd innrømmes innehavere av enkelte diplomatpass visumfrihet.
Ad vedlegg 3
I St prp nr 42 (1996-1997) punkt 5.2.7 fremgår det at gjennomføringen av ordningen med lufthavntransittvisum vil kunne skje gjennom endring av utlendingsloven § 25. Det konkrete forslaget til slik lovendring vil bli forelagt Stortinget gjennom den Ot prp som skal fremlegges for å gjennomføre det Schengen-regelverket som Norge forpliktet seg til ved ratifikasjon av samarbeidsavtalen.
Ad vedlegg 4 og 5
I utlendingsforskriften (§ 105) unntas innehavere av enkelte typer reisedokumenter fra visumplikten. Gjennomføringen av Schengenkonvensjonen kan gjøre det nødvendig med enkelte endringer i denne forskriftsbestemmelsen. Gjennomføringen av rutiner for samråd med sentrale myndigheter ved behandling visumsøknader nødvendiggjør verken lov- eller forskriftsendring.
Ad vedlegg 7
Med referansebeløp i forbindelse med grensepassering menes i henhold til Schengen-regelverket det beløp som anses å være tilstrekkelige til opphold i riket og til hjemreisen. I henhold til utlendingsloven § 27 bokstav d stilles det i dag krav om «tilstrekkelige midler». Hva som forstås med «tilstrekkelige midler» avhenger av en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Heller ikke alle andre Schengen-land opererer med en eksakt beløpsgrense. Det er ikke behov for lov eller forskriftsendring.
Ad vedlegg 8
Norge vil gjennom anvendelsen av det felles visummerket følge kravene til ensartet format for visummerket. Gjennomføringen her krever ikke endring av lov eller forskrift. Her vises for øvrig til punkt 3.4.2 i meldingen.
Ad vedlegg 9, 11 og 13
Det følger av utlendingsforskriften § 106 at det stilles enkelte krav til reisedokumentet for at det skal kunne påføres visum. Videre listes det i utlendingsforskriften §§ 96-102 ulike typer dokumenter som godkjennes som reisedokument. På dette punktet vil behovet for endringer i forskriftsbestemmelsene måtte vurderes nærmere. Fremgangsmåten for utfylling av visummerket ved representasjon foranlediger ingen endringer i lov eller forskrift.
Videreføring i EU
Denne beslutningen er foreslått videreført i EU.
5.1.2 Beslutning om endring i vedlegg til Felleshåndboken Sch/Com-ex (97) 36, datert 15.12.97
Beslutningen innebærer at vedlegg 1, 2, 3, 11 og 13 til Felleshåndboken endres. Felleshåndboken er vedtatt med hjemmel i Schengenkonvensjonen artikkel 3. For omtale av Felleshåndboken vises til St prp nr 42 (1996-97) punkt 5.1.2. Bakgrunn for endringene er den helt eller delvise implementeringen av Schengenkonvensjonen i Italia, Hellas og Østerrike.
Vedlegg 1: Oversikt over godkjente grenseovergangssteder. I listen over godkjente grenseovergangssteder for Hellas, strykes enkelte fordi de nå er å anse som indre Schengen-grense (flyplasser med direkte flyginger til andre Schengen-land).
Vedlegg 2: Oversikter over straffereaksjoner som følge av uautorisert kryssing av yttergrensen. Endringen innebærer at Østerrikes oversikt over nasjonale straffereaksjoner inkluderes.
Vedlegg 3: Bilaterale avtaler om grensetrafikk mellom Schengen-land og tredjeland. Avtalene mellom Østerrike og Tyskland og Østerrike og Italia er strøket fra listen, mens Østerrikes avtaler med Sveits og Slovenia er tilføyet.
Vedlegg 11: Specimen av oppholdstillatelser og returvisum. Endringen gjelder spanske dokumenter.
Vedlegg 13: Specimen av tjenestepass utstedt av utenriksdepartementene. Endringen innebærer at slike pass utstedt av Østerrike tas med på listen.
Forholdet til norsk rett
Beslutningen vedrører utelukkende implementeringen av Schengenkonvensjonen i Italia, Hellas og Østerrike. Nye land som kommer med i det operative Schengen-samarbeidet må sende informasjon til Schengen-sekretariatet for oppdatering av ovennevnte vedlegg. Dette er informasjon som blant annet vil anvendes av grensekontrollørene i alle Schengen-landene.
Oppdatering av slike vedlegg foranlediger ingen gjennomføring eller endring i lov eller forskrift.
