1 Utdrag av årsmeldingene for Eksportutvalget for fisk 2003 og 2004

1.1 Utvalgets beretning for 2003

Eksportutvalget for fisk er opprettet av Fiskeridepartementet i samsvar med regelverket for eksport av fisk og fiskevarer. Funksjonstiden for Utvalget er to år, og det sittende Utvalgs mandat utløper 31.12.04. Fiskeridepartementet deltar som observatør i Utvalgets møter. Administrerende direktør er Svein Berg.

EFFs virksomhet omfatter aktiviteter innen markedsføring, markedsinformasjon, markedsadgang og PR/Informasjon. EFF har hovedkontor i Tromsø og utekontor i Tyskland (Hamburg), Frankrike (Paris), Spania (Madrid), Brasil (Rio de Janeiro), Japan (Tokyo) og Kina (Beijing og Hong Kong).

Markedsutviklingen

I løpet av året eksporterte Norge sjømat til en verdi av NOK 26,2 milliarder. På tross av rekordstort laksesalg er dette en nedgang på 8,5 prosent sammenlignet med året før.

Eksporten av torsk, makrell og sild har gått mest ned, mens laks har hatt størst økning. Russland er markedet med sterkest eksportvekst, mens eksporten er redusert mest til Japan og Storbritannia.

Den norske lakseproduksjonen er på over 500 tusen tonn og har aldri vært større enn i beretningsåret. Hele 485 tusen tonn laks (rund vekt) ble eksportert, i tillegg kommer det som ble solgt innenlands. Dette er en økning på 63 tusen tonn - 14,8 prosent - i eksporten i forhold til fjoråret. Verdien av lakseeksporten økte med 5,5 prosent til NOK 10,1 milliarder. Mot slutten av året var det en oppgang i lakseprisen.

Ørreteksporten ble på NOK 1,3 milliarder, en nedgang på 17 prosent fra året før. Eksportvolumet gikk ned med 11 tusen tonn til 66 tusen tonn.

I beretningsåret sto oppdrettet fisk for rekordstore 43 prosent av den totale eksportverdien.

Eksporten av sild, makrell og lodde ble redusert fra 2002 med 1,6 milliarder og endte på NOK 4,6 milliarder. Hovedsakelig skyldes dette at eksporten av fryst makrell og fryst sild har gått ned med henholdsvis NOK 592 og 337 millioner.

Konvensjonell sektor (klippfisk, saltfisk, tørrfisk) eksporterte for NOK 3,7 milliarder, en nedgang på 14 prosent fra 2002. Eksportverdien av klippfisk alene ble redusert med 16 prosent og endte totalt på NOK 2,1 milliarder.

Eksportverdien av saltfisk gikk ned 16,1 prosent til NOK 912 millioner. Dette skyldtes primært en reduksjon til Portugal på 29,1 prosent til NOK 350 millioner. Tørrfisk ble eksportert til en verdi av NOK 604 millioner - en nedgang på 2,6 prosent fra året før.

Hvitfiskeksporten (unntatt konvensjonelle produkter) kom på NOK 4,3 milliarder - 10 prosent lavere enn i 2002. Torsk og hyse har gått mye ned i verdi, mens arter som breiflabb, rødspette, kveite, rognkjeks og piggvar har økt. Det ble eksportert 95 tusen tonn sei, 18 prosent mer enn året før. Verdien av seieksporten var 8 prosent lavere enn fjoråret og endte på NOK 1,2 milliarder.

Eksportverdien av reker er blitt redusert med 7 prosent til NOK 894 millioner. Verdien av pillede fryste reker er blitt redusert med 12,7 prosent til NOK 560 millioner, mens eksporten av rå, fryste reker økte fra NOK 73 millioner i 2002 til NOK 121 millioner i år.

For første gang siden 1998 øker vårt viktigste marked, EU, sin andel av den totale norske sjømateksport. Men årets totale eksport ender på NOK 14,8 milliarder - NOK 658 millioner mindre enn i fjor.

Evaluering av markedsinvesteringene

Det ble i 2001 etablert et evalueringsprogram med hensikt å måle effekten av 90 prosent av markedsinvesteringene i løpet av perioden 2000-2003.

Modellene som evalueringene bygger på er utviklet av universitetene i Auburn og Cornell i USA og Universitetet i Tromsø.

I løpet av året ble det gjennomført 15 undersøkelser blant forbrukere og aktører i handelen i 10 markeder. Basert på undersøkelsene ble det gjort målinger av effekten som markedsinnsatsen hadde for laks i Kina, torsk og laks i Storbritannia og Tyskland, og for flere produkter i Norge. Videre ble det igangsatt en analyse hvor alle delresultater av effektmålingene i perioden 2000-2003 sammenliknes. Dermed er det mulig å vurdere hvilke investeringer som gir størst nytte for næringen. Vurderingene utfylles ved at EFF også har målt forbrukernes holdninger til, og preferanse for ulike produkter av norsk sjømat i viktige markeder. Resultatene viser at viktige produkter av Norsk Sjømat har en veldig sterk posisjon, og som oftest også en sterkere posisjon enn konkurrentene.

Kort oppsummert viser alle evalueringer at etterspørsel og konsum øker for sjømatprodukter som blir markedsført, og at markedsinvesteringene gir god nytte for næringen.

Markedsføring

Totalt ble det investert NOK 203 millioner i markedsføring av Norsk Sjømat ute og hjemme. Dette tilsvarer investeringsnivået i 2002.

For å øke etterspørselen etter Norsk Sjømat, er det gjennomført en rekke aktiviteter i TV og andre reklamemedier, pressefremstøt, kampanjer i butikker og restauranter - og ulike opplæringstiltak både for forbrukere og handelen. I beretningsåret ble det gjennomført over 600 markedsføringsprosjekter i 24 markeder.

I samråd med næringen er det utviklet markedsplaner med tre års horisont for hver bransje. Disse ble revidert i løpet av høsten og gjelder for perioden 2003-2005.

