St.meld. nr. 41 (1998-99)

Om elektronisk handel og forretningsdrift

Til innholdsfortegnelse

8 Utvikle kunnskap og innsikt

Kunnskap og kompetanse om IT og elektronisk handel vil være en viktig konkurransefaktor for fremtidens bedrifter. En politikk for å fremme elektronisk handel i Norge må derfor også omfatte hvordan næringslivets og offentlig sektors behov for IT-kompetanse skal møtes.

Utbredelsen av elektronisk handel vil kunne få konsekvenser for bl.a. sysselsetting, bosetting, næringsstruktur og på sikt ulike gruppers muligheter til å ta del i økonomien og samfunnet. Følgene av en slik utvikling er uoversiktlige, og det er et stort behov for kunnskap om disse sidene ved det elektroniske markedet. Myndighetene må bidra til holdningsskapende arbeid og utvikling av kunnskap om IT og elektronisk handel i det brede lag av befolkningen. Her er det avgjørende at alle grupper fanges opp, både de som er under utdanning, arbeidstakere og også de som hverken er i jobb eller fanges opp av utdanningssystemet, f.eks. eldre og arbeidsledige. Myndighetene har også en viktig oppgave når det gjelder å stimulere til forskning og utvikling om konsekvensene av elektronisk handel på ulike deler av samfunnet.

8.1 Allmenn kunnskap om IT og elektronisk handel

Utvikling av IT-kompetanse i alle deler av samfunnslivet er et sentralt satsingsområde for Regjeringen. Arbeidet er på den ene siden knyttet til reformer på alle nivåer i utdanningssektoren, og på den annen side rettet mot å møte samfunnets og næringslivets økende behov for kompetent arbeidskraft. Vi må unngå nye skillelinjer i befolkningen, der de som ikke mestrer den nye teknologien utelukkes fra aktiv samfunnsdeltakelse. Regjeringen tenker her bl.a. på skillet mellom gutter og jenter, mellom de ulike alderstrinnene og mellom ulike sosiale grupper. En forutsetning for sikker og effektiv netthandel er også god basiskunnskap om IT i befolkningen. Utdanningsinstitusjoner, biblioteker og partene i arbeidslivet er blant de aktører som her kan ha en sentral rolle.

Regjeringens mål er å gjøre IT til et av de største konkurransefortrinn i norske bedrifter, slik det fremkommer i næringsrettet IT-plan som ble lagt fram i mars 1998. Som det er påpekt både i dette dokumentet og i St meld nr 38 (1997-98) om IT-kompetanse i et regionalt perspektiv, har næringslivet et stort udekket behov for arbeidskraft med IT-kompetanse. Dette omfatter også elektronisk handel. Mange bedrifter mangler kunnskaper om hvordan forretningsdrift basert på elektronisk handel skal implementeres i de ulike leddene i verdikjeden. Særlig gjelder dette små og mellomstore foretak.

Som et ledd i oppfølgingen av næringsrettet IT-plan og St meld nr 38 (1997-98) jf. Innst. S. nr. 232 (1997-98) vil Regjeringen arbeide for å utvikle fleksible utdanningstilbud som kan møte mangelen på kompetanse om IT og elektronisk handel blant bedrifter og innbyggere i hele landet. Fokus på de samfunnsmessige utfordringer knyttet til elektronisk handel er viktig i denne sammenheng.

IT-basert fjernundervisning

Fjernundervisning basert på informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir nye muligheter for etter- og videreutdanning. Elektroniske undervisningsnettverk og pedagogikk for IT-basert undervisning innenfor høyere utdanning og etter- og videreutdanning er derfor et viktig satsingsområde for Regjeringen, slik det fremkommer i St meld nr 42 (1997-98) om kompetansereformen.

For å skape tillit og tiltro til den elektroniske markedsplassen, er det viktig å sikre allmenn kunnskap om elektronisk handel. I 1998 ble det publisert en ny metodisk veiledning i forbrukerlære for bruk i grunnskolen, der det også legges vekt på Internett. Læreplanen for videregående skole fra 1994 omfatter faget «økonomi og informasjonsbehandling» der elevene lærer om hovedinnholdet i de viktigste forbrukerlovene og får kjennskap til relevante lover og avtaleverk (personvern, forbrukervern, arbeidsmiljø, opphavsrett) i forbindelse med bruk av IT og Internett. For elevene på studieretning for allmenne og økonomiske og administrative fag, som utgjør litt i underkant av halvparten av elevene i videregående opplæring, er dette faget obligatorisk.