Videreføring i EU
Beslutningen er foreslått videreført innen EU. Rådssekretariatet i EU antas å ville overta Schengen-sekretariatets rolle.
5.1.3 Beslutning om endring av vedlegg 1 til Felleshåndboken Sch/SG (97) 79, datert 07.10.97
Beslutningen tar til etterretning en oppdatert liste over godkjente grenseovergangssteder på Italias ytre Schengen-grense. Beslutningen kommer som følge av Italias inntreden i det operative samarbeidet.
Forholdet til norsk rett
Beslutningens innhold anses som informasjon til øvrige Schengen-land. Beslutningen foranlediger ingen gjennomføring eller endring i gjeldende lov eller forskrift.
Videreføring i EU
Det er grunn for å anta at beslutningen skal videreføres i EU.
5.1.4 Beslutning om endringer i vedlegg 1, 2, 4, 5, 7 og 9 til Konsulærinstruksen og i korresponderende vedlegg til Felleshåndboken Sch/C (97) 95, datert 18.07.97
Som følge av endringer i enkelte Schengen-lands nasjonale regelverk må det gjøres enkelte endringer i vedlegg til Konsulærinstruksen og i de korresponderende vedlegg til Felleshåndboken.
Vedlegg 1: (tilsvarer vedlegg 5 til Felleshåndboken) Lister over land hvis borgere er henholdsvis visumfrie, eller visumpliktige til alle Schengen-land, samt liste over stater hvis borgere er visumpliktige til enkelte Schengen-land. Vedlegget endres som følge greske endringer i visumforholdet til enkelte andre land, og er ikke ledd i harmoniseringsprosessen innen Schengen.
Vedlegg 2: Liste over spesielle regler vedrørende visumfrihet for diplomatpass. Oppdateringen skyldes endringer i portugisiske, spanske og østerrikske regler med hensyn til hvilke pass som gir visumfrihet.
Vedlegg 4: Liste over dokumenter som gir rett til innreise uten visum (tilsvarer vedlegg 11 til Felleshåndboken). Portugal har føyet til et dokument som gir rett til visumfrihet.
Vedlegg 5: Liste over tilfelle der det skal gjennomføres samråd med sentrale myndigheter (tilsvarer vedlegg 14 til Felleshåndboken) under behandlingen av en visumsøknad. Endringen innebærer at «Zaïre» skal erstattes med «Den demokratiske republikken Kongo». Endringen skal foretas gjennomgående.
Vedlegg 7: Nasjonalt referansebeløp som anses å innebære tilstrekkelige midler hos en reisende. (Tilsvarer vedlegg 10 til Felleshåndboken). Portugal har endret sitt beløp.
Vedlegg 9:Merknader som kan bli tilføyet i merknadsfeltet på visumet (tilsvarer vedlegg 6 til Felleshåndboken). Små endringer fra portugisisk side.
Forholdet til norsk rett
Endringene i vedleggene skyldes nasjonale endringer i Schengen-land. Tilslutning til beslutningen foranlediger ingen endringer i gjeldende lov eller forskrift.
Videreføring i EU
Det er grunn for å anta at denne beslutningen blir videreført i EU.
5.1.5 Beslutning om endring i vedlegg 11 til Konsulærinstruksen Sch/SG (97) 9, datert 17.01.97
Et oppholdsdokument fra Portugal er tilføyet listen i vedlegg 11 til Konsulærinstruksen.
Forholdet til norsk rett
Beslutningen foranlediger ingen endringer i gjeldende regelverk.
Videreføring i EU
Det er grunn for å anta at denne beslutningen videreføres i EU.
5.1.6 Beslutning om endringer i vedlegg 1 og 5 til Konsulærinstruksen Sch/Com-ex (98) 13, datert 21.04.98
Beslutningen omhandler oppdatering av vedlegg 1 og 5 til Konsulærinstruksen, samsvarende med vedlegg 5 og 14 til Felleshåndboken for grensekontroll.
Vedlegg 1: over visumfrie/visumpliktige stater til alle Schengen-land er oppdatert pr 30.03.98. Det foretas kun mindre justeringer. Selve listene over visumpliktige og visumfrie land og «grålisten» er ikke endret.
Vedlegg 5 A lister de nasjonaliteter der Schengen-visum bare kan utstedes etter konsultasjon med den sentrale myndighet i de Schengen-land som søknaden er rettet til. Endringen innebærer at det i den østerrikske oversikten tilføyes en fotnote vedrørende Kina og Russland.
