St.prp. nr. 1 (1999-2000)

Den kongelige proposisjon om statsbudsjettet medregnet folketrygden for budsjetterminen 1. januar - 31. desember 2000.

Til innholdsfortegnelse

1 Hovedtrekk i finanspolitikken

1.1 Den økonomiske politikken

Regjeringens økonomiske politikk skal legge til rette for arbeid til alle og en forvaltning av naturressurser og miljø som er forsvarlig i et langsiktig perspektiv. Oljeformuen må forvaltes slik at også framtidige generasjoner får nyte godt av den, og slik at det ikke skapes for sterkt press i norsk økonomi. Regjeringen legger vekt på å opprettholde en spredt bosetting og vil gjennom den økonomiske politikken søke å bremse den sentraliseringen som har funnet sted de siste årene.

Velferdssamfunnet skal utvikles videre og bidra til trygghet for alle og gi muligheter til utfoldelse i de ulike fasene av livet. Det skal blant annet sikre gode utdanningstilbud, behandling og pleie ved sykdom og økonomisk trygghet ved alderdom, uførhet og arbeidsledighet. Dette forutsetter en omfattende offentlig sektor, der tjenestetilbudet videreutvikles og effektiviseres.

En sterk økonomi er en nødvendig forutsetning for velferdssamfunnet. Den økonomiske politikken må derfor bidra til en stabil økonomisk utvikling med høy sysselsetting og lav arbeidsledighet.

Regjeringens økonomiske politikk er basert på følgende hovedelementer:

  • Finanspolitikken har et hovedansvar for å stabilisere utviklingen i etterspørselen etter varer og tjenester.

  • Pengepolitikken rettes inn mot å stabilisere kronens verdi overfor europeiske valutaer.

  • Det inntektspolitiske samarbeidet skal bidra til moderat pris- og kostnadsvekst.

  • Strukturpolitikken skal bidra til at arbeidskraft, kapital og naturressurser forvaltes best mulig.

Hovedutfordringen i den økonomiske politikken nå er å få pris- og kostnadsveksten ned på samme nivå som hos våre handelspartnere. Dette er nødvendig for å opprettholde høy sysselsetting og lav arbeidsledighet, samt unngå en særnorsk høy rente i årene framover. Det er knyttet usikkerhet til anslagene for den økonomiske utviklingen. Det er vanskelig å forutsi virkningene av nedgangen i utbyggingsaktiviteten i petroleumssektoren. I tillegg er norsk økonomi utsatt for endringer i internasjonal økonomi, særlig oljeprisen.

Finanspolitikken har et hovedansvar for å stabilisere utviklingen i norsk økonomi. Ved inngangen til 1990-tallet var norsk økonomi inne i en lavkonjunktur, med høy og stigende arbeidsledighet. Det ble da ført en ekspansiv finanspolitikk for å stimulere økonomien og motvirke økningen i arbeidsledigheten. Da konjunkturomslaget kom i 1993, og den private innenlandske etterspørselen tok til å vokse sterkt, ble finanspolitikken strammet inn for å dempe den økonomiske veksten. Sammen med et nært inntektspolitisk samarbeid med partene i arbeidslivet bidro denne politikken til at arbeidsledigheten falt, samtidig med at pris- og kostnadsveksten lenge var moderat. Mot slutten av oppgangskonjunkturen var imidlertid ikke finanspolitikken tilstrekkelig stram til å unngå pressproblemer i økonomien. På bakgrunn av sterkt tiltakende lønnsvekst og renteøkninger i 1998 var det derfor nødvendig med et stramt finanspolitisk opplegg i 1999.

En høy kapasitetsutnytting gjør norsk økonomi sårbar overfor ny, sterk etterspørselsvekst. Det kan i så fall føre til større knapphet på arbeidskraft og dermed gjøre det vanskelig å få ned kostnadsveksten. Statsbudsjettet for 2000 må derfor bidra til at veksten i samlet etterspørsel etter varer og tjenester ikke blir for sterk.

