5 Utdanning og arbeid

Arbeidslivet er en av de mest sentrale inngangsportene til fellesskap og deltagelse i samfunnet. Arbeidsplassen gir inntekter og er en arena for sosial deltagelse. Mange opplever også at arbeidsplassen gjennom meningsfylt aktivitet bidrar til økt livskvalitet.

Utdanning er en viktig forutsetning for arbeidsdeltakelse. Utdanning generelt og høyere utdanning spesielt, har langt større betydning for hvorvidt personer med funksjonsnedsettelse kommer i arbeid enn det har for andre.

5.1 Utdanning og opplæring

Opplæring skal gi barn og unge del i et sosialt, faglig og kulturelt fellesskap og samtidig gi grunnlag for individuelle vekst. Individuelt tilpasset og likeverdig opplæring er et overordnet prinsipp i all virksomhet innenfor skoler og andre pedagogiske institusjoner. Innenfor høgere utdanning står prinsippet om lik rett til utdanning sentralt.

5.1.1 Grunnskole og videregående opplæring

NOU 2001:22 Fra bruker til borger

Det har aldri vært mer enn en prosent av elevtallet i grunnskolen som har gått i egne opplæringstiltak. I dag ligger antallet på ca. 0,5 prosent.

Selv om grunnskolen og videregående opplæring er preget av klare forbedringer når det gjelder individuelle rettigheter for barn og voksne, konkluderer utredningen med at målet om en inkluderende skole ikke er nådd. Utvalget mener arbeidsformene i skolen ikke gjenspeiler, på en god nok måte, målene om å inkludere elever med spesielle behov. Utvalget peker også på svakheter i planlegging av overgangen mellom barnehage, grunnskole, videregående opplæring og arbeid.

NOU 2001:22 foreslår bl.a. :

• Lovfeste individuell rett til opplæring i og på punkt og tegn til tale. Sikre kapasitet som dekker behovet for produksjon av læremidler på lyd og punktskrift på alle utdanningsnivåer. Lovfeste rett til fagbøker i elektronisk utgave eller lydformat.

• Klarere regulering av tildeling av spesialundervisning.

• Et systematisk utviklingsarbeid knyttet til målet om en inkluderende skole, gjerne fulgt av handlingsrettet forskning.

I sin høringsuttalelse slutter Funksjonshemmedes felles organisasjon seg til den beskrivelsen utvalget gir av forholdene innenfor utdanning og opplæring. Organisasjonen støtter tiltakene som er foreslått.

Utdanningsforbundet mener utvalget legger frem gode forslag til strategier og tiltak. Forbundet mener også det er nødvendig med utviklingsarbeid og handlingsrettet forskning om den inkluderende skole.

Regjeringens mål

Regjeringen har følgende mål:

• Elever skal oppleve en inkluderende og tilpasset skole der enhver får sjanse til å lykkes i forhold til sine forutsetninger, anlegg og interesser.

• Elever med nedsatt funksjonsevne skal oppleve god planlegging, hjelp og veiledning i overgangen mellom grunnskolen og videregående opplæring og i overgangen til høyere utdanning/arbeid.

I kapittel 6 belyses nærmere utfordringer knyttet til fysisk tilgjengelighet for elever med nedsatt funksjonsevne.

Bedre læringsmiljø og større muligheter for pedagogisk differensiering i grunnskolen

Norsk skole har et godt utgangspunkt i store økonomiske ressurser og gode lærere. Det er også mange fornøyde foreldre og elever. Av NOU 2001: 22 framgår at:

• 90 prosent av foreldre til barn med spesialundervisning sier at barnet deres trives godt eller svært godt på skolen.

• Kvaliteten på skolehverdagen for elever med bevegelsesvansker er god. Både elever, foresatte og lærere er fornøyd med skolen.

Dagens bestemmelse om klassedeling, eller hvor mange elever det kan være i hver klasse, er ikke lenger tilpasset skolens behov. Utdannings- og forskningsdepartementet har gjennom Ot.prp.nr. 67 (2002-2003) foreslått å endre klassedelingsreglene. Skolene bør få organisere elevene i grupper slik skolen selv finner det hensiktsmessig. Samtidig må ikke gruppene være større enn det som er pedagogisk forsvarlig. Gruppedelingen bør ikke svekke den sosiale tilhørigheten til klassefellesskapet.

Ulike rapporter og tilbakemeldinger kan tyde på at den tradisjonelle klasseromsundervisningen kan være for dominerende for mange elever med særskilte behov, fordi fokus rettes inn mot det som en oppfatter som gjennomsnittseleven. Mer fleksibel bruk av ressursene vil kunne gi elever med behov for særskilt tilrettelagt opplæring et bedre tilbud.

Mulighetene for større pedagogisk differensiering skal fremme opplæringsformer som muliggjør en individuelt tilrettelagt undervisning innenfor det ordinære skolefellesskap i tråd med målet om en inkluderende og tilpasset skole.

Det foreligger begrenset kunnskap om effekten av spesialundervisning. Utdannings- og forskningsdepartementet har fått utarbeidet en oppdatert kunnskapsstatus på feltet. Foreløpige rapporter viser en faglig utvikling innenfor tilpasset opplæring som kommer alle elevene til gode. Ideologien om en inkluderende skole synes å være akseptert, men den praktiske kompetansen på hvordan dette skal gjøres, synes å være relativt lav. Forskningen forteller om en skole der elevene trives, men som også er preget av relativt mye uro og mange elever lærerne mener har behov for ekstra hjelp. Læringssenteret har fått i oppdrag å iverksette modellforsøk med økt grad av tilpasset opplæring og spesialundervisning etter enkeltvedtak i 4 utvalgte kommuner. Modellutprøvingen er planlagt å gå over 2-3 år.

Læringssenteret har også etablert et eget nettsted for særskilt tilrettelagt opplæring i en skole for alle. På nettstedet legges det fram eksempler fra steder hvor man har kommet langt i å utvikle en skole for alle.

En bred gjennomgang av spesialundervisningens plass i norsk skole, herunder ressursbruk og resultater av spesialundervisningen, blir en viktig del i oppfølging av Kvalitetsutvalget 1 . Kvalitetsutvalget skal etter planen legge fram sin innstilling i juni i år. Gjennomgangen av spesialundervisningen vil også omfatte en nærmere vurdering av det statlige spesialpedagogiske støtte­systemets virksomhet og organisering.

Regjeringen har i Ot.prp. nr. 67 (2002-2003) omtalt en samlet strategi for kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Sentrale elementer i dette arbeidet er forslag om endring av eksisterende lovbestemmelser for å sikre større lokal handlefrihet, etablering av et nasjonalt system for kvalitetsvurdering, gjennomgang av finansieringsordningene og endret organisering av den statlige utdanningsadminstrasjonen. Overordnede prinsipper for organisering av den statlige utdanningsadministrasjonen er omtalt i St.prp. nr 65 (2002-2003). I denne sammenhengen er organisering og innretningen av det statlige tilsynet med skoler og lærebedrifter særskilt vurdert. Den sentrale administrasjonen av Statlige spesialpedagogisk støttesystem er foreslått integrert i et omdannet Læringssenter.

Det er som del av det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering og utvikling under utarbeidelse et nettsted med lett tilgjengelig informasjon om kvaliteten i opplæringen. Utdannings- og forskningsdepartementet vurderer om, og i tilfelle på hvilken måte, indikatorer vedrørende elever med særskilte behov skal synliggjøres på nettstedet.

Ordningen med bonus- og demonstrasjonsskoler videreføres og videreutvikles. Disse tiltakene vil sammen bidra til pedagogisk nytenkning og økt fokus på den enkelte elevs læringsutbytte og læringsmiljø.

Regjeringens mål er nulltoleranse for vold, rasisme og mobbing. Regjeringen har sammen med Barneombudet, Kommunenes Sentralforbund, Foreldreutvalget for grunnskolen og Utdanningsforbundet undertegnet «Manifest mot mobbing», hvor alle har forpliktet seg til å medvirke aktivt i arbeidet mot mobbing i barnehage, grunnskole, videregående opplæring og barn og unges fritidsmiljø. Utdannings- og forskningsdepartementet har iverksatt flere tiltak. Opplæringsloven er endret for å sikre elevene et bedre psykososialt miljø, med vern mot mobbing, vold, diskriminering og rasisme. I boks 5.1 redegjøres det for hvordan Asker komune har jobbet med forebygging av mobbing.

Elever med sansetap

Det knytter seg mange utfordringer for å tilrettelegge for et godt undervisningstilbud for elever med sansetap. I NOU 2001:22 Fra bruker til borger omtales spesielt utfordringer knyttet til denne gruppen. Av utredningen fremgår blant annet at foreldre til barn med nedsatt hørsel føler at deres barn faller mellom to stoler nå det gjelder rettigheter, tilbud og språkopplæring. Barn som har norsk som førstespråk, men som trenger tegn som støtte, har ingen rettigheter etter opplæringsloven.

Opplæringsloven gir i dag rett til punktskriftsopplæring, ff. §§2-14 og 3-10. Opplæringsloven gir også rett til tegnspråkopplæring, jf §§ 2-6 og 3-9. Når det gjelder behovet for tegn og tale vil dette måtte sees i forhold til prinsippet om at det skal gis tilpasset opplæring etter opplæringslovens kapittel. 5 om spesialundervisning. Spesialundervisningens plass i norsk grunnopplæring vil som tidligere nevnt bli nærmere vurdert av Kvalitetsutvalget.

Stortinget vil få seg forelagt en sak om hørselssektoren og Statlig spesialpedagogisk støttesystem i 2003.

Læringssenteret har det nasjonale ansvaret for produksjon og formidling av lydbøker til elever med dokumenterte lese- og skrivevansker. Læringssenteret har utarbeidet og følger opp Handlingsplanen for særskilt tilrettelagt læremidler for barn, unge og voksne. Det produseres læremidler for synshemmede i henhold til søknad fra skolene. Utdannings- og forskningsdepartementet er av den oppfatning at situasjonen når det gjelder tilgang på særskilt tilrettelagte læremidler var tilfredsstillende ved skolestart 2002/2003.

Skolene ønsker i dag lydbøker på CD-format der en CD rommer en hel bok, og i et format som gjør det lettere å orientere seg i lydboka. Det aktuelle formatet er DAISY (Digital Accessible Information System) som er i ferd med å bli internasjonal standard. DAISY-format vil nå bli lagt til grunn i den videre lydbok-produksjonen for elever med lese- og skrivevansker, blinde og synshemmede. Det vises for øvrig til rapporten «om litteratur- og informasjonstjenester til blinde og svaksynte i en digital verden» som nå er til oppfølging i Kirke- og kulturdepartementet. Rapporten omtales også i kapittel 6.

Studie- eller yrkeskompetanse for flere gjennom bedre tilrettelagt videregående opplæring

I Ot.prp.nr. 67 (2002-2003) har Utdannings- og forskningsdepartementet lagt frem et lovendringsforslag som åpner for at fylkeskommunen, ved yrkesopplæringsnemnda, i det enkelte tilfelle kan godkjenne en lærekontrakt som fastsetter at hele eller større deler av opplæringen skal skje i bedrift.

For bedrifter som tar inn lærlinger med særskilte behov for tilrettelagt opplæring, kan fylkeskommunen søke staten om et ekstraordinært tilskudd. Dette tilskuddet skal brukes til å kompensere for ekstra arbeid og utgifter som bedriften får med ulike tilretteleggingstiltak, og som innebærer store tilleggskostnader som det ikke er mulig å dekke innenfor basistilskuddet.

Prosjektet «Studie- eller yrkeskompetanse for flere» ble gjennomført i regi av tre fylkeskommuner og sluttført 2002. Prosjektet var et tiltak i Handlingsplanen for funksjonshemmede. Formål var å utvikle tiltak som skulle bidra til at en større andel av ungdom med nedsatt funksjonsevne fullførte videregående opplæring i ordinære klasser med studie- eller yrkeskompetanse. Det ble også satt fokus på tiltak i forhold til valg av studieretning. Resultatene fra prosjektet er gode og Læringssenteret har fått ansvar for å følge opp de positive erfaringene i det videre utviklingsarbeid på feltet.

Utdannings- og forskningsdepartementet vil prioritere kompetansehevende tiltak innenfor området tilpasset opplæring, spesielt rettet mot lærere. Det er en hovedoppgave for både høyskoler og universitet. Læringssenteret vil gjennom drøftinger med universiteter, høyskoler, Statlig spesialpedagogisk støttesystem og andre aktører, tilrettelegge for et bredt samarbeid på området.