Vedlegg 5 B lister de nasjonaliteter der Schengen-visum bare kan utstedes etter konsultasjon med et eller flere av de øvrige Schengen-lands sentrale myndigheter. Endringen innebærer at i oversikten over de nasjonaliteter der Østerrike ønsker konsultasjon fjernes henvisningen til Afghanistan, Iran og Irak. Spania fjerner fotnote vedrørende statsløse. Bulgaria fjernes i oversiktene der Hellas ønsker konsultasjon.
Vedlegg 5 C som omhandler representasjonstilfeller, er nytt. Her listes nasjonaliteter der Schengen-visum bare kan utstedes etter konsultasjon med den representerte Schengen-stats sentrale myndighet. Oversiktene baseres på meldinger fra de enkelte Schengen-land.
Forholdet til norsk rett
Beslutningen kommer som følge av nasjonale endringer i Schengen-land og nødvendiggjør verken lov-, eller forskriftsendring.
Videreføring i EU
Beslutningen er foreslått videreført innen EU.
5.1.7 Beslutning om endring av vedlegg 1 til Felleshåndboken, Sch/SG (98) 135, datert 15.12.98
Vedlegg 1 (liste over godkjente grenseovergangssteder) til Felleshåndboken endres som følger:
Spania: Nytt godkjent grenseovergangssted: Sagunto havn.
Østerrike: Nytt godkjent grenseovergangssted: Loiblpass,
Østerrike: Følgende godkjente grenseovergangssteder strykes: Harbach og Stadlberg
Forholdet til norsk rett
Beslutningen foranlediger ingen endringer i gjeldende lov og forskrift.
Videreføring i EU
Det er grunn for å anta at beslutningen blir videreført i EU.
5.1.8 Beslutning om endring i vedlegg 1 og 13 til Felleshåndboken Sch/SG (98) 25 rev 2, datert 30.03.98
Beslutningen omhandler løpende endringer av vedlegg 1 (godkjente grenseovergangssteder) og vedlegg 13 (identitetskort som utstedes av utenriksdepartementet) til Felleshåndboken. Endringene i vedleggene foretas etter meldinger fra Portugal og Spania som har føyet to steder til listen over godkjente grenseovergangssteder. I vedlegg 13 er dokumenter utstedt av det spanske utenriksdepartementet for akkreditering ved ambassader/konsulater i Spania føyet til listen.
Endringene i vedleggene 5, 5a, 11, 14b, 10, 6b, og 11 følger av note Sch/Pers (98) 9 rev, og er omtalt nedenfor.
Forholdet til norsk rett
Beslutningen er av samme karakter som beslutningen omtalt under punkt 5.1.7 og foranlediger ingen endringer i gjeldende lov eller forskrift.
Videreføring i EU
Det er grunn for å anta at beslutningen vil bli videreført i EU.
5.1.9 Beslutning om endring av vedlegg til Konsulærinstruksen Sch/Pers (98) 9 rev, datert 30.03.98
I henhold til beslutningen er det foretatt mindre endringer i følgende vedlegg til Konsulærinstruksen, jf beslutning Sch/SG (98) 25 rev 2, datert 30.03.98 oppdatert til og med 16.12.98:
Vedlegg 1: (tilsvarer vedlegg 5 til Felleshåndboken) lister over visumfrie og visumpliktige land overfor alle Schengen-land, samt liste over stater hvis borgere er visumpliktige i enkelte Schengen-land. Endringen skjer på bakgrunn av nasjonale endringer i visumforholdene, og er ikke ledd i harmoniseringsprosessen innen Schengen.
Vedlegg 2: Liste over spesielle regler vedrørende visumfrihet for diplomatpass. Endringene beror på nasjonale endringer i forhold til hvilke dokumenter de godtar for slikt fritak i enkelte Schengen-land.
Vedlegg 3: Liste over stater hvis borgere må ha lufthavntransittvisum (tilsvarer vedlegg 5: til Felleshåndboken). Endringer skyldes ny informasjon fra Frankrike og Østerrike.
Vedlegg 4: Liste over dokumenter som gir rett til innreise uten visum (tilsvarer vedlegg 11 til Felleshåndboken). Belgia, Italia, Spania og Østerrike har tilføyet nye dokumenter som gir rett til visumfrihet til sine lister.
