St.meld. nr. 36 (2000-2001)

SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv

Til innholdsfortegnelse

3 Bakgrunn

3.1 Etableringen

Med utgangspunkt i Ot.prp. nr. 57 (1991-92) ble Statens nærings- og distriktsutviklingsfond opprettet 1. januar 1993. Regjeringen foreslo i proposisjonen en omorganisering av det nærings- og distriktspolitiske virkemiddelapparatet ved å slå sammen Distriktenes Utbyggingsfond (DU), Industrifondet, Småbedriftsfondet og Den Norske Industribank AS (Industribanken). De tre førstnevnte enhetene utgjorde fra og med 1. januar 1993 SND, mens Industribanken ble innlemmet fra 1. mars samme år. Stortinget ga sine føringer i Innst. O. nr. 78 (1991-92). Den 3. juli 1992 ble Lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond vedtatt av Stortinget.

De fire institusjonenes virkemidler ble videreført. I tillegg ble det bevilget midler til å gå inn med egenkapital i små og mellomstore bedrifter. Fylkeskommunenes rolle ble i store trekk beholdt som den hadde vært i forhold til DU, det vil si at de fungerte som operative forvaltere av næringsutviklingstiltak. Industribankens tre regionkontorer ble opprettholdt, og to nye ble opprettet. Fylkeskommunenes rolle ble endret i perioden 1996-99 gjennom opprettelsen av SND-kontorer i alle fylker, noe som beskrives nedenfor.

SNDs hovedformål har i hele perioden fra 1993 vært «å fremme en bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling både i distriktene og i landet for øvrig...».

SND er et særlovselskap, det vil si et eget rettssubjekt eid av staten. Statens myndighet utøves av Nærings- og handelsministeren gjennom foretaksmøtet. Styret i SND rapporterer til Nærings- og handelsministeren, mens administrerende direktør forestår den daglige ledelsen og rapporterer til styret.

Betegnelsen «departementet» vil i denne meldingen bety Nærings- og handelsdepartementet, mens andre omtalte departementer beskrives med sine fulle navn.

3.2 Omorganiseringer og nye oppgaver

Nærings- og handelsdepartementet er SNDs eierdepartement, og bevilger midler til landsdekkende ordninger for næringsutvikling. Noen ordninger dekker sine administrasjonskostnader selv, bl.a. ved renteinntekter fra kundene. Andre, som for eksempel tilskuddsordninger, får administrasjonskostnadene dekket ved bevilgning over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Kommunal- og regionaldepartementet bevilger midler til distriktsrettede ordninger og Fiskeridepartementet til fiskerirettede ordninger. Miljøverndepartementet har lagt forvaltningen av Statens miljøfond til SND. Virkemidlene til tidligere Statens Landbruksbank er nå integrert i SND. SND finansieres med andre ord over fem departementers budsjetter. I tillegg til dette er SND sekretariat for spesifikke, tidsavgrensede programsatsinger.

Ved etableringen i 1993 ble midler til SND bevilget over budsjettene til Nærings- og handelsdepartementets og Kommunal- og arbeidsdepartementet, nåværende Kommunal- og regionaldepartementet. Betydelige endringer i perioden 1993-96 er redegjort for i kapittel 3.2 i St.meld. nr. 51 (1996-97) Om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. De viktigste endringene i tilknytning til SNDs organisasjon og oppgaver siden 1996 har vært:

  • Opprettelse av kontorer i alle fylker i perioden 1996-1999. Denne organisasjonsendringen har vært avgjørende for å bringe større deler av virkemiddelapparatet nærmere kundene. Distriktskontorenes rolle og betydning diskuteres i kapitlene 7, 8, 9 og 10.

  • Opprettelse av Investeringsfondet for Nordvest-Russland og en egen bevilgning for næringssamarbeid med samme område fra oktober 1996. Dette beskrives nærmere i kapittel 6.

  • Et nærmere samarbeid med Norges forskningsråd ble innledet i 1996. Dette beskrives nærmere i kapittel 7.

  • Integrering av Statens fiskarbank fra og med 1997. Både låne- og tilskuddsordninger til fiskeflåten forvaltes nå av SND. Dette beskrives nærmere i kapittel 9.

  • Opprettelse av Investeringsfondet for Øst-Europa i mars 1997. Dette beskrives nærmere i kapittel 6.

  • Opprettelse av ett landsdekkende og fire regionale såkornfond i 1997, hvor SND ivaretar de statlige interessene. Dette beskrives nærmere i kapittel 6.

  • Inngåelse av samarbeidsavtaler med Norges Eksportråd og Norges Designråd i 1998. Dette beskrives nærmere i kapittel 7.

  • Innledning av et nærmere samarbeid med Sparebankforeningen i 1998. Dette beskrives nærmere i kapittel 7.

  • Opprettelse av Statens miljøfond i 1998 med forvaltningen lagt til SND. Dette beskrives nærmere i kapittel 8.

  • Opprettelse av SND Invest AS (tidligere Egenkapitaldivisjonen) som eget datterselskap i 1998. Dette beskrives nærmere i kapittel 6.

  • Integrering av Statens landbruksbank og SND fra og med 2000. Både låneordningen overfor landbruket og Bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene), som avtales mellom staten og bondeorganisasjonene i jordbruksoppgjøret, forvaltes nå av SND. Dette beskrives nærmere i kapitlene 8 og 9.

  • Opprettelse av et nytt såkornfond for det indre Østlandet i 2000, hvor SND har samme ansvar som for de øvrige såkornfondene. Dette beskrives nærmere i kapittel 6.

  • Inngåelse av samarbeidsavtale med SIVA i juli 2000. Dette beskrives nærmere i kapittel 7.

Som følge av de mange endringene i SNDs organisasjon og oppgaver er virksomheten i dag spredt på langt flere områder enn tidligere. Næringslivet kan nå i stor grad henvende seg til SND og få informasjon om de fleste statlige virkemidler for næringsutvikling, det vil si at man har gått i retning av å utvikle en felles inngangsport for næringslivet til virkemiddelapparatet. En klar utfordring er å favne over alle de tillagte oppgavene og samtidig beholde fokus på de viktigste formålene. Det er regjeringens oppfatning at SNDs målstruktur og virkemiddelportefølje må samordnes bedre enn i dag for å oppnå en tilstrekkelig slagkraftig organisasjon til beste for norsk næringsliv og landets verdiskaping.

Til forsiden