7 Utdrag av årsmeldingene for Norges Sildesalgslag 2003 og 2004

7.1 Styrets beretning for 2003

Styrets melding og årsregnskap omfatter morselskapet Norges Sildesalgslag og konsernet Norges Sildesalgslag. Konsernet Norges Sildesalgslag består ­foruten morselskapet, av datterselskapet Sildinvest ­A/S. Sildinvests eierportefølje er blitt endret i løpet av 2003. Se nedenfor avsnittet om datterselskaper.

7.1.1 Omsetning og marked

Norges Sildesalgslag fastsetter minstepriser i første hånd etter drøftelser med kjøpernes organisasjoner og tilstreber markedsriktige priser. Salgsutvalgene for hhv. konsumråstoff, hermetikkråstoff og mel, olje og fôr er ansvarlige for drøftingene.

Styret har i sitt arbeid som mål å finne frem til omsetningsordninger som sikrer en rasjonell avvikling av fisket, samtidig som det sikrer fisker gode priser, og kjøperne råstoff. Sildelaget søker kontinuerlig å forbedre rutinene rundt auksjonen, og arbeider for at Sildelaget som internasjonal markedsplass for pelagisk råstoff skal fungere best mulig for både land- og sjøside. Styret er overbevist om at dette er den mest samfunnsnyttige form for omsetning av pelagiske fiskeslag.

I 2003 ble det gjennom laget omsatt knappe 2,2 mill tonn råstoff, til en samlet verdi av 4,3 mrd. kroner. Dette betyr at omsetningen falt med ca. 2 milliarder kroner i forhold til forgående år. Årsaken er noe mindre råstoff, men fremfor alt fallende priser, - et prisfall som begynte i 2002. Utenlandske fiskere leverte ca. 17 % av verdien. Volumet av utenlandsk råstoff gikk kraftig tilbake i 2003 og utgjorde bare 12 % av det samlede omsetningsvolum.

Året må som helhet betraktes som et jevnt godt år til tross for tilbakegangen. 2001 og 2002 var rekordår som ikke kan legges som rettesnor for en «normal» omsetning.

Styret konstaterer at eksporten av pelagiske fiskeslag i 2003 ble langt svakere enn året før. Fra Eksportutvalgets statistikker fremgår det at den pelagiske næringen eksporterte for ca. 5,2 milliarder kroner i 2003, inkludert mel og olje. I 2002 lå dette tallet på over 7 milliarder kroner. Pelagisk nærings andel av norsk sjømateksport gikk også tilbake. Japan som i mange år har vært det viktigste markedet for pelagiske fiskeslag, ble i 2003 forbigått av Russland.

For flere detaljer vises det til kapitlet i Årsmeldingen om markedet for de pelagiske fiskeslag.

Når det gjelder mel og olje var 2003 det året en så resultatet av at fabrikkene skulle konkurrere om å få solgt melet og oljen sin til best mulige priser. Det ble i aller høyeste grad konkurranse om råstoffet. Råstoffprisene i auksjonen varierte sterkt ut fra tilgangen på råstoff til enhver tid. Styret konstaterer at prisene i auksjonen ofte var atskillig høyere enn minstepris: Samlet auksjonstillegg i løpet av året kom opp i 154 mill. kroner. Samtidig så en at fabrikkene brukte minstepris i råstoffrike perioder. Den delen av flåtesiden som fikk minst glede av de nye tidene var de fartøyene med minst mobilitet og følgelig minst utbudsområde.

Styret legger merke til at konkurransen om råstoffet mellom fabrikkene var større enn på lenge, kanskje noen gang. Spesielt tilspisset konkurransen seg mellom norske og danske kjøpere. Beskyldningene om ulike konkurranseforhold mellom norske og danske fabrikker førte til at fabrikkene i Norge og Danmark måtte sette seg sammen og samordne regelverket for kvalitetsavregning og prøvetaking/-behandling. Et felles Standardiseringsutvalg ble satt ned for å sjekke at alle fabrikkene følger nedsatte prosedyrer.

