6 Egenkapitalinstrumenter

6.1 Innledning

I dette kapittelet gjennomgås egenkapitalvirkemidler som sorterer under SND. Dette gjelder SND Invest AS, Venturefondet AS, såkornkapitalordningen og investeringsfondene for Nordvest-Russland og Øst-Europa. Når det gjelder de nye halvprivate investeringsfondene behandles disse i en egen stortingsmelding som legges frem i vårsesjonen 2001. Disse fondene vil operere innenfor venturemarkedet og sånn sett ha en konkurranseflate mot SND Invest. Etter regjeringens vurdering er det behov for både SND Invest og de nye investeringsfondene for å styrke det norske venturemarkedet, som kjennetegnes ved at det er svakere utviklet enn i andre europeiske land.

6.2 Statens deltakelse i såkorn-/venturemarkedet

6.2.1 Såkornkapitalordningen

Såkornkapitalordningen består av et landsdekkende fond og fem regionale fond, hvor private investorer og staten har skutt inn halvparten av kapitalen hver. Fondene er privat eid. Staten, ved SND, er representert i styrene med en eller to personer. Målet med såkornfondene er å få privat kompetent kapital til å investere i bedrifter i en tidlig utviklingsfase med høy risiko og høy potensiell avkastning.

De regionale fondene dekker henholdsvis Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Sørlandet (inkl. Telemark og Vestfold) og Indre Østlandet. Alle fondene, med unntak av det for Indre Østlandet, ble etablert i 1998 med basis i en bevilgning i statsbudsjettet for 1997. Det ble den gangen bevilget 160 mill. kroner i ansvarlig lån til det sentrale START-fondet og 10 mill. kroner til hvert av de regionale fondene. I statsbudsjettet for 1999 ble det bevilget ytterligere 40 mill. kroner til hvert av disse fondene. Bevilgningen på 30 mill. kroner i ansvarlig lån til fondet for Indre Østlandet, ble gjort i statsbudsjettet for 2000 og fondet ble etablert på tampen av året. Det er i tillegg bevilget tapsfond slik at inntil 25 pst. av de statlige lånene kan avskrives ved tap på enkeltinvesteringer.

START-fondet har en kapitalbase på 320 mill. kroner og fondet i Midt-Norge drøyt 100 mill. kroner. De andre regionale fondene er inne i emisjonsprosesser for å øke kapitalen. Når disse emisjonene er på plass er målet at fondene for Nord-Norge, Vestlandet og Sørlandet hver skal ha en kapitalbase på 100 mill. kroner og at fondet for Indre Østlandet skal ha kapitalbase på 60 mill. kroner. Det har av forskjellige årsaker vært tungt å få inn den private kapitalen til de regionale fondene. Dels har dette skyldes interessekonflikter mellom investormiljøer i ulike fylker, men er antakelig først og fremst et uttrykk for den risiko som er knyttet til å investere i såkornfasen.

Ved siste årsskifte hadde såkornfondene investert for om lag 200 mill. kroner fordelt på 80 prosjekter. Gjennomsnittsinvesteringen for de regionale fondene var om lag 1 mill. kroner, mens START-fondet i snitt for sine investeringer lå på 7,5 mill. kroner.

Et avgjørende element for om såkornfondene skal lykkes er at de etablerer gode nettverk. Dette gjelder først og fremst inn mot offentlige og private FoU-miljøer, men også av medinvestorer og inn mot venturemarkedet som avtager av investeringene når modenhetsgraden tilsier at såkornfondene bør selge seg ut. Det vurderes av fondene og SND om disse nettverkene bare skal være av uformell karakter eller om det er behov for mer synlige nettverk. I denne sammenheng er det interessant å se utviklingen i Europa når det gjelder etablering av nettverk av private investorer (business angels). Det siste halvannet år er det etablert om lag 20 formelle «Business Angel Network» i Europa og flere nye er på gang. I Norge har det vært lite fokus på slike nettverk som virkemiddel i næringspolitikken.

6.2.2 SND Invest AS

SND Invest AS er et heleid datterselskap av SND, og er en av landets største enkeltinvestorer i små og mellomstore bedrifter. Selskapets aktivitet kjennetegnes av villighet til å ta risiko, kompetansetilførsel gjennom aktivt styrearbeid og utvikling av nettverk og ikke minst langsiktighet. SND Invest er et av de største ventureselskapene i Norge og spiller derigjennom en sentral rolle i dette markedet som, på tross av noen nye fond særlig innenfor IKT-sektoren, er relativt umodent i Norge sammenlignet med andre europeiske land.