I tillegg til å bidra til å jevne ut svingninger i økonomien, må finanspolitikken utformes i et langsiktig perspektiv, der det tas hensyn til at framtidig oljepris er usikker. Den økonomiske politikken må baseres på at petroleumsinntektene etter hvert vil gå ned, samtidig som det økende antallet eldre i befolkningen vil føre til sterk økning i pensjonsutgiftene og et økende behov for pleie- og omsorgstjenester. Usikkerhet knyttet til framtidige oljepriser, langsiktige budsjetthensyn og hensynet til en balansert økonomisk vekst tilsier generelt stor varsomhet i bruken av oljeinntektene. Finanspolitikken kan derfor ikke baseres på at den høye oljeprisen den siste tiden vil vedvare, og må utformes uavhengig av svingningene i oljeprisen. Dersom endringer i oljeinntektene fra et år til et annet fikk slå gjennom i statsbudsjettets utgifter eller i skatte- og avgiftsnivået, ville finanspolitikken bidra til å destabilisere fastlandsøkonomien og svekke grunnlaget for framtidig verdiskaping og sysselsetting. Økningen i oljeinntektene som vi nå opplever, må derfor settes til side i Statens petroleumsfond.

1.2 Budsjettpolitikken

Tabell 1.2 Statsbudsjettets og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner (mill kroner)

      Vedtatt budsjett 1999 Anslag på regnskap 1999 Gul bok 2000
1. Statsbudsjettet
A Statsbudsjettets inntekter i alt 

506 164

493 772

547 490

A.1

Inntekter fra petroleumsvirksomhet 

81 659

76 140

105 550

A.2

Inntekter utenom petroleumsinntekter 

424 505

417 632

441 940

B

Statsbudsjettets utgifter i alt 

455 506

461 580

475 652

B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet

25 517

28 544

20 430

B.2

Utgifter utenom petroleumsvirksomhet 

429 989

433 036

455 222

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2)  -5 483 -15 404

-13 282

+ Overført fra statens petroleumsfond 

5 483

15 404

13 282

= Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner  0 0 0
2. Statens petroleumsfond
Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1) (overføres til Statens petroleumsfond)

56 142

47 596

85 120

-

Tilbakeført til statsbudsjettet 

5 483

15 404

13 282

+

Renteinntekter og utbytte i fondet 

6 076

6 300

7 400

= Overskudd Statens petroleumsfond  56 735 38 492 79 238
3. Statsbudsjettet og Statens petroleumsfond samlet
Overskudd 56 735 38 492 79 238

Kilde: Finansdepartementet

Hovedtrekkene i finanspolitikken for 2000 er:

  • Et nøytralt finanspolitisk opplegg, målt ved endringen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettoverskuddet.

  • Påløpte skatter og avgifter anslås å øke med drøyt 2,9 mrd. kroner. Det gir en reell økning i innbetalte skatter og avgifter på drøyt 1,9 mrd. kroner fra 1999 til 2000. Endringer i barnetrygden er her medregnet.

  • En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 2 pst. i 2000 målt i forhold til anslag på regnskap for 1999. Målt i forhold til vedtatt budsjett for 1999 anslås den reelle utgiftsveksten til 3 pst. Ved beregningen av den underliggende utgiftsveksten er det korrigert for utgifter til renter, dagpenger, petroleumsvirksomhet og for enkelte regnskapsmessige forhold. Det er også korrigert for at bortfallet av forsørgerfradraget gir grunnlag for økte satser for barnetrygd og utvidelse av barnetrygden fra 16 til 18 år.

Forslag til statsbudsjett viser et oljekorrigert underskudd på 13,3 mrd kroner.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet er anslått til 85,1 mrd. kroner, hvorav 13,3 mrd. kroner går til å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd. De resterende 71,8 mrd. kroner foreslås avsatt i Statens petroleumsfond. Renter og utbytte på fondets kapital anslås til 7,4 mrd. kroner i 2000. Samlet sett forventes statsbudsjettet og Statens petroleumsfond å få et overskudd på 79,2 mrd. kroner i 2000 som er 40,7 mrd. kroner høyere enn i anslag på regnskap for 1999. Statens petroleumsfonds kapital er anslått til 294 mrd. kroner ved utgangen av 2000.