Vedlegg 5: Liste over visumsøknader der det skal gjennomføres samråd med sentrale myndigheter (tilsvarer vedlegg 14 til Felleshåndboken). Hvert Schengen-land angir i listene hvilke land de ønsker at det skal konsulteres om før det utstedes visum. Hellas, Spania og Østerrike har foretatt enkelte endringer.
Vedlegg 7: Nasjonalt referansebeløp som kreves for passering av ytre grense (Tilsvarer vedlegg 10 til Felleshåndboken). Frankrike og Portugal har endret sine beløp.
Vedlegg 9: Merknader som kan bli tilføyet i merknadsfeltet på visumet, (tilsvarer vedlegg 6 til Felleshåndboken). Små endringer.
Vedlegg 11: Vilkår for å påføre visum i reisedokumenter. Henvisningen til Spania i fotnoten strykes.
Forholdet til norsk rett
Beslutningen foranlediger ingen endringer i gjeldende lov eller forskrift.
Videreføring i EU
Det er grunn for å anta at beslutningen blir videreført i EU.
5.2 Beslutning om unntak fra kravet om lufthavntransittvisum Sch/Com-ex (98) 54, datert 16.12.98
I henhold til Schengenkonvensjonen artikkel 10 og 11 oppstilles det et krav om transittvisum for borgere av enkelte tredjeland for transittopphold på Schengen-territoriet. I henhold til Konsulærinstruksen vedlegg 3 kan det gjøres unntak fra kravet om lufthavntransittvisum for blant annet innehavere av oppholdstillatelse i et EØS-land. Hvert Schengen-land har gitt melding om hvilke nasjonale dokumenter som gir rett til slikt unntak. Listen over disse oppholdsdokumentene er inntatt i vedlegg 3.
Forholdet til norsk rett
Norge vil innføre regler om lufthavntransittvisum som følge av Schengen-tilknytningen. Her vises til St prp nr 42 (1996-97) punkt 5.2.7. Et forslag til endring av utlendingsloven § 25 vil bli fremmet i den Ot prp som Regjeringen vil fremlegge for å gjennomføre i norsk rett det Schengen-regelverk som Norge forpliktet seg til ved ratifikasjon av samarbeidsavtalen. Prinsippet om unntak fra kravet om lufthavntransittvisum for innehavere av oppholdstillatelse i et EØS-land vil komme til å fremgå av utlendingsforskriften. Den nærmere opplistingen av andre Schengen-lands oppholdstillatelser som gir rett til fritak fra kravet om transittvisum, foranlediger imidlertid ingen endring i lov eller forskrift Følgende dokumenter utstedt at norske myndigheter vil gi rett til fritak fra kravet om lufthavntransittvisum: Arbeidstillatelse, oppholdstillatelse og bosettingstillatelse.
Videreføring i EU
Det er grunn for å anta at beslutningen blir videreført i EU.
5.3 Beslutning om oversikt over gjeldende vedlegg til Konsulærinstruksen Sch/Com-ex (98) 55, datert 16.12.98
Beslutningen er en samlet oppdatering på bakgrunn av tidligere vedtatte endringer i Konsulærinstruksen med vedlegg, og de korresponderende vedlegg til Felleshåndboken. På denne måten klargjøres hva som er gjeldende rett uten å omhandle eller endre innholdet av denne.
Forholdet til norsk rett
Beslutningens innhold skal i seg selv ikke implementeres i nasjonal rett. Den relaterer seg utelukkende til overføringen av Schengen-samarbeidet til EU.
Videreføring i EU
Det antas at denne beslutningen blir videreført i EU.
5.4 Beslutning om liste over reisedokumenter som kan påføres visum Sch/Com-ex (98) 56, datert 16.12.98
Beslutningen er hjemlet i Schengenkonvensjonen artikkel 17 (3) og legger til rette for at det settes opp en oversikt over alle dokumenter som Schengen-land godkjenner som reisedokument og som kan bli påført visum. Listen er ment til bruk for utenriksstasjonene slik at de kan se om et reisedokument er gyldig for innreise og dermed godkjent for å bli visert. Det er utarbeidet et rubrikksystem der hvert Schengen-land krysser av for hvilke dokumenter de godkjenner som reisedokumenter. Meningen er at dokumentet løpende skal oppdateres.
Forholdet til norsk rett
I henhold til utlendingslovgivningen oppstilles visse vilkår (for eksempel at reisedokumentet er utstedt av kompetent myndighet, oppfyller nødvendig formkrav med hensyn til bilde etc) for at et reisedokument skal godtas for innreise til riket. Det skal foretas en konkret vurdering av hvert enkelt reisedokumentet. Herav følger at det ikke er utarbeidet lister over reisedokumenter som er forhåndsgodkjent.
