5 Orientering om hva KRIPOS og andre politiorganer gjør for å stoppe den ulovlige delen av innvandringen.

I Innst. S. nr. 162 (1999-2000) til Dok. nr. 8:31 (1999-2000) ba Justiskomiteen Regjeringen orientere Stortinget om hva Kripos og andre politiorganer gjør for å stoppe den ulovlige delen av innvandringen.

Justisdepartementet tillater seg å gi en noe bredere orientering enn hva det er bedt om. Bakgrunnen er at svært mye av det forebyggende arbeidet på feltet foregår utenfor politiets organer, og en beskrivelse utelukkende av politiets innsats vil gi et skjevt bilde av regjeringens innsats på feltet. Menneskesmugling er i sitt vesen internasjonalt, og en del av de mest virkningsfulle tiltakene vil ikke være av polisiær art. Det orienteres derfor først om det internasjonale samarbeidet, før Kripos og politiet omtales.

5.1 Internasjonalt samarbeid om ulovlig innvandring og menneskesmugling

5.1.1 Samarbeid i regi av FN

FNs generalforsamling har nedsatt en ad hoc komite som skal forhandle fram en konvensjon om transnasjonal organisert kriminalitet. Parallelt med hovedkonvensjonen skal tre tilleggsprotokoller forhandles frem; én om skytevåpen, én om menneskehandel og da særlig handel med kvinner og barn, og én om menneskesmugling. Dette arbeidet skal etter planen være ferdig innen utgangen av året. Protokollen tar sikte på at de landene som tiltrer den skal innføre hensiktsmessige straffebestemmelser i forhold til menneskesmuglerne. Det er ikke meningen å straffe dem som selv blir smuglet inn.

5.1.2 Budapestprosessen

Budapestprosessen er det største pan-europeiske initiativ mot menneskesmugling og ulovlig innvandring. Mer enn 35 europeiske land, i tillegg til organisasjoner som International Organization for Migration (IOM), FN's høykommisær for flyktninger (UNHCR), Den europeiske union (EU), Europarådet og Intergovernmental Consultations on Asylum, Refugee and Migrations policies in Western Europe, North America and Australia (IGC) deltar i arbeidet. International Center for Migrations Policy Developement (ICMPD) har sekretariatsfunksjoner for Budapestprosessen. Norge har hatt en svært sentral rolle i denne prosessen og har i en lang periode på slutten av 1990- tallet sittet i formannskapstroikaen. To ministerkonferanser har vært avholdt siden 1993, der en rekke viktige anbefalinger har blitt vedtatt. Disse skal bidra til å forebygge og avdekke menneskesmugling og ulovlig innvandring. Tiltakene spenner fra harmonisering av lovgivningen i de ulike land, forslag til grensekontrollstandarder, forslag til tiltak med sikte på effektiv tilbakesending av personer uten lovlig opphold, tiltak for å bedre informasjonsrutinene mellom landene med sikte på å forebygge ulovlig innreise, teknisk og finansiell bistand på området, og forslag til tiltak for å bekjempe menneskehandel og menneskesmugling. En viktig side av arbeidet i Budapestprosessen har vært å bistå de nye demokratiene i Øst-Europa i utvikling av regelverk og standarder på de aktuelle områdene.

I regi av Budapestprosessen har det bare siden 1999 vært avholdt ca 25 arbeidsmøter og landområdeundersøkelser. Senest i juli i år ledet Norge en internasjonal arbeidsgruppe som i oppdrag fra Budapestprosessen var i Albania for å samtale med albanske myndigheter, med sikte på å avgi en rapport om samarbeidet som er etablert mellom Italia og Albania for å hindre menneskesmugling over Adriaterhavet.

Norge ved Justisdepartementets utlendingsavdeling har de siste årene hatt ansvar for å utarbeide den årlige evalueringsrapporten som omhandler deltakerlandenes implementering av de vedtatte anbefalingene.

Etableringen av Utlendingsavdelingen i Kripos, og ordningen med en norsk politiattaché tilknyttet grensepolitiet i Koblenz i Tyskland, er to konkrete tiltak iverksatt av norske justismyndigheter som en oppfølging av anbefalingene i Budapestprosessen.

5.1.3 Annet

Utveksling av informasjon om organisert menneskesmugling og ulovlig innvandring mellom utlendingsmyndighetene og politiet i de berørte land er svært viktig for å avdekke trender, reiseruter m.v. Gjennom politisambandsmenn, utlendingsattacheer og norske utenriksstasjoner kommer det informasjon til norske utlendingsmyndigheter om bevegelser og reiseruter. Internasjonalt finnes det også en rekke kanaler for informasjon, så som Interpol og Europol, IGC, Budapestprosessen og EU's arbeidsgruppe Cirefi, der Norge deltar som følge av vår tilknytning til Schengensamarbeidet.

Norsk deltakelse i Schengensamarbeidet vil også kunne bidra til å avdekke og forebygge menneskesmugling. Dette vil blant annet skje ved at norsk grensekontroll mot land utenfor Schengenområdet blir effektivisert og styrket. Schengen Informasjonssystem (SIS) vil være et viktig hjelpemiddel for grensekontrollmyndigheter, og i behandling av visumsaker. Norsk tilknytning til Schengen-samarbeidet vil også føre til at Norge gjennom en avtale blir knyttet til EU-landenes Dublin-konvensjon om hvilket land som har plikt til å behandle en søknad om asyl. Dublin-tilknytningen vil også etter alt å dømme medføre at Norge blir knyttet til det felles europeiske fingeravtrykkregisteret Eurodac. Eurodac-forordningen som er i ferd med å bli vedtatt i EU skal gi juridisk grunnlag for å ta fingeravtrykk av asylsøkere i EU-landene med sikte på lettere å fastslå hvilket land som har plikt til å ta en asylsøknad under behandling i henhold til reglene i Dublin-konvensjonen. Eurodac vil også gi grunnlaget for å ta fingeravtrykk av utlendinger som påtreffes uten lovlig opphold i et av medlemslandene. Norge er i dag et av de få europeiske land som har lovgrunnlag for å ta og utveksle fingeravtrykk i utlendingssaker. Når Eurodac er på plass, og Norge blir knyttet til dette, vil samarbeidet om identitets- og reiserutefastsettelse bli vesentlig styrket i Europa.