Ved at statsbudsjettet etter tilbakeføring fra Statens petroleumsfond gjøres opp i balanse, vil statsbudsjettets finansieringsbehov tilsvare statsbudsjettets netto utlån. Utenom gjeldsavdrag på tidligere låneopptak utgjør finansieringsbehovet 7,5 mrd. kroner. Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov forventes å utgjøre 10,3 mrd. kroner.

Tabell 1.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov (mill kroner)

  Vedtatt budsjett 1999 Anslag på regnskap 1999 Gul bok 2000
4.  Lånetransaksjoner   
 Utlån, aksjetegning mv. 

56 775

61 331

52 898

- Tilbakebetalinger 

49 770

49 321

45 404

= Netto finansieringsbehov 

7 005

12 010

7 494

+ Gjeldsavdrag 

41 510

22 938

2 757

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov   48 515 34 948 10 251

Kilde: Finansdepartementet

1.3 Større satsingsområder

Regjeringen har lagt vekt på å finne rom til utvalgte satsingsområder. Kap 2.1 inneholder en nærmere omtale av regjeringens hovedprioriteringer i budsjettet. Store reelle utgiftsøkninger er bl.a. knyttet til:

  • økt innsats til internasjonal bistand slik at den offisielle utviklingshjelpen kommer opp i 0,89 pst. av BNI.

  • oppfølging av handlingsplan for eldreomsorg gjennom økte øremerkede bevilgninger til drift, samt at det gis fullmakt til å begynne bygging av 5 800 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger

  • oppfølging av psykiatriplanen, kreftplanen og planen for utstyrsinvesteringer ved sykehusene

  • økt behandlingsaktivitet ved sykehusene gjennom innsatsstyrt finansiering

  • satsing på forskning og utdanning, gjennom særskilt vekt på å utvikle ungdomsskolen bl.a. ved bruk av IKT i skolen, gjennomføringen av kompetansereformen og bruk av det nyopprettede forskningsfondet. Det foreslås å øke fondet med 1 mrd. kroner

  • innføring av selvstendig rett til fødselspenger for fedre, samt tiltak som skal bidra til at det blir etablert 6 000 nye barnehageplasser i 2000

  • satsing på samferdselsformål, bl.a. med en styrking av vegbudsjettet, statens kjøp av posttjenester og godtgjørelse for innenlandske flyrutetjenester

  • energipolitisk satsing for å fremme mer effektiv bruk av energi og fornybar energi, samt styrking av NVE, forskning og utvikling, klimaplaner i kommunesektoren mv.

  • påbegynning av tiltak varslet i utjevningsmeldingen.

Regjeringen foreslår å utvide øvre grense for å motta barnetrygd fra 16 til 18 år. Dette kombineres med å fjerne forsørgerfradraget i skatt, noe som også innebærer en forenkling.

I tillegg til økte bevilgninger foreslår også regjeringen å øke innvilgningsrammen i Husbanken med 2 mrd. kroner.

Regjeringen har funnet rom for de utvalgte satsingsområdene til tross for at en stor del av realveksten i de offentlige utgiftene skyldes vekst i utgifter som følger av tidligere fattede vedtak og endringer i blant annet demografiske forhold. En stor del av veksten på 2 pst. fra anslag på regnskap 1999 kan tilskrives utgiftsutviklingen innenfor folketrygden og enkelte andre regelstyrte ordninger. Som det framgår av kapittel 4.8 har det vært en betydelig økning i folketrygdens utgifter de senere år. Store reelle utgiftsøkninger sammenlignet med anslag på regnskap for 1999 er bl.a. utbetalingene til:

  • sykepenger (1,1 mrd. kroner)

  • uførepensjon (1,8 mrd. kroner)

  • alderspensjon (0,4 mrd. kroner)

  • medisiner og tekniske hjelpemidler mv. (0,7 mrd. kroner)

  • rehablitering (0,3 mrd. kroner).

Utgiftsutviklingen innenfor viktige politikkområder i perioden 1993-1999 er nærmere presentert i kapittel 2.3.