Regjeringen vil arbeide for at skoleverket på alle nivåer også tar opp samfunnsmessige, etiske og rettslige aspekter ved IT-samfunnet, og det vil også bli lagt vekt på ulike sider ved det elektroniske markedet.

Generell «folkeopplysning»

Handel over nett kan gjøre tilværelsen enklere for mange. Samtidig medfører medfører elektronisk handel som tidligere nevnt en rekke nye utfordringer. Internett åpner for nye markedsføringformer, bl.a. ved at grensene mellom informasjon og reklame viskes ut. Det er viktig å gjøre den enkelte i stand til å forholde seg til denne utviklingen og redusere folks opplevelse av usikkerhet i forhold til elektronisk handel. Holdningsskapende arbeid og bred informasjon om netthandelsens utfordringer knyttet til bl.a. rettssikkerhet, personvern og forbrukervern er viktig i denne sammenheng.

Den grenseoverskridende teknologiutviklingen kan gjøre det nødvendig at den enkelte tar et større ansvar for sitt eget personvern. Mens vi i Norge har satset på lovfestede ordninger for å sikre personvernet, legges det i andre land i større grad opp til selvregulering og ordninger som krever at den enkelte har innsikt, kunnskap og evne til å ivareta sine personverninteresser. Statens informasjonstjeneste og bilbliotekene kan spille en viktig rolle for å sikre at alle grupper nås med informasjon og veiledning. Eldres IT-forum og Eldreavisen treffpunkt kan være en aktuell innfallsport for å bidra til informasjonsspredning blant eldre mennesker.

Regjeringen vil arbeide for å spre informasjon i alle lag av befolkningen når det gjelder utfordringer knyttet til elektronisk handel bl.a. for å gjøre den enkelte bedre i stand til å ivareta sitt eget personvern og sine rettigheter som forbrukere.

8.2 Kompetanseutvikling i næringslivet

Utvikling av nye forretningsmodeller tilpasset det elektroniske markedet medfører nye utfordringer for bedriftene. Dersom de skal hevde seg på den globale arena, kan det bli nødvendig å reorganisere virksomheten, og foretakene må ikke minst orientere seg mot det internasjonale markedet. Dette stiller store krav til bedriftenes kompetanse. Mange bedrifter har et stort behov for kunnskap om mulighetene og utfordringene knyttet til elektronisk handel, og hvordan de skal etablere seg på den globale elektroniske markedsplassen.

Små og mellomstore bedrifter og bedrifter i distriktene har spesielt store gevinster å hente ved økt IT-anvendelse. Små bedrifter vil ved nærmere samarbeid kunne øke kapasiteten både når det gjelder størrelsen og kompleksiteten av oppdrag. Slike samdriftsfordeler kan gi mindre bedrifter bedre konkurransevilkår i forhold til konkurrenter som har stordriftsfordeler.

Det offentlige virkemiddelapparatet spiller en viktig rolle for å stimulere til økt anvendelse av IT i små og mellomstore bedrifter. Norges Forskningsråd og Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND) er her viktige aktører, sammen med Eksportrådet, Veiledningsinstituttet i Nord-Norge (VINN) og Teknologisk institutt (TI). SND har bygget opp en desentralisert administrasjon, slik at bedriftene får et lokalt kontaktpunkt å henvende seg til. Dette kontaktpunktet vil også kunne informere bedriftene om andre virkemidler enn de som SND selv forvalter, blant annet Forskningsrådets virkemidler.

Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND) har etablert et felles kompetansemiljø for praktisk bruk av IT-løsninger for alle bransjer i BIT-prosjektene.811

Det arrangeres årlige konferanser med bl.a. presentasjoner av gode IT-løsninger. Det legges også vekt på innhenting av kunnskap og erfaringer fra andre land når det gjelder ny produksjonsteknologi, avansert bruk av IT, og kompetanseutvikling ved bruk av IT og elektronisk handel til bruk i de bransjerettede prosjektene. En hjemmeside på Internett med prosjektstyringsverktøy, dokumentasjonslager, diskusjonsforum og etter hvert også nettbasert opplæring for aktørene fra de deltakende bransjene, er under etablering.