SND Invest er som et heleid datterselskap underlagt Lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og dermed SNDs formålsparagraf. Selskapets kapital skal brukes til investeringer i nye og etablerte små og mellomstore bedrifter innenfor de samme bransjemessige begrensninger som SND.

Selskapet ble skilt ut fra SND i 1998 for å unngå mistanke om habilitetskonflikter i forhold til SNDs låne- og tilskuddsordninger. SND Invest er ikke underlagt noe eksplisitt avkastningskrav, men skal gå inn i selskaper på de samme betingelsene som de private investorene. Utbyttereglene går ut på at staten skal ha 75 pst. av overskuddet begrenset oppad til statens innlånsrente (risikofri rente) multiplisert med selskapet grunnkapital (1 810 mill. kroner).

SND Invests eierandel i et selskap skal bare unntaksvis kunne overstige 35 pst. og ikke i noe tilfelle overstige 49 pst. Gjennomsnittlig eierandel i porteføljebedriftene er 18 pst. Taket på enkeltinvesteringer ble i 2000 økt fra 50 mill. kroner til 125 mill. kroner etter å ha vært uendret siden etableringen av SND i 1993. Gjennomsnittsinvesteringen har de siste årene ligget på om lag 8 mill. kroner.

Fram til utgangen av 2000 var det investert for nærmere 2,6 mrd. kroner i 290 bedrifter siden etableringen. Medinvestorer har i de samme bedriftene gått inn med i overkant av 5,4 mrd. kroner. Av disse bedriftene har SND Invest i løpet av perioden gått ut av 131 bedrifter i forbindelse med salg, sammenslåinger med andre bedrifter eller avviklinger. Normal investeringshorisont er fra fem til syv år. Akkumulert investert beløp pr. 31.12.2000 var 1,5 mrd. kroner.

Hele 41 pst. av bedriftene i porteføljen befant seg innen gruppen nyetablering/nyskaping på det tidspunkt SND Invest gikk inn første gang. Den andre store gruppen, som utgjør 51 pst. av bedriftene, er gruppen vekst/utvikling. Videre er 90 pst. av bedriftene i porteføljen små og mellomstore og så stor andel som 68 pst. har færre enn 50 ansatte.

Bransjemessig ved årsslutt 2000 fordelte investeringene seg slik:

• IT og høyteknologi - 27 pst.

• Industri - 18 pst.

• Fiskerivirksomhet - 17 pst.

• Reiseliv og transport - 9 pst.

• Handel og tjenesteytende næringer - 8 pst.

• Havbruk - 7 pst.

• Andre bransjer - 14 pst.

SND Invest har hele landet som investeringsområde. Når man ser på den geografiske fordelingen av de ansatte i bedrifter hvor SND Invest har gått inn med egenkapital, altså en sysselsettingsmessig fordeling av investeringene, går det fram at SND Invest har et betydelig engasjement i bedrifter som er etablert i distriktene. En kan særlig merke seg at SND Invest har stor betydning for næringslivet i Finnmark. Fylket har 7,7 pst. av de ansatte i SND Invests porteføljebedrifter, mens fylkets andel av antall arbeidstakere i Norge er 1,1 pst. De tre nordnorske fylkene under ett har en andel av sysselsettingen i porteføljebedriftene på 17,3 pst. mot en andel på 7,5 pst. av antall arbeidstakere i Norge.

Administrativt forskningsfond (AFF) gjennomførte i 1999 en spørreundersøkelse blant bedriftene i porteføljen for å kunne vurdere SND Invest som aktiv eier. AFF vurderer svarene slik at kapitalmarkedene på SND Invests område er «moderat til svakt fungerende». Videre konkluderer undersøkelsen med at SND Invest bidrar positivt til å utløse kapital fra andre kilder, og dermed utvide eierskapet i mange bedrifter. SND Invest vurderes som en grundig, men ikke særlig byråkratisk organisasjon. Den mest framtredende konklusjonen er at å ha SND Invest på eiersiden gir positive signalaffekter overfor omverdenen.