Det har vært nødvendig å gjennomføre utgiftsreduksjoner på noen områder for å finne plass til de utvalgte satsingsområdene. Dette gjelder bl.a. forslag om moderert søskengradering i barnetrygden slik at satsforskjellen mellom de to første og det tredje og ytterligere stønadsberettigede barn utjevnes. Egenbetalingen for helse- og omsorgstjenester foreslås økt noe, bl.a. gjennom økt egenbetaling for legehjelp på 3,5 pst. Regjeringen foreslår også en viss reduksjon i forsvarsrammen, samt diverse gebyrøkninger på justisområdet.

1.4 Sammendrag av statsbudsjettet

Boks 1.1 gir et sammendrag av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2000 og vedtatt budsjett for 1999. Tabellen består av statsbudsjettets inntekter, utgifter og lånetransaksjoner. Hver del av budsjettet er deretter inndelt i ulike kategorier med utgangspunkt i bevilgningsreglementets inndeling. Statsbudsjettets inntekter er gruppert i 5 hovedkategorier for de viktigste inntektsartene. Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge og petroleumsinntekter er de viktigste inntektskildene. Utgiftene er inndelt i 8 ulike kategorier. De største utgiftskategoriene er overføringer til private, overføringer til kommunesektoren og driftsutgiftene.

Tall fra foregående år vil ikke alltid være sammenlignbare. Det skjer f.eks. justeringer ved at øremerkede bevilgninger til kommuneforvaltningen legges inn i rammetilskuddet eller ved endringer i bruken av poster. Bevilgninger som tidligere ble ført som overføring til kommuneforvaltningen kan nå bli bevilget som overføring til private eller omvendt.

Det er også viktig at de ulike formålene som finnes innenfor forskjellige utgiftskategorier sees i sammenheng med tilsvarende formål innenfor andre kategorier. Utgifter til de enkelte formål kan ofte være fordelt både på driftsutgifter, investeringer og overføringer. For eksempel inkluderer ikke beløpet for u-hjelp under overføringer til private administrasjonsutgifter i forbindelse med u-hjelpen. Disse er plassert under driftsutgiftene. På samme måte vil utgifter til formål som veg eller jernbane være fordelt flere steder, avhengig av utgiftenes art.

1.5 Forslag til vedtak

Forslag til vedtak som presenteres i denne proposisjonen er i de fleste tilfeller nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 for de enkelte fagdepartementene. Enkelte bevilgninger er imidlertid ikke naturlig å omtale i fagdepartementenes proposisjoner. Disse er derfor kort omtalt i denne proposisjonen. Det gjelder bl.a. bevilgningene til kap. 2309 Tilfeldige utgifter og kap. 5309 Tilfeldige inntekter som omtales under henholdsvis avsnittene 2.2.17 Ymse utgifter og 3.6 Andre inntekter. Renter og avskrivninger fra statens forretningsdrift under kapitlene 5491 og 5603 omtales i avsnitt 3.3 Statens forretningsdrift.

Overføringer til og fra Statens petroleumsfond fastlegges slik at netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomhet i sin helhet overføres til Statens petroleumsfond og at statsbudsjettets gjøres opp i balanse (utenom lånetransaksjoner) etter tilbakeføringen fra fondet. Overføringer fra og til Statens petroleumsfond er omtalt i avsnitt 3.5.2.

Statsbudsjettets finansieringsbehov dekkes gjennom statslånemidler bevilget på kapittel 5999, jf avsnitt 3.7 Lånetransaksjoner.

For mange utgiftskapitler vises det i forslag til vedtak til et tilhørende inntektskapittel. For en del av disse inntektskapitlene er det ikke foreslått bevilgning i denne proposisjonen. For disse inntektskapitlene vil imidlertid regnskapene ofte vise inntektsførte beløp. Det kan f.eks. gjelde refusjoner for utgifter til fødselspenger, arbeidsmarkedstiltak eller lærlinger.

Boks 1.1 Artsgruppering av statsbudsjettet 2000. Mill kroner

Inntekter

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge (post 50-89) Vedtatt budsjett 1999 Gul Bok 2000

Skatt på formue og inntekt

87 073

95 050

Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift

112 530

117 500

Merverdiavgift og investeringsavgift

115 200

115 100

Tobakksavgift

7 285

7 380

Avgift på bil, bensin mv.