Fellestiltak for å markedsføre Norsk Sjømat er viktig. EFF har derfor deltatt på messer og/eller hatt egne arrangementer i tilknytning til European Seafood Exposition i Brussel, JISTE i Tokyo, World Food Exhibition i Moskva, Boston Seafood Show i USA, PolFish i Polen og China Fisheries i Kina. Profilen for Norsk Sjømat er også oppgradert med materiell og utvidet billedbank.

Løpende dialog med eksportørene er viktig for at EFFs arbeid skal være tilpasset næringens behov. I den forbindelse er det gjennomført rundt 50 bedriftsbesøk. Det er avholdt 15 møter i markedsgruppene inkludert ressursgruppen for nye arter, og en rekke presentasjoner på ulike konferanser og møter med næringen.

PR, informasjon og beredskap

I forbindelse med kongeparets, statsministerens og fiskeriministerens reiser har EFF arrangert PR-aktiviteter for å skape positivt omdømme for Norsk Sjømat og fiskerinæring.

Det største PR-prosjektet i beretningsåret var Bocuse d"Or - VM i kokkekunst i januar - der Norsk Ørret var hovedråvare. Dette involverte 17 markeder og EFF arrangerte reiser for 80 journalister til konkurransen.

EFF koordinerer arbeidet med beredskap i saker som kan skade næringens omdømme. I tett samarbeid med organisasjoner og myndigheter har EFF håndtert kommunikasjon og distribuert informasjon i saker om blant annet miljøgifter, lakselus, bestandsforvaltning, kvotefastsettelse og kritikk mot oppdrett generelt.

Gjennom EFFs 12 internettsider kan forbrukere, næringsaktører, handel, media og andre finne alt fra oppskrifter for sjømat til informasjon om EFFs aktiviteter. De norske nettstedene www.godfisk.no og www.seafood.no hadde rundt 180 000 besøkende i 2003.

Markedsadgang

Sentrale arbeidsområder i beretningsåret har vært arbeidet med lakse- og ørretsaken overfor EU, og forberedelsene til forhandlingene med EU som følge av at ti nye land blir medlemmer. I tillegg har forhandlingene i Doha-runden i WTO, tiltredelser til WTO og forhandlinger om frihandelsavtaler gjennom EFTA stått sentralt. I dette arbeidet har EFF bidratt med omfattende grunnlagsdokumentasjon og analyser overfor næringsorganisasjoner og myndigheter.

Videre formidler EFF informasjon til næringsaktørene om tollbetingelser, kvoter, endringer i importbestemmelser med mer, slik at de kan nyttiggjøre seg vilkårene for markedstilgang best mulig.

EFF arbeider kontinuerlig med å videreutvikle grunnlagsdokumentasjon som tollbetingelser, historikk, eksportutvikling, generell landsinformasjon og markedsforhold. Dokumentasjonen anvendes aktivt i aktuelle handelspolitiske prosesser.

Markedsinformasjon

Siden opprettelsen av EFF har formidling av eksportstatstikk for norsk sjømat vært en viktig oppgave. I dag mottar 1.045 abonnenter månedsstatistikk, mens ukesstatistikk for laks, ørret, makrell, sild og reker sendes til 639 mottakere.

EFF gjennomfører en rekke markeds- og konkurrentanalyser. Sentralt for året har vært analyse av distribusjonen i Storbritannia; markedssituasjonen for laks, pelagisk, hvitfisk og reker; nye markeder for reker; konkurrentanalyse for pelagisk sektor og laks; landanalyser som grunnlag for arbeidet med markedsadgang - og analyse av EU-avtalen for laks. Analysene er gjennomført i samarbeid med næringsaktører, Fiskeridepartementet, næringsorganisasjoner, Norges forskningsråd, SND og ulike banker. I alt 13 ulike FoU-institusjoner i inn- og utland har vært involvert.

Årlig arrangerer EFF fagseminar der analyseresultater presenteres. I beretningsåret ble det arrangert fire seminarer: Seminar om laks under Aqua Nor i Trondheim, Pelagiske dager, Rekekonferansen og Hvitfiskkonferansen. Totalt deltok over 600 personer på seminarene.

Arbeidet med en aktiv, bransjevis markedsovervåking er videreført. Resultatene er blitt publisert i rapporter som distribueres til næringsaktørene.

Hjemmemarkedet

Det ble samlet investert om lag NOK 14,7 millioner i felles markedsarbeid for Norsk Sjømat i Norge. Markedsaktivitetene besto i hovedsak av PR, informasjon, kurs og seminarer og reklame direkte og indirekte rettet mot forbrukerne:

• PR-kampanjer, pressefremstøt og andre aktiviteter som gir oppslag og omtale i media.

• Oppskriftshefter og andre bidrag til å skape aktiviteter i handelen slik at sjømat blir mer attraktiv både for forbrukerne og for handelen.

• Skoleprogrammet «Fisk i 100» for niende klassetrinn og andre tiltak særlig rettet mot barn og ungdom.

• Kurs (www.fiskedisken.no) og annen kunnskapsformidling til handelen og næringen om utviklingen i sjømatforbruket og forbrukernes behov, adferd og holdninger - i tillegg til løpende informasjon om kampanjer og aktiviteter.

• Reklamefilmen «Kjetil & naboen» har vært vist på norske fjernsynsskjermer i tre perioder gjennom året. Filmene leder seerne til Internettsiden www.godfisk.no som inneholder nær 500 oppskrifter og annen matnyttig informasjon om Norsk Sjømat.

Forvaltningsoppgaver

EFF er pålagt visse forvaltningsoppgaver i henhold til lov om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer av 27. april 1990 og forskrift om eksportregulering av fisk og fiskevarer av 22. mars 1991.

Forvaltningsoppgavene omfatter godkjenning av eksportører og rådgivning overfor Fiskeridepartementet og øvrige sentrale myndigheter. EFF bistår også næringsaktører i spørsmål som gjelder forståelsen av eksportregelverket. Oppgavene inkluderer høringssaker og håndheving av forskrifter.