Tilsyn

Utdannings- og forskningsdepartementet vil legge til rette for et styrket fokus på situasjonen for elever med nedsatt funksjonsevne i det tilsyn som utøves av Fylkesmennenes utdanningsavdelinger.

Overganger mellom barnehage, grunnskole, videregående opplæring og høyere utdanning/arbeid

Mens overgangen fra barnehage til grunnskolen nærmest går automatisk for de fleste barn, framgår det av NOU 2001:22 at mange foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne må kjempe for å få til en god skolestart for sine barn. Det vanligste problemet er at planarbeidet starter for sent og de som skal overta ansvaret for barnets opplegg i skolen ikke kommer inn tidsnok.

Viktige retningslinjer for arbeidet med undervisningstilbudet for elever med særskilte behov framgår av kapittel 5 i opplæringsloven og av forskriftene (bl.a. om rettigheter, sakkyndig vurdering, saksbehandling, individuell opplæringsplan, PP-tjenesten, spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder m.v.).

Utdannings- og forskningsdepartementet utarbeidet på nyåret 2001 et veiledningshefte «Spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring. Regelverk, prosedyrer og prosesser». Heftet tar sikte på å være til hjelp for å videreutvikle samarbeidet mellom skole, PPT og andre, i den hensikt å forbedre kvaliteten på opplæringstilbudet.

For å sikre at elever skal få hjelp og veiledning i overgangen mellom grunnskolen og videregående opplæring og i overgangen til høyere utdanning har Utdannings- og forskningsdepartementet satt igang prosjektet «Delt rådgivningstjeneste». Prosjektet skal prøve ut nye modeller for organisering av rådgivningstjenesten. Formålet er å styrke utdannings- og yrkesveiledningen i ungdomsskolen og i videregående opplæring. Prosjektet gjennomføres i Oslo, Akershus, Oppland og Rogaland.

Utdannings- og forskningsdepartementet ønsker å forsterke arbeidet med hjelp og veiledning til elever med nedsatt funksjonsevne i overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring, i overgangen til høyere utdanning og i forhold til arbeid.

Overganger i opplæringsløp inngår også som en del av mandatet til Kvalitetsutvalget. Det er lagt vekt på at situasjonen til elever med nedsatt funksjonsevne skal belyses og drøftes.

Aetats rolle er å ivareta forbindelsen til arbeidslivet. Aetats bistand til ungdom starter ved avsluttet skolegang. For ungdom med nedsatt funksjonsevne eller med et spesielt behov for tilrettelegging er dette ikke alltid tilstrekkelig. Ungdom med nedsatt funksjonsevne vil kunne ha behov for veiledning om sine muligheter på arbeidsmarkedet på et tidligere tidspunkt, og Aetat trenger god informasjon om hva skolen og eleven har lagt opp til når Aetat skal inn med bistand.

Det er viktig at Aetat kommer tidlig inn i prosessen for å unngå uførepensjonering. I 2000 ble det utarbeidet en modell for samarbeid mellom arbeidsmarkedsetaten, utdanningsmyndighetene og sosialetaten for overgang mellom skole og arbeidsliv for elever med nedsatt funksjonsevne og andre elever med særskilte behov i videregående opplæring. Modellen ble prøvd ut i Hordaland. På bakgrunn av erfaringene ba Utdannings- og forskningsdepartementet de statlige utdanningskontorene om å informere kommunene og fylkeskommunene om «Hordalandsmodellen». De statlige utdanningskontorene ble også bedt om å ta initiativ til drøftinger mellom aktuelle aktørene for å vurdere om modellen kunne legges til grunn for etablering av lokale samarbeidsavtaler i andre fylker.

Erfaringene så langt viser at det fortsatt gjenstår mye arbeid for å få samarbeidet til å fungere tilfredsstillende i alle fylker. Arbeidet med å utvikle samarbeidsrutiner mellom skolemyndighetene og Aetat vil bli prioritert. En viktig del av arbeidet vil være å tydeliggjøre ansvarsforholdene mellom de ulike aktørene knyttet til overgangen mellom skole og arbeid.

Samarbeid på tvers av sektorene

En tverrdepartemental arbeidsgruppe avga høsten 2002 en rapport om tjenester til barn og unge under 18 år med sammensatte lærevansker. Fokus var rettet på det Statlig spesialpedagogiske støttesystemet og barnehabiliteringstjenesten.

Arbeidsgruppen anbefaler blant annet at det arbeides videre med hvordan forpliktende samarbeid om helhetlige, koordinerte og sammenhengende tjenestetilbud til barn og unge under 18 år kan sikres på best mulig måte. Videre uttaler arbeidsgruppen at det i det videre bør vurderes hvorvidt det er behov for å forankre forskrift om individuell plan i flere lovverk enn dagens lovhjemling i helselovgivningen. Dette gjelder blant annet i forhold til opplæringsloven.

Utdannings- og forskningsdepartementet vil vurdere anbefalingen fra arbeidsgruppen på bakgrunn av Kvalitetsutvalgets utredning som vil foreligge i juni 2003.

Oppsummering av tiltak knyttet til grunnskole og videregående opplæring:

• Utdannings- og forskningsdepartementet har i 2003 lagt frem forslag om endringer av dagens klassedelingsregler slik at skolene kan legge til rette for fleksible, pedagogisk forsvarlige grupper.

• Utdannings- og forskningsdepartementet vil igangsette en gjennomgang av tilpasset opplæring og spesialundervisning.

• Stortinget vil få seg forelagt en sak om hørselssektoren og Statlig spesialpedagogisk støttesystem i 2003.

• Utdannings- og forskningsdepartementet vil legge til grunn DAISY format i den videre lydbok-produksjonen for elever med lese- og skrivevansker, blinde og synshemmede.

• I Ot.prp.nr.67 (2002-2003) har Utdannings- og forskningsdepartementet lagt frem et lovendringsforslag som åpner for at fylkeskommunen, ved yrkesopplæringsnemnda, i enkelte tilfelle kan godkjenne en lærekontrakt som fastsetter at hele eller større deler av opplæringen skal skje i bedrift.

• Utdannings- og forskningsdepartementet vil fra 2004 styrke fokus på situasjonen for elever med nedsatt funksjonsevne i det tilsyn som utøves av Fylkesmennenes utdanningsavdelinger.

• Prosjektet «Delt rådgivningstjeneste» er igangsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet og skal prøve ut nye modeller for organisering av skolens rådgivningstjeneste. Det skal i 2003/2004 gjennomføres en sluttevaluering av prosjektet.

• Utdannings- og forskningsdepartementet vil prioritere arbeidet med å utvikle samarbeidsrutiner mellom skolemyndighetene og Aetat for å lette overgangen mellom skole og arbeidsliv for personer med nedsatt funksjonsevne. En viktig del av arbeidet vil være å tydeliggjøre ansvarsforholdene mellom de ulike aktørene. «Hordalandsmodellen» skal evalueres.

5.1.2 Universitet og høyskoler

NOU 2001:22 Fra bruker til borger - forslag

NOU 2001:22 Fra bruker til borger påviser hindringer som medfører at ikke alle personer har lik adgang til høyere utdanning. Hindringene er knyttet til manglende informasjon om mulighetene for spesiell vurdering ved opptak, sent svar som gjør det vanskelig å innrette seg før studiestart, mangel på helhetlig rådgivning knyttet til tilrettelegging av studiesituasjonen, manglende fysisk tilgjengelighet til bygg og anlegg og mangel på tilrettelagt bolig og transport. Utredningen peker også på svakheter i den pedagogiske tilrettelegging, tilgang til tilrettelagt studielitteratur og studiefinansiering.

NOU 2001:22 konkluderer med at de virkemidler som er tatt i bruk er for svake. Utdanningsinstitusjonene mangler tilstrekkelig forståelse for hva som skal til for å gi et tilbud til studenter med nedsatt funksjonsevne. Utredningen foreslår at det bør gjøres regelendringer. Når en person med funksjonsnedsettelse kommer inn på høyere utdanning, bør utdanningsinstitusjonen ha visse plikter til å tilrettelegge. Videre foreslår utvalget:

• Universiteter skal være tilgjengelig for alle innen 2007.

• Endre forskriften om tildeling av utdanningsstøtte slik at forlengelse som skyldes funksjonsnedsettelse fullstipendieres.

Flere høringsinstanser har uttalt seg om situasjonen for studenter med nedsatt funksjonsevne. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) støtter beskrivelsen utvalget har gitt og mener problemområdene er særlig knyttet til fysisk tilgjengelighet, inneklima, pedagogisk tilgjengelighet og studiefinansiering. FFO peker på behov for satsing på arbeidsmiljø og rettigheter.

Norges handikappforbund (NHF) viser i sitt høringssvar til at personer med nedsatt funksjonsevne møter mange praktiske problemer dersom de ønsker å studere. Arbeidet med å legge til rette en studiesituasjon tar for mange svært mye tid. NHF understreker at høyere utdanning i mange tilfeller er en forutsetning for å kunne konkurrere på arbeidsmarkedet. Det er derfor viktig at alle som oppfyller vilkårene for å studere har lik tilgang til universitet og høyskoler.

Når det gjelder nærmere omtale av arbeidet for å øke tilgjengeligheten for studenter med nedsatt funksjonsevne til bl.a. studielitteratur, undervisnings- og servicebygg, studentboliger og transport vises til kapittel 6.

Regjeringens mål

Regjeringen ønsker å stimulere personer med funksjons nedsettelser til å ta høyere utdanning og motvirke at personer må takke nei til studietilbud grunnet manglende tilrettelegging. Tiltakene skal støtte opp under utdanningsinstitusjonenes ansvar for å tilrettelegge for studenter med nedsatt funksjonsevne.

Regjeringen har følgende mål:

• Personer med nedsatt funksjonsevne, som oppfyller vilkårene for å studere, skal ha samme reelle adgang til høyere utdanning som andre.

• Øke antall studenter med nedsatt funksjonsevne i høyere utdanning til samme andel som befolkningen forøvrig.

• Lette overgangen mellom høyere utdanning og arbeid for studenter med nedsatt funksjonsevne.

Konkurranse om studenter

Utdanningsinstitusjonene er i en konkurransesituasjon om studenter. Mye tyder på at potensialet for å rekruttere vesentlig flere studenter med nedsatt funksjonsevne er stort. Utdannings- og forskningsdepartementet ønsker å bidra til at institusjonene ser dette potensialet og i større grad legger til rette for at lærestedene blir attraktive studiesteder også for studenter med nedsatt funksjonsevne. Informasjon om god tilgjengelighet, velfungerende rådgivningstjeneste osv. bør inngå som en naturlig del av markedsføringen for den enkelte utdanningsinstitusjon.

Den enkelte utdanningsinstitusjon har gode muligheter til å utvikle tilbud rettet mot studenter med nedsatt funksjonsevne. Gjennom Kvalitetsreformen er utdanningsinstitusjonene gitt større frihet og ansvar for strategisk styring.

Utdannings- og forskningsdepartementet vil nøye følge utviklingen. Departementet er av den oppfatning at dagens rammevilkår gir tilstrekkelige incentiver til konkurranse også om studenter med nedsatt funksjonsevne.

Bedre registrering og dokumentasjon

Det vil være behov for å følge utviklingen mht bedre tilgjengelighet til universiteter og høyskoler. Det foreligger i dag ikke en enhetlig og god registrering over antallet studenter med nedsatt funksjonsevne og studieforløpet deres. Det legges opp til forbedrede rapporteringsrutiner. Dette vil kunne danne utgangspunkt for konkrete tiltak innenfor de ulike universiteters og høyskolers ansvarsområder.

Krav om handlingsplaner

Gjennom Handlingsplanen for funksjonshemmede (1998–2002) er det gjennomført flere tiltak knyttet til høyere utdanning. Møreforskning har evaluert effekten av lokale handlingsplaner. En nærmere omtale av evalueringen er gitt i kapittel 2.2. Evalueringen viser at myndighetenes krav om lokale handlingsplaner har bidratt til at en rekke tiltak er igangsatt for å bedre situasjonen.

Enkelte utdanningsinstitusjoner har kommet svært langt i å utvikle gode handlingsplaner. Universitetet i Oslo fikk bl.a. Nordisk handikappolitisk råd sin tilgjengelighetspris for 1999 for sin handlingsplan.