29 375

29 050

Avgift på alkohol

8 764

8 521

Elektrisitetsavgift

3 715

5 500

Avgift på mineralolje og mineralske produkter

4 403

5 007

Tollinntekter

2 206

1 817

Andre avgifter

7 098

7 313

Sum skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

377 649

392 238

Inntekter av statens forretningsdrift Vedtatt budsjett 1999 Gul Bok 2000

Renter av statens kapital

164

141

Avskrivninger

2 774

580

Tilbakeføring av midler fra GIEK

280

1 375

Avsetning til investeringsformål mv.

1 571

1 100

Sum statens forretningsdrift

4 759

3 197

Renter og utbytte Vedtatt budsjett 1999 Gul Bok 2000

Renter fra statsbankene

10 921

9 060

Renter av kontantbeholdningen og andre fordringer

5 747

2 397

Andre renteinntekter

1 085

1 165

Utbytte, ekskl. utbytte fra Statoil

3 641

3 454

Sum renter og aksjeutbytte

21 394

16 077

Andre inntekter Vedtatt budsjett 1999 Gul Bok 2000

Spilleoverskudd Norsk Tipping AS

1 557

1 600

Rettsgebyr

942

1 042

Refusjon fra folketrygden for sykepenger for statsansatte

712

800

Inntekter under folketrygden

2 443

2 922

Overføring fra Norges Bank

3 401

10 685

Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond

3 120

3 200

Andre inntekter under departementene

8 500

9 438

Sum andre inntekter

20 704

30 427

Petroleumsinntekter Vedtatt budsjett 1999 Gul Bok 2000

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

24 370

35 100

SDØE, driftsresultat

29 989

44 400

SDØE, andre inntekter

26 300

23 800

Aksjeutbytte fra Statoil

1 000

2 250

Sum petroleumsinntekter

81 659

105 550

Statsbudsjettets inntekter (utenom overføring fra Statens petroleumsfond og lånetransaksjoner) 506 164 547 490

Utgifter

Driftsutgifter (postene 01-29, unntatt post 24) Vedtatt budsjett 1999 Gul Bok 2000

Forsvaret

16 402

17 312

Universiteter og høyskoler

13 428

13 823

Drift av statens veger

5 372

5 496

Politi og påtalemyndigheten*

5 407

5 814

Trygdeetaten og trygderetten

3 451

3 539

Skatte,- avgifts- og tolladministrasjon

3 547

3 699

Departementene og Statsministerens kontor

2 425

2 533

Jernbane

2 236

2 737

Arbeidsmarkedsetaten

1 595

1 609

Kriminalomsorg

1 430

1 454

Rettsvesen og domstoler

1 033

1 086

Statens pensjonskasse mv.

5 921

6 640

Reserveavsetning for tilleggsbevilgninger

5 271

5 607

Andre driftsutgifter

15 632

17 583

Sum driftsutgifter

83 149

88 933

* Utenom Statens Innkrevingssentral.

Overskudd av statens forretningsdrift (Post 24) Vedtatt budsjett 1999 Gul Bok 2000

Samlet overskudd av statens forretningsdrift

-226

-217

Investeringer (postene 30 - 49) Vedtatt budsjett 1999 Gul Bok 2000

Forsvaret

7 170

7 455

Riksveganlegg

4 129

4 382

Statsbygg

1 147

1 847

Jernbaneverket

1 319

1 219

Flyplassanlegg

648

699

Kompensasjon til Luftfartsverket ifm overtakelse av Fornebu

2 301

-

Nytt rikshospital

514

435

Universiteter og høyskoler

1 200

1 426

Andre investeringsbevilgninger

1 657

2 330

Sum investeringer

20 085

19 793

Petroleumsvirksomheten (kap. 2440 og 2442) Vedtatt budsjett 1999 Gul Bok 2000

SDØE, investeringer

24 900

19 700

SDØE, overføring til Statens Petroleumsforsikringsfond

600

600

Andre utgifter

17

130

Sum petroleumsvirksomheten

25 517

20 430

Overføringer til andre statsregnskap (postene 50-59) Vedtatt budsjett 1999 Gul Bok 2000