Innføringen av en slik liste innen Schengen-samarbeidet er likevel ikke problematisk sett i forhold til norsk regelverk. Gjennom innhenting av opplysninger om ulike reisedokumenter som faktisk blir godtatt for innreise i Norge, har en også fra norsk side gitt opplysninger til listen. Videre anses denne listen som svært nyttig for utføring av grensekontroll. Gjennomføringen av beslutningens innhold innebærer ikke krav om endring i lov eller forskrift.
Videreføring i EU
Det er grunn for å anta at beslutningen blir videreført i EU.
5.5 Beslutninger vedrørende prosedyrer for behandling av visumsøknader
5.5.1 Beslutning om prosedyrer for søknad om transittvisum for sjømenn Sch/Com-ex (96) 27, datert 19.12.96
Hovedregelen i Schengenkonvensjonen er at det skal søkes om visum før ankomst til yttergrensen. Denne hovedregelen gjelder også søknad om transittvisum.
Dette har i flere tilfeller skapt problemer for sjømenn som skal mønstre av eller på et skip innen Schengen-området. Med hjemmel i Schengenkonvensjonen artikkel 17 (3) vedtas derfor praktiske prosedyrer som skal gjøre det enklere å få visum utstedt på grensen for sjømenn som reiser gjennom Schengen-området i transitt. Reglene er inntatt i Felleshåndboken.
Forholdet til norsk rett
I henhold til gjeldende utlendingslovgivning skal visum til Norge som hovedregel søkes på forhånd, dvs fra hjemlandet. Utlendingsforskriften § 113 gir imidlertid hjemmel til å utstede visum på grensen (såkalt nødvisum). Beslutningen kan nødvendiggjøre enkelte mindre endringer i § 113.
Videreføring i EU
Denne beslutningen er foreslått videreført i EU.
5.5.2 Beslutning om anvendelse av visummerket Sch/Com-ex (97) 20, datert 07.10.97
For nærmere omtale av Schengen standardvisum vises til punkt 5.2.2 i St prp nr 42 (1996-1997). I beslutningen vises til samarbeidsavtalen artikkel 9. Samarbeidsavtalens ikrafttredelse forutsetter at Republikken Island og Kongeriket Norge tar i bruk visummerket som skal anvendes av partene i Schengenkonvensjonen i henhold til Rådsforordning (EF) 1683/95 av 29 mai 1995.
Forholdet til norsk rett
Beslutningen omhandler ikke de materielle vilkårene for utstedelse av standardvisum. Selve anvendelsen av visummerket krever ingen endring lov eller forskrift. Det vises til omtalen under punkt 3.4 i meldingen.
Videreføring i EU
Det er grunn for å anta at beslutningen blir videreført i EU. Norges og Islands forhold til visummerket vil bli regulert gjennom avtalen om de institusjonelle løsningene. Her vises til punkt 3.4.2. i meldingen.
5.5.3 Beslutning om Schengen-landenes mulighet til representasjon Sch/Com-ex (97) 21, datert 07.10.97
Schengen-regelverket (Konsulærinstruksen) omfatter bestemmelser om at Schengen-landene, etter nærmere avtale, kan representere hverandre ved utstedelsen av visum. For nærmere omtale vises til punkt 5.2.4 i St prp nr 42 (1996-1997).
Bakgrunnen for beslutningen er at det anses for å være i alle Schengen-landenes interesse at rettigheter og plikter for den stat som representerer en annen og for den stat som blir representert, blir nedfelt i regelverket. Det er derfor besluttet å gjøre tilføyelser i kapittel 2 og 5 i Konsulærinstruksen, blant annet om fremgangsmåten ved samråd mellom Schengen-landene i representasjonstilfeller, og om overføring av bestemte dokumenter. For nærmere omtale av representasjonsordningen vises til St prp nr 42 (1996-97), punkt 5.2.4.
Forholdet til norsk rett
Muligheten til representasjon, dvs delegering av utstedelsesmyndighet til et annet Schengen-lands konsulære eller diplomatiske representasjon er hjemlet i gjeldende utlendingsforskrift § 110. Paragrafen slår fast at Utenriksdepartementet med Utlendingsdirektoratets godkjennelse kan bestemme at også andre lands utenriksstasjoner kan ha adgang til å utstede norsk visum. Gjennomføringen av beslutningen foranlediger derfor ingen endring i lov eller forskrift.