Styret ser likevel at konkurransen mellom fabrikkene dessverre gav det resultat at fabrikken i Båtsfjord måtte legge inn årene og Silfas-konsernet måtte åpne gjeldsforhandlinger etter omfattende anstrengelser for å få inn ny kapital/nye eiere. (Se også avsnittet om datterselskaper). I tillegg har Vadsø Sildoljefabrikk ligget brakk etter vinterloddesesongen i fjor vinter.

7.1.2 Økonomiske forhold

Det er i 2003 omsatt for 4.307 mill kr gjennom Norges Sildesalgslag, mot 6.346 mill kr i 2002. Dette ga en samlet lagsavgift på 21,4 mill kr mot 31,5 mill kr i 2002. Gjennomsnittlig avgift for omsetning gjennom laget har i 2003 vært 0,5%, samme som i 2003. Lagets samlede driftsinntekter gikk ned fra 37,7 mill kr i 2002 til 28,1 mill kr i 2003.

Lagets samlede driftskostnader gikk ned fra 53,6 mill kr i 2002 til 50,4 i 2003.

Forvaltningen av lagets formue og likvide midler innbrakte netto 22,7 mill kr i 2003, mot 5,6 i 2002. Urealisert kursgevinst er i løpet av 2003 økt med 2,7 mill kr. Ved utgangen av 2003 hadde laget en urealisert kursreserve i sin verdipapirportefølje på 3,3 mill kr.

Samlet viser lagets regnskap for 2003 et overskudd før skatt på 0,4 mill kr mot et underskudd på 10,4 mil kr i 2002. Ved utgangen av 2003 hadde Norges Sildesalgslag en samlet bokført egenkapital på 155,8 mill kr, mot 156,9 mill kr i begynnelsen av året.

Konsernet Norges Sildesalgslag hadde i 2003 et driftsunderskudd på 103,6 mill kr mot et driftsoverskudd på 7,3 mill kr i 2002. Konsernets netto finanskostnader var på 42,6 mill kr i 2003 mot 41,1 mill kr i 2002.

Konsernet hadde i 2003 et underskudd før skatt på 146,2 mill kr, mot et underskudd på 33,8 mill kr i 2002. Ved utgangen av 2003 hadde konsernet en samlet bokført egenkapital på 76 mill kr, mot 225,4 mill kr i begynnelsen av året.

Forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet for 2003 er satt opp under denne forutsetningen.

7.1.3 Arbeidsmiljø, bemanning og organisering

Laget har en godt motivert stab og arbeidsmiljøet må betegnes som godt. I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører laget oversikt over totalt sykefravær blant lagets ansatte. I 2003 har det totale sykefraværet vært 3 %.

For øvrig påvirker ikke lagets virksomhet det ytre miljø.

Ved årets begynnelse var det i Norges Sildesalgslag 45 årsverk, fordelt med 33 i Bergen og 12 i Harstad. I tillegg kommer 2 årsverk i Sildinvest. Silfas ble avviklet i løpet av året.

7.1.4 Datterselskaper

Lagets aktivitet utover førstehåndsomsetningen er i samsvar med lagets vedtekter organisert i et eget selskap, Sildinvest A/S. Sildinvest A/S eier eiendommer og aksjer, blant annet i Silfas A/S.

Styret redegjorde allerede i sin melding for 2002 om usikkerhet knyttet til Silfas’ finansiering, men at regnskapet likevel ble fremlagt under forutsetning om videre drift. I løpet av 2003 er gjort store anstrengelser fra selskapet og eierne for å tilføre ny egenkapital til konsernet. I november måtte Silfas’ styre erkjenne at disse anstrengelser ikke ville føre frem. Det ble som en følge av dette innledet gjeldsforhandlinger i Silfas AS, Silfas Egersund AS, Ryttervik Holding AS, Silfas Karmsund AS, SeaGarden AS og Silfas Moldtustranda AS.

Som ledd i en styrt avvikling av Silfaskonsernet er det i 2004 inngått avtaler om salg av virksomhetene i Egersund/Ryttervik, Karmsund og Moldtustranda. Salgene sikrer videreføring av virksomhetene og fullt oppgjør til sikrede kreditorer.

Norges Sildesalgslags tid som dominerende eier i foredlingsvirksomheter er dermed til ende.