Ved årsskiftet 2003/2004 var det registrert 557 godkjente norske eksportører av sjømat. Det er en oppgang på 37 siden forrige årsskifte.

Økonomi

Eksportutvalgets virksomhet finansieres fullt ut av fiskerinæringen, gjennom avgifter fastsatt i medhold av Fiskeeksportloven av mars 1990. Utvalget har flere samarbeidspartnere, blant annet fiskesalgslagene, Fiskeridepartementet, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Norges Eksportråd , Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Norges forskningsråd og flere banker mv. i forbindelse med utredninger, analyser og markedsføringstiltak overfor spesielle mål­grupper.

Inntektene var på NOK 285 millioner i 2003, om lag NOK 13 millioner lavere enn i 2002. Årsaken er redusert eksportverdi av norsk sjømat, noe som har ført til lavere inntekter fra eksportavgift for EFF. I tillegg ble eksportavgiften for laks til EU redusert med 0,3 prosent fra 1. mars 2003. Operasjonelle aktiviteter utgjorde NOK 243 millioner. Dette er en nedgang fra 2002 på NOK 12 millioner. Administrative kostnader var NOK 18,9 millioner. Dette er en reduksjon på NOK 1,6 millioner eller 8 prosent fra 2003. Årsaken er lavere avskrivninger samt reduksjon i antall ansatte ved hovedkontoret. Finansresultatet for 2003 ble på NOK 4,1 millioner. Dette er en forbedring fra 2002 på NOK 2 millioner og skyldes bedre avkastning samt høyere gjennomsnittlig likviditetsbeholdning.

Totalt sett fikk EFF et samlet resultat på NOK 25 millioner for 2003, mot NOK 22,5 millioner i 2002. Resultatet er tillagt egenkapitalen og medfører at egenkapital ved utgangen av 2003 var NOK 114,8 millioner.

Etter Utvalgets oppfatning er forutsetningene for fortsatt drift til stede. Årsregnskapet for 2003 er satt opp under denne forutsetningen.

Likestilling

Det er for tiden ansatt 29 kvinner og 23 menn i EFF, inkludert vikarer og midlertidige ansatte.

Kjønnsbalansen anses, med unntak av fiskeriutsendinger, å være god. Det vil bli lagt vekt på å beholde en god kjønnsbalanse i organisasjonen. Ved rekruttering til stillingene som fiskeriutsending vil kjønnsbalansen bli vektlagt.

Organisasjonsforhold og arbeidsmiljø

Lakseavtalen mellom Norge og EU har de siste årene gitt ekstraordinære inntekter og medført økt aktivitet. Avtalen utløp 28. februar 2003. En forhøyet eksportavgift på laks til EU ble videreført til 1.januar 2004, da en eksportavgift på 0,75 prosent ble gjort gjeldene for laks til alle markeder.

EFF har i 2003 videreført arbeidet med å tilpasse organisasjonen til et lavere aktivitetsnivå. Hovedkontoret er nedbemannet med fire personer og utekontoret i USA er lagt ned.

Nedbemanningsprosessen - i kombinasjon med stor usikkerhet omkring den fremtidige budsjettsituasjon - har stilt store krav til innsats og fleksibilitet hos alle ansatte.

I regi av EFF er det opprettet seks markedsgrupper, hvor ca. 60 personer - i all hovedsak næringsaktører - aktivt bidrar til EFFs markedsarbeid.

Markedsgruppene er rådgivende overfor EFF i forhold knyttet til arrangering og prioritering av markedsarbeidet. I tillegg er det etablert ressursgrupper hvor næringsaktører og andre samarbeidspartnere aktivt deltar i utredninger, planprosesser med videre. Utvalget vil rette en stor takk til deltagerne for den nedlagte innsatsen. De representerer en viktig kunnskapsbase og utgjør et stort aktivum i organisasjonens arbeid.

Statskonsult evaluerte EFFs tilknytningsform til Fiskeridepartementet i 2002. Deres konklusjon er at dagens rammebetingelser og styringspraksis ikke er tilfredsstillende og anbefaler endringer. Fiskeridepartementet arbeider med oppfølging av rapporten.

EFF har i 2003 hatt fem trainees/stipendiater. Formålet med denne ordningen er å utvikle markedskompetanse for fiskerinæringen. I tillegg til egenutvikling, representerer de viktige ressurser og kompetanser for EFFs markedsarbeid.

Sykefraværet har utgjort 3,1 prosent av total arbeidstid. Dette er noe høyere enn foregående år. EFF vil arbeide videre med å holde antall sykedager lavt. Arbeidsmiljøet betraktes som godt. Det iverksettes likevel løpende tiltak for forbedringer. EFF har inngått avtale om «Inkluderende arbeidsliv».

I løpet av beretningsåret har det ikke forekommet arbeidsuhell eller ulykker som har resultert i personskader eller store materielle skader.

Det rettes en takk til de ansatte for god innsats og stor omstillingsvilje gjennom hele året.

Det ytre miljøet

EFFs virksomhet forurenser ikke det ytre miljøet.

Utvalgets sammensetning

Ole-Eirik Lerøy, utvalgsleder, Knut Haagensen, nestleder, Mona Lindal, Berit A. Hanssen, Diana Montes, Jan Skjærvø, Magne Bjørnerem.

Varamedlemmer: Keith Elliott, Harald Røkenes, Elin Ous, Gunn M. Nilsen, Johnny Hagen, Trygve Myrvang, Lisbeth Berg-Hansen.

1.1.1 Økonomi

Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk.

Oppstillingsplan og klassifisering av resultatposter

Ved oppstillingen av regnskapet er det mulig å benytte en presentasjonsform etter art eller funksjon. EFF benytter i dag en kombinasjon av disse metodene ved å skille driftskostnadene i administrative- og operasjonelle kostnader. Den valgte presentasjonsformen begrunnes i at dette gir et mer informativt bilde av virksomheten enn tilfellet ville vært ved en rendyrking av arts- eller funksjonsinndeling.