Utdannings- og forskningsdepartementet vil videreføre de positive erfaringene fra Handlingsplanen for funksjonshemmede. Kravet om lokale handlingsplaner vil bli opprettholdt. Dette innebærer at nåværende handlingsplaner må revideres når planperioden utløper.

Krav og forventninger til lokale handlingsplaner vil bli tydeliggjort i Utdannings- og forskningsdepartementets årlige tildelingsbrev og etatsstyring med utdanningsinstitusjonene. Handlingsplanene må utformes på en slik måte at de er godt forankret i utdanningsinstitusjonenes øvrige budsjett- og plansystemer.

For å støtte opp under utdanningsinstitusjonenes ansvar er det avsatt midler til etablering av en nasjonal enhet som skal ivareta en pådriver- og nettverksfunksjon. Enheten er lagt til Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) og skal:

• Støtte opp under arbeidet med oppfølging og revidering av institusjonenes handlingsplaner for personer med nedsatt funksjonsevne.

• Medvirke til utvikling av fagmiljø og nettverk for erfaringsutveksling og kompetansebygging.

• Utvikle Internettsider med relevant informasjon.

• Arrangere seminarer/konferanser for kontaktpersoner/fagpersoner i sektoren.

• Medvirke til utvikling av enhetlige systemer for registrering av studenter med nedsatt funksjonsevne og brukerundersøkelser

Skjerpet lovgivning knyttet til læringsmiljø

Institusjonenes ansvar for studentenes læringsmiljø er presisert og skjerpet i den revidert universitet- og høgskoleloven, jfr. Ot. prp. nr. 40 (2001-2002). Loven slår fast at institusjonene har ansvaret for det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet. Kravene til det fysiske arbeidsmiljøet er spesifisert ved funksjonskrav i loven.

Utdanningsinstitusjonene skal bl.a. sørge for at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at personer med nedsatt funksjonsevne kan studere ved institusjonen. Utdanningsinstitusjonene skal videre sørge for at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming.

For å sikre studentene medbestemmelsesrett i saker som angår læringsmiljøet, er universiteter og høyskoler lovpålagt å opprette læringsmiljøutvalg. Utvalgene skal delta i planlegging av tiltak vedrørende læringsmiljø og følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd. Utvalgene har også en viktig oppgave knyttet til læringsmiljøet for studenter med nedsatt funksjonsevne. Det er naturlig at utvalgene trekkes inn i arbeidet med å revidere lokale handlingsplaner som har som formål å bedre læringsmiljøet for studenter med nedsatt funksjonsevne.

Læringsmiljøutvalgene skal stå sentralt i arbeidet med å ivareta studentenes totale læringsmiljø. Utdanningsinstitusjonene bør ta et initiativ til å bygge opp læringsmiljøutvalgenes kompetanse om studenter med nedsatt funksjonsevne. Enheten ved NTNU skal medvirke til et tett og godt samarbeid innenfor universitets- og høyskolesektoren, inkludert kompetansehevende tilbud rettet mot medlemmer av læringsmiljøutvalgene, slik at man får utnyttet eksisterende kompetanse og erfaring i sektoren.

Uavhengig tilsyn

I Ot prp nr 65 (2002-2003) har Utdannings- og forskningsdepartementet fremmet forslag om endringer av § 44 nr 3 og 6 i universitets- og høgskoleloven. Dette forslaget innebærer at Arbeidstilsynet gis tilsynsansvaret med studentenes læringsmiljø, og at læringsmiljøutvalgets sentrale plass i arbeidet for å ivareta studentenes læringsmiljø styrkes.

Omleggingen innenfor høyere utdanning innebærer at det stilles større krav til den enkelte utdanningsinstitusjon om å etablere systemer som på en tilfredsstillende måte dokumenterer kvalitetssikringsarbeidet og avdekker sviktende kvalitet. Dette gjelder også krav som stilles til utdanningsinstiusjonene for å bedre situasjonen for studenter med nedsatt funksjonsevne. Kvalitetssikringssytemet skal omfatte alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten. Dette innebærer alt fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet. Rutiner for studentevaluering av undervisningen, selvevaluering og institusjonenes oppfølging av evalueringer, dokumentasjon av institusjonenes arbeid med læringsmiljøet, samt rutiner for kvalitetssikring av nye studietilbud, skal også inngå.

Individuell utdanningsplan

Alle studenter som er tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer har fått en lovfestet rett til individuell utdanningsplan. Ordningen skal gjennomføres fra høsten 2003. Utdanningsinstitusjonene arbeider for tiden med å utvikle slike utdanningsplaner i henhold til føringer gitt i Ot. prp. 40 (2001-2002). Krav om individuelle utdanningsplaner skal sikre et tettere og mer forpliktende forhold mellom institusjonen og den enkelte student. Planen skal vise bl.a hvordan institusjonen legger til rette for at studenten kan komme gjennom et definert læringsmål på normert tid. Det forutsettes at institusjonen og studenten samarbeider om å utforme utdanningsplanen og at den enkelte student kan påvirke innholdet i egen utdanningsplan.

Utdannings- og forskningsdepartementet har forventninger til at individuelle utdanningsplaner blir et nyttig redskap for å tilrettelegge studiesituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne.

Brukerforum for høyere utdanning

Brukerforum for funksjonshemmede i høyere utdanning ble opprettet i 2000, og ble i 2003 videreført med ytterligere tre år. Brukerforumet skal rette oppmerksomhet på situasjonen for studenter med nedsatt funksjonsevne. Brukerforumet er sammensatt av representanter fra bl.a. studentorganisasjonene, organisasjoner for funksjonshemmede, utdanningsinstitusjonene og departementer.

Brukerforumet har følgende mandat:

• Fungere som et rådgivende organ for Utdannings- og forskningsdepartementet.

• Sørge for at synspunkter på saker som gjelder personer med nedsatt funksjonsvene og høyere utdanning gjøres synlig, slik at dette blir en del av grunnlaget for beslutninger både i departementet og i forhold til universitets- og høgskolesektoren for øvrig.

• Utveksle informasjon og erfaringer om tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne i høyere utdanning.

• Drøfte innhold og videreutvikling av informasjons- og rådgivningstjeneste for studenter med nedsatt funksjonsevne.

Kontaktperson/rådgivningstjeneste

Kravet om at hver utdanningsinstitusjon skal ha en kontaktpersoner eller rådgivningstjeneste for studenter med nedsatt funksjonsevne vil bli videreført. Utdanningsinstitusjonene har utformet denne tjenesten svært forskjellig.

Utdannings- og forskningsdepartementet vil gjennom den nasjonale enheten ved NTNU og Brukerforum for høyere utdanning legge til rette for en bred erfaringsutveksling om hvordan denne type tjenester kan videreutvikles.

Et studie vil ha mange faser og er knyttet til forberedelser, gjennomføring og avslutning. Kontaktpersonen eller rådgivningstjenesten vil kunne utvikles til å bli en nyttig funksjon i alle disse fasene for studenter med nedsatt funksjonsevne.

Tjenesten kan lette informasjonen om opptakssystemet og mulighetene for dispensasjon fra kravet om generell studiekompetanse jf. nye forskrifter om opptakskrav til grunnutdanninger ved universitet og høyskoler som kom i november 2002.

Tjenesten kan bidra til at den enkelte student får en god oppstart. Dersom utdanningsinstitusjonen tidlig får beskjed om behov for tilrettelegging, er mulighetene større for at studiestart kan bli bedre forberedt og tilrettelagt.

Kontaktpersonen eller rådgivningstjenesten vil også kunne bidra med informasjon om ulike ordninger og tjenester som vil være nødvendig for at den samlede studiesituasjonen skal fungere. For å gjøre tilgangen til informasjon lettere vil Sosial- og helsedirektoraret revidere studentbrosjyren fra 1997 om Funksjonshemmede studenter . En revidert studentbrosjyre skal bl.a. gi informasjon om muligheter for pleie- og omsorgstjenester ved flytting til studiested, retten til individuell plan for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester, muligheter til å søke økonomisk støtte og ordninger for transport for funksjonshemmede studenter.

Bruk av individuelle utdanningsplaner vil være et viktig verktøy for kontaktpersoner/rådgivningstjenesten i arbeidet med å tilrettelegge for en best mulig studiesituasjon for studenter med nedsatt funksjonsevne.

Overgang fra studie til arbeid

En sentral motivasjon for å ta utdanning ligger i muligheten til arbeid. Mange personer med nedsatt funksjonsevne opplever vansker knyttet til å få arbeid etter endt utdanning. Dette skyldes flere forhold. Det er grunn til å tro at personer med nedsatt funksjonsevne, i mindre grad enn øvrige studenter, har muligheter til å skaffe seg yrkeserfaring gjennom sommerjobber etc. i løpet av studietiden. Manglende arbeidserfaring, barrierer i arbeidslivet og i hjelpeapparatet er faktorer som kan forklare noe av vanskene.

For å lette overgangen mellom utdanning og arbeid må det i større grad fokuseres på utdanningsinstitusjonenes rolle. Utdanningsinstitusjonene kan gjennom rådgivningstjenesten og/eller karrieresentrene utvikle et tverrsektorielt samarbeid hvor også Aetat kan inngå. Ved at man i god tid før studiets avslutning starter med planlegging av overgangen mellom studie og arbeid, så kan mulighetene for å komme i jobb øke.

NTNU har i samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag etablert et tverrsektorielt samarbeidsforum med offentlige etater (kommune, fylkeskommune, Hjelpemiddelsentralen), brukerorganisasjoner og aktører i næringslivet for å rette fokus på hindringer personer med nedsatt funksjonsevne møter. Samarbeidsforumet er nært koblet til Lucassenteret som er etablert i samarbeid mellom de samme utdanningsinstitusjonene, Studensamskipnaden i Trondheim og Gjensidige Nor Forsikring. For studenter i oppstartsfasen vil senteret bidra med hjelp til å skaffe bolig, og informere om offentlige støtteordninger. I studieforløpet vil senteret legge til rette for individuell tilrettelegging både under studiene og til eksamen. Etter at studiene er fullført vil senteret være behjelpelig med overgangen mellom utdanning og arbeid. Hospiteringsordninger vil bli vurdert.

Det er viktig å dokumentere resultater og erfaringene med denne type samarbeid. Utdannings- og forskningsdepartementet har lagt til rette for erfaringsutveksling mellom utdanningsinstitusjonene som ønsker å utvikle gode tjenester på dette området.

Utdannings- og forskningsdepartementet vil i samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet utarbeide et rundskriv som nærmere utdyper de ordninger og muligheter som i dag eksisterer for å lette overgangen mellom utdanning og arbeid. Det kan se ut som om disse ordningene ikke i tilstrekkelig grad er kjent. Rundskrivet skal også gjøre det lettere for utdanningsinstitusjonene og Aetat å inngå lokalt samarbeid. Effekten av rundskrivet og enkelte sentrale ordninger som kan lette overgangen mellom utdanning og arbeid vil bli evaluert.

Studiefinansiering

Det er gjennomført en generell forbedring av studiefinansieringen gjennom Lånekassen. Den totale støtten er hevet fra studieåret 2002/2003. Alle studenter kan få støtte (lån og stipend) fra Lånekassen inntil et år utover normert studietid. Ved forsinkelser i mer enn et år kan det gis støtte i særlige tilfeller. Dette gjelder bl.a. til studenter med nedsatt funksjonsevne som mottar støtte fra folketrygden knyttet til funksjonsreduksjonen.

Fra og med studieåret 2002-2003 er det innført en ny økonomisk støtteordning. Tidligere gikk 60 prosent av trygde- og pensjons­ytelsene til studentene til fradrag i støttebeløpet fra Lånekassen. Med den nye støtteordningen er det innført et fribeløp på kr 53 500 per kalenderår for trygde- og pensjonsytelser. For personer som har støtte fra Lånekassen i 7 måneder eller mindre, er fribeløpet satt til kr 150 000.

Oppsummering av tiltak – universitet og høgskoler:

• Utdannigs- og forskningsdepartement vil i samarbeid med sektoren legge opp til forbedrede rapporteringsrutiner som kan danne utgangspunkt for konkrete tiltak innenfor de ulike universiteters og høyskolers ansvarsområder.

• Utdannings- og forskningsdepartemengte vil stille krav til utdanningsinstitusjonene om lokale handlingsplaner. Handlingsplanene skal bidra til at kravene i universitet- og høgskoleloven blir fulgt opp og at studenter med nedsatt funksjonsevne får et bedre læringsmiljø.