7.1.5 Oppfølging av representantskapets vedtak 5. – 6. juni 2003

Representantskapet satte under møtet i2003 bl.a. fokus på ressurskontroll i et internasjonalt perspektiv. Styret ser det som en oppgave å tilskynde at det internasjonale arbeid med kvotekontroll håndheves på en tilfredsstillende måte, og har i løpet av året i samarbeid med andre innenfor næringen fått utarbeidet rapporter som tar for seg statistikker omkring hvordan makrell ilandføres i utvalgte EU-områder i forhold til gjeldende kvoteregime.

Et tema som har stått høyt på dagsorden i løpet av 2003 både i representantskapet og i styret, er utviklingen innenfor Silfas. Styret har fulgt denne saken nøye i samarbeid med administrasjonen.

For øvrig satte også representantskapet på dagsorden verdiskapning innenfor pelagisk sektor og om fisker får sin andel av dette. Styret har vært opptatt av en konstruktiv dialog med næringen for øvrig og har bl.a. i løpet av høsten arbeidet med en forbedret modell for garanti og kreditt.

Det vises til styrets arbeid nedenfor.

7.1.6 Styrets arbeid

Styret hadde fem ordinære møter i løpet av 2003, foruten 3 telefonmøter.

Som en del hovedsaker kan nevnes:

• Loddesesongen 2003 der et eget «loddeutvalg» ble oppnevnt for bedre å koordinere omsetningen både til konsum og mel/olje,

• Oppdatering av lagets strategi fra 2000,

• Silfas og utviklingen innen konsernet,

• Oppfølging av prosjektet som ble igangsatt på tampen av 2002 for å bedre informasjonsstrømmen bl.a. ut til flåten,

• Bedre integrering mellom salsgavdelingene i Bergen og Harstad,

• Kredittordninger og garanti foran høstsesongen 2003,

• Etikk i næringen.

Telefonmøtene var preget av Silfas-sakene.

Utgangspunktet for styrets arbeid vil som ellers også dette året ha som målsetting at laget står for en effektiv omsetning som kan sikre fiskerne gode priser, betalingsbetingelser og like muligheter innenfor omsetningssystemene. Styret ser det som en prioritert oppgave å opprettholde konkurransekraften til den pelagiske markedsplassen. Dette mener styret ikke bare kommer fiskerne til gode, men også kjøperne og samfunnet forøvrig gjennom den verdiskapning og verdioptimalisering auksjonsomsetningen representerer. Lagets strategi som er oppdatert i løpet av 2003, vil i 2004 bli fulgt opp gjennom at en handlingsplan skal utarbeides for å gi rett prioritet til de oppgaver laget står overfor. I det siste ligger også en viktig oppgave med å nå ut til lagets medlemmer og andre, slik at alle som bruker laget og som er meningsberettiget, blir hørt og selv får bedre innsikt i hvordan laget drives og hvordan kryssende hensyn påvirker lagets operasjonelle beslutninger. Informasjonsflyt må kombineres med effektiv kommunikasjon.

God kontakt med våre medlemmer, kjøpere og myndigheter og samarbeid og dialog både med disse og andre deler av næringen, vil også i 2004 være en kontinuerlig oppgave for styret i Norges Sildesalgslag. Styret tror at prosjektet som ble startet for å bedre informasjonsflyten i alle ledd, har bidratt til at Norges Sildesalgslag bedre fyller sin oppgave for samtlige brukere.

Styret vil til slutt takke medlemmer, faglag, kjøpere, myndigheter, andre forbindelser og ansatte for et godt og konstruktivt samarbeid i 2003.

7.2 Styrets beretning for 2004

Styrets melding og årsregnskap omfatter morselskapet Norges Sildesalgslag og konsernet Norges Sildesalgslag. Konsernet Norges Sildesalgslag består foruten morselskapet, av datterselskapet Sildinvest A/S.

7.2.1 Omsetning og marked

Norges Sildesalgslag fastsetter minstepriser i første hånd etter drøftelser med kjøpernes organisasjoner. Målet for prisarbeidet er å tilstrebe markedsriktige priser. Salgsutvalgene for hhv. konsumråstoff, hermetikkråstoff og mel, olje og fôr er ansvarlige for drøftingene.