For regnskapsåret 2003 er klassifiseringen i regnskapet endret ved at man i større grad enn tidligere benytter en funksjonsinndelt presentasjonsform. Virkningen av dette er nærmere spesifisert i note 1.

Klassifisering og vurdering av balanseposter

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler og langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Driftsinntekter

Eksportavgift inntektsføres på bakgrunn av innbetalinger fra Toll- og avgiftsdirektoratet som forestår innkreving fra eksportørene. Eksportutvalget for fisk har ikke innsynsrett hos direktoratet. Påløpt eksportavgift pr 31.12.03 består derfor av innbetalinger mottatt i 2004 som gjelder 2003. Årsavgift fra eksportører inntektsføres fordelt over regnskapsåret, mens øvrige inntekter inntektsføres etterhvert som de påløper.

Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det en uspesifisert avsetning som på generell basis skal dekke forventet tap.

Valuta

Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt.

Kortsiktige plasseringer

Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt.

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid dersom de har levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr 15.000. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet.

Pensjoner

Ved regnskapsføring av pensjoner er lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunnlag lagt til grunn. Planendringer amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstid. Det samme gjelder estimatavvik i den grad de overstiger 10 % av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor).

1.1.1.1 Resultatregnskap

Balanse

Noter

Note 1 – Omklassifisering driftskostnader

Som det fremgår av noten for regnskapsprinsipper er det for 2003 foretatt en omklassifisering av driftskostnadene. Dette innebærer at kr 29.860.647 er omklassisfisert fra «administrative kostnader» til «operasjonelle kostnader». Omklassifiseringen har ingen resultateffekt og kan spesifiseres slik:

Utekontor

Kostnader vedrørende utekontorene er i sin helhet omklassifisert fra «administrative kostnader» til «operasjonelle kostnader» med kr 19.093.931.

Personalkostnader hovedkontor

Operasjonelle personalkostnader som tildligere har vært klassifisert som administrative kostnader er omklassifisert til «operasjonelle kostnader». Disse utgjorde kr 10.776.716, og er fordelt som følger:

Sammenligningstall

Regnskapstallene for 2002 er omarbeidet for sammenligningsformål

Note 2 – Egenkapital

Note 3 – Varige driftsmidler

Det benyttes lineære avskrivninger for alle varige driftsmidler. Den økonomiske levetiden er beregnet å være fra 3 til 7 år.

Note 4 – Aksjer/andeler

Note 5 – Årsavgift eksportører

Pr. 31.12.03 hadde Eksportutvalget for fisk godkjent 557 eksportører.

Antallet er fastsatt på grunnlag av faktisk registrerte eksportører ved årsskiftet.

Note 6 – Antall ansatte, lån til ansatte, godtgjørelser

Ytelser til ledende personer

Eksportutvalget for fisk har i tillegg knyttet til seg 2 personer i en trainee-ordning.

Adm.direktør er inkludert i EFFs kollektive pensjonsordning.

Honorarsatser for Utvalget

Lån og sikkerhetsstillelser

Ansatte har lån fra Eksportutvalget for fisk på totalt kr 815.841. Lånene avdras fra 2 til 20 år. Renten tilsvarer normalrentesats fastsatt av myndighetene. Lånene er sikret med pant i fast eiendom.

Revisor

Revisjonshonorar er i 2003 kostnadsført med kr 255.000

Note 7 – Pensjonsforpliktelser

Pensjonsordningene behandles regnskapsmessig i henhold til norsk regnskapsstandard. Selskapets pensjonsordninger behandles som ytelsesplaner og omfatter 49 personer ved regnskapsårets utgang. Ordningen gir deltakerne rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsen fra folketrygden. Den kollektive pensjonsavtalen er finansiert gjennom fondsoppbygging organisert i et forsikringsselskap.

Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring.

Note 8 – Markedsføringsaktiviteter

Note 9 Tap på fordringer

1.1.1.2 Kontantstrømanalyse

1.2 Utvalgets beretning for 2004

I løpet av året eksporterte Norge sjømat til en verdi av 28,2 milliarder kroner.

Eksportutvalget for fisk (EFF) arbeider for at folk i alle verdenshjørner skal tenke; den beste sjømaten kommer fra Norge. Gjennom markedsføring finansiert av fiskerinæringen skal EFF utvikle markeder for Norsk Sjømat i inn- og utland.

Eksportutvalget for fisk (EFF) er opprettet av Fiskeridepartementet i samsvar med regelverket for eksport av fisk og fiskevarer. Funksjonstiden for Utvalget er to år, og mandatet for det sittende Utvalget var opprinnelig til 01.06.04, men perioden ble forlenget til 30.06.05. Fiskeri- og kystdepartementet deltar som observatør i Utvalgets møter. Administrerende direktør er Svein Berg.

EFFs virksomhet omfatter aktiviteter innen markedsføring og PR, markedsinformasjon, markedsadgang, informasjon og beredskap og nye arter. EFF har hovedkontor i Tromsø og er representert med egne ansatte i Tyskland (Hamburg), Frankrike (Paris), Spania (Madrid), Portugal (Lisboa), Italia (Milano), Brasil (Rio de Janeiro), Japan (Tokyo) og Kina (Beijing og Hong Kong).

Markedsutviklingen

I 2004 eksporterte Norge sjømat til en verdi av 28,2 milliarder kroner. Dette er en økning på 2 milliarder kroner, eller 7,5 prosent sammenlignet med året før. Målt i volum gikk sjømateksporten ned med 160 tusen tonn, eller 7,5 prosent. Dette betyr at eksportveksten skyldtes en generell prisøkning og at andelen godt betalte produkter øker. Sjømateksporten fra Norge er i beretningsåret tilbake til den positive utviklingstrenden fra 90-tallet, etter tre år med nedgang.