• Det er etablert en nasjonal pådriver- og nettverksfunksjon ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet knyttet til arbeidet med å fremme bedre læringsmiljø for studenter med nedsatt funksjonsevne. Utdannings- og forskningsdepartementet finansierer driften av virksomheten.

• Enheten ved NTNU vil i samarbeid med universitets- og høyskolesektoren legge til rette for kompetansehevende tilbud rettet mot medlemmer av læringsmiljøutvalgene.

• Utdannings- og forskningsdepartementet har gjennom Ot. prp nr 65 (2002-2003) fremmet forslag om endringer av §44 nr 3 og 6 i universitets- og høgskoleloven. Dette forslaget innebærer at Arbeidstilsynet gis tilsynsansvaret med studentenes læringsmiljø, og at læringsmiljøutvalgets sentrale plass i arbeidet for å ivareta studentenes læringsmiljø styrkes.

• Utdanningsinstitusjonene vil følge opp utvikling og bruk av Individuell utdanningsplan slik at dette blir et nyttig verktøy for studenter med nedsatt funksjonsevne.

• Utdannings- og forskningsdepartementet vil videreføre kravet om at hver utdanningsinstitusjon skal etablere en kontaktperson eller rådgivningstjeneste for studenter med nedsatt funksjonsevne. Departementet vil også legge til rette for videreutvikling av disse tjenestene.

• Utdannings- og forskningsdepartementet vil videreføre Brukerforum for høyere utdanning for en 3 års periode.

• Sosialdepartementet har tatt initiativ til at det utarbeides en revidert brosjyre om studenter med nedsatt funksjonsevne for å lette tilgangen på informasjon om relevante tjenester.

• Det skal i 2003/2004 utarbeides et rundskriv i samarbeid mellom Utdannings- og forskningsdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet for å stimulere til økt tverrsektorielt samarbeid lokalt for å lette overgangen mellom utdanning og arbeid.

• Det er innført en ny støtteordning for elever og studenter. Med den nye støtteordningen er det innført et fribeløp på kr 53 500 per kalenderår for trygde- og pensjonsytelser. For personer som har støtte fra Lånekassen i 7 måneder eller mindre, er fribeløpet satt til kr 150 000. Innføringen av fribeløp innebærer at trygdede får ta del i den generelle forbedringen i studiefinansieringen.

5.1.3 Kompetansereformen

I Handlingsplan for Kompetansereformen 2000 – 2003 blir det fremhevet at satsingen på etter- og videreutdanning skal bidra til å gi alle voksne bedre muligheter til kompetanseutvikling og livslang læring, samt til at norsk arbeidsliv får den kompetansetilførsel som er nødvendig for å sikre grunnlaget for verdiskaping og tjenesteyting. Videre blir det påpekt at Kompetansereformen skal være inkluderende og omfatte alle. Målgruppen for reformen er både de som er i arbeidsstyrken og de som av forskjellige grunner befinner seg utenfor. Tiltakene i Kompetansereformen er i hovedsak gitt en universell utforming, slik at de i så stor utstrekning som mulig kan egne seg for mennesker med ulike forutsetninger – uten i etterkant å måtte tilpasses og gis en særskilt utforming.

I NOU 2001:22 Fra bruker til borger blir det etterlyst tiltak innenfor Kompetansereformen som kan bidra til å gi personer med nedsatt funksjonsevne lettere innpass til arbeidsmarkedet. Utdannings- og forskningsdepartementet vil fremheve fremheve følgende tiltak i denne forbindelse:

• Voksne som trenger det har fra 2002 rett til grunnskoleopplæring. Opplæringen skal være tilpasset den enkelte voksnes behov. Grunnskoleopplæring for voksne er kommunenes ansvar, men de kan la studieforbund, fjernundervisningsinstitusjoner eller andre arrangører forestå selve undervisningen.

• Fra 2000 har voksne fått lovfestet rett til videregående opplæring. Retten gjelder for personer som er født før 1978, og som ikke har fullført videregående opplæring. Opplæringsloven med tilhørende forskrift slår fast at undervisningen skal bygge på deltakernes realkompetanse, og at den skal være tilpasset den enkelte voksnes behov. Fylkeskommunene har ansvaret for videregående opplæring for voksne, men også de kan la studieforbund, fjernundervisningsinstitusjoner eller andre arrangører forestå selve undervisningen.

• På grunnlag av et tre-årig forsøksprosjekt i årene 1999-2002 er det opprettet en ordning for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse oppnådd gjennom lønnet og ulønnet arbeid, organisasjonsmessig virksomhet, organisert undervisning eller andre former for læring. Ordningen administreres av fylkeskommunene, og tar i første rekke sikte på vurdering av realkompetanse i forhold til videregående opplæring. Fra 2003 vil ordningen bli utvidet til også å omfatte yrkesprøving, dvs. vurdering av realkompetanse i forhold til arbeidslivet.

• Fra 2001 kunne søkere over 25 år uten videregående opplæring bli tatt opp ved enkeltstudier ved universitet eller høgskole på grunnlag av realkompetanse. Dersom kandidaten består eksamen i et studium av minst ett års varighet, vil dette gi generell studiekompetanse. Realkompetanse skal også kunne gi avkorting av et studium eller fritak fra eksamen eller prøve.

Rapporten «Talerøret – Vurdering av tilbud til personer med språk og talevansker» forelå i mai 2001.

Utdannings- og forskningsdepartementet og Helsedepartementet ser behovet for en nærmere avklaring av juridiske, økonomiske og administrative sider i rapporten.

VOX – Voksenopplæringsinstituttet, som er en institusjon under departementet, er gitt ansvaret for andre deler av oppfølgingen av rapporten. VOX har i den forbindelse opprettet et eget prosjekt med styringsgruppe, referansegruppe og ulike arbeidsgrupper. Prosjektet er inndelt i følgende tre faser :

• Utvikling av opplysnings- og veiledningsmateriell for brukere, fylkeskommuner, kommuner og andre aktuelle instanser. I dette materiellet gjøres det rede for rettigheter og ansvarsforhold, og det gis eksempler på hvordan tjenestene for personer med språk- og talevansker kan organiseres.

• Kartlegging og systematisering av god praksis i opplæringen av voksne med språk- og talevansker. Arbeidet skal munne ut i en idesamling til hjelp i undervisningen av personer med språk- og talevansker.

• Utarbeidelse av en håndbok over gode rutiner i arbeidet med tiltak for personer med språk- og talevansker

En tar sikte på at prosjektet skal være gjennomført i løpet av 2003.

VOX har også utviklet DYSNETT – et elektronisk nettverk for tiltak for voksne med lese- og skrivevansker. Hensikten med nettverket har vært å skape en elektronisk møteplass der personer som arbeider innenfor feltet kan finne aktuell informasjon, utveksle kunnskap og erfaring, utvikle metoder og materiell. Erfaringene med DYSNETT er at nettverket har vært godt besøkt og at det har fungert som et reelt forum for ideskaping og utveksling av kunnskaper som i sin tur er kommet folk med lese- og skrivevansker til gode. Både høgskoler og voksenopplæringssentra har deltatt i nettverket. Det har også vært forsøkt opprettet fysiske møteplasser med sikte på å intensivere de faglige diskusjonene i DYSNETT. Søkerstatistikken viser at 80 nettsteder har hatt pekere til DYSNETT. Nettverket drives av VOX.

Departementet har videreført arbeidet med å tilrettelegge språkprøven i norsk med samfunnskunnskap for innvandrere med ulike typer funksjonshemninger.

Utdannings- og forskningsdepartementet vil utrede tilgangen til informasjons- og kommunikasjonsteknologi for personer med nedsatt funksjonsevne, samt legge til rette for en sterkere grad av brukermedvirkning. I den forbindelse vil en prøve ut og få erfaring med hvordan nyere språkteknologi, herunder talegjenkjenning, diktering og talesyntese kan anvendes i tilrettelegging og utforming av læremidler og opplæringstilbud for brukere med særskilte behov.

5.2 Arbeid

Arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til et godt fungerende arbeidsmarked, kjennetegnet av lav arbeidsledighet og av at ledige jobber blir raskt besatt. Selv om Norge har lav arbeidsledighet og høy yrkesdeltagelse sammenliknet med andre land (jf. OECD rapporten «Transforming Disability into Ability» 2002), har vi i de senere årene sett at mange har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Stadig flere forlater også arbeidsstyrken gjennom langvarig sykemelding, uføre- eller førtidspensjonering.

NOU 2001:22 Fra bruker til borger – forslag

I følge NOU 2001:22 er bare om lag halvparten av alle med nedsatt funksjonsevne i arbeid. Utvalget viser til at det er betydelige forskjeller i levekår mellom de som har arbeid og de som har liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Utvalget understreker at arbeidslivet skal ha plass til arbeidstakere med helsemessige problemer, selv om de ikke kan fungere maksimalt.

Utvalget har følgende forslag til tiltak:

• Oppheve bedriftenes egenandel på G på hjelpemidler ved tilrettelegging av arbeidsplasser.

• Sikre at mulighetene for kombinasjon av eksisterende ordninger for arbeid/trygd blir utnyttet og utviklet.

• Aetat får ansvar for å følge opp mennesker med funksjonsnedsettelser fra skole til de fungerer i arbeidslivet.

• Likestille arbeidssøkere i og utenfor attføring: lån av hjelpemidler, lik adgang til arbeid med bistand og funksjonsassistent.

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) fremhever i sin høringsuttalelse at nøkkelen til bedre levekår erfaringsmessig er knyttet til mulighetene til lønnet arbeid. Arbeidsmarkedet har imidlertid i stor grad stengt ute mennesker med funksjonsnedsettelser. FFO mener at barrierene har vært mange og tendensene har vært at det skapes et arbeidsliv der kravene til den enkelte arbeidstaker stadig blir vanskeligere å fylle. Organisasjonen fremmer i sitt høringssvar en rekke forslag til tiltak blant annet:

• Attføringstilbud som tilbys personer med nedsatt funksjonsevne må være varierte og målrettede mot et varig arbeid.

• Sammenhengen mellom deltakelse i arbeidsliv og transport til og fra arbeidssted må synliggjøres.

• Det må utarbeides årlige «overvåkingsrapporter» som beskriver situasjon for personer med nedsatt funksjonsevne på arbeidsmarkedet.

Hovedutfordringer og mål

Personer med nedsatt funksjonsevne tilhører en av flere grupper med lavere sysselsettingsandel enn befolkningen under ett. Regjeringen vil i denne meldingen fokusere på virkemidler for å få flere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid.

Regjeringen ønsker å legge til rette for et arbeidsliv preget av mangfold, der den enkelte får tatt sine evner og interesser i bruk. Gjennom økt vektlegging av mangfold og ulik erfaringsbakgrunn ønsker vi å legge til rette for et stimulerende og kreativt arbeidsmiljø, økt produktivitet og konkurransekraft. Tiltak for å tilrettelegge arbeidsplassen, samt tiltak for å fjerne diskriminerende hindringer vil være viktige. Regjeringen mener det er behov for en samordnet og styrket innsats for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne ta sine ressurser i bruk i arbeidslivet. Særlig er det behov for å styrke innsatsen for å få flere i ordinært arbeid.

Personer med nedsatt funksjonsevne utgjør en svært uensartet gruppe. Fokus må derfor rettes mot et bredt spekter av virkemidler. Aetat sin rolle knyttet til avklaring, kvalifisering og formidling står sentralt.

Regjeringens mål er at alle skal ha muligheter til å delta i arbeidslivet ut fra sine forutsetninger.

Regjeringen vil i 2003 legge frem en stortingsmelding om arbeidsmarkedspolitikken som blant annet skal bidra til å hindre utstøting og utstenging av personer med nedsatt funksjonsevne.

5.2.1 Avklaring, kvalifisering og formidling

Aetat vil i 2004 trolig stå overfor økt tilstrømming av personer med nedsatt funksjonsevne. Antall registrerte yrkeshemmede har økt fra i overkant av 54 000 i 1995 til i overkant av 76 000 ved utgangen av 2002. Samtidig har det vært en sterk økning i antall yrkeshemmede som deltar på attføringstiltak i denne perioden, fra omlag 30 000 til rundt 54 000.