Styret har som den viktigste del av sitt arbeid å opprettholde/utvikle omsetningsordninger som sikrer en rasjonell avvikling av fisket, samtidig som det sikrer fisker gode priser, og kjøperne råstoff. Sildelaget søker kontinuerlig å forbedre rutinene rundt auksjonen, og arbeider for at Sildelaget som internasjonal markedsplass for pelagisk råstoff skal fungere best mulig for både land- og sjøside.

Styret er av den oppfatning at hittil er ingen annen omsetningsform dokumentert som mer egnet eller mer samfunnsnyttig enn den form for omsetning av pelagiske fiskeslag som Norges Sildesalgslag organiserer.

I 2004 ble det gjennom laget omsatt 2 mill. tonn råstoff, til en samlet verdi av vel 5 mrd. kroner. Styret konstaterer med tilfredshet at dette betyr en omsetningsøkning på 700 millioner kroner i forhold til 2003. Bakgrunn for veksten må først og fremst søkes i bedre priser for særlig sild og makrell i markedene, en oppgang som særlig annet halvår tok seg opp. Volumet av utenlandsk råstoff gikk imidlertid enda mer tilbake i løpet av 2004 og utgjorde bare 8 % av det samlede omsetningsvolum.

Året må som helhet betraktes som et relativt godt år der de siste to årenes tilbakegang snudde.

Styret konstaterer som en konsekvens av bedre priser, at eksportverdien av pelagiske fiskeslag i 2004 økte. Basert på bl.a. Eksportutvalgets statistikker fremgår det at den pelagiske næringen eksporterte for ca. 5,35 milliarder kroner i 2004, inkludert fisk til industriformål og mel og olje. Dette er noe høyere enn året før. Pelagisk nærings andel av norsk sjømateksport utgjør etter dette ca. 20 %. Russland var i likhet med året før, det største enkeltmarkedet for pelagiske fiskeslag. Også Kina styrket sin stilling som marked.

For flere detaljer vises det ellers til kapitlet i lengre bak i årsmeldingen om markedet for de pelagiske fiskeslag.

På mel- og oljesiden har Styret merket seg at konkurransen om råstoffet er blitt enda større i 2004. Råstoffprisene i auksjonen varierte sterkt ut fra tilgangen på råstoff til enhver tid. Styret konstaterer at prisene i auksjonen var i perioder mye høyere enn minstepris og samlet auksjonstillegg i løpet av året kom opp i 120 mill. kroner til norske fiskere og knappe 9 mill. kr. til utenlandske fiskere. Samtidig så vi at fabrikkene brukte minstepris i råstoffrike perioder. Den delen av flåtesiden som fikk minst glede av de nye tidene var også dette året de fartøyene med minst mobilitet og følgelig minst utbudsområde.

Konkurransen om råstoffet mellom fabrikkene var større enn på lenge, kanskje enn noen gang. Styret merket seg at ikke bare tilspisset konkurransen mellom norske og danske seg, også konkurransen mellom de norske grupperingene på eiersiden var merkbar.

Til tross for økt konkurranse ser Styret at alle fabrikkene som var i drift i 2003, enten har vært i drift i 2004 eller er klar til å starte opp på kort varsel. Den økte konkurransen har ikke ført til noen form for sammenslåing av fabrikker.

Styret konstaterer at som et resultat av Standardiseringsutvalgets arbeid med å kontrollere at de norske og danske fabrikkene har like konkurransevilkår, ble TripleNine i Esbjerg stengt ute fra å kjøpe norskfanget råstoff. Styret ser det som viktig at kontrollen med fabrikkene fortsetter etter hvert som konkurransen mellom fabrikkene blir sterkere.

7.2.2 Økonomiske forhold

Det er i 2004 omsatt for 5.062 mill kr gjennom Norges Sildesalgslag, mot 4.307 mill kr i 2003. Dette ga en samlet lagsavgift på 34 mill kr mot 21,4 mill kr i 2003. Gjennomsnittlig avgift for omsetning gjennom laget har i 2004 vært 0,67 %, mot 0,5 % i 2003. Lagets samlede driftsinntekter økte fra 28,1 mill kr i 2003 til 40,7 mill kr i 2004.

Lagets samlede driftskostnader økte fra 50,4 mill kr i 2003 til 52,1 i 2004.