SND og Forskningsrådet bør kunne veilede bedrifter og andre interesserte vedrørende prosjekter knyttet til elektronisk handel og forretningsdrift. Spredning av informasjon og kunnskap om elektronisk handel blant små og mellomstore bedrifter står sentralt, for å bidra til å øke bedriftenes kompetanse når det gjelder nye forretningsmuligheter og strategiske utfordringer knyttet til elektronisk handel.

Mange prosjekter, aktiviteter og initiativ er igangsatt på området elektronisk handel i regi av ulike aktører, både nasjonalt og internasjonalt. Det finnes imidlertid ingen samlet oversikt over dette, og det er ønskelig å etablere et nettsted der bedrifter kan innhente informasjon om aktiviteter, prosjekter, demonstratorer, lov- og regelverksarbeid m.v. og med pekere til eksempelprosjekter, demonstratorer og andre relevante nettsteder.

Regjeringen vil i samarbeid med virkemiddelapparatet (bl.a. Norges Forskningsråd, Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond, Teknologisk Institutt (TI) og Veiledningsinstituttet i Nord-Norge (VINN)) vurdere tiltak for å øke kunnskapen om elektronisk handel i næringslivet, spesielt i små og mellomstore bedrifter. Regjeringen ser behov for å synliggjøre aktiviteter innenfor elektronisk handel og gode eksempler i Norge i privat og offentlig regi f.eks. i form av et felles nettsted tilgjengelig for alle.

8.3 IT-kompetanse i regionene

Regjeringen ønsker å bruke informasjonsteknologien som et offensivt nærings- og distriktspolitisk virkemiddel, og er derfor opptatt av at distriktene får en økt andel av veksten innenfor kompetansebasert og IT-relatert næringsvirksomhet, herunder elektronisk forretningdrift.

Som det fremgår av St meld nr 38 (1997-98), er IT-kompetansen i Norge i dag konsentrert i de sentrale strøk av landet, med Oslo/Akershus som klart dominerende. Regjeringen går derfor inn for å styrke IT-kompetansen i regionene gjennom utvikling av regionale IT-miljøer, økt utdanningskapasitet og tettere samspill mellom forsknings- og utdanningsmiljøer og næringslivet.

Nærings-, teknologi- og forskningssentra kan bidra til å skape konkurransedyktige og attraktive regioner og kunnskapsmiljøer med knoppskyting som tiltrekker andre virksomheter. I mange land har regionale innovasjonsmiljøer utviklet seg til å bli motorer i omstilling og utvikling av ny næringsvirksomhet basert på kunnskapsproduksjon og avansert teknologi. Interaksjon mellom forskere, studenter og næringslivet er viktig for å få til nyskaping.

Regjeringen vil arbeide for at forskningsparkene og de ulike regionale kompetansemiljøene fanger opp utviklingen på området elektronisk handel, bl.a. ved å knytte seg opp mot aktører som har erfaring fra elektronisk forretningsdrift og forskere med kompetanse på samfunnsmessige, rettslige og tekniske sider ved elektronisk handel.

8.4 Forskning og utvikling

En viktig næringspolitisk utfordring er å styrke bedriftenes omstillingsevne. Omstilling henger sammen med evnen til innovasjon, eller evnen til forandring og fornyelse. Regjeringen legger stor vekt på forskning og utvikling som kilde til innovasjoner.

IT og elektronisk handel har et meget bredt nedslagsfelt, og både IT-bedrifter og foretak innenfor andre bransjer vil i stadig større grad måtte ta ny teknologi i bruk for å opprettholde sin konkurranseevne. I den forbindelse er det et stort udekket behov for kunnskap om elektronisk handel blant beslutningstakere både i offentlige og private organisasjoner, bl.a. når det gjelder bedrifters bruk av elektronisk handel, utbredelsen av elektronisk handel i Norge, utfordringer og muligheter knyttet til etablering på det elektroniske markedet og barrierer i bedriftene mot etablering av elektronisk forretningsdrift. Det er også behov for å analysere hvilke samfunnsøkonomiske og sosiale konsekvenser utbredelsen av det elektroniske markedet får.

