10 SNDs styringssystem

10.1 Bakgrunn

For å sikre at politiske vedtak blir fulgt opp på en effektiv måte er det nødvendig med et godt styringssystem. Verktøyet skal bidra til at mål blir operasjonalisert og meddelt dem som skal ta seg av oppgaven. I tillegg må det bidra til at det kanaliseres pålitelig informasjon tilbake til politiske myndigheter om hvilke resultater som er oppnådd.

For at slike systemer skal fungere godt er det nødvendig at det eksisterer ryddige rutiner for kommunikasjon mellom de ulike aktørene som bør være involvert. I tillegg bør at alle involverte kjenne og akseptere systemet.

SND er en relativt kompleks organisasjon med kompliserte omgivelser rent forvaltningsmessig. Organisasjonen mottar styringssignaler fra fem departementer og har 17 distriktskontorer som hver seg balanserer i forhold til sentralt gitte føringer fra de fem departementer, distriktskontorstyret og fylkeskommunen.

I dette kapitlet vil dagens styringssystem gjennomgås og det vil foreslås flere konkrete tiltak for at SND i tiden fremover skal kunne være et effektivt virkemiddel for å bidra til et konkurransedyktig næringsliv i hele landet. Det krever et effektivt system for å formidle styringssignaler fra bevilgende myndigheter, god kommunikasjon på tvers til andre offentlige aktører, og et godt system for tilbakerapportering.

10.2 Styringssystemet mellom departementene og SND

10.2.1 Historikk

Ved etableringen av SND ble det lagt vekt på å utvikle et mål- og resultatrapporteringssystem som kunne få den nye institusjonen til å utvikle seg på en enhetlig måte. Etter et grundig arbeid ble det i 1994 iverksatt et system som både skulle måle effekter, aktivitet og produktivitet. Dette systemet omfattet i prinsippet alle virkemidlene SND forvaltet. Imidlertid var fylkeskommunenes forvaltning av bedriftsrettede distriktspolitiske virkemidler under gitte fullmaktsgrenser også underlagt et eget mål- og resultatstyringssystem. Dette systemet var ikke sammenfallende med det generelle resultatrapporteringssystemet for SND. Dermed eksisterte det to ulike styringssystemer for forvaltningen av SND-virkemidler.

Egenkapitalordningen og lavrisikoordningen ble fra starten av styrt gjennom avkastningskrav.

I St.meld. nr. 51 (1996-97) Om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond ble det pekt på at det var behov for å revidere det eksisterende mål- og resultatstyringssystemet. Behovet skyldtes dels eksistensen av to ulike systemer, enkelte metodiske svakheter i systemene og at SND hadde endret seg vesentlig som følge av innlemming av Fiskarbanken og etablering av et landsdekkende distriktskontornett.

10.2.2 Dagens styringssystem

SND er etablert ved egen lov som ligger nært opp til statsforetaksmodellen. Statens eierskap ivaretas gjennom foretaksmøtet. Departementet utøver den øverste myndighet i fondet i foretaksmøtet, og denne myndigheten kan ikke utøves utenom foretaksmøtet.

SNDs styre står ansvarlig overfor nærings- og handelsministeren for SNDs virksomhet. Nærings- og handelsministeren har det konstitusjonelle ansvar for SND. SNDs styre delegerer fullmakter videre til administrasjonen. Beslutninger fattes i linjen styre - adm.dir. - distriktskontordirektør. På fylkesnivå er det et eget styre med rådgivende myndighet som oppnevnes av fylkeskommunene i henhold til samarbeidsavtalene. Dette styret har beslutningsfullmakt i saker som finansieres av midler over jordbruksavtalen.

For å få en effektiv styring av SND med hensyn til forvaltningen av de årlige budsjettvedtak, er det etablert en styringsdialog mellom SND og departementene i tillegg til foretaksmøtet.

SND mottar årlig tildelings- eller disposisjonsbrev fra hvert av departementene som nytter SND til å forvalte midler. Det innebærer at SND mottar fire ulike tildelingsbrev med føringer. Tildelings-/disposisjonsbrevene er de viktigste dokumentene for å formidle styringssignaler årlig om hvordan Stortingets budsjettvedtak vedrørende SND skal følges opp av fondet. Tildelingsbrevene skal ta utgangspunkt i fagproposisjonen og være et virkemiddel for departementet i å klargjøre, utdype og operasjonalisere de føringene som ligger i budsjettproposisjonen.