Forvaltningen av lagets formue og likvide midler innbrakte netto 17,4 mill kr i 2004, mot 22,7 i 2003. Urealisert kursgevinst er i løpet av 2004 økt med 2,7 mill kr. Ved utgangen av 2004 hadde laget en urealisert kursreserve i sin verdipapirportefølje på 6,6 mill kr.

Samlet viser lagets regnskap for 2004 et overskudd før skatt på 6,1 mill kr mot et overskudd på 0,4 mil kr i 2003. Ved utgangen av 2004 hadde Norges Sildesalgslag en samlet bokført egenkapital på 157,3 mill kr, mot 155,8 mill kr i begynnelsen av året.

Konsernet Norges Sildesalgslag hadde i 2004 et driftsunderskudd på 4,7 mill kr mot et driftsunderskudd på 103,6 mill kr i 2003. Konsernets netto finansposter var en inntekt på 13,3 mill kr i 2004 mot en kostnad på 42,6 mill kr i 2003.

Konsernet hadde i 2004 et overskudd før skatt på 8,6 mill kr, mot et underskudd på 146,2 mill kr i 2003. Ved utgangen av 2004 hadde konsernet en samlet bokført egenkapital på 88,8 mill kr, mot 90 mill kr i begynnelsen av året.

Forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet for 2004 er satt opp under denne forutsetningen.

7.2.3 Arbeidsmiljø, bemanning og organisering

Laget har en godt motivert stab og arbeidsmiljøet må betegnes som godt. I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører laget oversikt over totalt sykefravær blant lagets ansatte. I 2004 har det totale sykefraværet vært 2% (3% i 2003). For øvrig påvirker ikke lagets virksomhet det ytre miljø.

Ved årets begynnelse var det i Norges Sildesalgslag 47 årsverk. I tillegg kommer 2 årsverk i Sildinvest. I løpet av året ble staben redusert med 7 årsverk, 6 fra Harstadkontoret og 1 årsverk fra Bergen. F/A-avdelingen ble styrket med 1 årsverk. Ved årets utgang var der 41 årsverk i laget, I tillegg kommer 2 i Sildinvest. Alle de ansatte er nå lokalisert i Bergen bortsett fra kontrollavdeling med 5 årsverk. Kvinneandelen var ved årets begynnelse 31%. I styret var kvinneandelen 8%.

7.2.4 Datterselskaper

Lagets aktivitet utover førstehåndsomsetningen er i samsvar med lagets vedtekter organisert i et eget selskap, Sildinvest AS. Sildinvest AS eier eiendommer og aksjer, blant annet i Silfas AS.

Styret redegjorde i sin melding for 2003 om at betydelige anstrengelser for å skaffe inn ny risikokapital til Silfas ikke hadde ført frem, og at offentlige gjeldsforhandlinger derfor var innledet.

Det er i 2004 gjennomført en styrt avvikling av Silfas. Fabrikkvirksomhetene i Egersund/Ryttervik, Karmsund og Moldtustranda solgt uten noe avbrudd i produksjonen. Hovedkontoret i Bergen er avviklet og man måtte her gå til oppsigelse av de ansatte. Alle kreditorer har fått dekket sine krav og gjeldsforhandlingene er avsluttet. Arctic Powder AS (tidl. Seagarden AS) er solgt, Silfas AS og samtlige øvrige datterselskaper er meldt oppløst.

Som en forutsetning for å få på plass en gjeldsordning for Silfas stilte Norges Sildesalgslag en garanti for oppgjør til kreditorene. Styret er av den bestemte oppfatning at Norges Sildesalgslag ikke ville være tjent med om eventuelle tap skulle påføres tredjemann ved avvikling av Silfas. Forholdet er reflektert i Norges Sildesalgslags regnskap for 2004.

Styret er tilfreds med at Silfaskonsernet er avviklet på en kontrollert måte, med full dekning til kreditorene, med minimale oppsigelser av ansatte og med full videreføring av produksjonsvirksomheten for mel og olje.

7.2.5 Oppfølging av representantskapets vedtak 4. – 5. juni 2004

Representantskapsmøtet i 2004 var sterkt preget av saken omkring nedleggelse av lagets Harstad-kontor. Styrets arbeid i siste halvdel av 2004 ble naturlig nok preget av oppfølging av dette vedtaket. Dette gjelder både de praktiske sider ved selve avviklingen i Harstad - personalmessig og administrativt, men også den videre oppfølging av Representantskapets vedtak om en nærmere analyse av lagets organisering og eventuelle flere kostnadsreduserende tiltak. Oppfølging av vedtaket ledet til et eget prosjekt som har til oppgave å forberede grunnlaget for styrets tilbakerapportering til Representantskapet i 2005.