Videreføring i EU
Beslutningen er foreslått videreført i EU.
5.5.4 Beslutning om standardbegrunnelse for avslag på visumsøknad Sch/Com-ex (97) 41, datert 15.12.97
Det følger av Schengenkonvensjonen at dersom ikke alle vilkår for å få et felles visum til alle Schengen-landene er oppfylt, så skal søknaden som hovedregel avslås. Når et avslag på visumsøknad i henhold til nasjonal lov skal begrunnes, så skal Schengen-landene ta utgangspunkt i standardbegrunnelsen som vedtas gjennom denne beslutningen. Når det følger av nasjonal lov, står hvert land fritt til å tilføye mer detaljerte, eller andre opplysninger i begrunnelsen for avslag på visumsøknaden. Beslutningen medfører at Konsulærinstruksens punkt vedrørende avslag på søknad om visum endres.
Beslutningen berører ikke det enkelte Schengen-lands adgang til i slike tilfeller å vurdere om søkeren allikevel bør gis visum med begrenset gyldighet til vedkommende stats territorium (nasjonalt visum).
Forholdet til norsk rett
I henhold til gjeldende regelverk skal avslag på visumsøknader begrunnes. Det oppstilles ingen formkrav til utformingen av begrunnelsen. Det anses hensiktsmessig å bruke standardbegrunnelse i saker vedrørende Schengen standardvisum. Beslutningen foranlediger ingen endring i lov eller forskrift.
Videreføring i EU
Beslutningen er foreslått videreført i EU.
5.5.5 Beslutning om stempling av pass Sch/Com-ex (98) 21, datert 23.06.98
Beslutningen omhandler prosedyrer for å stemple pass, slik at det vil fremgå at det er innlevert søknad om å få innvilget et felles Schengen-visum. Beslutningen har hjemmel i Schengenkonvensjonen artikkel 9 og 17. Formålet er å motvirke at det leveres slik visumsøknad fortløpende ved flere konsulære representasjoner. Stemplet skal angi dato for innlevering av visumsøknad og hvilken type visum det søkes om. Når visum innvilges skal visummerket festes over stemplet.
Forholdet til norsk rett
Beslutningen kan gjennomføres uten endringer i utlendingsloven eller utlendingsforskriften.
Videreføring i EU
Det er grunn for å anta at beslutningen blir videreført i EU.
5.6 Beslutning om anvendelsen av garantidokument Sch/Com-ex (98) 57, datert 16.12.98
Beslutningen er hjemlet i Schengenkonvensjonen artikkel 9. Bakgrunnen for beslutningen er at enkelte Schengen-land oppstiller som vilkår for utstedelse av visum at søker må ha invitasjon og garantierklæring fra verten for dekning av eventuelle utgifter. For å harmonisere visumprosedyrene og forhindre forfalskning, er det vedtatt å anvende et standardisert dokument for slike tilfeller. I tillegg er det innebygget sikkerhetselementer mot forfalskning i dokumentet. Enkelte punkter i dokumentet kan justeres for å tilfredsstille krav i nasjonal lov.
Innføringen og anvendelsen av dette dokumentet er kun obligatorisk for stater der det i henhold til nasjonal lov kreves slike invitasjoner og/eller garantier.
Forholdet til norsk rett
I henhold til utlendingsloven oppstilles det ikke krav om invitasjon eller garantierklæring som vilkår for å få utstedt visum. Beslutningen trenger derfor ikke gjennomføres i norsk regelverk. Skulle imidlertid utlendingsloven bli endret på dette punktet, følger det av beslutningen at også Norge ville være forpliktet til å anvende det standardiserte dokumentet.
Videreføring i EU
Det er grunn for å anta at beslutningen blir videreført i EU.
5.7 Beslutninger om harmonisering av visumpolitikken
5.7.1 Beslutning om videre harmonisering av visumpolitikken Sch/Com-ex (97) 32, datert 15.12.97
Beslutningen omhandler den videre harmonisering av visumpolitikken, jf Schengenkonvensjonen artikkel9 og tidligere beslutning SCH/Com-ex (96) 24. Formålet med beslutningen er å redusere «grålisten», dvs listen over land som Schengen-landene fører ulik visumpolitikk overfor. (Siktemålet er at landene på denne listen enten skal være visumpliktige eller visumfrie overfor samtlige Schengen-land). Beslutningen medfører at alle Schengen-landene skal sørge for å avvikle visumplikten for borgere fra følgende land: Australia, Brunei, Costa Rica, Kroatia, Guatemala, Honduras, Malaysia, Nicaragua, Panama, Paraguay, El Salvador, Singapore og Venezuela. Beslutningen innebærer videre at det skal innføres visumplikt for borgere fra Bosnia-Herzegovina, Jamaica, Kenya og Malawi. Beslutningen skal være gjennomført senest 01.01.99.