Sjømateksporten til EU økte med 960 millioner kroner til 17,1 milliarder kroner. Eksportveksten skyldes i hovedsak at salget av laks og konvensjonelle produkter økte med henholdsvis 897 og 279 millioner kroner.

Lakseeksporten til Polen steg med 66 prosent, eller 258 millioner kroner, til i underkant av 650 millioner kroner. Eksporten av laks til Sverige og Storbritannia har også vokst kraftig. Den positive utviklingen på konvensjonell sektor skyldes først og fremst at det eksporteres mer saltfisk og klippfisk til Portugal. Økningen i salget av disse produktene er på henholdsvis 108 og 103 millioner kroner.

Til tross for den store økningen i eksporten til EU, er det markedene utenfor EU som vokser raskest. I 2004 økte sjømateksporten til disse landene med nesten 1,1 milliard kroner. Landene utenfor EU økte dermed sin relative andel av norsk sjømateksport med ett prosentpoeng - til 39 prosent i beretningsåret.

Eksporten til Russland økte med 642 millioner kroner til 2,6 milliarder kroner i 2004. Veksten gjør Russland til det tredje viktigste eksportlandet for norsk sjømat - etter Danmark og Japan. Eksporten av laks og ørret steg med 54 prosent til i underkant av 1,2 milliarder kroner. Eksporten av fersk laks ble mer enn fordoblet til 377 millioner kroner. I 2004 ble det i tillegg utviklet et stort marked for ørret i Russland, noe som resulterte i eksport av fersk og fryst ørret for mer enn 400 millioner kroner. En økning i eksporten av fryst NVG sild på 281 millioner kroner, til 791 millioner kroner, bidro også til eksportveksten til Russland.

Totalt sett økte eksporten av pelagiske produkter fra Norge med over en halv milliard kroner fra 2003 til 2004. Dette er en økning på 9,8 prosent.

Eksporten av klippfisk til Brasil økte i 2004 med 45 prosent til 704 millioner kroner. Eksporten av klippfisk av sei og torsk økte med henholdsvis 107 og 101 millioner kroner. Styrkingen av det brasilianske markedet er hovedårsaken til at konvensjonell sektor vokste med i overkant av 14 prosent til 4,2 milliarder kroner i beretningsåret.

Sjømateksporten til Kina vokste med 173 millioner kroner, eller 25 prosent, i 2004. Det er særlig eksporten av fryst makrell under 600 g som bidrar til den positive utviklingen med en økning på 70 prosent til 414 millioner kroner. Det er også en positiv utvikling av markedet for fersk hel laks i Kina, mens det er en reduksjon i eksporten av fryst hel laks og ørret. Eksporten av hvitfisk er også litt lavere. Eksporten av fryst torsk går ned, mens eksporten av fryst hyse og fryst blåkveite vokser. Totalt ble det eksportert hvitfisk til Kina for 190 millioner kroner i 2004.

Kina er nå større enn USA på eksportstatistikken. I beretningsåret gikk eksporten til USA tilbake med 193 millioner til 787 millioner kroner. Nedgangen skyldes i hovedsak redusert eksport av lakseprodukter og hvitfisk.

Villfanget fisk utgjør fremdeles den største delen av eksporten, men andelen oppdrettsfisk øker stadig. Eksportverdien av laks økte med en milliard kroner i 2004. Oppdrettet laks og ørret utgjør nå 44 prosent av samlet eksportverdi.

Innenfor hvitfisksektoren fortsetter dreiningen fra fryste til ferske fileter. Eksporten av ferske fileter av torsk økte med 91 millioner kroner til 196 millioner kroner i 2004. Dette er en økning på 86 prosent, mens eksporten av ferske hyse- og seifileter økte med henholdsvis 124 og 51 prosent. Samtidig er det en nedgang i eksporten av alle fryste blokk- og filetprodukter av torsk, sei og hyse.

Eksporten av reker og skalldyr økte med 43 millioner kroner, eller 4 prosent, i 2004. Salget av fryste pillede reker økte med 36 millioner kroner. Veksten er størst til Danmark og Storbritannia med henholdsvis 32 og 13 millioner kroner.

Eksporten av nye arter i oppdrett økte med i overkant av 24 millioner kroner til 93,5 millioner kroner. Dette er en økning på 35 prosent. Det er fremgang både for blåskjell, kveite, røye og torsk, mens eksporten av piggvar reduseres. Nye arter i oppdrett utgjør imidlertid bare 0,33 prosent av den totale verdien av norsk sjømateksport i 2004.

Markedsføring og PR

For å styrke omdømmet og øke etterspørselen etter Norsk Sjømat, er det gjennomført en rekke aktiviteter i TV og andre reklamemedier, pressefremstøt, kampanjer i butikker og restauranter samt ulike opplæringstiltak både for forbrukere og handelen. I beretningsåret ble det gjennomført over 550 markedsføringsaktiviteter i 22 markeder.

Totalt ble det investert 150 millioner kroner i markedsføring av Norsk Sjømat hjemme og ute. Dette er en nedgang på 38 prosent sammenlignet med 2003, noe som skyldes at lakseavtalen med EU ble opphevet fra medio 2003, og derved ble den ekstraordinære eksportavgiften på laks til EU avviklet. Dette har medført større utfordringer for å holde aktivitetsnivået og i flere markeder er omfanget redusert.

Reduserte budsjetter har medført en dreining i markedsføringsmiksen. Det brukes relativt sett mindre til ren forbrukerreklame og mer til presseaktiviteter, motivasjon av handelen, butikkaktiviteter og arbeid mot foodservicesektoren. Som en konsekvens har EFF i større grad enn tidligere søkt å samfinansiere aktiviteter med kjeder og eksportører. Dette for å opprettholde mest mulig av positiv profilering av norsk sjømat generelt, samtidig som dette kommer mer til direkte nytte for bedriftene. I samråd med næringen er det utviklet markedsplaner med treårig horisont for hver bransje (2003-2005).

