St.meld. nr. 6 (2000-2001)

Om utlendingssaker - tilbakemeldinger til Stortinget

Til innholdsfortegnelse

1 Bakgrunnen for meldingen

Justiskomiteen har ved flere anledninger bedt Regjeringen orientere Stortinget om ulike forhold knyttet til arbeidet med utlendingssaker. Regjeringen anser det hensiktsmessig å gi en samlet tilbakemelding i form av denne stortingsmeldingen.

Tilbakemeldingen omfatter følgende komitémerknader:

(1) Innst. O. nr. 59 (1999-2000) til Dok. nr. 8:28 (1999-2000) om forslag om endringer i utlendingsloven:

« Komiteen peker på behovet for ulike tiltak, herunder lovendringer som kan motvirke tvangsgifte og bigami. Dette er problemer som eksisterer i det norske samfunn, og som det på tross av forbud ikke har vært mulig å forhindre på en tilfredsstillende måte. Komiteen mener kravet om underholdsplikt ved familiegjenforening er et sentralt kriterium for å motvirke både tvangsgifte og bigami, og ber regjeringen om en vurdering av dette i en egnet form. Komiteen viser for øvrig til at Dokument 8:12 (1999-2000) ligger til behandling i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, og at det kan være behov for et bredt sett av tiltak for å motvirke disse forholdene.» (Side 3 spalte 2).

En vurdering følger nedenfor i kapittel 2.

« Komiteen viser til at det ble gitt nye retningslinjer om oppmyking av asylkriterier fra januar 1998.

Komiteen merker seg at departementet i St.prp. nr. 1 (1998-1999) opplyser at praksis vedrørende oppholdstillatelse på humanitært grunnlag også er under vurdering. Videre vil Regjeringen ifølge St.prp. nr. 1 (1999-2000) foreta en generell gjennomgang av hva som ligger i «sterke menneskelige hensyn» i utlendingsloven for å se om det er behov for justeringer.»

Justiskomiteens flertall har blant annet i Innst. S. nr. 118 (1997-1998) understreket at en omlegging av politikken på dette området måtte forelegges for Stortinget.

«Komiteen ber om at Regjeringen i forbindelse med budsjettproposisjonen for neste år orienterer Stortinget om eventuelle endringer i praksis på bakgrunn av ovennevnte, likeledes om eventuelle endringer i praksis når det gjelder familiegjenforening.»

En orientering følger nedenfor i kapittel 3.

« Komiteen mener at det kan være et behov for å se nærmere på praksis i tilknytning til brudd på utlendingsloven, for eksempel i hvor stor grad brudd fører til strafferettslige forføyninger eller forvaltningsmessige reaksjoner. Komiteen ønsker derfor at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en orientering i egnet form, om hvordan brudd på utlendingsloven håndteres, herunder hvor ofte det tas ut påtale.» (Side 10 spalte 1).

En orientering følger nedenfor i kapittel 4.

(2) Innst. S. nr. 162 (1999-2000) til Dok. nr. 8:31 (1999-2000) om forslag om å be Regjeringen skjerpe håndteringen av menneskesmugling:

« Komiteen forutsetter videre at Regjeringen på det nasjonale plan fortløpende treffer tiltak for å intensivere kontrollarbeidet og sørger for at alle saker som har med menneskesmugling å gjøre får en svært rask saksbehandling. Komiteen vil be Regjeringen på en egnet måte, f.eks. i tilknytning til statsbudsjettet, gi Stortinget en orientering om behandlingen av hva KRIPOS og andre politiorganer gjør for å stoppe den ulovlige delen av innvandringen». (Side 1 spalte 2).

En orientering følger nedenfor i kapittel 5.

(3) Innst. S. nr. 226 (1999-2000) til Dok. nr. 8:46 (1999-2000) om forslag om sterkere bekjempelse og hindring av kriminalitet begått av asylsøkere:

« Komiteen vil vise til det spesielle problemet vi står overfor dersom den kriminelle ikkje har noko land han kan sendast attende til, og ber departementet vurdere denne problemstillinga i ei eiga sak til Stortinget». (Side 2 spalte 2).

I debatten i Stortinget 13.06.2000 satte stortingsrepresentant fra Høyre, Kristin Krohn Devold fram følgende forslag;

«Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget innen oktober 2000 en egen sak om problemet med og tiltak knyttet til utenlandske statsborgere som skal utvises/bortvises, men der dette blir hindret av hjemlandet/mottakerlandet.»

Under voteringen ble forslaget enstemmig bifalt.

En vurdering følger nedenfor i kapittel 6.

(4) Innst. S. nr. 172 (1998-99) til Dok. nr. 8:25 (1998-1999) om å omgjøre det betingede amnestiet for utlendinger som er berørt av de såkalte Quetta- og Laos-prosjektene:

« Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, erkjenner allikevel at dette vedtaket er gjort innenfor det som må antas å være departementets myndighetsområde...».

«Flertallet vil allikevel påpeke at departementets brev til justiskomiteen 12. februar 1999 understreker at norske myndigheter må kjenne den rette nasjonaliteten og identiteten til de personene det gjelder og at man bare godtar fremleggelse av ekte og gyldige henholdsvis pakistanske og thailandske nasjonalitetspass. Flertallet slutter seg til departementets presisering at konsekvensen av ikke å oppfylle disse betingelser er at de aktuelle personene ikke vil bli omfattet av amnestiet og at de i så fall må returnere til sine hjemland. Flertallet viser til at den tidsfristen som ble fastsatt i brev til de berørte asylsøkerne nå er gått ut, og ber om at Stortinget på en egnet måte blir informert om hvordan sakene er avsluttet.» (Side 2 spalte 1).

Stortingsrepresentant Carl I. Hagen fremsatte mistillitsforslag mot statsråd Hanne Harlem 13. juni 2000, etter at Justisdepartementet hadde gitt familien Gholam, som en del av Quetta-prosjektet, oppholdstillatelse 7. juni 2000. I diskusjonen i Stortinget sa statsråden at Stortinget vil bli gitt en nærmere orientering om det betingede amnestiet og sakenes avslutning rundt sesjonsstart høsten 2000. Justisministeren bekreftet 16. juni 2000 på skriftlig spørsmål nr. 376 fra stortingsrepresentant Kristin Krohn Devold, at hun i samråd med kommunalministeren, vil gi Stortinget en slik orientering.

En orientering følger nedenfor i kapittel 7.

Til forsiden