Forholdet til norsk rett
Beslutningen nødvendiggjør ingen endring i lov eller forskrift. Norge vil imidlertid innen vi kommer med i det operative Schengen-samarbeidet, måtte innføre visumplikt overfor Jamaica og Malawi. Videre vil visumplikten overfor Kroatia måtte oppheves innen vi går inn i det operative samarbeidet.
Videreføring i EU
Beslutningen er foreslått videreført i EU.
5.7.2 Beslutning om standardformuleringer i visumfrihetsavtaler Sch/Com-ex (98) 24, datert 23.06.98
Formålet med beslutningen er å sikre at enkelte standardformuleringer inntas i bilaterale visumfrihetsavtaler mellom et Schengen-land og et tredjeland. Standardformuleringen slår fast at borgere fra det land det inngås visumfrihetsavtale med har rett til visumfritt opphold i hele Schengen-området i inntil 3 måneder i løpet av en seks måneders periode fra det tidspunkt vedkommende først reiste inn i Schengen-området.
Forholdet til norsk rett
Gjennomføring av beslutningen krever ingen endring i utlendingsloven eller utlendingsforskriften.
Videreføring i EU
Det er grunn for å anta at beslutningen blir videreført i EU.
5.7.3 Beslutning om å avskaffe listen over stater hvis borgere er visumpliktige i forhold til enkelte Schengen-land «grålisten» Sch/Com-ex (98) 53 rev 2, datert 16.12.98
Det følger av Schengenkonvensjonen artikkel 9 og tidligere beslutninger i eksekutivkomiteen at målet er å avskaffe den såkalte «grålisten». Her vises til punkt 5.7.1 i meldingen. Denne beslutningen medfører at borgere fra Ecuador og Bolivia skal være visumfrie for innreise til alle Schengen-land. Schengen-landene skal videre iverksette nødvendige tiltak med sikte på å innføre visumfrihet i forhold til de tre baltiske land. De baltiske land skal anmodes om å tiltre FN overenskomst om statsløses stilling av 28 september 1954. Beslutningen trer i kraft når Schengen-landene har notifisert at de har gjennomført tiltakene.
Forholdet til norsk rett
Norge har visumfrihetsavtaler med alle de tre baltiske land og med Bolivia og Ecuador. Beslutningen vil dermed ikke foranledige endringer fra norsk side.
Videreføring i EU
Det er grunn for å anta at beslutningen blir videreført i EU.
5.7.4 Erklæring om besøk til Schengen-utenriksstasjoner Sch/Com-ex (98) decl 9, datert 16.12.98
I regi av Schengen undergruppe «visum» har det vært arrangert besøk (ikke inspeksjoner) til Schengen utenriksstasjoner på følgende steder: Bucharest, Karachi, Beirut og Moskva. Formålet var å se hvordan visumbehandlingen fungerer på stedet, samt å få et bilde av hvordan Schengen-regelverket praktiseres. I erklæringen understrekes viktigheten og nytten av slike besøk, og samarbeid og åpenhet mellom utenriksstasjonene. Erfaringene fra slike besøk kan styrke arbeidet med harmonisering av visumprosedyrene.
Forholdet til norsk rett
Erklæringen foranlediger ingen gjennomføring eller endring i lov eller forskrift.
Videreføring i EU
Det er grunn for å anta at denne erklæringen vil videreføres i EU.
5.8 Beslutninger om øvrige samarbeidstiltak
5.8.1 Beslutning om utveksling av statistikk Sch/Com-ex (98) 12, datert 21.04.98
Statistikkutveksling er et element i Schengen-samarbeidet, jf Schengenkonvensjonen artikkel 9 og 16. Beslutningen omhandler kvartalsvis utveksling av statistikk på lokalt nivå dvs mellom utenriks representasjonene, over søknader om visum, lufthavntransittvisum og transittvisum. Formålet er å få oversikt over trendene innen visumsøknader og saksbehandlingens utfall.