Forskning og utviklingsaktiviteter, bl.a. i regi av Forskningsrådet og SND står sentralt. I juni 1999 vil Regjeringen legge frem en egen stortingsmelding om forskning, der hovedprioriteringene i forskningspolitikken beskrives. I Næringsrettet IT-plan fra Nærings- og handelsdepartementet er det gjort visse prioriteringer for fremtidige satsinger, bl.a. når det gjelder neste generasjon Internett, mikroteknologi, programvare og multimedia. Forskning om ulike sider ved elektronisk handel er også viktig for fremtidig næringsutviklig.

Regjeringen vil arbeide for en generell styrking av forskningsaktiviteter rettet mot å øke kunnskapen om økonomiske, samfunnsmessige og sosiale sider ved elektronisk handel, herunder konsekvenser for sysselsetting, bosetting og næringsstruktur.

8.5 Offentlig sektor

Den foreslåtte programsatsingen på elektronisk handel i offentlige innkjøp822

baserer seg bl.a. på informasjon om pågående prosjekter i Norge og i utlandet samt en tilhørende analyse av mulige innsatsområder. Det er nødvendig at elektronisk handel gis fokus og prioritet i alle berørte offentlige organisasjoner dersom satsingen skal lykkes. Dette gjelder så vel i leverandørmarkedet, i IT-bransjen og i offentlige etater.

Det for tiden stor oppmerksomhet rundt Internetthandel og forbrukermarkedet. Imidlertid er det generelt lite fokus på problemstillinger knyttet til gjennomføring av profesjonelle innkjøp ved hjelp av elektronisk handel, og da spesielt offentlige innkjøp. Økt oppmerksomhet, fokus og tilbud om kompetanseutvikling når det gjelder mulighetene knyttet til anvendelse av elektronisk handel i offentlig innkjøp er viktig. Dette ivaretas i liten grad av private aktører.

I forbindelse med programsatsingen vil det bli iverksatt og gjennomført en rekke tiltak for å heve kunnskap og kompetanse om elektronisk handel i statlige, kommunale og fylkeskommunale etater og virksomheter. Det er bl.a. tenkt etablert en egen hjemmeside for programmet, som skal være en kanal for informasjon om programmet. Hjemmesiden er også tenkt å fungere som et sted hvor det er mulig for aktører som ikke deltar i arbeidet med programmet å gi tilbakemeldinger og synspunkter. En hjemmeside vil også kunne fungere som distribusjonskanal for arbeidet som gjøres i programmet. Standarder, håndbøker, veiledere etc. kan legges ut slik at interessert selv kan hente det som er av interesse. Etablering og drift av en hjemmeside vil være en prioritert oppgave i forbindelse med programsatsingen.

Videre planlegges etablering av et nyhetsblad som skal presentere mye av den samme informasjonen som vil finnes på hjemmesiden og bidra til markedsføring av hjemmesiden.

Programsatsingen har som mål å fremme informasjon om hvordan elektronisk handel kan implementeres ved offentlig innkjøp og hvilke fordeler dette gir, bl.a. ved å arrangere seminarer, konferanser og samlinger som behandler særlig aktuelle tema i forbindelse med programmet. Slike informasjonstiltak vil i seg selv være kompetansehevende. Det er også et mål at elektronisk handel i innkjøp skal innarbeides i større grad i eksisterende utdanningstilbud, bl.a. i høgskolemiljøer og opplæringsinstitusjoner innenfor logistikk og innkjøp.

Det er videre planlagt å utarbeide veiledninger for innføring av innkjøpssystem basert på elektronisk handel, for edi-implementering med vekt på tekniske og organisatoriske spørsmål og for evaluering av gevinster i forbindelse med implementering av elektronisk handel i offentlige innkjøp.

Regjeringen vil arbeide for at det iverksettes informasjons- og opplæringstiltak når det gjelder elektronisk handel og offentlige innkjøp rettet mot offentlige etater på alle nivåer.

Fotnoter

1.

Jf. kapittel 7.2

2.

Jf kapittel 7.1

Til forsiden