4 Gjennomføring av fiskeeksporten

Fiskeeksportloven trådte i kraft 1. juli 1991 og avløste den daværende fiskeeksportloven fra 1955. Loven innebærer en modernisering og tilpasning til nye tiders krav, og regulerer en rekke spørsmål knyttet til eksporten av fisk og fiskevarer. Samtidig er den i stor utstrekning også en fullmaktslov som gir en rekke hjemler for departementet til å fatte ulike typer bestemmelser. Loven har inntil 2005 i svært begrenset omfang vært gjenstand for endringer. Ved Ot. prp. nr. 88 (2004-2005) ble det imidlertid gjennomført betydelige endringer.

Fiskeeksportloven fastsetter blant annet etableringen av Eksportutvalget for fisk (EFF). EFF er fiskerinæringens felles markedsorgan samtidig som det også utfører enkelte forvaltningsoppgaver. I 2004 fant departementet etter nøye vurdering grunnlag for å sende på høring forslag om å endre EFF sin tilknytningsform til departementet. Bakgrunnen var en stadig større bevisstgjøring på det manglende samsvaret mellom departementets styringsmuligheter og det ansvaret som statsråden har. Sammenholdt med den kraftige utviklingen av EFFs aktiviteter fra dets tilblivelse, ble dette spørsmålet mer og mer aktualisert. Ved lovendring 17. juni 2005 vedtok Stortinget å omgjøre EFF fra forvaltningsorgan underlagt departementet, til statlig aksjeselskap.

Staten ved Fiskeri- og kystdepartementet er eier av alle aksjene og aksjekapitalen utgjør 50 millioner kroner. Det nye selskapet ble iverksatt 1. september 2005. Endringen innebærer at EFF blir et eget rettssubjekt med ansvar for sine egne handlinger. Departementet vil som forvalter av eierskapet ha den overordnede og mer grunnleggende styringen og ansvaret for at virksomheten drives i samsvar med politiske mål og rammevilkår. Denne tilknytningsformen vil også gi et klart skille mellom politisk tilsyn og den utøvende virksomheten.

Samtidig ble lovens ordning med godkjenning av eksportører modernisert og forenklet. Det vil si at den ble omgjort til en registreringsordning hvor de gamle vilkårene for godkjenning ble avviklet slik at det nå kun er krav om betalt årsavgift for å bli registrert. EFF forvalter fremdeles ordningen og registeret over eksportører, mens øvrige forvaltningsoppgaver etter loven er overført til Fiskeridirektoratet. Det vises til odelstingsproposisjonen for øvrige endringer.

For øvrig er EFF sin virksomhet som følge av selskapsdannelsen ikke endret. Administrasjonen har sitt kontor i Tromsø og er i tillegg representert med egne ansatte i 8 land. Virksomheten finansieres ved en årlig avgift og ved en avgift på all eksporten av fisk og fiskevarer. EFFs driftsinntekter utgjorde i meldingsperioden 282 millioner kroner i 2003 og 168 millioner kroner i 2004. Den store forskjellen forklares ved at eksportavgiften på laks eksportert til EU ble endret 1. januar 2004. Som følge av Lakseavtalen av 1997 var Norge forpliktet til å pålegge laks eksportert til EU en særskilt eksportavgift på 3 % i stedet for 0,75 % som er den ordinære avgiften. Med virkning fra 1. januar 2004 ble eksportavgiften redusert til ordinært nivå. Som følge av inntektsreduksjonen har EFF justert sine aktiviteter og redusert antall ansatte. Midler anvendt til markedsrelaterte tiltak i innland og utland ble således redusert fra 254 millioner til 150 millioner kroner.

Etter flere år med tilbakegang økte eksporten av norsk sjømat igjen i 2004 og beløp seg til 28,2 milliarder kroner. Dette utgjorde en økning på 7,5 % fra 2003. Målt i kvantum ble eksporten redusert med ca 150 000 tonn til ca. 2 millioner tonn. Økningen i prisene har mer enn kompensert for denne volumreduksjonen. Fersk fisk utgjør en økende andel av eksporten og utsiktene for eksporten i 2005 ser lovende ut.

Norge eksporterer sjømat til nærmere 150 land i alle deler av verden. EU er fremdeles vårt desidert største marked og i 2004 gikk nærmere 61 % av eksporten til EU, målt i verdi. Eksportandelen til EU økte med 5 prosentpoeng fra 2003. De viktigste enkeltmarkedene for norsk eksport er Danmark, Japan, Russland og Frankrike. Russland har vist en spesielt sterk vekst i både 2003 og 2004, og var i 2004 det tredje største enkeltmarkedet for norsk sjømat. De viktigste produktene i eksporten i 2003 og 2004 var laks, torsk, frossen makrell og frossen NVG-sild.