Tilstrømningen av yrkeshemmede har bl.a. sammenheng med skjerpet krav til attføring før uførepensjonering, reaktivisering av uførepensjonister og oppfølging av opptrappingsplanen for psykisk helse, jf. St.prp. nr. 63 (1997-98). Videre forventes økt tilstrømming av sosialt yrkeshemmede som følge av regjeringens tiltaksplan mot fattigdom.

Regjeringen vil vurdere flere tiltaksplasser for å styrke Aetats innsats for å få personer med nedsatt funksjonsevne i ordinært arbeid, både i forhold til avklaring, kvalifisering og formidling.

Dokumentasjon

For å utvikle og forbedre virkemidler i arbeidsmarkedspolitikken gjennomfører Arbeids- og administrasjonsdepartementet jevnlig ulike former for evalueringer av arbeidsmarkedstiltakene og andre deler av arbeidsmarkedspolitikken. Videre gjennomføres det analyser knyttet til ulike gruppers tilpasning til arbeidsmarkedet, blant annet langtidsledige og yrkeshemmede.

Av nye og mer avgrensede studier kan nevnes ECON som har gjennomført en kartlegging av situasjonen for synshemmede, hørselshemmede og rullestolbrukere, Telemarksforsking-Bø har gjennomført en kartlegging av tilbudet til arbeidssøkere med lese- og skrivevansker, og Prosjektet funksjonsheming og aldring har utgitt en rapport om situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne som trer ut av arbeidslivet.

For å fremskaffe kunnskap om situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne på arbeidsmarkedet gjennomførte Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet en tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) i 4. kvartal 2000. En ny og om­fattende tilleggsundersøkelse ble gjennomført i 2. kvartal 2002. Resultatene er publisert gjennom Statis­tisk sentralbyrå (SSB). Noen av funnene fra undersøkelsen er presentert under kapittel 2.3 Levekår. Departementet tar sikte på å gjennomføre årvisse tilleggsundersøkelser for å fremskaffe bedre kunnskap om situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne på arbeidsmarkedet.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet støtter også flere forskningsprogram i regi av Norges Forskningsråd som driver forskning på problemstillinger knyttet til personer med nedsatt funksjonsevne (Velferdsprogrammet og Arbeidslivsprogrammet). Samlet gir denne forskningsinnsatsen en bred dokumentasjon av utviklingen på arbeidsmarkedet og situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne.

Brukermedvirkning

For å kunne utvikle en best mulig arbeidsmarkedspolitikk søker arbeidsmarkedsmyndighetene jevnlig dialog med funksjonshemmedes organisasjoner og enkeltpersoner med nedsatt funksjonsevne på ulike møtearenaer. En slik møteplass er Nasjonalt forum for integrering av yrkeshemmede i arbeidslivet, ledet av Arbeids- og administrasjonsdepartementet. En annen samarbeidsarena er Nasjonal komité for informasjonskampanje i forbindelse med EUs år for funksjonshemmede 2003, jf. St.prp. 47 (2001-2002), der arbeid er et av tre prioriterte områder. Målet er å øke kunnskapen om hvordan diskriminerende samfunnsskapte hindringer kan fjernes.

Brukermedvirkning skal være et grunnleggende prinsipp for all service i Aetat. Gjennom informasjon og veiledning skal arbeidssøkerne bli kompetente til å ta egne valg. Den enkelte bruker skal møtes med respekt, ha rett til innsyn, bli tatt på alvor, bli hørt og kunne ta del i avgjørelser av stor betydning for dem selv. Økt brukermedvirkning innebærer at brukere deltar aktivt og har innflytelse på egen attføringssituasjon. Dette gir et best mulig utgangspunkt for et vellykket attføringsløp.

Brukermedvirkning i utformingen av tjenestetilbudet søkes ivaretatt på ulike måter. Blant annet ved at funksjonshemmedes organisasjoner deltar i referansegrupper for ulike prosjekter og i høringer. Noen av prosjektene er brukerstyrt som for eksempel FunkArbeid og noen prosjekter har til formål å legge til rette for at brukere av Aetat får økt individuell brukermedvirkning.

Fra høsten 2001 har arbeidsdirektøren invitert brukerorganisasjonene til brukerforum to ganger i året. Her kan brukerorganisasjonene gi tilbakemelding på Aetats service, samt være et nyttig korrektiv i forbindelse med utvikling av nye servicetilbud.

Aetat innførte tidlig brukermedvirkning som et viktig prinsipp i servicetilbudet, men det er fremdeles et stykke igjen før dette er tilstrekkelig integrert i all service til brukere av Aetats tjenester. Det er derfor viktig at det arbeides kontinuerlig med å integrere brukermedvirkning i servicetilbudet fra alle nivå i etaten. I løpet av 2003 vil Aetat ta initiativ til samarbeid med brukerorganisasjoner for å sikre et godt tjenestetilbud overfor grupper med spesielle behov. Brukermedvirkning skal settes på dagsordenen, blant annet gjennom opprettelse av lokale brukerfora. Arbeids- og administrasjonsdepartementet tar også sikte på fremme et lovforslag som sikrer brukermedvirkning i Aetat i løpet av 2003. Dette omtales også i kapittel 4.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet tar sikte på å sende på høring et forslag til en lov om offentlige arbeidsmarkedstjenester om kort tid. Det er lagt vekt på å bidra til en generell styrking av brukerperspektivet, herunder styrke brukernes innflytelse og rettssikkerhet. Arbeidssøkernes rettigheter er i dag bare delvis formalisert i lov og forskrifter, i første rekke forvaltningen av dagpenger og attføringspenger. Forvaltningslovens generelle regler pålegger Aetat visse krav til saksbehandlingen overfor dem som er registrert som arbeidssøkere og yrkeshemmede.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet ønsker å klargjøre og synliggjøre brukernes rettigheter og vil foreslå at dette nedfelles i ny lov om offentlige arbeidsmarkedstjenester. Innføring av nye servicebaserte brukerrettigheter skal gi brukerne en formell rett til å få vurdert sine behov for arbeidsmarkedstjenester. Dette vi kunne få stor betydning for mange personer med nedsatt funksjonsevne som føler at de ikke får vurdert sine behov på en skikkelig måte.

Forsøk med nye finansieringsformer og konkurranse om arbeidsformidling

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har startet arbeidet med å innføre nye finansieringsformer innenfor arbeidsmarkedspolitikken. Aktivitets- og resultatbaserte finansieringsordninger tas i bruk på forsøksbasis innenfor begrensede områder. Formålet er å bedre kvaliteten på tjenestene overfor den enkelte arbeidssøker. I tillegg legger ordningene til rette for økt aktivitet og mer effektiv ressursbruk. Aetat skal fortsatt ha ansvar for tilfredsstillende avklaring, kvalifisering og oppfølging av den enkelte arbeidssøker, samt de økonomiske stønadsordningene.

For å redusere ventetiden ved avklaring av yrkeshemmede arbeidssøkere vil departementet vri ressursinnsatsen i Aetat slik at flere blir avklart. Som en forsøksordning er det innført aktivitetsbasert finansiering knyttet til antall yrkeshemmede Aetat avklarer med sikte på attføring. Forsøksordningen med avklaring av yrkeshemmede vil kunne føre til kortere ventetid og et bredere avklaringstilbud. Ordningen forventes å gi økt brukertilfredshet og føre til at yrkeshemmede arbeidssøkere kommer raskere ut i jobb.

Det er også satt i gang et forsøk med konkurranse om arbeidsformidling av personer som krever ekstra tilrettelegging og oppfølging i arbeidsmarkedet. Målgruppene er yrkeshemmede og langtidsledige. Gjennom forsøket skal det prøves ut et vidt spekter av formidlingsrelaterte tjenester fra et mangfold av tilbydere. Forsøket har en varighet på tre år og prøves ut i tre fylker. En forskningsinstitusjon evaluerer forsøket underveis.

Jobbsøkeraktiviteter

Det er positiv erfaring med effekten av jobbklubber for å bedre søkeradferd og få arbeidssøkere ut i jobb. For å bidra ytterligere til et godt formidlingsresultat vil Arbeids- og administrasjonsdepartementet vurdere forsøk med jobbklubb og andre jobbsøkeraktiviteter for arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne.

Målet med jobbklubb er at deltakerne gjennom forbedret jobbsøkeratferd skal komme i ordinær jobb. Tiltaksarrangøren skal gi veiledning til deltakerne som forplikter seg til systematisk å søke jobber. Jobbsøking foregår på heltid med oppmøteplikt for deltakerne og krav om hensiktsmessig innhold og opplegg overfor de som arrangerer tiltaket. Veiledning og jobbsøking foregår i grupper. Arbeidssøkerne får blant annet rådgivning og trening i å utforme søknader, CV, samt å presentere seg selv overfor arbeidsgivere.

Utviklingshemmede – styrket innsats

For utviklingshemmede har arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid høy prioritet. Tiltaket er blitt utbygd med anslagsvis 460 nye plasser i 2002 og skal bygges ut med ytterligere om lag 100 nye plasser i 2003.

For at flere utviklingshemmede skal få muligheter til å delta i arbeidslivet er det aktuelt å bruke hele spekteret av Aetats tjenester og tiltak. Helt fra slutten av 1970-tallet har imidlertid de varig skjermede arbeidssamvirkene vært det dominerende tiltaket for målgruppen. Frem til midten av 1990-tallet var det i liten grad alternative tiltak og integrering ble i beskjeden grad vurdert. Fra midten av 1990-tallet ble det foretatt en betydelig utbygging av Arbeidspraksis i skjermet virksomhet og Arbeid med bistand. Arbeidspraksis i skjermet virksomhet har nå over 2400 godkjente plasser og Arbeid med bistand over 2200 godkjente plasser. Andelen utviklingshemmede har imidlertid vært lav, spesielt i Arbeidspraksis i skjermet virksomhet med rundt 2 prosent, mens andelen er omlag 12 prosent innenfor Arbeid med bistand.

For personer med utviklingshemming som søker yrkesrettet attføring vil Aetat vurdere muligheten for attføring med sikte på integrering i ordinært arbeidsliv. For mange vil direkte integrering ved hjelp av Arbeid med bistand eventuelt kombinert med lønnstilskudd være hensiktsmessig, mens det for andre vil være nødvendig med en kartlegging og utvikling gjennom Arbeidspraksis i skjermet virksomhet først. I tillegg til disse arbeidsmarkedstiltakene vil også de øvrige arbeidsmarkedstiltakene være aktuelle for utviklingshemmede med mindre bistandsbehov.

Varig tilrettelagt arbeid er det viktigste tiltaket for utviklingshemmede som ikke kan få jobb innenfor ordinært arbeidsliv. Av de rundt 4000 utviklingshemmede som deltok i arbeidsmarkedstiltak i begynnelsen av 2002 var rundt 80 prosent innenfor Varig tilrettelagt arbeid.

Det nye regelverket for Varig tilrettelagt arbeid har lagt større vekt på at arbeid skal bidra til å utvikle ressurser hos arbeidstakerne gjennom tilrettelagt kvalifisering. Dette gjelder ferdigheter som er viktig i tilknytning til arbeidslivet, både i tiltaket og ved eventuell overgang til andre tiltak og/eller ordinært arbeidsliv. Varig tilrettelagt arbeid er ikke tidsbegrenset. Det skal likevel jevnlig vurderes om det kan være aktuelt med overføring til andre arbeidsmarkedstiltak, utdanning eller formidling til ordinært arbeid.

Det er viktig å prioritere arbeidet med å utarbeide og følge opp kvalifiseringsplaner for den enkelte som er i Varig tilrettelagt arbeid. Formålet er at den enkelte skal få utvikle seg etter sine forutsetninger både i tiltaket og ved eventuell overgang til ordinært arbeidsliv.

Samarbeidet med helsetjenesten

Helsetjenesten er en viktig samarbeidspartner for Aetat og trygdeetaten. Helsetjenesten har ansvar for forebygging, behandling og oppfølging av personer med behov for helsetjenester. Helsetjenesten skal ved behov samarbeide med andre etater og delta i tverrfaglig samarbeid. Helsetjenestens deltakelse er nødvendig og ofte avgjørende for et helhetlig tilbud til personer med sammensatte problemer og for å nå målet om at flere skal komme i arbeidet. Gjennom sykemeldinger, legeerklæringer og ved å stille diagnoser er helsetjenestene også en viktig premissleverandør for trygdeetatens vurderinger.