I evalueringen av SND framgår det at SND Invest har bidratt til å styrke det norske markedet for risikovillig kapital. Det vises i den forbindelse til at SND Invest har vært med på å endre den måten kapitalmarkedet i Norge fungerer på, og etterhvert også de private investorenes risikoforståelse. Evaluator mener imidlertid at det er behov for å koordinere de forskjellige statlige finansieringsordningene, og foreslår i den forbindelse å etablere en paraplyorganisasjon for statens ulike investeringsfond. Mange av de statlige egenkapitalvirkemidlene er i dag plassert i SND. I lys av evalueringens anbefalinger bør SND se nærmere på den organisatoriske innplasseringen av disse virkemidlene og om det er behov for endringer ut fra et kundeperspektiv og effektivitet i forvaltningen av ordningene.

Det er viktig at kvinner og menn får like muligheter til å bruke evne og vilje til å forme fremtiden, ved å kunne realisere sine planer om å etablere en bedrift. SND Invest kan spille en rolle i så måte. For å utnytte kvinners kompetanse bør SND Invest søke å rekruttere kvinner inn i styreverv i de selskapene der SND Invest er medeier.

6.2.3 Regionale venturefond

Venturefondet var betegnelsen på 6 statlige eierandeler i regionale venturefond. Andelene ble forvaltet av SND Invest på vegne av staten. SND Invest hadde i tillegg 5 egne eierandeler i regionale ventureselskap. De opprinnelige investeringen fra Venturefondet ble gjort på begynnelsen av 1990-tallet og beløp seg til 154 mill. kroner. Med unntak av eierandelen i ventureselskapet Amerscan Partners AS, som er under avvikling, ble Venturefondets portefølje forsøkt solgt i det private markedet våren 2000. Dette lyktes ikke, og fondet ble deretter solgt til SND Invest for 85 mill. kroner, jf. nærmere omtale i St. prp. nr. 61 for 1999-2000.

SIVA har i dag 7 investeringer i såkorn- og venturefond. Disse selskapene har tilknytning til eiendoms- og utviklingsselskapene SIVA er inne i. SIVA er klar over de mulige habilitetskonfliktene som ligger i en for tett kobling av disse områdene og har derfor valgt en organisering hvor eierandelene i såkorn- og venturefond forvaltes adskilt.

Myndighetenes deltakelse i regionale venturefond ble evaluert av Ernst & Young Management Consulting i 1998. Hovedfunnene den gangen var at fondene over tid hadde forskjøvet sine investeringer til senere faser med mindre risiko, at avkastningen på fondene hadde vært lav og at kompetansetilførselen fra fondene til bedriftene i hovedsak begrenset seg til økonomisk/administrative forhold. Dette var noe av bakgrunnen for at Venturefondet ble solgt.

SND Invest har plassert sine investeringer i regionale venturefond i et 100 pst. eiet datterselskap av SND Invest. Venturefondet AS har i dag en kapitalbase på 115 mill. kroner. Hovedmotivasjonen for SND Invest sitt engasjement i de regionale venturefondene er å forsterke selskapets rolle som en landsdekkende aktør, samt bidra til å videreutvikle og profesjonalisere de enkelte investeringsmiljøene. De regionale selskapenes svake avkastning over tid har gjort at de blir mindre attraktive for investorer og dermed svekkes som bidragsytere i utviklingen av det regionale næringslivet. Utviklingen i andre land som ligger foran Norge i modenhetsgrad i venturemarkedet, viser at det er viktig å bygge opp solid forvalterkompetanse rundt slike fond.

SND Invest har gjennom etableringen av Venturefondet AS innledet en prosess med sikte på å skille ledelse/forvaltning og fond i de ulike selskapene. Modellen baseres på at de enkelte venturefondene inngår avtale med et eksternt forvaltningsselskap som får i oppdrag å forvalte fondet gjennom en managementavtale. Modellen åpner for at forvaltningsselskapet kan påta seg oppdrag også fra andre fond for derigjennom å utvikle egen organisasjon og kompetansebase. I tillegg reduseres forvaltningskostnadene pr. investert krone. Gjennom Venturefondet har SND Invest et landsdekkende nettverk av fond som kan brukes for å aktivisere egenkapitalmarkedet for SMB-bedrifter.