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

1 220

1 244

Tilskudd til Norges forskningsråd

2 185

2 475

Tilskudd til Radiumhospitalet og Rikshospitalet

1 475

1 296

Regional næringsutvikling, div. fond

817

829

Fond innen kultur, media, billedkunst

270

310

Jordbruksavtalen og Reindriftsavtalen, fond

680

1 504

Andre overføringer

1 632

1 872

Sum overføringer til andre statsregnskap

8 278

9 530

Overføringer til kommuneforvaltningen (posten 60-69) Vedtatt budsjett 1999 Gul Bok 2000

Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner

49 145

51 415

Tilskudd til spesialisthelsetjenester

15 148

16 495

Tilskudd til barnehager

4 472

4 639

Tiltak for funksjonshemmede

1 316

1 115

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

1 343

1 782

Tilskudd til undervisning av språklige minoriteter

1 036

1 006

Tilskudd til skolefritidsordninger

314

299

Grunnskolereformen

529

601

Tiltak for eldre

2 121

2 751

Tilskudd til nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser

1 133

1 931

Fastlønnsordningen leger og fysioterapeuter

340

342

Tilskudd til samferdsel

634

718

Miljøvern i kommunene

153

157

Tilskudd til kommunale kulturoppgaver

188

203

Andre tilskudd

4 265

4 833

Sum overføringer til kommunesektoren

82 138

88 287

Overføringer til private (postene 70-79) Vedtatt budsjett 1999 Gul Bok 2000

Folketrygden, sykepengeutbetalinger

18 440

19 977

Folketrygden, uførhet og medisinsk rehabilitering

37 464

41 025

Folketrygden, alderspensjoner

60 980

63 400

Folketrygdens øvrige trygdeutbetalinger (forsørgertap m.m.)

7 696

7 543

Folketrygdens helsedel

13 512

14 985

Dagpenger og ytelser under yrkesmessig attføring

9 844

11 595

Fødsels- og adopsjonspenger

7 460

7 354

Andre pensjoner

1 840

1 913

Barnetrygd

12 981

14 840

Kontantstøtte

2 178

2 819

Jordbruksavtalen

11 790

11 507

Utviklingshjelp

8 951

9 362

Annen internasjonal bistand

109

270

Utdanningsstøtte

6 914

6 929

Betaling for transport- og posttjenester

2 110

2 349

Statens nærings- og distriktutviklingsfond (og fylkeskommunene)

157

176

Film- og pressestøtte

385

392

Kulturformål

1 674

1 711

Sysselsettingstiltak

723

993

Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede

1 686

2 479

Husbanken, bostøtte og andre tilskudd

2 062

2 393

Private skoler, folkehøgskoler og høgskoler

1 636

1 751

Pristilskudd

48

145

Andre overføringer

7 818

8 325

Sum overføringer til private

218 458

234 233

Renter (postene 80-89) Vedtatt budsjett 1999 Gul Bok 2000

Renter innenlandsk statsgjeld

17 708

14 253

Renter utenlandsk statsgjeld

399

409

Sum renter

18 107

14 662

Statsbudsjettets utgifter (Ekskl overføring til Statens petroleumsfond og lånetransaksjoner) 455 506 475 652

Lånetransaksjoner

Tilbakebetalinger Vedtatt budsjett 1999 Gul Bok 2000

Avdrag fra statsbankene

42 230

40 805

Avdrag på lån fra staten til Oslo Lufthavn AS

2 301

225

Avdrag, Statnett SF

400

400

Statens banksikringsfond, salg av aksjer

0

2 754

Andre tilbakebetalinger

4 839

1 220

Sum tilbakebetalinger

49 770

45 405

Utlån og avdrag Vedtatt budsjett 1999 Gul Bok 2000

Avdrag innenlandsk statsgjeld

41 488

2 697

Avdrag og innløsing grunnkjøpsobligasjoner

80

56

Avdrag utenlandsk statsgjeld

-59

5

Lån til statsbankene

49 543

50 339

Lån til Oslo Lufthavn AS

490

-

Lån til NSB Gardermobanen AS

550

-

Ansvarlig lån fra Luftfartsverket til Oslo Lufthavn AS

2 301

-

Andre lånetransaksjoner

3 891

2 559

Sum utlån og avdrag

98 285

55 655

Netto lånetransaksjoner 48 515 10 251
Til dokumentets forside