1 Hovedtrekk i finanspolitikken

1.1 Den økonomiske politikken

Regjeringens økonomiske politikk skal legge til rette for arbeid til alle og en forvaltning av naturressurser og miljø som er forsvarlig i et langsiktig perspektiv. Oljeformuen må forvaltes slik at også framtidige generasjoner får nyte godt av den, og slik at det ikke skapes for sterkt press i norsk økonomi. Regjeringen legger vekt på å opprettholde en spredt bosetting og vil gjennom den økonomiske politikken søke å bremse den sentraliseringen som har funnet sted de siste årene.

Velferdssamfunnet skal utvikles videre og bidra til trygghet for alle og gi muligheter til utfoldelse i de ulike fasene av livet. Det skal blant annet sikre gode utdanningstilbud, behandling og pleie ved sykdom og økonomisk trygghet ved alderdom, uførhet og arbeidsledighet. Dette forutsetter en omfattende offentlig sektor, der tjenestetilbudet videreutvikles og effektiviseres.

En sterk økonomi er en nødvendig forutsetning for velferdssamfunnet. Den økonomiske politikken må derfor bidra til en stabil økonomisk utvikling med høy sysselsetting og lav arbeidsledighet.

Regjeringens økonomiske politikk er basert på følgende hovedelementer:

• Finanspolitikken har et hovedansvar for å stabilisere utviklingen i etterspørselen etter varer og tjenester.

• Pengepolitikken rettes inn mot å stabilisere kronens verdi overfor europeiske valutaer.

• Det inntektspolitiske samarbeidet skal bidra til moderat pris- og kostnadsvekst.

• Strukturpolitikken skal bidra til at arbeidskraft, kapital og naturressurser forvaltes best mulig.

Hovedutfordringen i den økonomiske politikken nå er å få pris- og kostnadsveksten ned på samme nivå som hos våre handelspartnere. Dette er nødvendig for å opprettholde høy sysselsetting og lav arbeidsledighet, samt unngå en særnorsk høy rente i årene framover. Det er knyttet usikkerhet til anslagene for den økonomiske utviklingen. Det er vanskelig å forutsi virkningene av nedgangen i utbyggingsaktiviteten i petroleumssektoren. I tillegg er norsk økonomi utsatt for endringer i internasjonal økonomi, særlig oljeprisen.

Finanspolitikken har et hovedansvar for å stabilisere utviklingen i norsk økonomi. Ved inngangen til 1990-tallet var norsk økonomi inne i en lavkonjunktur, med høy og stigende arbeidsledighet. Det ble da ført en ekspansiv finanspolitikk for å stimulere økonomien og motvirke økningen i arbeidsledigheten. Da konjunkturomslaget kom i 1993, og den private innenlandske etterspørselen tok til å vokse sterkt, ble finanspolitikken strammet inn for å dempe den økonomiske veksten. Sammen med et nært inntektspolitisk samarbeid med partene i arbeidslivet bidro denne politikken til at arbeidsledigheten falt, samtidig med at pris- og kostnadsveksten lenge var moderat. Mot slutten av oppgangskonjunkturen var imidlertid ikke finanspolitikken tilstrekkelig stram til å unngå pressproblemer i økonomien. På bakgrunn av sterkt tiltakende lønnsvekst og renteøkninger i 1998 var det derfor nødvendig med et stramt finanspolitisk opplegg i 1999.

En høy kapasitetsutnytting gjør norsk økonomi sårbar overfor ny, sterk etterspørselsvekst. Det kan i så fall føre til større knapphet på arbeidskraft og dermed gjøre det vanskelig å få ned kostnadsveksten. Statsbudsjettet for 2000 må derfor bidra til at veksten i samlet etterspørsel etter varer og tjenester ikke blir for sterk.

I tillegg til å bidra til å jevne ut svingninger i økonomien, må finanspolitikken utformes i et langsiktig perspektiv, der det tas hensyn til at framtidig oljepris er usikker. Den økonomiske politikken må baseres på at petroleumsinntektene etter hvert vil gå ned, samtidig som det økende antallet eldre i befolkningen vil føre til sterk økning i pensjonsutgiftene og et økende behov for pleie- og omsorgstjenester. Usikkerhet knyttet til framtidige oljepriser, langsiktige budsjetthensyn og hensynet til en balansert økonomisk vekst tilsier generelt stor varsomhet i bruken av oljeinntektene. Finanspolitikken kan derfor ikke baseres på at den høye oljeprisen den siste tiden vil vedvare, og må utformes uavhengig av svingningene i oljeprisen. Dersom endringer i oljeinntektene fra et år til et annet fikk slå gjennom i statsbudsjettets utgifter eller i skatte- og avgiftsnivået, ville finanspolitikken bidra til å destabilisere fastlandsøkonomien og svekke grunnlaget for framtidig verdiskaping og sysselsetting. Økningen i oljeinntektene som vi nå opplever, må derfor settes til side i Statens petroleumsfond.