De viktigste møteplassene i tillegg til foretaksmøtet er halvårlige kontaktmøter mellom det bevilgende departement og SND. I tillegg til dette rapporterer SND skriftlig til departementene i henhold til en oppsatt plan.

I tråd med signalene fra St.meld. nr 51 (1996-97) Om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond utviklet Nærings- og handelsdepartementet i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet, Fiskeridepartementet og Miljøverndepartementet et nytt resultatrapporteringssystem for SND. Systemet ble innført fra 2000.

Systemet består av resultatmål fordelt på

• aktivitetsindikatorer, dvs. tilsagn gitt etter ulike kriterier (for eksempel til distrikter, kompetanse, små bedrifter osv. ),

• effektindikatorer, dvs. virkemidlenes effekt på overordnede målsettinger,

• produktivitetsindikatorer, dvs. effektiviteten i SNDs organisasjon og

• kundetilfredshet.

Systemet skal i størst mulig grad samordne rapporteringen til de enkelte departementene, men det gis også rom for særskilt rapportering til hvert departement på deres spesifikke behov.

10.2.3 Evalueringen

Evalueringen hevder at målhierarkiet er blitt så stort og omfattende at det mer hemmer enn fremmer en positiv utvikling av SND. Det bør tas initiativ til å forenkle målstrukturen i departementene. Utgangspunkt bør være de mål som er skissert i det nye mål- og resultatrapporteringssystemet som er utarbeidet av departementene og SND i fellesskap.

Tildelings-/disposisjonsbrevene må koordineres mellom departementene i større grad enn i dag. Departementene bør styrke og videreutvikle koordineringen i forhold til SND i mål- og resultatstyringsprosessen.

For å utvikle og vedlikeholde et godt resultatrapporteringssystem er det nødvendig å bygge opp og videreutvikle denne kompetansen i departementene og SND. Videre bør det være en felles styringskultur mellom de involverte departementene og SND.

Evalueringen peker på at det bør vurderes å utvikle et bedre styringssystem med utgangspunkt i departementsvise SND-resultatkontrakter, konkrete endringsmål for SND og såkalte SMARTE mål, dvs. mål som er spesifikke, målbare, ambisiøse, realistiske, tidfestede og etterprøvbare. Dette innebærer et mer systematisk fokus på helheten så vel som på de viktigste målsettingene.

10.2.4 Departementets vurderinger

Departementet ser at SND i dag må foreta en siling av alle krav som mottas fra departementene, slik at institusjonen ved sin forvaltning av virkemidlene tar hensyn til de målsettingene som anses som viktigst. Dermed overlater en i praksis mye av ansvaret for målutformingen til SND.

I takt med at flere departementer stiller midler til rådighet for SND må SND forholde seg til flere ulike styringskulturer. Ulike styringskulturer har utviklet seg tosidig mellom SND og det enkelte departement. Det er nå behov for å samordne styringssignalene bedre enn før. Antallet målsettinger og føringer er for stort til at de gir SND hensiktsmessige rammebetingelser. Det er ulik grad av involvering i SNDs virksomhet fra departement til departement. Dagens styringssystem mellom departementene og SND er ikke godt nok samordnet til å gjøre SND til en så fleksibel og handlingsdyktig organisasjon som ønskelig.

Etter regjeringens vurdering er det behov for en revisjon av SNDs målstruktur. Det er behov for å ha en enklere målstruktur med basis i formålsparagrafen som kan sikre effektiv oppnåelse av de viktigste hensynene som SND skal ivareta. De overordnede målsettingene er diskutert i kapittel 5. Likevel må SND leve i en verden hvor ikke alle mål er helt konsistente. For eksempel vil det kunne være avvik mellom velferdsmessige målsettinger og målsettinger som kun tar sikte på økonomisk effektivitet. SND bør imidlertid ha større frihet enn i dag til å velge hvordan man vil nå de ulike målene. Dette arbeidet er allerede iverksatt, og både innenfor landbruk og fiskeri er en del sentrale føringer overfor SND kuttet ut i løpet av det siste året.