Fellestiltak for å markedsføre Norsk Sjømat er viktig. EFF har derfor deltatt på messer og/eller hatt egne arrangementer i tilknytning til European Seafood Exposition i Brussel, JISTE i Tokyo, World Food Exhibition i Moskva, Boston Seafood Show i USA, PolFish i Polen og China Fisheries i Kina. Profilen for Norsk Sjømat er også oppgradert med nytt materiell og utvidet billedbank.

En løpende dialog med eksportørene er viktig for at EFFs arbeid skal være tilpasset næringens behov. Derfor er det gjennomført rundt 50 bedriftsbesøk. Det er avholdt 13 møter i markedsgruppene inkludert ressursgruppen for nye arter, og gjennomført en rekke presentasjoner på ulike konferanser og møter med næringen.

Hjemmemarkedet

Det ble samlet investert om lag 8,4 millioner kroner i felles markedsarbeid for Norsk Sjømat i Norge i 2004. Markedsaktivitetene besto i hovedsak av PR, informasjon, kurs, seminarer og reklametiltak direkte og indirekte rettet mot forbrukerne: PR-kampanjer, pressefremstøt og andre aktiviteter som gir mediaoppslag og god omtale.

Oppskriftshefter og andre bidrag til å skape aktiviteter i handelen slik at sjømat blir mer attraktivt både for forbrukerne og for handelen.

Oppskrifter og annen matfaglig informasjon på www.godfisk.no og i boka «Havets fristelser».

Skoleprogrammet «Fisk i 100» tilbys til alle landets klasser på niende trinn. I beretningsåret lagde 54 000 elever sin egen fiskemiddag gjennom denne aktiviteten. EFF gjennomfører også en rekke andre aktiviteter som særlig retter seg mot barn og ungdom.

Kurs (www.fiskedisken.no) og annen kunnskapsformidling til handelen og næringen om utviklingen i sjømatforbruket og forbrukernes behov, adferd og holdninger - i tillegg til løpende informasjon om kampanjer og aktiviteter.

I løpet av høsten ble det gjennomført 300 butikkdemonstrasjoner av enkle hverdags middager basert på sjømat - en aktivitet som i samarbeid med leverandørene på hjemmemarkedet vil bli videreført i enda større omfang de kommende år.

Evaluering av markedsinvesteringene

Det ble i 2001 etablert et evalueringsprogram for å måle effekten av 90 prosent av markedsinvesteringene i perioden 2000-2003.

Modellene som evalueringene bygger på, er utviklet av forskere ved universitetene i Auburn og Cornell i USA og Universitetet i Tromsø. Artikler og utdrag fra evalueringene har gitt disse forskningsmiljøene en rekke publiseringer i internasjonalt kjente økonomiske tidsskrifter. En analyse som skal oppsummere den totale effekten av markedsinvesteringene i denne perioden ble igangsatt i 2003. Resultatene vil foreligge i første halvdel av 2005.

EFF gjennomfører jevnlig undersøkelser i alle markeder for å måle forbrukeres holdninger til og konsum av sjømat generelt og sjømat av norsk opprinnelse spesielt. Resultatene viser at viktige produkter av Norsk Sjømat har en veldig sterk og økende posisjon. I de fleste tilfeller har produktene også en sterkere posisjon enn konkurrentene. I løpet av 2004 ble det gjennomført undersøkelser blant forbrukere i ti markeder. Dette er konsumentanalyser som måler endringer i konsum og holdninger til sjømat generelt og Norsk Sjømat spesielt. Dataene er unike i sitt slag og er sammenlignbare mellom land. Analysekonseptet er utviklet i samarbeid med TNS Gallup. I tillegg ble det gjennomført en omfattende analyse av det norske markedet, som viser at investeringene her har hatt god effekt på etterspørselen av sjømat. Analysen er delfinansiert av Norges forskningsråd. EFF har i samarbeid med Norges Handelshøyskole og Forskningsrådet startet et doktorgradsprosjekt for å fange opp andre aspekter ved effekten av markedsarbeidet - som effekten av opphavsmerking av norske sjømatprodukter og hvordan denne kan bidra til å styrke preferansen og verdien for norsk opphav.

Informasjon og beredskap

Det er iverksatt en rekke aktiviteter for å skape et positivt omdømme for Norsk Sjømat, blant annet ved kongeparets og fiskeriministerens reiser. Kontinuerlig pressearbeid og reiser for journalister ha bidratt til bred omtale i media. Den største beredskapssaken i beretningsåret var da det amerikanske tidsskriftet Science i januar publiserte en artikkel med påstander om stor kreftfare ved å spise laks. Denne ble håndtert av EFF som koordinerer arbeidet med beredskap i saker som kan skade næringens omdømme. I tett samarbeid med organisasjoner og myndigheter har EFF håndtert kommunikasjon og distribuert informasjon i en rekke saker.

Gjennom 12 nettsteder på ulike språk kan forbrukere, næringsaktører, handel, media og andre finne alt fra oppskrifter for sjømat til informasjon om EFFs aktiviteter. De norske nettstedene er forbrukersiden www.godfisk.no og bransjesiden www.seafood.no.

Markedsadgang

Etablering av god og forutsigbar markedsadgang er en av norsk fiskeri- og havbruksnærings viktigste utfordringer. Derfor er dette arbeidet prioritert høyt av EFF. Særlig var markedsadgangen for laks og ørret til det viktige EU-markedet en stor utfordring i 2004. EFF har deltatt aktivt i dette arbeidet, både gjennom å finansiere næringens arbeid med sakene og som faglig bidragsyter. EFF har også en viktig rolle i forhold til å støtte myndighetenes arbeid med markedsadgang.

EU ble utvidet med 10 nye medlemsland fra 1. mai 2004. Norge hadde tidligere frihandel med disse landene, men fikk kvoter og tollsatser da de ble medlemmer. Denne endringen har krevd betydelig innsats, ikke minst gjennom behovet for rådgivning til enkeltbedrifter som har vært usikre på de nye rammebetingelsene.