1.2 Budsjettpolitikken

Hovedtrekkene i finanspolitikken for 2000 er:

• Et nøytralt finanspolitisk opplegg, målt ved endringen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettoverskuddet.

• Påløpte skatter og avgifter anslås å øke med drøyt 2,9 mrd. kroner. Det gir en reell økning i innbetalte skatter og avgifter på drøyt 1,9 mrd. kroner fra 1999 til 2000. Endringer i barnetrygden er her medregnet.

• En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 2 pst. i 2000 målt i forhold til anslag på regnskap for 1999. Målt i forhold til vedtatt budsjett for 1999 anslås den reelle utgiftsveksten til 3 pst. Ved beregningen av den underliggende utgiftsveksten er det korrigert for utgifter til renter, dagpenger, petroleumsvirksomhet og for enkelte regnskapsmessige forhold. Det er også korrigert for at bortfallet av forsørgerfradraget gir grunnlag for økte satser for barnetrygd og utvidelse av barnetrygden fra 16 til 18 år.

Forslag til statsbudsjett viser et oljekorrigert underskudd på 13,3 mrd kroner.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet er anslått til 85,1 mrd. kroner, hvorav 13,3 mrd. kroner går til å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd. De resterende 71,8 mrd. kroner foreslås avsatt i Statens petroleumsfond. Renter og utbytte på fondets kapital anslås til 7,4 mrd. kroner i 2000. Samlet sett forventes statsbudsjettet og Statens petroleumsfond å få et overskudd på 79,2 mrd. kroner i 2000 som er 40,7 mrd. kroner høyere enn i anslag på regnskap for 1999. Statens petroleumsfonds kapital er anslått til 294 mrd. kroner ved utgangen av 2000.

Ved at statsbudsjettet etter tilbakeføring fra Statens petroleumsfond gjøres opp i balanse, vil statsbudsjettets finansieringsbehov tilsvare statsbudsjettets netto utlån. Utenom gjeldsavdrag på tidligere låneopptak utgjør finansieringsbehovet 7,5 mrd. kroner. Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov forventes å utgjøre 10,3 mrd. kroner.

1.3 Større satsingsområder

Regjeringen har lagt vekt på å finne rom til utvalgte satsingsområder. Kap 2.1 inneholder en nærmere omtale av regjeringens hovedprioriteringer i budsjettet. Store reelle utgiftsøkninger er bl.a. knyttet til:

• økt innsats til internasjonal bistand slik at den offisielle utviklingshjelpen kommer opp i 0,89 pst. av BNI.

• oppfølging av handlingsplan for eldreomsorg gjennom økte øremerkede bevilgninger til drift, samt at det gis fullmakt til å begynne bygging av 5 800 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger

• oppfølging av psykiatriplanen, kreftplanen og planen for utstyrsinvesteringer ved sykehusene

• økt behandlingsaktivitet ved sykehusene gjennom innsatsstyrt finansiering

• satsing på forskning og utdanning, gjennom særskilt vekt på å utvikle ungdomsskolen bl.a. ved bruk av IKT i skolen, gjennomføringen av kompetansereformen og bruk av det nyopprettede forskningsfondet. Det foreslås å øke fondet med 1 mrd. kroner

• innføring av selvstendig rett til fødselspenger for fedre, samt tiltak som skal bidra til at det blir etablert 6 000 nye barnehageplasser i 2000

• satsing på samferdselsformål, bl.a. med en styrking av vegbudsjettet, statens kjøp av posttjenester og godtgjørelse for innenlandske flyrutetjenester

• energipolitisk satsing for å fremme mer effektiv bruk av energi og fornybar energi, samt styrking av NVE, forskning og utvikling, klimaplaner i kommunesektoren mv.

• påbegynning av tiltak varslet i utjevningsmeldingen.

Regjeringen foreslår å utvide øvre grense for å motta barnetrygd fra 16 til 18 år. Dette kombineres med å fjerne forsørgerfradraget i skatt, noe som også innebærer en forenkling.

I tillegg til økte bevilgninger foreslår også regjeringen å øke innvilgningsrammen i Husbanken med 2 mrd. kroner.