«Prosjekt for inkluderende arbeidsliv» i trygdeetaten har foretatt en utredning for å utvikle tenke- og tilnærmingsmåter som kan gjøre funksjonsvurdering til et effektivt virkemiddel. En funksjonsvurdering kan gjøre det lettere å sette i gang relevante tiltak for den enkelte og motvirke utstøting og utestenging fra arbeidslivet grunnet sykdom og funksjonsnedsettelse. Det er internasjonalt utviklet flere ulike verktøy for å vurdere funksjonsevne og noen av verktøyene ble presentert på en ekspertkonferanse i 2003. Sosialdepartementet har tatt initiativ til at det settes i gang et arbeid for å utvikle gode metoder for funksjonsvurdering. Arbeidet må sees i sammenheng med oppfølgingen av Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv.

Det er nødvendig å utvikle strategier som ser brukernes problemer i sammenheng, og som muliggjør et reelt og tverrfaglig samarbeid om å løse dem. En omorganisering av Aetat, trygdeetaten og sosialkontortjenesten må koordineres med reformarbeidet som omfatter helsetjenesten.

Individuell plan er i dag lovhjemlet i helselovgivningen og foreslått hjemlet i sosialtjenesteloven. Individuelle planer vil kunne være et viktig virkemiddel for å bedre samordningen av blant annet helsetjenester, sosialtjenester, arbeidsrettede tjenester og økonomiske overføringsordninger. Retten til behovsvurdering som skisseres i høringsutkastet til ny lov om offentlige arbeidsmarkedstjenester vil kunne bidra til bedre samarbeid mellom Aetat og relevante etater om bruk av individuell plan der dette er hensiktsmessig.

I forholdet mellom helsetjenesten og de andre tjenestene er det store grenseflater det er behov for å vite mer om. For å bedre samarbeidet mellom helsetjenestene og andre tjenester er det behov for forskning og utviklingsrettede prosjekter som tar opp problemstillinger knyttet til insentiver, mål og ansvar for samarbeid i ulike sammenhenger.

Utviklingen av samarbeidet med helsetjenesten bør bygge på den erfaring som er høstet gjennom ulike samarbeidsmodeller som er prøvd ut flere steder i landet.

Aetat har behov for å utvikle metoder for veiledning og oppfølging av arbeidssøkere med psykiske lidelser. Å jobbe med personer med psykiske lidelser er ressurs- og tidkrevende. Regjeringen vil derfor vurdere å videreføre erfaringene fra et psykiatri-prosjekt i Ålesund («Sunnmørs-linja») som en forsøksordning. Formålet er å bedre samarbeidet med helsevesenet gjennom hele attføringsprosessen mot jobb. Forsøket vurderes igangsatt som et treårig prosjekt som evalueres underveis.

Oppsummering av tiltak – avklaring, kvalifisering og formidling:

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil legge til rette for årlig rapportering om situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne på arbeidsmarkedet, ved gjennomføring av årvisse tilleggsundersøkelser til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).

• I løpet av 2003 vil Aetat ta initiativ til samarbeid med brukerorganisasjoner for å sikre et godt tjenestetilbud overfor grupper med nedsatt funksjonsevne. Brukermedvirkning skal settes på dagsordenen, blant annet gjennom opprettelse av lokale brukerfora.

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet tar sikte på fremme et lovforslag som sikrer brukermedvirkning i Aetat i løpet av 2003.

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil klargjøre og synliggjøre brukernes rettigheter og vil foreslå at dette nedfelles i ny lov om offentlige arbeidsmarkedstjenester. Innføring av nye servicebaserte brukerrettigheter skal gi brukerne en formell rett til å få vurdert sine behov for arbeidsmarkedstjenester.

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil videreføre forsøk med stykkpris finansiert avklaring av yrkeshemmede innrettet mot en raskere avklaring og oppfølging av yrkeshemmede 2 . Departementet vil vurdere å forsterke innsatsen for å utrede yrkeshemmedes muligheter i arbeidslivet.

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet har i 2003 iverksatt forsøk med konkurranse om arbeidsformidling av personer som krever ekstra tilrettelegging og oppfølging i arbeidsmarkedet, blant annet yrkeshemmede og langtidsledige. Gjennom forsøket skal det prøves ut et vidt spekter av formidlingsrelaterte tjenester fra et mangfold av tilbydere.

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil løpende vurdere innretning og omfang på tiltakssammensetningen rettet mot arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne.

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil vurdere å bygge ut arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid.

• For å bidra ytterligere til et godt formidlingsresultat vil Arbeids- og administrasjonsdepartementet vurdere forsøk med jobbklubb og andre jobbsøkeraktiviteter for arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne.

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil vurdere å iverksette en forsøkordning rettet mot oppfølging av arbeidssøkere med psykiske lidelser.

• For å bedre samarbeidet mellom helsetjenestene og andre tjenester er det behov for forskning og utviklingsrettede prosjekter som tar opp problemstillinger knyttet til insentiver, mål og ansvar for samarbeid i ulike sammen­henger.

5.2.2 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble inngått mellom Stoltenberg-regjeringen og partene i arbeidslivet 3 3. oktober 2001.

Regjeringen og partene ble enige om følgende mål:

• Redusere sykefraværet med minst 20 prosent for hele avtaleperioden.

• Få tilsatt langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne (yrkeshemmede arbeidstakere, arbeidstakere på attføringstiltak, reaktiviserte uføretrygdede).

• Øke den gjennomsnittlige avgangsalderen fra arbeidslivet.

Intensjonsavtalen legger til grunn at arbeidsplassen skal være hovedarenaen for å forebygge sykefravær, hindre utstøting og få flere med redusert funksjonsevne i arbeid. Målet er å finne løsninger på den enkelte arbeidsplass, blant annet ved å stimulere til en åpen dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Myndighetene støtter opp om arbeidslivets egeninnsats gjennom ulike virkemidler. Rikstrygdeverket, Aetat og Arbeidstilsynet forvalter de statlige virkemidlene innenfor rammen av Intensjonsavtalen. For regjeringen er intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv et av mange virkemidler for å få til et mer inkluderende arbeidsliv. Det er derfor viktig å se Intensjonsavtalen i sammenheng med annen innsats innenfor arbeidslivsområdet.

I tillegg til virkemidler for hele arbeidslivet, får virksomheter som inngår samarbeidsavtale med trygdeetaten særskilte virkemidler for å nå målene om et mer inkluderende arbeidsliv. Trygdeetaten har etablert fylkesvise arbeidslivssentra som ivaretar myndighetenes forpliktelser. Virksomheter som inngår samarbeidsavtale med trygdeetaten forplikter seg til å sette egne mål for avtaleperioden, og får en egen kontaktperson i arbeidslivssenteret som skal bistå i dette arbeidet. Regjeringen har oppfordret partene i arbeidslivet og den enkelte virksomhet til å gjøre et felles løft for å få flere arbeidsplasser til å bli IA-virksomheter. I mai 2003 var over 730.000 personer ansatt i en IA-virksomhet, det vil si 38,5 prosent av hele arbeidsstyrken.

Delmål 2 i intensjonsavtalen er å få tilsatt langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne enn i dag (yrkeshemmede, arbeidstakere på attføringstiltak, reaktiviserte uføretrygdede). En foreløpig brukerevaluering av arbeidslivssentrene viser at bare om lag 22 prosent av de 420 IA-virksomhetene som inngikk i undersøkelsen, hadde satt seg konkrete mål i forhold til dette delmålet (ECON- rapport 95/02). Dette kan bl.a. ha sammenheng med at mye av fokuset rundt intensjonsavtalen har vært knyttet opp mot målet om reduksjon i sykefraværet. I det videre arbeidet er det viktig å fokusere på at intensjonsavtalen har tre mål som alle er viktige og en forutsetning for å lykkes i arbeidet med et mer inkluderende arbeidsliv.

I 2003 skal Rikstrygdeverket prioritere personer med nedsatt funksjonsevne i sitt fagutviklingsprogram og ved iverksetting av utviklingsprosjekter. Formålet er å øke antall IA-virksomheter som utarbeider delmål knyttet til å rekruttere flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Arbeidslivssentrene vil i 2003 være pådrivere slik at flere virksomheter formulerer konkrete mål når det gjelder å ansette personer med nedsatt funksjonsevne. Aetat vil være den sentrale aktøren når det gjelder å formidle personer innenfor denne målgruppen til jobb.

Det er nedsatt en koordineringsgruppe hvor partene i avtalen skal bidra til at intensjonsavtalens operative mål nås på en best mulig måte. Det er etablert en møtearena mellom de to største brukerorganisasjonene for de funksjonshemmede og Koordineringsgruppen. En slik kontaktflate mellom avtalepartene i Intensjonsavtalen og de to største brukerorganisasjonene er viktig i det videre arbeidet med Intensjonsavtalen, spesielt knyttet opp mot målet om å få tilsatt langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne.

Intensjonsavtalen er inngått for en periode på vel fire år, fra 31.10.01 til 31.12.05. Avtalen skal evalueres etter 2. kvartal 2003. Regjeringen vil vektlegge utviklingen i forhold til alle tre delmål når avtalen skal evalueres.

Oppsummering av tiltak -IA-avtalen:

• I 2003 skal Rikstrygdeverket prioritere fokus på personer med nedsatt funksjonsevne i sitt fagutviklingsprogram og ved iverksetting av utviklingsprosjekter. Formålet er å øke antall IA-virksomheter som utarbeider delmål knyttet til å rekruttere flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne.

• Det arbeides med å utvikle gode data for å måle resultatene av arbeidet frem mot evalueringen høsten 2003. Evaluering av utviklingen i forhold til delmål 2 måles ut fra andelen personer med redusert funksjonsevne. Det er lagt til grunn en evaluering både i forhold til at færre skal bli uføretrygdet, og i forhold til at flere uføretrygdede og yrkeshemmede skal komme inn i og/eller tilbake i jobb. Evalueringen i 2003 vil bl.a. bygge på en tilleggsundersøkelse til arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) som spesielt ser på situasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne på arbeidsmarkedet.

5.2.3 Rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne til offentlig sektor

Stortinget har bedt regjeringen utarbeide en egen tiltaksplan for å få flere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid i offentlig sektor. Arbeids- og administrasjonsdepartementet skal lage planen som har som mål at langt flere skal rekrutteres til arbeid i offentlig sektor, og at arbeidstakerne ikke skal støtes ut av offentlig sektor på grunn av nedsatt funksjonsevne uten at det er forsøkt aktiv tilrettelegging.

Signaleffekten av at offentlige arbeidsgivere går foran i dette arbeidet, er viktig. Samtidig er det et hovedprinsipp at arbeidsgiverens rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne ikke skal skje gjennom lovpålegg.

I arbeidet med tiltaksplanen har departementet basert seg på et tett samarbeid med brukerne gjennom funksjonshemmedes organisasjoner, forskningsmiljøer og personer med engasjement og kunnskaper.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet tar sikte på å ha tiltaksplanen ferdig i løpet av sommeren 2003. Planen skal inneholde mål for rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne til offentlig sektor. Det vil bli lagt vekt på å presentere tiltak som forholdsvis raskt kan settes ut i livet og som ikke forutsetter større utredninger, krever lovendringer eller får budsjettmessige konsekvenser.

Stortinget vil bli orientert mer detaljert om innholdet i tiltaksplanen gjennom stortingsmeldingen om arbeidsmarkedspolitikken.

Oppsummering av tiltak for rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne i offentlig sektor:

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet skal utarbeide en tiltaksplan for økt rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne til offentlig sektor.

5.2.4 Tilrettelegging av arbeidsplassen

Sandmanutvalget peker i sin innstilling NOU 2000:27 på arbeidsplassen som den viktigste arenaen for å forebygge sykefravær og for å hindre at arbeidstakere varig faller ut av arbeid. I utvalgsinnstillingen fremheves det bl.a. at tiltak for å redusere sykefravær bare kan lykkes dersom de iverksettes i samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Etter Sandmanutvalgets syn er det en forutsetning at både arbeidsgiver og arbeidstaker ansvarliggjøres i arbeidet med arbeidsmiljø generelt og oppfølging av sykmeldte spesielt. Langsiktige og stabile arbeids- og ansettelsesforhold gir partene større interesse i å utvikle og bedre arbeidsmiljøet. Det understrekes at arbeidsplassene må tilrettelegges slik at en sikrer at flest mulig kan delta i arbeidslivet.

IA-avtalen er et av de viktigste virkemidlene for å utvikle og bedre arbeidsmiljøet.