Den generelle rådgivnings- og informasjonstjenesten overfor bedrifter og organisasjoner knyttet til markedsadgangsspørsmål har økt i omfang i beretningsåret. Tekniske handelshindringer har krevd ressurser når de har oppstått, blant annet i forbindelse med pelagisk eksport til Ukraina og Romania. I Asia byr Kina på kontinuerlige utfordringer av handelsteknisk art som må håndteres, og forberedelsene til forhandlinger med Sør-Korea har også krevd bidrag fra EFF. I beretningsåret har EFF startet undersøkelser med sikte på å oppnå lettelser i handelshindringer for klippfisk til Brasil.

Markedsinformasjon

Siden opprettelsen av EFF har formidling av eksportstatistikk for Norsk Sjømat vært en viktig oppgave. I dag mottar 950 abonnenter månedsstatistikk, mens ukesstatistikk for laks, ørret, makrell, sild og reker sendes til 519 mottakere. Det er i beretningsåret utviklet nye produkter og tjenester som bygger på de omfattende statistikksystemene som EFF har utviklet.

EFF gjennomfører en rekke markeds- og konkurrentanalyser. Sentralt for året har vært et stort antall analyser og vurderinger av markedssituasjonen for laks. Dette spesielt med tanke på «safeguard-saken» og dumpinganklagen mot laks i EU. I Japan er det gjennomført en stor distribusjonsanalyse med fokus på laks og makrell, og det russiske og franske laksemarkedet er analysert. I disse to markedene er det også gjennomført en analyse av verdikjedene til sild og torsk.

Det er også gjort vurderinger og analyser av den generelle markedssituasjonen for alle bransjer, blant annet formidlet gjennom landanalyser for 28 ulike markeder. Analysene er gjennomført i samarbeid med næringsaktører, Fiskeri- og kystdepartementet, næringsorganisasjoner, Norges forskningsråd, en rekke forskningsinstitusjoner og ulike banker.

Årlig arrangerer EFF fagseminar der analyseresultater presenteres. I 2004 ble det arrangert fire seminarer: Seminar om hvitfisk under Nor-Fishing i Trondheim, Rekekonferansen, Hvitfiskkonferansen og et lakseseminar. Totalt deltok 500 personer på seminarene.

Arbeidet med en aktiv, bransjevis markeds- overvåking er videreført og videreutviklet. Resultatene er publisert i rapporter som distribueres til næringsaktørene, og det ble lansert en ny tjeneste; Markedseffekt, med over 670 abonnenter. Denne bidrar til hurtig distribusjon av aktuelle nyheter fra markedene. I tillegg besvarer EFF årlig om lag 3 000 individuelle henvendelser vedrørende markedsinformasjon.

Forvaltningsoppgaver

EFF er pålagt visse forvaltningsoppgaver i henhold til lov om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer av 27. april 1990 og forskrift om eksportregulering av fisk og fiskevarer av 22. mars 1991.

Forvaltningsoppgavene omfatter godkjenning av eksportører og rådgivning overfor Fiskeri- og kystdepartementet og øvrige sentrale myndigheter. EFF bistår også næringsaktører i spørsmål om eksportregelverket. Oppgavene inkluderer saker til høring og håndheving av forskrifter.

Ved årsskiftet 2004/2005 var det registrert 532 godkjente norske eksportører av sjømat. Dette er 32 færre enn ved forrige årsskifte.

Økonomi

Eksportutvalgets virksomhet finansieres fullt ut av fiskerinæringen, gjennom avgifter fastsatt i medhold av Fiskeeksportloven av mars 1990. Utvalget har flere samarbeidspartnere, blant annet fiskesalgslagene, Fiskeri- og kystdepartementet, Innovasjon Norge, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, Norges Fiskarlag, Fiskeri- og havbruknæringens forskningsfond, Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Norges forskningsråd og flere banker mv i forbindelse med utredninger, analyser og markedsføringstiltak overfor spesielle målgrupper.

Inntektene var på 168 millioner kroner i 2004, om lag 114 millioner kroner lavere enn i 2003. Årsaken til de reduserte inntektene er lavere eksportavgift for laks til EU. Operasjonelle aktiviteter utgjorde 150 millioner kroner. Dette er en nedgang fra 2003 på 93 millioner kroner. Administrative kostnader var 18,8 millioner kroner, en reduksjon på 100.000 kroner fra 2003. Finansresultatet for 2004 ble på 600. 000 kroner. Totalt sett fikk EFF et samlet resultat på 103.244 kroner for 2004, mot 25 millioner kroner i 2003. Resultatet er tillagt egenkapitalen og medfører at denne ved utgangen av 2004 var 114,9 millioner kroner. Det anses ikke å foreligge markedsrisiki, kredittrisiki eller likviditetsrisiki med vesentlig betydning for regnskapsavleggelsen. Den finansielle risikoen anses således å være lav. Etter Utvalgets oppfatning er forutsetningene for fortsatt drift til stede. Årsregnskapet for 2004 er satt opp under denne forutsetningen.

Likestilling

Det er for tiden ansatt 27 kvinner og 20 menn i EFF, inkludert vikarer og midlertidig ansatte.

Kjønnsbalansen anses, med unntak av fiskeriutsendinger, å være forholdsvis god. Det vil bli lagt vekt på å beholde en god kjønnsbalanse i organisasjonen. Ved rekruttering til stillingene som fiskeriutsending vil det satses på å øke kvinneandelen.

Organisasjonsforhold og arbeidsmiljø

Det har i 2004 ikke vært gjort organisatoriske endringer av betydning, men det jobbes kontinuerlig med å videreutvikle fleksibiliteten i organisasjonen, slik at EFF raskt kan møte endrede behov for markedstilstedeværelse.