Regjeringen har funnet rom for de utvalgte satsingsområdene til tross for at en stor del av realveksten i de offentlige utgiftene skyldes vekst i utgifter som følger av tidligere fattede vedtak og endringer i blant annet demografiske forhold. En stor del av veksten på 2 pst. fra anslag på regnskap 1999 kan tilskrives utgiftsutviklingen innenfor folketrygden og enkelte andre regelstyrte ordninger. Som det framgår av kapittel 4.8 har det vært en betydelig økning i folketrygdens utgifter de senere år. Store reelle utgiftsøkninger sammenlignet med anslag på regnskap for 1999 er bl.a. utbetalingene til:

• sykepenger (1,1 mrd. kroner)

• uførepensjon (1,8 mrd. kroner)

• alderspensjon (0,4 mrd. kroner)

• medisiner og tekniske hjelpemidler mv. (0,7 mrd. kroner)

• rehablitering (0,3 mrd. kroner).

Utgiftsutviklingen innenfor viktige politikkområder i perioden 1993-1999 er nærmere presentert i kapittel 2.3.

Det har vært nødvendig å gjennomføre utgiftsreduksjoner på noen områder for å finne plass til de utvalgte satsingsområdene. Dette gjelder bl.a. forslag om moderert søskengradering i barnetrygden slik at satsforskjellen mellom de to første og det tredje og ytterligere stønadsberettigede barn utjevnes. Egenbetalingen for helse- og omsorgstjenester foreslås økt noe, bl.a. gjennom økt egenbetaling for legehjelp på 3,5 pst. Regjeringen foreslår også en viss reduksjon i forsvarsrammen, samt diverse gebyrøkninger på justisområdet.

1.4 Sammendrag av statsbudsjettet

Boks 1.1 gir et sammendrag av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2000 og vedtatt budsjett for 1999. Tabellen består av statsbudsjettets inntekter, utgifter og lånetransaksjoner. Hver del av budsjettet er deretter inndelt i ulike kategorier med utgangspunkt i bevilgningsreglementets inndeling. Statsbudsjettets inntekter er gruppert i 5 hovedkategorier for de viktigste inntektsartene. Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge og petroleumsinntekter er de viktigste inntektskildene. Utgiftene er inndelt i 8 ulike kategorier. De største utgiftskategoriene er overføringer til private, overføringer til kommunesektoren og driftsutgiftene.

Tall fra foregående år vil ikke alltid være sammenlignbare. Det skjer f.eks. justeringer ved at øremerkede bevilgninger til kommuneforvaltningen legges inn i rammetilskuddet eller ved endringer i bruken av poster. Bevilgninger som tidligere ble ført som overføring til kommuneforvaltningen kan nå bli bevilget som overføring til private eller omvendt.

Det er også viktig at de ulike formålene som finnes innenfor forskjellige utgiftskategorier sees i sammenheng med tilsvarende formål innenfor andre kategorier. Utgifter til de enkelte formål kan ofte være fordelt både på driftsutgifter, investeringer og overføringer. For eksempel inkluderer ikke beløpet for u-hjelp under overføringer til private administrasjonsutgifter i forbindelse med u-hjelpen. Disse er plassert under driftsutgiftene. På samme måte vil utgifter til formål som veg eller jernbane være fordelt flere steder, avhengig av utgiftenes art.

1.5 Forslag til vedtak

Forslag til vedtak som presenteres i denne proposisjonen er i de fleste tilfeller nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 for de enkelte fagdepartementene. Enkelte bevilgninger er imidlertid ikke naturlig å omtale i fagdepartementenes proposisjoner. Disse er derfor kort omtalt i denne proposisjonen. Det gjelder bl.a. bevilgningene til kap. 2309 Tilfeldige utgifter og kap. 5309 Tilfeldige inntekter som omtales under henholdsvis avsnittene 2.2.17 Ymse utgifter og 3.6 Andre inntekter. Renter og avskrivninger fra statens forretningsdrift under kapitlene 5491 og 5603 omtales i avsnitt 3.3 Statens forretningsdrift.

Overføringer til og fra Statens petroleumsfond fastlegges slik at netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomhet i sin helhet overføres til Statens petroleumsfond og at statsbudsjettets gjøres opp i balanse (utenom lånetransaksjoner) etter tilbakeføringen fra fondet. Overføringer fra og til Statens petroleumsfond er omtalt i avsnitt 3.5.2.

Statsbudsjettets finansieringsbehov dekkes gjennom statslånemidler bevilget på kapittel 5999, jf avsnitt 3.7 Lånetransaksjoner.

For mange utgiftskapitler vises det i forslag til vedtak til et tilhørende inntektskapittel. For en del av disse inntektskapitlene er det ikke foreslått bevilgning i denne proposisjonen. For disse inntektskapitlene vil imidlertid regnskapene ofte vise inntektsførte beløp. Det kan f.eks. gjelde refusjoner for utgifter til fødselspenger, arbeidsmarkedstiltak eller lærlinger.

Utgifter

Lånetransaksjoner