Arbeidsmiljølovens bestemmelser om tilrettelegging for og oppfølging av personer med redusert funksjonsevne

Arbeidsmiljølovens hovedmål er bl.a. å sikre et arbeidsmiljø som gir arbeidstakerne full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Videre skal arbeidsmiljøloven gi grunnlag for at virksomhetene selv kan løse sine arbeidsmiljøproblemer i samarbeid med arbeidslivets organisasjoner og med kontroll og veiledning av offentlig myndighet.

Det er arbeidsgiver som har hovedansvaret for at arbeidsmiljøkravene blir gjennomført. Å sørge for et godt og sikkert arbeidsmiljø skal inngå som en del av den ordinære styringen av en virksomhet. Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontroll) pålegger arbeidsgiver å utarbeide generelle, systematiske rutiner for å sikre at kravene i bl.a. arbeidsmiljøregelverket gjennomføres.

Arbeidsmiljølovens regler om individuell tilrettelegging av arbeidet kan grovt sett deles i to nivåer: den alminnelige plikten til tilrettelegging (§ 12) og det særlige tilretteleggingsansvar for arbeidstakere med redusert arbeidsevne (§ 13). Arbeidsmiljøloven § 12 regulerer utforming og tilrettelegging av arbeidet i vid forstand. Det stilles krav om at arbeidet skal legges opp slik at arbeidstakere ikke utsettes for uheldige fysiske og psykiske belastninger. Bestemmelsen signaliserer at hensynet til velferd og positive verdier er sentrale hensyn bak arbeidsmiljøloven, i tillegg til vern mot ulykker og helseskader.

Etter arbeidsmiljøloven § 14 skal arbeidsgiver organisere og tilrettelegge arbeidet under hensyn til den enkelte arbeidstakers alder, kyndighet, arbeidsevne og øvrige forutsetninger. Tolket i sammenheng med § 12 innebærer dette at arbeidsgiver skal ta hensyn til arbeidstakerenes individuelle fysiske og psykiske forutsetninger ved tilrettelegging og utforming av arbeidet for den enkelte.

Etter arbeidsmiljøloven §13 har arbeidsgiver ansvar for tilrettelegging for arbeidstakerne med redusert arbeidsevne. Plikten gjelder både generell tilrettelegging, slik at en arbeidssøker med redusert arbeidsevne kan få arbeid ved virksomheten, og individuell tilrettelegging for den enkelte arbeidstaker med redusert arbeidsevne som er tilsatt i virksomheten. Arbeidsgivers ansvar for å dekke hjelpemidler omtales senere i meldingen

Bestemmelsen pålegger arbeidsgiver plikt til «så langt det er mulig» å «iverksette de nødvendige tiltak for at arbeidstakeren skal kunne få eller beholde et høvelig arbeid». Eksempler på tiltak etter dagens lov kan være:

• Anskaffelse eller endringer av teknisk utstyr som arbeidstakeren bruker i sitt daglige arbeid, f.eks. verktøy eller maskiner. Teknisk utstyr som arbeidstaker er avhengig av også utenom arbeidssituasjonen, omfattes ikke av arbeidsgivers plikter.

• Endringer av arbeidsplassen: døråpninger, terskler, installering av heis, anskaffelse av rullestolrampe, flytting av dørhåndtak, lysbrytere, tilpasset skrivebord, stol osv.

• Endringer i rutiner, endringer av arbeidstid, endringer av arbeidsoppgaver, aktiv medvirkning fra andre arbeidstakere (innlesning på kassett til diktafon, avskriving etter diktafon osv).

• Tiltak i forbindelse med trening, opplæring, omskolering osv.

Dersom det ikke viser seg mulig å tilrettelegge for at arbeidstakeren kan fortsette i sitt vanlige arbeid, skal arbeidsgiver vurdere omplassering/overføring til annet arbeid. Arbeidsgivers plikt går ikke så langt som til å opprette en ny stilling for en arbeidstakere med redusert arbeidsevne, men dersom det er eller blir ledig en passende stilling i virksomheten, skal arbeidstakeren tilbys denne hvis vedkommende ellers er skikket for stillingen.

Av arbeidsmiljøloven, sammenholdt med forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, følger det at virksomheten må kunne dokumentere forsøk på tilrettelegging, eventuelt overføring til annet arbeid. Trygdekontoret kan også kreve slik dokumentasjon.

Stortinget har som ledd i oppfølgingen av Sandmanutvalgets innstilling nylig vedtatt endringer i arbeidsmiljøloven for å tydeliggjøre, presisere og til dels utvide arbeidsgivers ansvar for bl.a. oppfølging av og tilrettelegging for sykmeldte, jf Ot.prp. nr. 18 (2002-2003). Følgende presiseringer ble vedtatt:

• Arbeidsgivers plikt til å gjennomføre systematisk forebyggende arbeidsmiljøarbeid, herunder systematisk arbeid med sykefravær, presiseres i § 14.

• Begrepet «yrkeshemmet» i arbeidsmiljøloven § 13 endres til «arbeidstaker med midlertidig eller varig redusert arbeidsevne». Denne ordlyden er ment å omfatte alle arbeidstakere som har fått redusert arbeidsevne i forhold til sitt nåværende arbeid som følge av sykdom, skade, slitasje e.l., uavhengig av om det er tale om en kortvarig eller langvarig reduksjon.

• Det presiseres i § 13 at arbeidsgiver har plikt til å vurdere redusert eller endret arbeidstid for arbeidstaker med redusert arbeidsevne. For enkelte arbeidstakere kan det være aktuelt å arbeide full tid, men med endrede tidspunkter for arbeid, f.eks. slik at arbeidstakeren slipper kvelds/nattarbeid og isteden får gå faste dagskift. For andre vil det være aktuelt å få redusert arbeidstiden fordi full tid vil være for belastende. I denne sammenheng er det viktig at arbeidsgiver sørger for å tilrettelegge arbeidsoppgavene, slik at mengden arbeidsoppgaver samsvarer med eventuell kortere arbeidstid.

• Det lovfestes en ny plikt for arbeidsgiver i § 13 til å utarbeide oppfølgingsplaner for tilrettelegging av arbeidet for sykmeldte arbeidstakere senest etter åtte uker, unntatt hvis det anses som åpenbart unødvendig. Oppfølgingsplanen skal inneholde en vurdering av arbeidstakers oppgaver og funksjonsevne, dvs. hva arbeidstaker kan gjøre/ikke kan gjøre. Videre skal planen inneholde de tiltak for tilrettelegging som virksomheten kan gjøre i fysiske og organisatoriske forhold for at arbeidstakeren skal kunne komme tilbake i arbeid. Eksempler her er fysisk tilrettelegging, anskaffelser/tilpasninger av teknisk utstyr, endring av rutiner, arbeidsfunksjoner eller arbeidstid, nye arbeidsoppgaver, opplæring/omskolering, ev. gjennom yrkesrettet attføring med permisjon fra virksomheten.

• Det presiseres i § 64 at reglene om stillingsvern mot sykdom også skal gjelde der arbeidstaker kun er delvis fraværende, for eksempel ved aktiv eller delvis sykmelding.

• Det presiseres i § 16 at sykmeldte arbeidstakere plikter å medvirke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner for at vedkommende skal kunne komme raskest mulig tilbake til arbeid. Tiltak rettet inn mot den enkelte arbeidstakers behov må til en viss grad basere seg på individuelle opplysninger, og dette reiser problemstillinger i forhold til arbeidstakers taushetsrett. Utgangspunktet må være at denne type tilretteleggingsarbeid skal bygge på en vurdering av funksjonsevne, og ikke til en medisinsk diagnose. Fokus skal således rettes mot hva arbeidstaker kan og ikke kan gjøre av arbeidsoppgaver. Arbeidstakers bidrag er en forutsetning for at arbeidsgivers tilretteleggingsarbeid skal ha noen reell effekt.

Lovendringene trådte i kraft 30. april 2003.

Det vises for øvrig til kap. 4 hvor det gis en nærmere omtale av forslagene i NOU 2003:2 om skjerpet vern mot diskriminering i arbeidslivet. Utvalget foreslår at forbudet mot diskriminering av bl.a. personer med nedsatt funksjonsevne skal utvides til å omfatte alle sider ved ansettelsesforholdet. Regjeringen vil før sommeren 2003 fremme et lovforslag for Stortinget om skjerpet vern mot diskriminering i arbeidslivet.

Arbeidstilsynets tilsynsstrategi

Arbeidstilsynet er forvaltnings- og tilsynsmyndighet for arbeidsmiljølovens bestemmelser. Arbeidstilsynet vil derfor ha ansvaret for å følge opp virksomhetenes etterlevelse av kravene til tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Dette vil skje som en integrert del av etatens tilsyn, veiledning og informasjonsaktiviteter.

Det er fastsatt en ny strategisk plan for Arbeidstilsynets virksomhet i perioden 2002 – 2006. Etatens overordnede mål er å medvirke til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle, med trygge tilsettingsforhold og meningsfylt arbeid for den enkelte. Den store utfordringen for Arbeidstilsynet i årene fremover vil være å bidra til å mobilisere virksomhetene i arbeidet for et godt og inkluderende arbeidsliv, og derigjennom bidra til å forebygge utstøting av arbeidstakere.

Hovedstrategien er å medvirke aktivt til at virksomhetene selv driver et systematisk forebyggende helse-, miljø og sikkerhetsarbeid. Tilsyn er etatens hovedvirkemiddel i dette arbeidet. Dette gjennomføres primært som kontroller ute i virksomhetene og med påfølgende bruk av reaksjoner der alvorlige mangler i forhold til regelverket blir avdekket. I tillegg gir Arbeidstilsynet informasjon og veiledning om arbeidsmiljølovens bestemmelser og hva som forventes av virksomhetene i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet.

Arbeidstilsynets hovedrolle er å medvirke til forebygging, slik at ulykker og helseskader ikke oppstår som følge av manglende sikkerhet og dårlig arbeidsmiljø. For å oppnå best mulig av det forebyggende arbeidet gjennomfører Arbeidstilsynet et risikobasert tilsyn. Med begrensede ressurser er det viktig at de arbeidsplasser som har høy risiko for at alvorlige helseskader oppstår, blir prioritert. Data om sykefravær og uføretrygd er sentrale indikatorer på risiko. Arbeidstilsynet vil derfor i større grad legge slike data til grunn for prioritering av bransjer og virksomheter for tilsyn. Arbeidsplasser og yrker med stor forekomst av muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser vil i større grad enn før innarbeides i Arbeidstilsynets tilsynsplaner. Dette omfatter også tilsyn i virksomheter og bransjer med omfattende omstillinger og hvor ivaretakelse av utsatte arbeidstakere i disse prosessene må stå sentralt.

Når det gjelder tilrettelegging av arbeidet for arbeidstakere med spesielle behov har også dette inngått som en del av Arbeidstilsynets ordinære tilsyn. De nylig vedtatte endringene i arbeidsmiljøloven vil innebære at Arbeidstilsynet blir tillagt en klarere rolle i arbeidet for å få virksomhetene til å tilrettelegge arbeidet slik at arbeidstakere med redusert arbeidsevne kan bevare arbeidsforholdet. Arbeidstilsynets oppfølgning i denne sammenheng vil skje innenfor den ordinære tilsynsstrategien og med virksomhetenes plikt til systematisk HMS-arbeid som utgangspunkt. Etatens oppgave vil være å bidra til at virksomhetene innarbeider de nye bestemmelsene, bl.a. om utarbeiding av oppfølgningsplaner. Arbeidstilsynet vil iverksette reaksjoner overfor de virksomheter som ikke viser vilje til å følge opp arbeidsmiljølovens krav også på dette området.

Det vil ikke være Arbeidstilsynets rolle eller oppgave å utrede enkelte arbeidstakers behov eller mulige alternative løsninger som kan finnes i den enkelte virksomhet. I den grad det er behov for slik bistand vil trygdemyndighetene kunne være behjelpelig. Grenseflatene mellom de ulike myndighetene medfører imidlertid at det er nødvendig å videreutvikle samarbeidet mellom etatene både sentralt og lokalt, slik at de ønskede effekter i form av redusert utstøting kan oppnås. Arbeidstilsynet og trygdetaten inngikk på denne bakgrunn våren 2002 en egen avtale som trekker opp rammene for samarbeid mellom etatene, både med hensyn til informasjons- og erfaringsutveksling, kompetanseutvikling og regelverksarbeid.