Andre vedtak gjort av Representantskapet, er fulgt opp av styre og administrasjon på vanlig måte.

7.2.6 Styrets arbeid

Styret hadde seks møter i løpet av 2004, - inklusive konstituerende møte i juni, samt 5 telefonmøter.

Som hovedsaker kan nevnes:

• Videre oppfølging av Silfas; avvikling og saker relatert til avviklingen,

• Budsjettoppfølging for å sikre en forbedring av driftsresultatet,

• Gjennomgang av lagets strategi og godkjenning av oppdatert strategiplan 2004. Denne planen, med bl.a. fokus på en sunn økonomi i laget, og kravet om forbedret driftsbalanse, gav støtet til en gjennomgang av lagets kostnader som munnet ut i forslag om nedleggelse av kontoret i Harstad,

• Oppfølging av Representantskapets vedtak som gjengitt ovenfor, der et eget prosjekt ser nærmere på om ytterlige kostnadsreduksjoner kan anbefales.

• For øvrig kan nevnes spørsmål omkring leveringsavtaler, etikk og retningslinjer for offentliggjøring av data som laget forvalter.

Telefonmøtene var relativt hyppige gjennom året som utslag av tett oppfølging av Silfas-sakene og av Representantskapets vedtak om nedleggelse av Harstadkontoret og videre oppfølging.

Alt tatt i betraktning, konstaterer styret at nedleggelsen av Harstad-kontoret har foregått forbilledlig smidig. Både krevende personalmessige følger og ellers endret operativ drift ut fra bare ett kontor etter 1. september 2004, ble gjennomført på en svært tilfredsstillende måte sett fra styrets ståsted. Dette bekreftes gjennom de tilbakemeldinger styret har mottatt.

Styret ser også med tilfredshet på det arbeid som er blitt gjort omkring avvikling av SILFAS. Begge sakskompleksene har vært svært utfordrende både for administrasjon og styre. Styret er derfor glad for at disse vanskelige sakene er avsluttet og at ikke slike saker hører med til den normale drift av laget.

Som den faste linje for styrets arbeid gjennom flere år, vil styret også i det kommende året ha som målsetting at laget skal stå for en effektiv omsetning som skal sikre fiskerne gode priser, gode betalingsbetingelser og like muligheter innenfor omsetningssystemene. Styret vil likevel rette oppmerksomhet mot stadig sterkere krav om fleksibilitet og optimalisering når det gjelder omsetningsformer.

Styret ser det som en prioritert oppgave å opprettholde konkurransekraften til den pelagiske markedsplassen. Etter styrets oppfatning omfatter ikke dette bare den rene omsetning, men også det omkringliggende apparat som kreves for å oppfylle de mål styret gjennom sin strategiplan har satt seg. Lagets strategi som ble oppdatert i 2004 skal på denne måten også i fortsettelsen følges opp. Styret vil kontinuerlig vurdere lagets drift som helhet, sammenholdt med de kostnader som følger med. Et tjenlig salgslag kan kun oppnås ved å opprettholde en effektiv service overfor både medlemmer og andre. Kontakt og tilbakemelding fra brukerne er derfor avgjørende. På denne bakgrunn har styret tatt initiativ til at det i prosjektarbeidet for kostnadsreduserende tiltak også er opprettet en egen referansegruppe bestående av yngre medlemmer for å sikre seg at denne gruppens syn på hvordan laget opererer, blir en del av prosessen.

God kontakt er et nøkkelord. Og laget er avhengig av god kontakt ikke bare med medlemmene, men også med våre kjøpere og myndigheter. Samarbeid og dialog med alle deler av næringen, vil også i 2005 være en kontinuerlig oppgave for styret i Norges Sildesalgslag.

Styret vil til slutt takke medlemmer, faglag, kjøpere, myndigheter, andre forbindelser og ansatte for et godt og konstruktivt samarbeid i 2004.