Dette innebærer at i den grad SND skal pålegges ytterligere presiseringer, må de være konsistente i forhold til hovedmålene og strategiene for fondet.

Nærings- og handelsdepartementets koordineringsrolle i forhold til andre departementer i saker som vedrører SND må styrkes. Det innebærer bl.a. at budsjettprosessen samordnes bedre enn i dag og at disposisjons-/tildelingsbrevene samordnes med sikte på å oppnå bedre konsistens.

Regjeringen vil ta initiativ til at det opprettes en arbeidsgruppe som får i oppgave å videreutvikle modellen for styring av SND. Dette arbeidet kan ta utgangspunkt i det eksisterende resultatrapporteringssystemet for SND. Det er imidlertid nødvendig å gå gjennom målstrukturen med sikte på sanering av mange underordnede målsettinger og oppnå en konsistent struktur innenfor de ytre rammer som er satt for SNDs virksomhet. Det bør også drøftes hvordan det kan etableres mekanismer som sikrer en god styringsdialog mellom alle involverte parter.

10.2.5 SNDs hovedstyre

Lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond av 3. juli 1992 nr. 97 slår fast at «SND ledes av et styre og en administrerende direktør». Styret rapporterer til nærings- og handelsministeren.

Styret oppnevnes av Kongen. Ved behandling av adminstrative saker suppleres styret med to styremedlemmer som velges av og blant de ansatte. Styrets leder og nestleder velges av foretaksmøtet.

Forvaltningen av SND tilligger styret. Styret har videre ansvaret for en tilfredsstillende organisering av virksomheten. Styret har ansvaret for å ansette administrerende direktør, som forestår den daglige ledelse av fondet.

Styret i SND har et betydelig ansvar, og det er svært viktig at dets medlemmer samlet sett har en erfaringsbakgrunn og kompetanse som gjør det godt skikket til å ivareta ansvaret. Styrets sammensetning må reflektere de utfordringer norsk næringsliv står overfor og de oppgaver SND er tillagt innenfor nærings- og distriktspolitikken. Regjeringen legger opp til at styret skal ha stor grad av frihet til å utforme strategier for å nå de overordnede politiske mål, og at styret blir fulgt opp på hvorvidt målene nås heller enn hvordan de nås.

10.3 Styring av SND på regionalt nivå

10.3.1 Bakgrunn

SND har et tett samarbeid med fylkeskommunene. Fylkeskommunenes planer er førende for SND, og SND er en viktig bidragsyter i utarbeidelsen av planene.

Regjeringen går inn for at fylkeskommunen fortsatt skal være det folkevalgte regionale nivået. SND må samarbeide tett med fylkeskommunen gjennom distriktskontorene. Antall distriktskontorer må vurderes både ut fra landets administrative inndeling, næringsmessige og andre relevante forhold.

SND skal være en regional utviklingsaktør med ansvar for bedriftsrettede virkemidler og for å bidra til å bygge gode næringsmiljøer og innovasjonssystemer. Fylkeskommunenes strategier vil fortsatt være førende for SNDs distriktskontorer innenfor nasjonal politikk.

10.3.2 Det styringsmessige forholdet mellom det regionale nivået og SND

SND og fylkeskommunene har i dag et tett forhold hvor selve næringsutviklingsarbeidet beskrives i de regionale utviklingsplanene (RUP) og det organisasjonsmessige gjennom egne tosidige samarbeidsavtaler.

Innenfor nasjonale mål og føringer er RUPene førende for SNDs virksomhet i vedkommende fylke. RUPene legger strategier for det regionale næringsutviklingsarbeidet, og utarbeidelsen av planene skjer i et tett samarbeid mellom fylkeskommunene og andre aktører. SND er en viktig medspiller i dette arbeidet, og bidrar aktivt til å utforme planer for næringsutvikling.

Samarbeidsavtalene mellom SND og den enkelte fylkeskommune ble inngått ved opprettelsen av distriktskontorene i perioden 1996-99. Avtalene regulerer viktige forhold ved samarbeidet, deriblant det regionale styrets rolle. En videreutvikling av de regionale styrenes rolle diskuteres nedenfor.