Hjelpemidler

I NOU 2001:22 Fra bruker til borger foreslås det at arbeidssøkere i og utenfor attføring skal likestilles ved lån av hjelpemidler, tilgang til Arbeid med bistand og funksjonsassistent.

Det er ingen forskjell i vilkårene for tildeling av hjelpemidler og funksjonsassistent til personer som deltar i et yrkesrettet attføringsløp og arbeidssøkere for øvrig. Målgruppen for arbeidsmarkedstiltaket Arbeid med bistand er imidlertid yrkeshemmede med omfattende behov for oppfølging og bistand.

Mange opplever lang ventetid på vedtak og utlevering av hjelpemidler på arbeidsplassen. Det er gjennomført flere tiltak for å styrke saksbehandlingen og korte ned saksbehandlingstiden i hjelpemiddelformidlingen.

Vedtaksmyndigheten for hjelpemidler og tilrettelegging i arbeid og attføring er i 2002 overført fra trygdekontorene og fylkestrygdekontorene til hjelpemiddelsentralene. På denne måten samles kompetansen om hjelpemidler og ergonomiske tiltak på ett sted i hvert fylke. Omleggingen har ført til at saksbehandlingstiden har gått ned.

Rikstrygdeverket har gjennomført en satsing på kompetanseheving for å styrke førstelinjetjenesten i kommunene når det gjelder å søke om hjelpemidler. Resultatene er gode. Søknadene som kommer fra kommunene er bedre begrunnet og faglig vurdert. Dette korter også ned saksbehandlingstiden ved hjelpemiddelsentralene.

Det skal i løpet av 2003 opprettes en nasjonal faggruppe for å øke kompetansen om arbeidsplasshjelpemidler og ergonomiske tiltak.

Det er meldt om problemer knyttet til bistand for å få arbeidsplasser tilrettelagt. Det er derfor viktig at alle berørte parter er informert om hvem som har ansvar i forhold til å avdekke, utrede behov, gi opplæring og oppfølging i forhold til tilrettelegging av arbeidsplasser jfr. tidligere omtale av arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Kommunenes ansvar for habilitering og rehabilitering er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven. Forskriften om habilitering og rehabilitering som trådde i kraft 1. juli 2001, utdyper kommunenes ansvar. Kommunen skal sørge for formidling av nødvendige hjelpemidler og for å tilrettelegge miljøet rundt den enkelte. Merknadene til forskriften gir veiledning om kommunens ansvar i forhold til formidling av hjelpemidler og tilrettelegging på alle livsarenaer. Dette vil også kunne omfatte den enkeltes arbeidsplass når tilretteleggingen er å betegne som rehabilitering og er en nødvendig helsetjeneste for den enkelte.

Helsedepartementet vil i 2003 påbegynne en gjennomgang av forskriften om habilitering og rehabilitering, som også vil omfatte den delen av forskriften som berører hjelpemidler og ergonomiske tiltak.

På arbeidsplasser med bedriftshelsetjeneste vil disse ofte kunne oppdage og utrede arbeidstakers behov. I forhold til bedrifter som har inngått avtale om et inkluderende arbeidsliv er problemet med hvem som har ansvaret for utredning av tiltak løst. For å stimulere bruken av nødvendige hjelpemidler i arbeidslivet legger regjeringen opp til at kontaktpersonene i arbeidslivssentrene skal kunne gi tilsagn om hjelpemidler. Representanten kan da få bistand fra hjelpemiddelsentralen til å utrede og eventuelt prøve ut tiltak på arbeidsplassen.

Bedriftenes egenandel på G på hjelpemidler

NOU 2001:22 foreslår å oppheve bedriftenes egenandel på G på hjelpemidler ved tilrettelegging av arbeidsplasser.

Arbeidsgiver har ansvar for individuell tilrettelegging av hjelpemidler på arbeidsplassen for personer med funksjonshemming som har vært ansatt mer enn 6 måneder. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 13. Ansvaret er begrenset til G. (kroner 27 084 fram til 1. mai 2003). Den overskytende delen er folketrygdens ansvar. Ved nyansettelser og i løpet av de første 6 månedene i arbeidsforholdet dekker folketrygden alle utgiftene til hjelpemidler på arbeidsplassen.

Det kan medføre vanskeligheter for arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne at en potensiell arbeidsgiver må påregne utgifter til hjelpemidler opp til G etter at vedkommende har vært ansatt i over 6 måneder. For mange vil behovet for hjelpmidler avdekkes gradvis, og grensen på 6 måneder er ofte for kort.

Fra 2003 er det satt i gang et landsdekkende forsøk hvor arbeidsgivers ansvar for hjelpemidler bortfaller helt i IA-virksomheter. I løpet av forsøksperioden vil det også for arbeidsgivere som ikke har inngått intensjonsavtale om inkluderende arbeidsliv, være slik at arbeidsgiver får refundert alle utgifter til tilrettelegging for personer som blir ansatt i forsøksperioden.

På bakgrunn av forslag i Dokument nr. 8:153 (2001-2002) har Stortinget bedt regjeringen komme tilbake med forslag om å oppheve bedriftenes egenandel på G på hjelpemidler ved tilrettelegging av arbeidsplasser også for bedrifter som ikke er IA-bedrifter. Departementet vil komme tilbake med forslag om dette i budsjettet for 2004.

Funksjonsassistent

Fra 1997 har det vært gjennomført en prøveordning med funksjonsassistent for personer med omfattende fysiske funksjonsnedsettelser med behov for praktisk bistand i arbeidssituasjonen. Ordningens siktemål er todelt. Den skal sikre at personer med omfattende fysisk funksjonsnedsettelser kan fortsette i vanlig arbeid. Ordningen skal også bidra til å gjøre det lettere å komme i vanlig arbeid. Ordningen ble evaluert av Arbeidsforskningsinstituttet høsten 2000. Evalueringen viser at ordningen er et godt virkemiddel for arbeidsmessig integrering av personer med omfattende funksjonsreduksjoner. I slutten av 2002 var ca. 50 personer med i ordningen.

Støtteordningen skal på sikt organiseres som en varig ordning. Ordningen vil bli vurdert forankret i folketrygdloven.

Oppheving av taket for tolketimer i arbeidslivet

Sosialdepartementet har i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 foreslått å oppheve taket på tolketimer i arbeidslivet fra 1. juli 2003 når det gjelder ordningen med individuell rettighet til tolk i arbeidslivet.

Oppsummering av tiltak knyttet til tilrettelegging av arbeidsplassen

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil før sommeren 2003 fremme et lovforslag for Stortinget om skjerpet vern mot diskriminering i arbeidslivet.

• Rikstrygdeverket skal i løpet av 2003 opprette en nasjonal faggruppe på området arbeidsplasshjelpemidler for å øke kompetansen om hjelpemidler og ergonomiske tiltak på dette området

• I forbindelse med Sosial- og helsedirektoratets evaluering av forskrift om habilitering og rehabilitering i 2003, skal kommunens ansvar for hjelpemidler og ergonomiske tiltak gjennomgås.

• I 2003 er det etablert et landsdekkende forsøk hvor det ved nyansettelse etter 1. januar 2003 bortfaller arbeidsgivers egenandel på 1/2 G også etter 6 måneders ansettelse. For IA-virksomheter faller egenandelen bort, også for arbeidstakere som har vært ansatt utover 6 måneder før 1. januar 2003.

• Sosialdepepartementet vil etablere en varig ordning for funksjonsassistent.

• Sosialdepartementet har foreslått å oppheve taket på individuelle rettigheter til tolk i arbeidslivet fra 1. juli 2003.

5.2.5 Kombinasjon av arbeid og trygd

NOU 2001:22 understreker betydningen av å utvikle gunstige ordninger for å kunne kombinere arbeidsinntekt med trygd.

Regjeringen fortsetter arbeidet med tiltak for å hindre uførepensjonering og stimulere uførepensjonister til å utnytte sin restarbeidsevne. Reaktivisering av uførepensjonister er et samarbeidstiltak mellom trygdeetaten og Aetat som ble startet i 2001. Som et ledd i arbeidet med å stimulere uførepensjonister til å øke arbeidsinnsatsen, er det fra 1. september 2001 satt igang et forsøk med gunstigere regler for avkorting av uførepensjon i forhold til arbeidsinntekt. Arbeidet med reaktivisering har hittil resultert i at 4000 har sagt at de gjerne vil forsøke å gå tilbake til arbeid igjen, og om lag 1 500 har kommet i arbeid på heltid eller deltid eller trappet opp arbeidsinnsatsen. Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Sosialdepartementet vil gi en forskningsinstitusjon i oppgave å evaluere dette reaktiviseringsarbeidet.

Skjerping av attføringskravet, dvs. at man må prøve attføring før det kan innvilges uføretrygd, har ført til en betydelig økning i andelen som går fra rehabilitering til attføring. Sosialdepartementet har i Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) foreslått å innføre en tidsbegrenset uførestønad og en varig uførepensjon. Målet med forslaget er å redusere antall nye uførepensjonister og forebygge varig uførhet gjennom blant annet å innføre en ny tidsbegrenset uførestønad som skal vurderes etter 1 – 4 år. Tidsbegrenset uførestønad skal hovedsakelig gis til alle som har en viss arbeidsevne i behold (som bare delvis er uføre). Stønaden skal også kunne gis til personer som på søkertidspunktet er 100 prosent uføre, men hvor fremtidig arbeidsevne er usikker. På denne måten regner regjeringen med at flere uførepensjonister vil kunne komme tilbake i arbeid på heltid eller deltid etter en tid med stønad. Forslaget om tidsbegrenset uførestønad følger opp forslag i Sandmannutvalgets innstilling (NOU 2000:27).

5.2.6 Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten

Erfaringer har vist at personer med nedsatt funksjonsevne må forholde seg til en rekke aktører i det offentlige hjelpeapperatet. Dagens organisering av velferdsordningene gir ikke en tilstrekkelig samordnet hjelp til de som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Tjenesteapparatet er for oppsplittet og ikke tilrettelagt for å finne skreddersydde, helhetlige løsninger for den enkelte. Manglende kompetanse og kunnskap hos ansatte i tjenestene forsterker problemet.

Regjeringen la høsten 2002 frem St. meld. nr. 14 (2002-2003) Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. I meldingen foreslo regjeringen en omorganisering av velferdsforvaltningen basert på tre elementer:

• En enhetlig førstelinjetjeneste, basert på samarbeid mellom stat og kommune, som særlig er rettet mot dem som står i fare for å falle ut av arbeidslivet, eller som på grunn av manglende arbeid eller arbeidsevne har behov for hjelp fra det offentlige.

• En reorganisert statlig velferdsforvaltning med én etat for arbeid og relaterte ytelser med fokus på jobb for alle mellom 18 – 67 år, og én etat for pensjoner og familieytelser.

• Videreføring av kommunenes ansvar for sosialtjenesten.

På bakgrunn av Innst. S.nr. 189 (2002-2003) vedtok Stortinget å sende meldingen tilbake og ba regjeringen om å utrede ulike modeller for en felles velferdsetat bestående av dagens Aetat, trygdeetat og sosialetat.

Regjeringen vil sette ned et offentlig utvalg som skal utrede ulike organisasjonsmodeller. Dette skal også settes i gang et forberedende interdepartementalt arbeid med en bred gjennomgang av regelverk for ytelser og tjenester (velferdsordningene). Regjeringen vil videreføre og forsterke samordningsprosessene i førstelinjen basert på gjeldende ansvarsfordeling mellom stat og kommune og mellom statsetatene.

Det er satt i gang flere forsøk med sikte på en bedre samordning mellom trygdeetat, Aetat og sosialetaten, bl.a. de såkalte 13 kommuners forsøket, forsøk knyttet til «Program for styrking av sosialtjenesten» der man prøvde ut tverretatlig samarbeid for spesielt vanskeligstilte sosialhjelpsmottakere, samt forsøk med aktive arbeidsrettede tiltak for langtids sosialhjelpsmottakere som startet i 2000 og som omfatter i alt 16 kommuner. I flere av prosjektene har man gjort forsøk med en særskilt koordinator med oppgave å sortere hjelpetilbudet, veilede og gi rask og riktig informasjon. For brukerne har dette vist seg å være et godt tilbud.

Når det gjelder utredningen om ulike modeller for en felles velferdsetat bestående av dagens Aetat, trygdeetat og sosialetat vil saken på en egnet måte legges frem for Stortinget i god tid før stortingsvalget i 2005.