5.2 Kripos' og andre politiorganers tiltak mot ulovlig innvandring og menneskesmugling.

Ulovlig innvandring defineres ofte som migrasjon som omfatter ulovlig transittering, innreise og/eller opphold, hvor den enkelte utlending får hjelp på en eller annen måte, og der hjelpen kan være organisert.

Det er ikke mulig å fastslå med sikkerhet hvor mange som tar seg inn i landet ved hjelp av menneskesmuglere. Det forhold at mange melder seg som asylsøkere for politiet inne i landet, kan imidlertid indikere at antallet kan være betydelig. I en undersøkelse fra ICMPD i Wien antydes det at menneskesmuglere står bak mellom 15 og 60% av alle asylsøkere som kommer til Europa.

Når det gjelder antallet menneskesmuglingssaker i Norge vises det til punkt 4.2.1.

Kripos spiller en viktig rolle i arbeidet mot menneskesmugling, sammen med politidistrikter som har grensekontrollfunksjoner. Utlendingsavdelingen i Kripos retter sin virksomhet mot den strafferettslige delen av menneskesmuglingen og de personer som står bak og organiserer ulovlige innreiser til Norge, og som tjener penger på slik virksomhet. Avdelingen deltar også aktivt i internasjonalt samarbeid vedrørende menneskesmugling og samarbeider på dette feltet blant annet med Utlendingsdirektoratet.

Organiserte menneskesmuglere benytter seg ofte av falske reise- og identitetsdokumenter. Kripos har siden 1994 tilbudt opplæring i kontroll av reisedokumenter, både nasjonalt og internasjonalt, overfor politiet, samarbeidende etater, flyselskaper, andre lands myndigheter og norske og andre nordiske utenriksstasjoner.

Sammen med politidistriktene Oslo, Romerike og Halden utarbeidet Kripos i 1999 en håndbok til bruk ved etterforskning av menneskesmuglingssaker. Før Schengen-samarbeidet trer i kraft for Norge, skal håndboken distribueres til alle politidistrikter. I forbindelse med forberedelsene til Schengen-avtalens ikrafttredelse i Norge har Kripos i samarbeid med Politihøyskolen utarbeidet et eget kurs i kontroll av reisedokumenter for alle grensekontrolltjenestemenn.

I november 1999 holdt Kripos sammen med danske og svenske kolleger et seminar for østerrikske polititjenestemenn. Deltakerne fikk opplæring i kontroll av nordiske reisedokumenter og det er i ettertid kommet flere forespørsler fra Østerrike vedrørende ulovlig innvandring relatert til Norge.

Sammen med de øvrige nordiske land har Kripos utarbeidet analyser av bakgrunnen for at mennesker forlater visse land, reiseruter til Europa, de nordiske landenes lovgivning mm. Prosjektenes hovedmål har vært å identifisere og belyse felles nordiske problemer.

Oslo Politidistrikt og Kripos representerer Norge i informasjonsutvekslingsprosjektet «Operasjon Kattegat» med Danmark og Sverige. Norge leder prosjektet som har som målsetting å avdekke smugling av irakere til og innenfor Skandinavia og å starte etterforskningsprosjekter, spaning, kontrollaksjoner og straffeforfølgelse. I januar 2000 var det en pågripelse i Norge i forbindelse med innsmugling av to illegale innvandrere. Ved informasjon fra Danmark gjennom dette samarbeidsprosjektet ble en menneskesmuglingsorganisasjon som drev omfattende smugling av irakere til Skandinavia avdekket. Dette falt i tid sammen med en innstramming i politikken overfor irakere og førte til at ankomsttallene falt for denne gruppen asylsøkere.

I regi av Politi- og Tollsamarbeidet i Norden (PTN) er det utplassert 33 sambandsmenn i utlandet som arbeider med organisert kriminalitet generelt, og narkotika spesielt. Videre har Norge en nasjonal politisambandsmann med ulovlig innvandring og menneskesmugling som spesialfelt stasjonert i Grenzschutzdirektion i Koblenz, Tyskland. Dette er viktig for å kunne forutsi utviklingen i Norge når det gjelder ulovlig innvandring og menneskesmugling. Norge opplever ofte at nabolandene og andre europeiske land er mottakere av ulovlig innvandring fra bestemte land før de samme problemene oppstår i Norge. Arbeidet til sambandsmannen har ført til konkrete resultater i saker som er under etterforskning i Norge og Tyskland. I regi av PTN er det vedtatt å styrke sambandstjenesten i Bangkok, Thailand, med en tjenestemann. Denne stillingen skal rullere mellom de nordiske landene og Norge hadde en tjenestemann utplassert her fra 01.03.2000 til 01.06.2000. Hovedoppgaven til sambandsmannen er rettet mot utlendingsfeltet, blant annet ved å bistå lokale myndigheter med dokumentkontroll, og drive opplæring av lokale samarbeidspartnere.