Det er et mål at samarbeidet mellom SND og fylkeskommunen skal forsterkes. Regjeringen fremmer i sin stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikk forslag om ytterligere delegering fra statlig til regionalt nivå på mange områder. En slik politikk legger til rette for at RUPene kan gi mer relle styringssignaler enn i dag ved at føringene fra statlig nivå på flere felter blir færre og mindre detaljerte. Det åpnes derfor muligheter for større grad av skreddersøm i de regionale planene. Dette forsterker betydningen av samarbeidet mellom SND og fylkeskommunen, både ved at SNDs rolle som regional premissleverandør blir mer reell i utarbeidelsen av planer og ved at planenes innhold får større betydning i SNDs forvaltning av virkemidlene.

Med økt grad av regionalisering vil fylkeskommunene selv bli bedre i stand til å utvikle egne mål. Dette forsterker betydningen av SNDs nasjonale rolle, fordi organisasjonen vil kunne være en arena for erfaringsoverføring og læring mellom ulike deler av landet. Økt regionalisering gjør derfor SND som lærende organisasjon med et kompetent og samordnende hovedkontor enda viktigere enn i dag.

10.3.3 De regionale styrenes rolle i dag

Ved opprettelsen av SNDs distriktskontorer ble det opprettet rådgivende styrer ved hvert kontor. I St. meld. nr 51 (1996-97) Om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond heter det: «Fylkesoppnevnte styrer skal påse at distriktskontorenes virksomhet er i tråd med fylkenes strategiske næringsplaner, gitt at disse ikke strider mot nasjonale mål i nærings- og distriktspolitikken. Styrene sikres reell innflytelse bl.a. ved at de får uttale seg om større og prinsipielt viktige saker. Lederne av distriktskontorene utøver sine personlige fullmakter gjennom de lokale styrene og har avgjørelsesmyndighet i alle enkeltsakene innenfor gitte fullmakter.» Styrenes størrelse og sammensetning varierte fra fylke til fylke, men de fleste hadde 7-9 medlemmer og flertall av politikere. Dette opplegget var i funksjon til og med 1999.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2000 sluttet Stortinget seg til følgende innstilling fra Næringskomiteen : «Komiteen mener (også)at man i stortingsmeldingen (om SND, vår merknad ) bør legge opp til at SND-styrene i fylkene får vedtaksfullmakt i alle saker.»

Stortinget uttalte seg klart og konkret om hvordan styrene for distriktskontorene skulle settes sammen. Den nye sammensetningen gjaldt fra 01.01.2000.

Sammensetningen av styrene på fylkesnivå er som følger:

• Hvert fylkesting velger det antall politisk oppnevnte styremedlemmer som er skissert i avtalen mellom SND og den enkelte fylkeskommune.

• LO og NHO har èn representant hver i alle fylkesstyrene.

• Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag har èn representant hver i alle fylkesstyrene.

• Norges Skogeierforbund har èn representant i de fylker hvor det er naturlig.

• Norges Fiskarlag har èn representant i de fylker hvor det er naturlig.

I dag har styrene rådgivende myndighet i alle saker, unntatt saker vedrørende Bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene). Disse avtales i jordbruksoppgjøret, og ble overført SND etter integreringen av Statens Landbruksbank i 2000. På dette området har styrene vedtaksfullmakt. Vedtak i øvrige saker fattes av distriktskontorets leder, og disse får sine fullmakter fra adm. direktør i SND. Styrene består etter den nye ordningen fra og med 2000 av 12-15 medlemmer i hvert fylke.

I den modell som Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2000 har representantene fra de ulike organisasjonene ulik grad av innflytelse ved at noen har stemmerett i alle saker mens andre har stemmerett bare i noen saker.

Stortingets vedtak om styrenes sammensetning, rolle og arbeidsform ble implementert fra og med 2000 som forutsatt.

10.3.4 Noen prinsipper for styrenes rolle

Kompetanse

For SND-styrene som på alle andre felter i samfunnet vil kompetansen bli mer og mer avgjørende for hvor god jobb man gjør. Styrene bør arbeide som et kollegium hvor beslutningen tas i fellesskap etter gode prosesser. Det er derfor medlemmenes samlede kompetanse som betyr noe for kvaliteten i styrets arbeid, og det tilsier rekruttering fra flere miljøer enn i dag. Det er særlig viktig å bringe inn personer med erfaring fra FoU-arbeid, internasjonal virksomhet og nyskaping.