6.3 Statens deltakelse ved utenlandsinvesteringer

6.3.1 Innledning

Investeringsfondene for Nordvest-Russland og Øst-Europa ble opprettet i henholdsvis 1996 og 1997. Fondene, som administreres av en egen divisjon i SND med 5 ansatte, parallellinvesterer sammen med norske investorer i de aktuelle områdene. Investeringsfondet for Øst-Europa er på 120 mill. kroner og investeringsfondet for Nordvest-Russland er på 150 mill. kroner. I tillegg er det et tilskuddsfond på 30 mill. kroner rettet mot Nordvest-Russland som kan benyttes til bl.a. forprosjekter.

Fondenes investeringer skal foretas på forretningsmessig grunnlag og det skal betales utbytte til staten fra det ellevte året etter opprettelsen av fondene. Utbytteregelen for investeringsfondet for Øst-Europa ble i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2000 endret slik at den ble lik den som praktiseres overfor SND Invest. Dette betyr at utbyttet beregnes som 75 pst. av overskuddet begrenset oppad til statens innlånsrente multiplisert med grunnkapitalen. For investeringsfondet for Nordvest-Russland er bestemmelsen i dag at det utbetales et beløp tilsvarende statens innlånsrente multiplisert med grunnkapitalen. Denne regelen skal imidlertid endres i 2001 til å bli lik den som gjelder for Investeringsfondet for Øst-Europa.

Eierandelen i ett selskap skal bare unntaksvis overstige 35 pst. og ikke i noe tilfelle overstige 49 pst. Fondenes andel skal ikke utgjøre mer enn 30 mill. kroner i ett selskap.

6.3.2 Investeringsfondet for Nordvest-Russland

Investeringsfond for Nordvest-Russland har som formål å styrke samarbeidet mellom norske og russiske bedrifter i regionen. Det er også et mål å stimulere til næringsvirksomhet i Sør-Varanger kommune ved videreutvikling av næringssamarbeidet mellom bedrifter i kommunen og næringslivet i Nordvest-Russland. Fondets dekningsområde omfatter Murmansk oblast, Arkhangelsk oblast og Karelen. Fondets virksomhet skal foregå innenfor rammen av de til enhver tid gjeldende hovedlinjene for det norsk-russiske samarbeidet i regionen.

Investeringsfond for Nordvest-Russland har vært lite etterspurt av norsk næringsliv. Hovedårsaken til den manglende bruk av fondet ligger i det høye risikonivået i dekningsområdet, kravet om at norske bedrifter skal investere (ta risiko) sammen med fondet og at fondets investeringer skal skje på kommersielt grunnlag. I dag er det et krav at utbytte skal tas ut fra fondet fra det ellevte året etter opprettelsen uavhengig av økonomisk resultat. Når dette kravet endres slik at det avhenger av fondets økonomiske resultat blir evnen til å ta risiko bedre.

Investeringsfondet har fra opprettelsen kun deltatt i to investeringer, i en bakeribedrift og i et selskap for varmeøkonomisering. Det har vært gitt en rekke tilsagn, men prosjektene er enten under arbeid, lagt på is eller falt bort.

Fra norsk næringslivs side har det vært hevdet at avkastningskravet som legges til grunn for prosjektene er for høyt, og at det derfor ikke er mulig å få med fondet på de prosjektene som identifiseres. Fra myndighetenes side vises det til at fondet er kommersielt rettet, og derfor skal ha en viss avkastning på investerte midler.

6.3.3 Investeringsfondet for Øst-Europa

Fondets dekningsområde er Øst- og Sentral-Europa og landene i det tidligere Sovjetunionen med unntak av områdene som dekkes av Investeringsfond for Nordvest-Russland. Retningslinjene for Investeringsfond for Øst-Europa er ellers i stor grad sammenfallende med retningslinjene for Investeringsfond for Nordvest-Russland.

I motsetning til Investeringsfond for Nordvest-Russland har Investeringsfondet for Øst-Europa opplevd stor etterspørsel fra norske investorer. De fleste av de omsøkte prosjektene har hatt et lavere risikonivå enn det man finner i de russiske nordområdene. Flertallet av fondets investeringer er foretatt i de baltiske landene, Polen, Ungarn og Tsjekkia. Prosjektporteføljen er variert, og omfatter prosjekter innenfor felt som fiskeri, havneutvikling, metallkonstruksjoner, sagbruk og delfinansiering av en økonomisk høyskole.

Norske investorer anser det som svært viktig å stille med en statlig partner ved investeringer i disse områdene. Mange av investeringene ville neppe kunnet latt seg gjennomføre uten deltakelse fra Investeringsfond for Øst-Europa.