Forholdet til norsk rett
Utveksling av statistikk foranlediger ingen gjennomføring eller endringer i lov eller forskrift.
Videreføring i EU
Beslutningen foreslås videreført i EU.
5.8.2 Erklæring om iverksettelse av koordinert plan for utplassering av sambandsmenn og dokumentrådgivere Sch/Com-ex (98) decl 2 rev og decl 3, datert 16.09.98
I erklæring 2 (decl 2 rev) vises det til erfaringene fra samarbeidet i Den nordiske passunion og Benelux samarbeidet om fri passering av indre grenser. Schengen-samarbeidet er avhengig av at hver Schengen-stat oppfyller sin plikt til yttergrensekontroll på vegne av de andre Schengen-landene. Det understrekes at gjennomføringen av grensekontroll skal skje innen rammen av nasjonal myndighet og nasjonal lov. For å motvirke stadig økende ulovlig innvandring og grenseoverskridende kriminalitet, anses det å være behov for å enes om utplassering av sambandsmenn langs Schengens ytre grenser. Dette skal ytterligere styrke den gjensidige tilliten landene i mellom. Tiltaket har hjemmel i Schengenkonvensjonen artikkel 47 og for øvrig i bilaterale avtaler landene imellom. Eksekutivkomiteen gir sentralgruppen i oppdrag å utarbeide rammetiltak for å iverksette samarbeid om utplassering av sambandsmenn på yttergrensene. Rammetiltakene skal omfatte en plan om iverksettelse av slik utplassering og spesifisere oppgavene som følger av konvensjonen artikkel 47 (1) og (3) samt stille opp en oversikt over mulige steder for slik utplassering.
Den andre erklæringen (decl 3) slår fast at dokumentrådgivere yter et verdifullt bidrag i arbeidet med å oppdage falske eller forfalskede reisedokumenter. Gjennom utplassering av dokumentrådgivere ved Schengen-lands representasjoner i tredjeland vil landene bistå hverandre i avsløring av dokumentforfalskninger, og lære opp de lokalt ansatte i dette. Sentralgruppen gis i oppdrag å utarbeide en plan for slik felles utplassering, foreslå mulige steder for utplassering og formulere en søknad om EU-midler til å dekke utgifter til dette arbeidet.
Forholdet til norsk rett
Erklæringene gir sentralgruppen mandat til å utforme planer som nevnt ovenfor. Tilslutning til erklæringene krever ingen gjennomføring eller endring i lov eller forskrift fra norsk side.
Videreføring i EU
Det er grunn for å anta at erklæringene videreføres i EU.
5.8.3 Beslutning om koordinert plan for utplassering av dokumentrådgivere Sch/Com-ex (98) 59 rev, datert 16.12.98
På bakgrunn av Sch/Com-ex (98) decl 3 og Schengenkonvensjonen artikkel 12 og 26 (supplerende tiltak) har Schengen undergruppe «grenser» utarbeidet forslag til samordnet utplassering av dokumentrådgivere i tredjeland. Formålet er at disse skal bistå konsulære representasjoner, flyselskaper og rederier i dokumentvurdering med henblikk på å oppdage forfalskede eller falske reisedokumenter. Bistanden skal skje i form av informasjonsseminarer og opplæring. I beslutningen vedtas det foreslåtte opplegget. Listen over mulige steder for utplassering av dokumentrådgivere tas til etterretning. Denne er ikke ment å være uttømmende, og kan endres etter behov.
Forholdet til norsk rett
Beslutningen foranlediger ingen gjennomføring eller endring i lov eller forskrift. Slik opplæring finner allerede i dag sted innenfor internasjonalt samarbeid som Norge deltar i.
Videreføring i EU
Det er grunn for å anta at beslutningen blir videreført i EU.
5.8.4 Erklæring om samarbeid vedrørende utlendingsspørsmål Sch/Com-ex (98) decl 1, datert 23.06.98
Erklæringen har hjemmel i Schengenkonvensjonen artikkel 9 og omhandler retningslinjer for å styrke samarbeidet vedrørende utlendingsspørsmål mellom Schengen-landenes eksperter ved utenriksstasjonene, særlig med hensyn til å avdekke falske og/eller forfalskede dokumenter etc. Grunnlaget for erklæringen er det konsulære samarbeidet.
Forholdet til norsk rett
Erklæringen foranlediger ingen endring i lov eller forskrift.
Videreføring i EU
Det er grunn for å anta at erklæringen blir videreført i EU.