Representativitet

Styrene må være representative i den forstand at viktige samfunnsgrupper føler seg komfortable med sammensetningen. I dag er det å representere en interessegruppe en svært viktig og helt nødvendig forutsetning for å bli valgt til styremedlem. Regjeringen mener dette hensynet må tones ned til fordel for styrenes samlede kompetanse.

Ansvarsforhold

Det er svært viktig, i både prinsipiell og praktisk forstand, at den som har beslutningsmyndighet også må ta ansvaret for de beslutninger som fattes. I dag er det en klar linje fra statsråden i Nærings- og handelsdepartementet til SNDs hovedstyre og videre ned til direktørene for distriktskontorene. I denne linjen delegeres myndighet og ansvar følges opp. Dersom distriktsstyrene skal gis vedtaksfullmakt, må styrene også få det reelle ansvar for resultatene av det som besluttes. Styret må kollektivt ta ansvaret, og det organ som utnevner styret må også ha reell mulighet til å velge styremedlemmene og ta de nødvendige tiltak dersom resultatene er for dårlige.

Størrelse

Styrene har i dag 12-15 medlemmer. Dette er etter departementets oppfatning i overkant av det ønskelige dersom styrene skal fungere tilfredsstillende med beslutningsmyndighet. Et styre med beslutningsfullmakt må kunne arbeide mer effektivt enn et rådgivende, og antallet styremedlemmer bør derfor reduseres. En sammensetning med 9 medlemmer vil gi mulighet til å få en tilfredsstillende bredde i sammensetningen samtidig som styret ikke blir for stort til kunne arbeide effektivt.

10.3.5 Forslag til ny modell for de regionale styrene

Vedtaksfullmakt

Stortinget la ved behandlingen av B.innst. S. nr. 8 (1999-2000) opp til at «SND-styrene i fylkene får vedtaksfullmakt i alle saker». Departementet mener det er av stor betydning at SNDs beslutninger på regionalt nivå er godt forankret i fylkeskommunene så vel som i andre miljøer. Ved å overføre beslutningsfullmakt til styrer med bred representasjon vil denne forankringen styrkes. Tiden fra en bedrift leverer søknad til beslutning fattes vil imidlertid kunne bli noe lengre enn i dag når styret skal involveres i enkeltsaker. Dette kan avhjelpes ved at styret delegerer myndighet til lederen for distriktskontoret. Det legges på denne bakgrunn opp til at de fylkesvise styrene får beslutningsfullmakt i alle saker.

Departementet ser det som viktig at styrene opptrer som kollegier hvor alle medlemmene har samme status. Det er derfor ønskelig å legge om dagens praksis med differensiert stemmerett til et system hvor alle medlemmer har tale-, forslags- og stemmerett i alle saker.

Styrenes størrelse

Næringskomiteen pekte i sin innstilling på at man «er klar over at en svakhet med det system som skisseres er at SNDs fylkesstyrer i enkelte fylker blir store, og at dette kan være praktisk og økonomisk uhensiktsmessig». Departementet mener at styrer med beslutningsfullmakt bør være mindre enn rådgivende styrer fordi man må komme fram til konkrete beslutninger i mange flere saker. Dette tilsier kortere og mer fokuserte diskusjoner, og dermed at styrene bør bli mindre enn i dag. Et styre med 9 medlemmer anses som hensiktsmessig, samtidig som en slik størrelse vil gi muligheter for at styrene samlet besitter bred erfaringsbakgrunn. Regjeringen ser det som en fordel at alle styrer har samme antall medlemmer.

Styrenes sammensetning

Regjeringen mener at dagens sammensetning av styrene ikke gir tilstrekkelig rom for å kunne ha medlemmer med erfaring fra nyskaping, forskning eller internasjonal næringsvirksomhet. Det er behov for flere med denne kompetansen, samtidig som den relative tyngden av medlemmer med bakgrunn fra politiske organer og primærnæringene er for stor. Det er videre viktig at styrene i hvert enkelt fylke kan settes sammen på en slik måte at medlemmenes kompetanse gjenspeiler de oppgaver SND står overfor og næringslivets utfordringer i den enkelte region. Dette vil gi rom for økt regional tilpassing, og det bør derfor ikke fastsettes på nasjonalt nivå at alle styrene skal ha identisk sammensetning.