Statskonsult evaluerte EFFs tilknytningsform til Fiskeri- og kystdepartementet i 2002. Departementet har som følge av denne evalueringen foreslått at EFF omdannes til et statlig aksjeselskap. Omdannelsen gjøres for å skape klarhet i ansvarsforholdet mellom departementet og eksportutvalget. Departementet har understreket at EFF etter omdanningen til aksjeselskap skal bestå mest mulig som i dag. Det arbeides med sikte på at omdannelsen skal skje med virkning fra 1. juli 2005.

I regi av EFF er det opprettet seks markedsgrupper. Her bidrar rundt 60 personer - i all hovedsak næringsaktører - aktivt til EFFs markedsarbeid.

Markedsgruppene er rådgivende overfor EFF i forhold til prioritering av markedsarbeidet. I tillegg er det etablert ressursgrupper hvor næringsaktører og andre samarbeidspartnere aktivt deltar i utredninger, planprosesser med videre. Utvalget vil rette en stor takk til deltagerne for den nedlagte innsatsen. De representerer en viktig kunnskapsbase og er et stort aktivum i organisasjonens arbeid.

EFF har i 2004 hatt ansvar for to stipendiater - ett i Russland og ett i Frankrike. Dette er et samarbeid med Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond og organisasjonene i næringen. Sykefraværet har utgjort 1,7 prosent av total arbeidstid. EFF vil arbeide videre med å holde antall sykedager lavt. Arbeidsmiljøet betraktes som godt. Det iverksettes likevel løpende tiltak for forbedringer. EFF har inngått avtale om «Inkluderende arbeidsliv». I løpet av beretningsåret har det ikke forekommet arbeidsuhell eller ulykker som har resultert i personskader eller store materielle skader.

Det har i beretningsåret vært avholdt i alt 5 utvalgsmøter, hvorav 2 på telefon.

Det rettes en takk til de ansatte for god innsats og stort engasjement gjennom hele året.

Det ytre miljøet

Virksomheten til Eksportutvalget for fisk forurenser ikke det ytre miljøet.

Utvalgets sammensetning

Ole-Eirik Lerøy, utvalgsleder, Knut Haagensen, nestleder, Mona Lindal, Berit A. Hanssen, Diana Montes, Jan Skjærvø, Magne Bjørnerem.

Varamedlemmer:

Keith Elliott, Harald Røkenes, Elin Ous, Gunn M. Nilsen, Johnny Hagen, Trygve Myrvang, Lisbeth Berg-Hansen.

1.2.1 Økonomi

Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk.

Oppstillingsplan og klassifisering av resultatposter

Ved oppstillingen av regnskapet er det mulig å benytte en presentasjonsform etter art eller funksjon. EFF benytter i dag en kombinasjon av disse metod-ene ved å skille driftskostnadene i administrative og operasjonelle kostnader. Den valgte presentasjonsformen begrunnes i at dette gir et mer informativt bilde av virksomheten enn tilfellet ville vært ved en rendyrking av arts- eller funksjonsinndeling.

Klassifisering og vurdering av balanseposter

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddler og langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Driftsinntekter

Eksportavgift inntektsføres på bakgrunn av innbetalinger fra Toll- og avgiftsdirektoratet som forestår innkreving fra eksportørene. Eksportutvalget for fisk har ikke innsynsrett hos direktoratet. Påløpt eksportavgift pr 31.12.04 består derfor av innbetalinger mottatt i 2005 som gjelder 2004. Årsavgift fra eksportører inntektsføres fordelt over regnskapsåret, mens øvrige inntekter inntektsføres etterhvert som de påløper.

Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap.

Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det en uspesifisert avsetning som på generell basis skal dekke forventet tap.

Valuta

Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt.

Kortsiktige plasseringer

Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt.

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid dersom de har levetid over 3 år og en kostpris som overstiger 15 000 kroner. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet.

Pensjoner

Ved regnskapsføring av pensjoner er lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunnlag lagt til grunn. Planendringer amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstid. Det samme gjelder estimatavvik i den grad de overstiger 10 prosent av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor).

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte modellen.

1.2.1.1 Resultatregnskap

Noter

Note 1: Egenkapital

Note 2: Varige driftsmidler

Det benyttes lineære avskrivninger for alle varige driftsmidler. Den økonomiske levetiden er beregnet å være fra 3 til 7 år.

Note 3: Aksjer/andeler

Note 4: Årsavgift eksportører

Pr. 31.12.04 hadde Eksportutvalget for fisk godkjent 532 eksportører. Antallet er fastsatt på grunnlag av faktisk registrerte eksportører ved årsskiftet.

Note 5: Antall ansatte, lån til ansatte, godtgjørelser

Eksportutvalget for fisk har i tillegg arbeidsgiveransvar for to stipendiater

Adm direktør er inkludert i EFFs kollektive pensjonsordning.

Honorarsatser for Utvalget

Personalkostnader utekontor og øvrige presenteres ikke som egen linje i regnskapet, men er direkte henført de operasjonelle investeringer de tilhører.

Lån og sikkerhetsstillelser: Ansatte har lån fra Eksportutvalget for fisk på totalt 398.450 kroner. Lånene avdras fra 2 til 20 år. Renten tilsvarer normalrentesats fastsatt av myndighetene og sikkerhet er pant i fast eiendom.

Revisor: Revisjon utgjør 140 000 kroner eks mva. Annen bistand utgjør 60 000 kroner eks mva.

Note 6: Markedsinvesteringer

Pensjonsordningene behandles regnskapsmessig i henhold til norsk regnskapsstandard. Selskapets pensjonsordninger behandles som ytelsesplaner og omfatter 48 personer ved regnskapsårets utgang. Ordningen gir deltakerne rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsen fra folketrygden. Den kollektive pensjonsavtalen er finansiert gjennom fondsoppbygging organisert i et forsikringsselskap.

Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring.

Note 7: Årsavgift eksportører

Note 8: Tap på fordringer

1.2.1.2 Kontantstrømanalyse