3 Regjeringen i samarbeid med Sametinget
Regjeringen anser den jevnlige kontakten mellom regjeringen og Sametinget som det viktigste verktøyet i utformingen og gjennomføringen av samepolitikken. En god og konstruktiv dialog mellom Sametinget og departementene er derfor viktig, både på administrativt og politisk nivå. I forbindelse med statsbudsjettet legger Sametinget fram sitt budsjettforslag for kommunal- og regionalministeren. Andre ministre blir konsultert ved behov. Det holdes møter om andre saker etter behov, i hovedsak etter initiativ fra Sametinget selv. Regjeringen vil i større grad ta initiativ til regelmessig dialog og samarbeid med Sametinget.
Sametinget ønsker at dets konstitusjonelle rolle må avklares nærmere gjennom en klargjøring av ansvarsforholdet mellom Sametinget og de ulike forvaltningsnivåer.
Sametinget ønsker at det prøves ut ordninger for hvordan Sametinget skal delta i arbeidet med og gjennomføringen av fylkesplanleggingen. Sametinget ønsker også at de samepolitiske ansvarsoppgaver for kommuner og fylkeskommuner må defineres klarere. Hvordan det samiske perspektivet skal ivaretas på fylkes- og kommunenivå har vært tatt opp ved flere anledninger, bl.a. i St. meld. nr. 41(1996-97) Om norsk samepolitikk. Dette er en viktig problemstilling med tanke på at samene er en minoritet i de aller fleste kommunene. Regjeringen har som hensikt å ta opp spørsmålet om kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for samiske saker, og forholdet til Sametinget, i neste prinsippmelding om statens samepolitikk som legges fram våren 2001.
Sametinget ønsker også en gjennomgang av sin observatørstatus under reindriftsforhandlingene, og foreslår at Sametinget får en mer selvstendig observatørrolle, uavhengigig av partene.
Regjeringen vil komme tilbake til disse spørsmålene i den kommende prinsippmelding om samepolitikken der det tas sikte på å drøfte Sametingets rolle som offentligrettslig og samepolitisk organ.
Sametinget har i flere sammenhenger fremmet krav om en forhandlingsmodell for arbeidet med samiske saker. En slik modell vil innebære en helt ny praksis innen forvaltningen og vil måtte avveies mot grunnleggende konstitusjonelle prinsipper. Sametinget anbefales derfor i første omgang å utrede nærmere hva som menes med en forhandlingsmodell.
3.1 Overføring av myndighet til Sametinget
Regjeringen vil fortløpende vurdere overføring av myndighet og ansvar til Sametinget i saker som angår den samiske befolkning.
Fra 2000 har Sametinget overtatt forvaltningen av Samisk spesialbibliotek. Også sekretariatet til Samisk utdanningsråd, og myndighet innen utdanningsområdet, er overført til Sametinget. Både i prosessen fram mot overføring av myndighet og forvaltningsansvar til Sametinget, og etter at slik myndighet er overført, legger regjeringen vekt på at det etableres gode rutiner for samarbeid og dialog på administrativt og politisk nivå. Regjeringen legger vekt på at fagdepartementer som har overført myndighet og ordninger til Sametinget, tar det faglige og økonomiske ansvaret i oppfølgingen av Sametingets arbeid.
Sametinget som politisk organ er ikke underordnet regjeringen og kan derfor ikke instrueres eller kontrolleres av regjeringen. Den todelte funksjonen til Sametinget som både folkevalgt organ og forvaltningsorgan krever spesiell tilrettelegging og oppfølging.
Sametinget har oppnådd økt innflytelse og selvstendighet i budsjettsammenheng ved at Sametinget i 1999 ble gitt unntak fra Bevilgningsreglementet § 4. Unntaket er bekreftet i 2000 ved Stortingets vedtak av Sametingets budsjett. Sametinget får nå bevilgningen fra Kommunal- og regionaldepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet budsjett over 50-poster. Sametinget kan dermed fordele ressursene på eget budsjett innenfor de rammene som er gitt i Stortingets budsjettvedtak. Som forvaltningsorgan er Sametinget underlagt økonomireglementet for staten, med de presiseringer som gjelder virksomheter som er gitt unntak fra Bevilgningsreglementets § 4.
3.2 Organiseringen av samepolitikken i sentralforvaltningen
En helhetlig samepolitikk avhenger av god samordning mellom fagdepartementene. Kommunal- og regionaldepartementet har det overordnede samordningsansvaret for samiske saker. Fagdepartementene har ansvar for regjeringens samepolitikk innenfor sine ansvarsområder, også de ordninger som Sametinget forvalter.
I forhold til øvrige departementer har Kommunal- og regionaldepartementet ansvaret for å
påse at det samepolitiske perspektiv og hensyn blir inkludert når sektorpolitikken utformes
opptre som bindeledd mellom fagdepartementene og Sametinget
sikre at prosedyrer for høringer og medvirkning blir fulgt
bistå departementer som skal utrede saksområder som direkte berører den samiske befolkningen
holde oversikt over bevilgninger til samepolitiske tiltak
Resultatene i samepolitikken er i stor grad avhengig av det arbeidet som gjøres av fagdepartementene og av Sametinget. Det er gjennom dette arbeidet resultatene kommer til syne.
De ulike fagdepartementene har direkte eller indirekte ansvar for samepolitiske saker ved at de forvalter regelverk som skal ivareta de spesielle hensyn som gjelder for den samiske befolkningen (f.eks. deler av sameloven, menneskerettsloven, internasjonale konvensjoner og reindriftsloven). De har også ansvar for generelle politikkområder som kan ha spesielle konsekvenser for den samiske befolkningen. Dette gjelder bl.a. politiske tiltak for de nordligste fylkene og/eller utkantområder, som ikke har samene som primær målgruppe, men som har konsekvenser også for samer som bor i disse områdene.
Samepolitikk er et felt som det vanligvis er rettet lite oppmerksomhet mot. Det er en utfordring å øke kunnskapen om samiske forhold, både i sentralforvaltningen og blant allmennheten. En viktig oppgave for Kommunal- og regionaldepartementet som samordningsdepartement er å bidra til større bevissthet om Sametinget og dets status, og om hvordan Sametinget kan involveres i prosesser slik at Sametinget gis en mulighet til aktiv medvirkning i politikkutformingen.
Det administrative Samordningsutvalget for samiske spørsmål ble reetablert i mars 1999. Utvalget er sentralt i samordningen av regjeringens samepolitikk, og drøfter og informerer om aktuelle spørsmål som gjelder samepolitikken på de ulike sektorområdene. Kommunal- og regionaldepartementet er sekretariatet og leder utvalget. En hovedoppgave for utvalget er å arbeide for å skape et mest mulig helhetlig rammeverk for samepolitikken.
1. januar 1999 ble Urfolks-, minoritets- og innvandringsavdelingen i Kommunal- og regionaldepartementet etablert, og Samepolitisk avdeling og Innvandringsavdelingen gikk inn i den nye avdelingen. Avdelingen har i tillegg til samepolitikk også samordningsansvar for de nasjonale minoritetene (kvener, skogfinner, romanifolket (tatere/de reisende), rom (sigøynere) og jøder), innvandrere og flyktninger.
Det politiske ansvaret for utlendingssaker er overført fra Justisdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet. Fra 1.1. 2001 vil denne overføringen også være gjennomført på det administrative plan. Saksfeltet vil da bli lagt til Urfolks-, minoritets- og innvandringsavdelingen. Det samepolitiske arbeidet i departementet forutsettes å ikke bli berørt av denne omorganiseringen.