Styrene må være sammensatt slik at de har medlemmer med politisk -, administrativ - og næringslivserfaring. Noen nærings- og arbeidslivsorganisasjoner bør være representert slik at store deler av næringslivet har et talerør i styrene. Videre må det være rom for representanter uten organisasjonsmessig tilknytning, men som i kraft av sin kompetanse kan gi viktige bidrag i styrets arbeid.

På denne bakgrunn ønsker Regjeringen at hvert av SNDs fylkesstyrer skal ha følgende sammensetning:

• Det utnevnes to medlemmer med politisk tilknytning.

• Det utnevnes ett medlem etter forslag fra LO og ett medlem etter forslag fra NHO.

• Det utnevnes to medlemmer fra primærnæringene etter forslag fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Fiskarlag.

• Det utnevnes tre frie medlemmer.

Som parter i jordbruksavtalen bør begge landbruksorganisasjonene delta i behandlingen av saker over avtalen. I styrer der bare den ene av landbruksorganisasjonene er fast representert, bør den andre landbruksorganisasjonen tiltre styret ved behandlingen av slike saker. Styret får dermed 10 medlemmer når det behandler saker over jordbruksavtalen.

Forslagsrett til styremedlemmer

For å sikre at det utnevnes styremedlemmer med bred erfaringsbakgrunn og riktig kompetanse er det viktig at ulike instanser får forslagsrett overfor SNDs hovedstyre. Det er naturlig at fylkeskommunene får forslagsrett til de to medlemmene med politisk tilknytning. Videre utnevnes to medlemmer etter forslag fra henholdsvis NHO og LO. I dag er fire ulike organisasjoner fra primærnæringssiden representert i flere av SNDs styrer. Regjeringen foreslår, som det framgår ovenfor, at det for framtiden utnevnes to medlemmer til sammen fra primærnæringene landbruk og fiskeri. Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Fiskarlag gis forslagsrett til disse medlemmene.

For de frie medlemmene er det viktig at det er et bredt tilfang av forslag. Fylkeskommunene bør ha forslagsrett til disse kandidatene for å styrke den regionale innflytelsen i systemet. Videre mener departementet at både Norges forskningsråd og Norges Eksportråd har viktige nettverk i distriktene som bør benyttes i denne sammenheng. Disse to organisasjonene bør derfor gis forslagsrett til de frie medlemmene i hvert styre. Forslagsretten innebærer ikke at ansatte i Norges forskningsråd eller Norges Eksportråd kan sitte i SNDs styrer selv, men at de gis rett til å foreslå kandidater til styrene.

I tillegg skal SNDs hovedstyre på fritt grunnlag selv kunne finne aktuelle kandidater til styrene.

Utnevnelse

Nærings- og handelsministeren står i siste instans ansvarlig for de resultater SND oppnår. SNDs hovedstyre rapporterer til nærings- og handelsministeren, og står også ansvarlig for hele SNDs virksomhet. Som det framgår av tidligere drøftinger er det viktig at de som må ta ansvar også har reell innflytelse over de organer som har beslutningsmyndighet på lavere nivå, det være seg enkeltpersoner eller styrer.

Det legges derfor opp til at SNDs hovedstyre skal utnevne de regionale styrene, og at de regionale styrene rapporterer til SNDs hovedstyre. Uten en slik forbindelseslinje vil SNDs hovedstyre og nærings- og handelsministeren få ansvar for beslutninger tatt i organer de ikke har innflytelse over. De styremedlemmene som er utnevnt på bakgrunn av politisk eller organisasjonsmessig tilhørighet har en naturlig forbindelseslinje dit, men styret som kollektivt organ står ansvarlig overfor SNDs hovedstyre.

På bakgrunn av innkomne forslag skal SNDs hovedstyre utnevne fylkesstyrene i henhold til føringene under overskriften «Styrenes sammensetning» ovenfor.